Hvordan velge riktig region- eller sektorfond?

Det kan være utfordrende å finne fram i jungelen av region- og sektorfond. Hvilke skal man egentlig velge og på hvilket grunnlag? Du kommer selvsagt langt på vei med å bygge en god portefølje, gjennom å investere i et bredt globalt indeksfond. Inkluderer dette fremvoksende markeder, vil dette dekke i prinsippet alle markeder, regioner og sektorer. På samme tid kan det være at du ønsker å investere i mindre regioner som har stor vekst, eller innenfor sektorer eller bransjer du har tro på. Dette dekkes ofte av aktivt forvaltede fond, men det kan være vanskelig å finne det rette fondet i det store utvalget som finnes. Slike aksjefond ser jeg på som krydder i porteføljen. Region- og sektorfond kan være motiverende å følge litt ekstra med på, og tidvis også være aktuelt å bytte ut. For enten å ta gevinst eller for å følge en ny megatrend. Disse aksjefondene bør ikke være for stor del av porteføljen din, men kan gjøre det litt ekstra gøy å investere i fond. 

Denne artikkelen skal gi deg en enkel innføring i hvordan du gjør enkle analyser av denne type fond.

Lesetid artikkel: 20 minutt

Indeksfond eller aktivt forvaltede fond?

På bloggen min har jeg gjentatte ganger skrevet om indeksfond og at de fleste bør ha en portefølje, der et globalt indeksfond utgjør fundamentet. Forskning og undersøkelser har vist at indeksfond i gjennomsnitt gjør det best over lagt tid, fordi de har de laveste kostnadene og du får markedsavkastningen. Undersøkelser Forbrukerrådet gjorde i 2018 og 2020 viste at det er i all hovedsak tilfeldigheter som sender et fond til topps på listen over aksjefond med best avkastningshistorikk. Dette betyr at man bør være ytterst varsom med å bruke oversikter som viser historisk avkastning som beslutningsgrunnlag ved valg av aksjefond for fremtiden. Den historiske avkastningen gir rett og slett ingen god pekepinn på hva som vil skje fremover. Det eneste man vet sikkert om fremtiden knyttet til aksjefond, er hvilke gebyrer som gjelder for forvaltning. 

When trillions of dollars are managed by Wall Streeters charging high fees, it will usually be the managers who reap outsized profits, not the clients. (Warren Buffett)

Det finnes indeksfond som dekker land og regioner som Norge, Sverige, Danmark, Finland, Norden, Europa, USA, Asia og Fremvoksende markeder. Det finnes også indeksfond som dekker sektorer som teknologi, small cap, bærekraft, industri og materialer. 

I denne artikkelen kommer vi imidlertid først og fremst til å gi hjelp til å vurdere aktivt forvaltede region- eller sektorfond. Vi kan ikke utelukke at noen aktivt forvaltede fond vil prestere bedre enn indeksen, og i denne artikkelen skriver jeg om hva du skal vurdere, for å sikre at du gjør en best mulig evaluering av disse fondene. Før du tar de inn i porteføljen. Denne delen skal utgjøre en mindre del av din fondsportefølje. Her kan du kan ta litt bets og konkurrere litt med markedet. Det kan både være gøy og meningsfullt, og hvis du lykkes, kan det også gi bra meravkastning.

Misforstå meg ikke! Det er også viktig å tenke langsiktig, når du tar inn et aktivt forvaltet fond. For å få med svingninger opp og ned over år, samt dra veksel på rentes rente effekten. Tenk bare på det aktivt forvaltede fondet DNB Teknologi, som de siste 10 årene har gitt en annualisering avkastning på nesten 25 prosent. Det er helt fantastisk!

Hvilke regioner er det vi snakker om?

En fin måte å få oversikt på dette på, er å hente data fra det globale indeksfondet Storebrand Indeks - Alle Markeder A, som lister aktuelle regioner hos Morningstar. Morningstar ivaretar felles standarder for alle fondstilbydere, og med litt tilpasninger, vil du finne igjen denne inndelingen på de fleste fondsplattformer. Den vil typisk være noe mer granulert hos en fondstilbyder, der du eksempelvis vil finne både Norge og Norden, i tillegg til Europa.

Hvilke regioner skal du så vurdere?

