Gå til hovedinnhold

Årsrapport for fondsporteføljen 2024

 Årsrapporten gir status for min fondsportefølje. Her gir jeg kortfattet informasjon om følgende:

  • Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene.
  • Endringer som er gjort i porteføljen siste år og eventuelt planlagte justeringer.
  • Den langsiktige planen og strategien for min portefølje, inkludert artikler fra bloggen som går i dybden på årsaken til mine valg. 
  • Enkle guider til de fleste fondstyper og hva det innebærer å være en langsiktig investor.
  • Oversikt over porteføljen med fordelingen på hvert enkelt fond.
  • Avkastning så langt i år for porteføljen.
  • Oversikt over hvordan porteføljen er satt sammen og diversifisert gjennom analyser i 
    Instant X-Ray hos Morningstar:
    • Fordeling mellom aksjer/obligasjoner (aktiva allokering)
    • Verdensregioner
    • Aksjesektorer og Aksjestil (fordeling mellom vekst- og verdiaksjer)
    • Topp 10 selskaper/aksjebeholdninger i porteføljen
    • Aksjeoverlapp (ingen overlapp pr i dag i porteføljen)
    • Aksjestatistikk 
  • Innsikt investering og fond deles jevnlig på X. Følg meg på @sveinfr.
  • De siste 10 artiklene på bloggen.
  • Det ene bildet og det ene sitatet!
En oversikt over viktige artikler på bloggen: Fondsguiden for folk flest og hjelp til: Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Lesetid artikkel: 5 minutt.

Utviklingen i aksjemarkedene

Utviklingen i aksjemarkedene styrer avkastning i de ulike aksjefondene jeg er investert i. For å forklare bevegelser i fondene mine, viser jeg utviklingen for de mest sentrale indeksene, slik som S&P 500 (USA), Nasdaq (Teknologibørsen i USA), Hang Seng (Hong Kong - Asia), FTSE 100 (London - Europa) og Hovedindeksen (Oslo Børs). Indeksene er hentet fra E24 Børs, der de viser utviklingen det siste året. 

Det er kanskje mest relevant å måle avkastningen og utviklingen i min portefølje med et kombinasjonsfond, da jeg har både aksjer og renter, men jeg velger allikevel å sammenligne med Storebrand Indeks - Alle Markeder. Se lenger ned i rapporten, der jeg viser kvartalets avkastnings-utvikling.

Alle data er oppgitt YTD (Year To Date) og er tatt ut 31.12.24..

Aktuelle indekser og børser 

Og hvordan har avkastningen vært historisk fra det toneangivende USA-markedet?

Endringer, plan og strategi for porteføljen

Endringer gjort siste måned

  • Ingen endringer i 4. kvartal.

Planlagte endringer ved inngang til 2025

  • Vurderer å fase ut High Yield-fondet, som jeg nå har hatt i 2,5 år. 
  • India-fondet, som ble tatt inn i januar 2024, vurderes på nytt.
  • Vurderer å ta inn igjen et aktivt forvaltet teknologifond.
  • Vurderer et aktivt forvaltet Norden-fond.
  • Global indeks og Global Small Cap faktorfond skal fortsatt være fundament.
    Pr i i dag utgjør dette mer enn 75 % av porteføljen.

Plan og strategi for porteføljen

Porteføljen presentert slik den ser ut med link til fondsdetaljer hos Morningstar, risikoklasse i parentes og henvisning til artikler på bloggen, der jeg går mer i dybden om de ulike fondstypene. 
  • Min investeringsstrategi enkelt oppsummert:
    1. Følg planen!
      "The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham)
    2. Spar systematisk og jevnlig!
      "Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett)
    3. Spre investeringene!
      "The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course." (John Bogle)
    4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
      "You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)
    5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
      "Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman)
    6. Steng ute støyen fra finansmedia!
      "Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffett)
  • Endringer kan bli gjort - i hovedsak i den delen av porteføljen som kalles for Veddemål - i løpet av året, men planen er å ha fondene "for alltid". Jeg gjør hovedsakelig endringer i forbindelse med overgang til et nytt år, og da primært i veddemåls-delen av porteføljen. 

