Fondsbloggen for folk flest

Hva er disrupsjon? Disrupsjon er hvordan nye teknologier og måter å bruke dem på, erstatter gammel teknologi og gamle forretningsmodeller. Ordet betyr egentlig "forstyrrelse". Den som får æren for å ha "oppfunnet" fenomenet er den kjente Harvard-professoren  Clayton M. Christensen , som introduserte begrepet første gang i 1997 i boken «The Innovators Dilemma». Ny teknologi vil forstyrre, fortrenge og ødelegge gamle forretningsmodeller, hevder Christensen.  Digitalisering er disrupsjon i praksis.  Å oppfatte og utnytte ny forbrukeratferd, kan typisk også være disrupsjon. Det gigantiske e-handelsselskapet Amazon er et praktisk eksempel på dette. Her blir et konsept rundt boksalg på nett, bygd ut til en virksomhet som disrupterer nesten alt som tradisjonelt har vært mulig å kjøpe i fysiske butikker. Det mest klassiske eksemplet på å bli "disruptert" er fotokjempen Kodak . Firmaet var verdensomspennende og mente at bruken av digitale bilder ikke hadde fremtid

Kanskje du synes tittelen på artikkelen er litt vel konkluderende, da det jo alltid er forbundet med opp- og nedturer å investere i aksjefond. Og vi vet at det er mange spennende og gode selskaper i Europa. Samtidig er det et faktum at gjeninnhentingen i det amerikanske aksjemarkedet har vært sterk siden det kraftige markedsfallet i mars 2020, uten at vi har sett tilsvarende utvikling for de europeiske aksjeindeksene. I USA har teknologiselskaper, som Microsoft, Apple, Google og Netflix, bidratt til en sterk opptur så langt i 2020. Det samme kan ikke sies om Europa, der blant annet banksektoren har slitt tungt på børsen. Dette har vi også sett i Norge. Bankene er ikke tilbake på samme kursnivå som før Covid-19 brøt ut, selv om inntjeningen fortsatt har vært solid og god.  Bankindeksen er dermed fortsatt sterkt på minussiden siden nyttår. Og  analytikere påpeker at årsaken til den svake utviklingen i de europeiske indeksene, er at sektorene er annerledes satt sammen i Europa enn i USA.

Det er i de globale aksjefondene sparing har gitt best avkastning de siste 10 årene. Fondsåret 2020 har ikke vært noe unntak i så måte, selv om turbulensen har vært stor. I mars ble markedene rammet av det raskeste og meste brutale børsfallet på flere tiår, på samme tid som vi nå i oktober ser flere globale aksjefond med rekordavkastning så langt i år. Et globalt indeksfond har så langt i år hatt en avkastning på mellom 8 og 9 %. Det er ganske imponerende med det kraftige fallet i mars som bakgrunn. Verdens børser har hentet seg inn igjen på en rekordartet måte og den såkalte verdensindeksen -  MSCI World Index - har steget til nye høyder etter det kraftige fallet i 1. kvartal. Det er med andre ord klokt å investere i brede globale aksjefond . Oslo Børs på sin side har ikke hentet seg inn igjen på samme måte og ligger fortsatt noe under nivået den falt fra i mars 2020. Hvis du har hele din investering i aksjefond på Oslo Børs, er avkastningen for de fleste fond negativ så langt i år.

Når vi oppsummerte 2. kvartal var et fall på verdens børser den blodrøde bakgrunnen fra 1. kvartal. Vi så at markedene stort sett hentet seg inn igjen på overraskende effektivt vis fram mot sommeren. I 3. kvartal har denne utviklingen forsterket seg. For min portefølje har dette spesielt vært merkbart innen teknologi- og bærekraftsfond. Dette har blant annet vært drevet av en svært sterk utvikling for de store teknologigigantene på amerikanske børser, de såkalte FAANG-aksjene (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google). De store amerikanske indeksene Nasdaq, Dow Jones og S&P 500 har igjen steget til nye høyder. På samme tid har det vært tendenser til dager og uker med fall i teknologi-aksjene mot slutten av kvartalet, som har gitt usikkerhet og resultert i nervøsitet i markedene. Det er blitt gjort noen justeringer i 3. kvartal, som i hovedsak består i at jeg har kjøpt noen nye fond, og gjennom at jeg har balansert porteføljen litt ned fra indeksfond, og økt opp i aktivt forvalted