Å investere kun i norske fond som investerer i norske selskaper, vil være noe snevert og sårbart for svingninger i en liten oljebasert økonomi. Investerer du derimot globalt, så sprer du risikoen mye mer, og det er ikke usannsynlig at du kan få bedre betalt i form av avkastning. Velger du fond med global eksponering, vil et kraftig fall i en enkelt region ha begrenset innvirkning på den samlede avkastningen. Globale fond gir dermed god spredning for porteføljen, men dette kan være en sannhet med modifikasjoner. Ofte ser vi i praksis at dette innebærer at man investerer hovedsakelig i selskaper i USA. Så dette må du undersøke nøye, og vi kommer tilbake til det senere i artikkelen! Anyway: Tenk globalt!

Forbrukerrådets analyse viser også til forskning som konkluderer med at globale aksjefond har lavere risiko enn smale fond. Et fond som begrenser seg til bare ett land, som norske fond, er såkalt smale fond. Også bankene er enige i dette resonnementet, viser rapporten. Sagt på en annen måte: Globale fond har om lag samme forventede avkastning som et norsk fond, men til lavere risiko. (Forbrukerrådet, 2019) 

Det er greit å få litt visuell hjelp, når man skal vurdere aktuelle regioner eller land. Visual Capitalist er en flott tjeneste. Anbefales!

Visual Capitalist: Visualizing the $94 Trillion World Economy in One Chart

Dette illustrerer hele verdensøkonomien og kan være en pekepinn om hvilken region eller hvilke land du skal se nærmere på. Hvis du kombinerer dette med forventet vekst i 2023 i ulike deler av verden, så er du satt litt på sporet, hvis du ønsker å finne et regionfond som dekker et spennende vekstområde. Du vil oppdage at det er regioner og land i Asia, Midt-Østen, Afrika og Sør-Amerika, som har voksende økonomier. Så skal du samtidig være klar over risikoen med investeringer i flere av disse landene, som gjerne har ustabile og uforutsigbare politiske regimer.

Visual Capitalist: GDP Growth Forecasts by Country, in 2023

Kanskje du skal vurdere fremvoksende markeder? En rapport fra Morgan Stanley i 2021 viser at land innenfor fremvoksende markeder, stod for 39,1 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt det samme året. Vi skal også huske på at fremvoksende markeder utgjør 40 % av jordens landareal, og faktisk nærmere 60 % av verdens befolkning. De to største landene (Kina og India) nærmer seg 3 milliarder innbyggere alene. Det er omtrent fire ganger så mange som USA og Europa sammenlagt. I tillegg er det fem land med over 100 millioner innbyggere: Brasil, Mexico, Egypt, Indonesia og Filippinene.

Fondsselskapet Skagen har vært investert i disse markedene i en årrekke. De fremhever 5 årsaker til at disse markedene er interessante:

1. Langsiktig stabil vekst.
2. Utviklingspotensial.
3. Attraktiv historisk avkastning.
4. Lovende verdsettelser av aksjene.
5. Gode markedsutsikter.

Utviklingsøkonomiene trender mot økt velstand, økt utdanning, bedre helsevesen og økonomisk vekst. Det har også vært hevdet at aksjene i fremvoksende markeder er billige. Det er alltid diskutabelt, da det har vært snakket om dette i flere år, uten at det har gitt noe særlig positivt utslag på avkastningen. Det snakkes da om så kalt P/E eller Pris (Price) over Inntjening (Earnings). P/E for et indeksfond som dekker fremvoksende markeder ligger på ca 11. P/E for et vanlig globalt indeksfond ligger på ca 15. Som en tommelfinger-regel og veldig forenkelt, kan man si at et P/E på 0-13 indikerer at en aksje kan være underpriset, og at en P/E på 14-20 er en fornuftig prising. Samlet eller akkumulert P/E for et aksjefond, vil du finne under "Innhold" på aktuelt fond hos Morningstar. 

I følge Fondsfinans sine økonomiske utsikter for 2023 "vil verdensøkonomien i 2023 vokse med 2,7%, og konsensus er ifølge Bloomberg at den globale veksten vil dabbe av til 2,1% i år. Konsensus for 2024 er 2,9%. Blant de store økonomiene er det Eurosonen og USA som stopper mest opp i år, mens veksten i Kina er ventet å ta seg betydelig opp, jamfør grafen under."

Storebrand påpeker i en artikkel på sine nettsider: "Vekstratene i mange av disse landene er på nivåer vi ikke har sett i utviklede markeder på mange tiår." Her nevnes det også at demografien i disse landene er et interessant utviklingstrekk, der det er en overvekt av yngre mennesker. Andelen i arbeidsfør alder er derfor stor og voksende sett i forhold til antall pensjonister, i en rekke av disse landene.

