De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA. Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche. Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen. Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er ...
For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen . Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid. Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen , men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid. I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfonde t - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved...