Gå til hovedinnhold

Innlegg

💰 Hvordan bli pensjonsmillionær?

Det er lett å tenke at én million kroner er et uoppnåelig sparemål. Men du trenger verken å være rik eller treffe de beste aksjene for å komme langt. Det viktigste er å starte tidlig, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Tenk deg at du begynner å spare som 25-åring. Med en beregnet avkastning på 8 % i året kan 793 kroner i måneden vokse til rundt 3 millioner kroner når du fyller 67 år . Starter du først som 40-åring, må du spare omtrent 2 762 kroner i måneden for å nå det samme målet. Nettopp derfor betyr en tidlig start så mye. I denne artikkelen ser vi på to spørsmål:  Hvordan bygger du opp 1–5 millioner kroner i aksjefond?  Og hvor mye ekstra pensjon kan millionene gi når du begynner å ta ut pengene?  Beregningene er eksempler, ikke løfter om framtidig avkastning. 📖 Lesetid: ca. 8 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet ChatGPT. Bilder og illustrasjoner er generert av kunstig intelligens. 🌱 Del 1: Sett deg et sparemål – og begynn tidli...
Nylige innlegg

📊 Aktive eller passive fond? Morningstars fondsbarometer

Hva forteller Morningstars store fondsundersøkelse oss om aktiv forvaltning, indeksfond og langsiktig sparing? På Fondsbloggen for folk flest har jeg flere ganger skrevet om forskjellen mellom aktive fond og indeksfond. Er det verdt å betale ekstra for en forvalter som forsøker å slå markedet, eller er et rimelig indeksfond et bedre utgangspunkt? Dette er ikke en anbefaling om hvilke fond du skal kjøpe. Målet er å forstå hva forskningen sier om muligheten til å lykkes over tid – og hva det betyr for oss som sparer i fond. Morningstars ferske analyse viser at bare 11,9 prosent av aktive aksjefond både overlevde og slo passive konkurrenter over ti år. Det er et tankevekkende tall, men det betyr ikke at de øvrige fondene nødvendigvis tapte penger. 📖 Lesetid: ca. 6 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet ChatGPT. Bilder og illustrasjoner er generert av kunstig intelligens. 🔎 Hva har Morningstar undersøkt? Morningstars European Active/Passive Barometer fra 6. august ...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...