Mer om dette temaet: 

• Hvorfor investere i fremvoksende markeder? (bloggen, 18.01.23)
• Et aksjefond som dekker Asia bør få en plass i din fondsportefølje! (bloggen, 20.12.20)
• Et nordisk aksjefond bør ha en plass i din fondsportefølje (bloggen, 26.09.20)

Hvilke sektorer er det vi snakker om?

En fin måte å få oversikt på dette på, er også her å hente data fra det globale indeksfondet Storebrand Indeks - Alle Markeder A, som lister aktuelle sektorer eller bransjer hos Morningstar. Morningstar ivaretar felles standarder for alle fondstilbydere, og med litt tilpasninger, vil du finne igjen denne inndelingen på de fleste fondsplattformer. Noen plattformer følger dette kategorisk. Andre plattformer kan ha med egne sektorer som eksempelvis Små selskaper (SMB), Ny teknologi og Vekstselskaper (i dette tilfelle hentet fra kategorier hos Nordnet). Dette er jo primært satt opp slik for å gi deg hjelp til å finne fond du søker etter, på en mest mulig intuitiv og enkel måte.

Hvilke sektorer eller bransjer skal du så vurdere?

Når du skal velge et sektor- eller bransjefond, er det ikke dumt å "dyrke dine interesser", og velge et fond innenfor et område der du har kunnskap. Eller en bransje du har spesielt stor tro på. Det kan være alt fra bankvirksomhet og legemiddelselskaper til oljeselskaper og bilprodusenter. 

De store bransjeområdene er:

• Finans
• Energi
• Helse
• Teknologi
• Industri
• Infrastruktur
• Eiendom
• Små selskaper (SMB/Small Cap)
• Bærekraft og fornybar energi

Innenfor disse kategoriene og områdene vil du stort sett finne et visst fondsutvalg. Og du kan gjerne starte med å sortere og lete etter aktuelle fond, basert på denne type klassifisering på din fondsplattform.

Vi skal igjen se på data illustrert av Visual Capitalist. Her finner du grafiske oversikter basert på omfattende statistikk. Du finner også interessante oversikter over sektorer og bransjer. Så gjør deg gjerne kjent med dette nettstedet. Jeg tar med en relevant illustrasjon i dette avsnittet, som viser såkalte megatrender. Her er det mye informasjon som det kan være være verdifullt å sette seg inn i, når man skal vurdere et fremtidsrettet sektor- eller bransjefond.

Visual Capitalist: How to Invest in Change: A Guide to Thematic Investing

Basert på denne oversikten er de store megatrendene innenfor:

• Banebrytende ny teknologi og digitalisering.
• Kunstig intelligens.
• Helseutfordringer.
• Sosialt liv og livsstil.
• Bærekraft.

Og så vil du kunne "drille" dette ned til områder som batteri-teknologi, robotisering, innovative utdanningsløsninger osv. Her er det mange ideer for investering. Som krever grundige undersøkelser av aktuelle fonds aksjebeholdinger, for å se om de treffer det du virkelig er interessert i å bli eksponert mot i din portefølje. Spennende! Nøkkelen her er å følge med på og forstå megatrender.

Mer om dette temaet:

• Kan et helsefond være et sunt tilskudd til porteføljen? (bloggen, 21.04.22)
• Aksjefond som investerer i vekstselskaper, teknologi og disrupsjon (bloggen, 22.10.20)
• Framtidsrettet sparing i bærekraftige aksjefond (bloggen, 05.06.22)

Hvordan velge riktig region- eller sektorfond?

En av feilene som ofte gjøres ved valg av denne type aksjefond, er at man velger det fondet som gikk best i fjor. Det er ingen god ide og du skal være klar over flere forhold her:

• Dårlig eller god avkastning ett år sier ikke noe om fremtiden.
• Du kan risikere å velge fond med alt for høy risiko.
• Fond som gikk best i fjor gjør det ofte dårlig året etter.
• Du risikerer å velge dårlige fond, da du ikke har gjort en skikkelig vurdering.
• Fondsvalg handler om mer enn avkastning!