Porteføljeoversikt

Avkastning for aksjefondene i porteføljen

Her følger en oversikt fra Portfolio Manager hos Morningstar (gratis å opprette og bruke) over avkastning for fondene akkumulert, og deretter detaljert, sortert på høyest avkastning så langt i år. Du kan også se hvordan fondet har gjort det siste måned, samt annualisert for de 3,5 og 10 siste årene. Det er funksjonen X-Ray i Portfolio Manager som gjør denne analysen. Avkastningen for hvert enkelt fond ser du under detaljer rett under de dataene som presenteres her. YTD = Year To Date

NB! Tabell og grafikk for siste kvartal viser til enhver tid akkumulert avkastning så langt i år (YTD)



* Avkastningen jeg har oppgitt er generert basert på fordeling av fondene i mitt porteføljeoppsett hos Morningstar, og dermed ikke justert for endringer (bytte av fond) gjort i løpet av året. Det er nåværende portefølje med avkastningsdata pr siste dag i kvartalet eller YTD (Year To Date - Akkumulert avkastning så lang i år). Den er heller ikke justert for månedlige innskudd eller ekstrainnskudd, som jevnlig blir tilført fondsporteføljen.

** Jeg har valgt å sammenligne avkastningen i min portefølje med det globale indeksfondet Storebrand Indeks - Alle Markeder A. Dette er et globalt indeksfond som også dekker fremvoksende markeder, og som det derfor passer å sammenligne min fondsportefølje med.

Detaljer for hvert aksjefond fra Morningstar (sortert på avkastning YTD pr 31.12.24)

Porteføljedata: Regioner, Sektorer, Aksjestil og Aksjestatistikk

Data er basert på at porteføljen inkludert fordelingen av fondene vedlikeholdes i Portfolio Manager hos Morningstar og analysene gjøres ved hjelp av verktøyet X-Ray. Jeg oppdaterer hver måned følgende analyseresultat fra dette verktøyet for hele min portefølje:

  • Aktivaallokering med fordeling mellom aksjer og obligasjoner.
  • Verdensregioner - hvilke regioner, land og markeder porteføljen dekker.
  • Aksjesektor - hvordan selskapene i fondene er fordelt på ulike sektorer.
  • Aksjestil - fordeling mellom små, mellomstore og store selskaper i porteføljen, samt fordeling mellom verdi- og vekstselskaper.
  • Topp 10 underliggende aksjebeholdninger.
  • Aksjestatistikk - oversikt over gjennomsnittlig pris/fortjeneste (P/E), pris/kontantstrøm (P/CF) og pris/bokverdi (P/B), for selskapene i de ulike fondene.
Du kan også få ut data om hva porteføljen totalt har i forvaltningskost, men siden dette er litt plattformavhengig, bør du få denne oversikten på den plattformen du benytter for dine investeringer. Det er også en flott aksjeoverlapp-funksjon (for analyse), der du kan se om det er mange sammenfallende aksjer/selskaper i de aksjefondene du har i porteføljen.

Vil du lære mer om hvordan du selv kan bruke et slikt porteføljeverktøy?

Mine 10 siste artikler

Det ene sitatet!


Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!   

Kommentarer

  1. Anonym2. januar 2025 kl. 17:46

    Takk for interessant lesning! Ingen utbyttefond? Jeg vurderer å ta inn fondsfinans utbytte for å divertivisere litt (har teknologi, helse og global indeks for det meste så mye USA - samt en liten andel i India). Interessant å lese dine tanker om nordisk utbyttefond?
    Godt nytt år! Mvh Michel.

    SvarSlett
  2. Anonym2. januar 2025 kl. 19:24

    Og der fant jeg denne fra 2022 der du skriver mye om dette. https://sveinfr.blogspot.com/2022/02/hva-med-ta-inn-et-faktorfond-i.html?m=1

    Michel.

    SvarSlett
  3. Svein Frøystad2. januar 2025 kl. 21:06

    Hei Michel og takk for spørsmål! Fint du fant artikkelen om utbyttefond. Det er noen år siden jeg skrev den, men den har fortsatt korrekt innhold. Et utbyttefond er en fin måte å eks dekke Oslo Børs på. Jeg hadde selv Fondsfinans Utbytte i porteføljen i et par år, men har nå en utbytteportefølje av enkeltaksjer selv. Det er eneste grunnen til at jeg ikke lenger har et utbyttefond, som er en fin måte å investere i kvalitetsaksjer med utbyttekapasitet på.