Undersøkelser, blant annet publisert i Wall Street Journal, har også vist at fond som får både 4 og 5 stjerner hos Morningstar (kommer tilbake til hva det betyr lenger nede), bare måneder senere kan ha en helt annen rating. Årsaken er fallende avkastning. På samme tid presiserer Morningstar - når det gjelder sitt ratingsystem: "Den riktige måten å bruke Morningstar Star Rating på er som et startpunkt for videre undersøkelser av det aktuelle fondet". Du vil se at det er slik vi gjør det i denne artikkelen. Morningstar-rating er første steget i en utvelgelse av et nytt region- eller sektorfond, men ikke det vurderingen skal stå og falle på. Det er en rekke andre forhold du også må se på.

I oversikten under vil du også se ulike sektorers utvikling på den amerikanske S&P 500 børsen over en 10-års periode. Den sektoren som gjør det best 1 år er ikke den som også gjør det best året etter, basert på data fra disse 10-årene. Moralen i dette er hvor viktig det er å være langsiktig i alle sine fondsvalg, samt at du gjør en grundig vurdering før du velger et slikt sektorfond.

Fra Odin-bloggen: 4 grunner for ikke å kjøpe fondene som gikk best i fjor

Du skal nå få praktisk hjelp til å gjøre en enkel analyse av denne type aksjefond. Som alle kan gjøre. Du bør nemlig kjenne til en rekke egenskaper ved fondet. Når jeg i overskriften sier at du skal få hjelp til å velge riktig aksjefond, så betyr ikke det at du får fasiten eller at du får presentert fondene. Du får hjelp til hvordan du skal gjøre en vurdering. Som er noe bedre enn magefølelse, anbefaling i sosiale medier eller valg ved hjelp av pilkast-metoden (det fondet som akkurat nå gir best avkastning). 

Informasjonen finner du lett tilgjengelig hos Morningstar. For å gjøre dette praktisk, skal jeg gå gjennom et eksempelfond. Til dette formålet har jeg valgt et regionfond, men jeg kommer til å vise data fra Fondsfinans Global Helse, når det er noe som er spesielt for et sektorfond. Det meste er likt.

• DNB Grønt Skifte Norden A

La oss gå gjennom det viktigste du bør se på, før du tar fondet inn i din portefølje.

1. Morningstar-stjerner, fondets størrelse, løpende kostnader og referanseindeks.

La oss først forklare Morningstars stjerner. Morningstar publiserer og strukturerer fondsinformasjon om alle fond som selges og distribueres i Norge. Morningstars Rating er en informasjonskilde og veiledning for deg som fondssparer, og skal ikke sees på som en kjøps- eller salgsanbefaling.  Du skal forstå stjernene slik:

• De 10 prosent beste fondene får fem stjerner
• De 22,5 prosent neste får fire stjerner
• De 35 prosent neste får tre stjerner
• De 22,5 prosent neste får to stjerner
• De siste 10 prosent får en stjerne.

Aksjefond som er yngre en tre år får ikke tildelt stjerner. Stjernene gjenspeiler hvor stor tro Morningstar har på at fondet kommer til å slå indeks eller ikke, der tre stjerner er lik indeks. Flere enn tre stjerner tyder på at fondet kommer til å slå indeks, men færre enn tre stjerner tyder på at fondet kommer til å gjøre det svakere enn indeks. Det er allikevel viktig at du ikke stoler blindt på dette, men gjør deg opp din egen mening om hvilke fond du vil investere i.

Aksjefondets størrelse er oppgitt i antall millioner kroner (NOK), men kan også være oppgitt i Euro eller Dollar. Dette er en viktig indikator på et fond. Det er ikke uten videre slik at de største fondene nødvendigvis gjør det best, men det kan være en indikasjon på kvalitet, blant annet fordi det viser seg at de største fondene får best rating fra Morningstar. Man skal også være forsiktig med å velge små fond, da de rett og slett kan være mer utsatt for å bli lagt ned. 

Som andelseier i et fond må du betale et årlig forvaltningshonorar eller løpende kostnader. Forvaltningshonoraret går til forvaltningsselskapet eller forvalteren, og er selskapets godtgjørelse for å forvalte og administrere midlene i fondet. Forvaltningshonoraret oppgis i en årlig prosentsats, beregnes 1 gang pr dag og belastes fondet daglig. Det vil si at du alltid betaler for så mange dager du eier fondet. Du betaler normalt ingen kjøps- eller salgsavgift, men en avgift på 1/365-del hver dag. Den årlige forvaltningskostnaden ligger stort sett i området 0,2 til 2,0 prosent.