    Du fant artikkelen - som har fått en litt rar adresse - men søker man på "utbyttefond" på bloggen, vil artikkelen dukke opp.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  4. Anonym15. januar 2025 kl. 09:20

    Hei, og takk for atter en god lesning.
    Jeg er litt spent mtp valgene du har tatt for 2025, og hvilken restrukturering du endte opp med å gå for.

    Må vi vente på Q1 rapport, eller er det lov å håpe på et innlegg i nær framtid?

    Takk Svein!

    SvarSlett
  5. Svein Frøystad19. januar 2025 kl. 10:36

    Hei og takk for interesse!

    Jeg har ikke lyst å skrive et eget innlegg om sånt, da jeg har nokså mange lesere. Det kan oppfattes som et råd, men her kan jeg fortelle hva jeg har gjort. Om det er klokt eller ikke, får tiden vise:

    Fundamentet er fortsatt i et globalt indeksfond. Og jeg beholder jeg faktorfondet mot Small Cap fra KLP.
    Og i tillegg har jeg tatt inn First Veritas (Norden) og DNB Teknologi (som har vært ute noen år, men burde vært med hele tiden). Jeg er da ute av High Yield.

    Jeg kommer til å inkludere dette i en forenkelt og litt endret kvartalsrapport i mars.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  6. Anonym30. januar 2025 kl. 11:25


    Takk for en flott blogg!
    Hvilken bank bruker du til ubytteportefølje av enkeltaksjer og er de på en Ask konto eller Investeringskonto?
    Når du hadde High Yield hvilken bank brukte du og hvilken kontotype?
    Kan jeg spørre om hvilke aksjer du har i den porteføljen?

    SvarSlett
  7. Svein Frøystad30. januar 2025 kl. 17:47

    Hei og takk for spørsmål!

    Dette er jo egentlig ikke tema på bloggen, men jeg har brukt Sbanken og DNB for enkeltaksjer og alle typer fond, og alt er på ASK-konto. Når det gjelder High Yield er det samme bank der, og du kan også opprette en investeringskonto hos DNB og ha rentefond der, hvis du ønsker det.

    Mine enkeltaksjer er i 4 sparebanker, DNB, Telenor, Bouvet, Klaveness Combination Carrier, Veidekke og Lerøy Seafood. Jeg har også hatt aksjer i Storebrand, Hoegh Autoliner, Rana Gruber og Vår Energi, men er ut av disse akkurat nå.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  8. Anonym9. februar 2025 kl. 23:19

    Hvorfor har du solgt deg ut av High Yield fondet?

    SvarSlett
  9. Svein Frøystad10. februar 2025 kl. 10:01

    Hei og takk for spørsmål! Jeg mener at High Yield kan være en grei diversifisering i en fondsportefølje. Det var helt praktiske og privatøkonomiske grunner til at jeg solgte meg ut av High Yield. Relatert til noe mer oppvekting av norske aksjer. Dvs enkeltaksjer som jeg eier. Så det var kun en "sideeffekt" mot fondsporteføljen min, der jeg nå fortsatt har har fundamentet i indeksfond og noen få aktivt forvaltede fond.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...
Legg inn en kommentar
Les videre»

📊 Aktive eller passive fond? Morningstars fondsbarometer

Hva forteller Morningstars store fondsundersøkelse oss om aktiv forvaltning, indeksfond og langsiktig sparing? På Fondsbloggen for folk flest har jeg flere ganger skrevet om forskjellen mellom aktive fond og indeksfond. Er det verdt å betale ekstra for en forvalter som forsøker å slå markedet, eller er et rimelig indeksfond et bedre utgangspunkt? Dette er ikke en anbefaling om hvilke fond du skal kjøpe. Målet er å forstå hva forskningen sier om muligheten til å lykkes over tid – og hva det betyr for oss som sparer i fond. Morningstars ferske analyse viser at bare 11,9 prosent av aktive aksjefond både overlevde og slo passive konkurrenter over ti år. Det er et tankevekkende tall, men det betyr ikke at de øvrige fondene nødvendigvis tapte penger. 📖 Lesetid: ca. 6 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet ChatGPT. Bilder og illustrasjoner er generert av kunstig intelligens. 🔎 Hva har Morningstar undersøkt? Morningstars European Active/Passive Barometer fra 6. august ...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...
2 kommentarer
Les videre»