Vær oppmerksom på at noen fondsforvaltere tar såkalt suksesshonorar for sine fond. På Morningstar kan dette bli kalt en "Resultatbasert avgift". Da ser fondet billigere ut enn det egentlig er. Suksesshonoraret kan typisk være 0, sålenge fondet gjør det likt med den indeksen det følger. Gjør fondet det bedre enn indeksen, kan dette komme som en overraskende ekstrakostnad for deg som sparer i det. Et gebyr på 1,5 prosent reduserer i utgangspunktet fondsformuen med drøyt 15 prosent over 10 år. Kostnader har derfor stor betydning. 

Prisene på fondene kan variere fra tilbyder til tilbyder, og det kan over år gjøre store innhogg i kapitalen din. Så vær prisbevisst og sett deg inn i hvordan din fondsplattform priser det aktuelle fondet.

Referansenindeksen opplyser deg om hvilken indeks fondet måler seg mot. Du vil se av bildet øverst med hvor mange prosent og hvilke år eksempelfondet presterer over eller under aktuell indeks. For å virkelig vite hvor godt et fond klarer seg, må du undersøke fondets avkastning i forhold til noe relevant. Sammenlign fondets avkastning med relevante indekser og andre fond som investerer i samme type aksjer.

2. Bærekraftsrating  eller hvordan er fondet er klassifisert i henhold til ESG-kriterier.

Morningstar Sustainability Rating er en målenhet på hvor bra selskapene, som finnes i et fond, forvalter sine ESG risikofaktorer og muligheter, sammenlignet relativt mot tilsvarende fond. Morningstar benytter ESG data på selskapsnivå levert av Sustainalytics (en ledende leverandør av ESG ratinger og analyse) for å kalkulere ratingen. Alle fond som har minst 50 % av forvaltningskapitalen dekket med ESG rating av Sustainalytics vil få en Morningstar Sustainability Rating. Dette er derfor en indikator på hvor bærekraftig fondet er i lys av Miljø (Environment), Sosiale perspektiv (Social) og Styring (Governance).

Er bærekraft viktig for deg, bør du studere denne delen av fondsinformasjonen grundig, samt hvilke selskap fondet investerer i, som vi kommer tilbake til lenger nede. Ratingen går fra 1-5 kloder, avhengig av hvordan Morningstar "belønner" fondet for bærekraft.

3. Investerings-profil, avkastningsoversikt og forvalter.

Investeringsprofilen er forvalterens mandat eller forvalteren sin investeringsfilosofi. Dette handler om hvilke mål fondet har og hva det ønsker å oppnå. 

"DNB Grønt Norden er et aktivt forvaltet aksjefond som i hovedsak investerer i aksjer notert på børs og regulerte markeder i Norden. Fondet har miljøprofil og vil bl.a investere i selskaper med lav karbonintensitet og holde den industrijusterte ESG scoren høyere enn ref.indeksens. Fondet har tilleggskriterier utover DNBs retningslinjer for ansvarlige investeringer og investerer ikke i selskaper innen konvensjonelle våpen, kommersiell spillvirksomhet og produksjon av alkohol. I tillegg investerer ikke fondet i selskaper med direkte eksponering til fossilt brensel eller i selskaper med høy grad av klimagassutslipp. Investering i DNB Grønt Norden gir normalt en bred nordisk eksponering på tvers av land og sektorer, men kan ha stor eksponering mot enkeltselskaper. Målsetningen med fondet er over tid å gi bedre avkastning etter kostnader enn fondets ref.indeks. Forvalter søker å skape meravkastning ved å velge aksjer vurdert etter bl.a. verdiskaping, verdsettelse og inntjeningsutvikling."

Når du ser på den historiske utviklingen på fondskursen (3 år, 5 år og 10 år) er det alltid nettoavkastning du ser, altså avkastningen etter kostnader. Dette gjør det enklere å sammenligne fondenes faktiske utvikling. Om du ser på dette i nettbanken din, på en annen spareplattform eller hos Morningstar, så vises alltid den faktiske avkastningen fondet har gitt, når forvaltningsavgiften er trukket fra. Dette er lovregulert.

Det er minst tre forhold du bør kjenne til når det gjelder forvaltning:

• Forvaltningsselskap. I dette tilfelle er det DNB. I andre tilfeller kan det være KLP eller Storebrand. Det er de som eier, fører regnskap for, utstede informasjon om og legger planer for det aktuelle aksjefondet. Forvaltningsselskapet må være godkjent av Finanstilsynet eller tilsvarende myndighet i annet EU/EØS-land.
• Forvalter. Det er en person eller er team, der forvalteren typisk leder dette teamet. I mange tilfeller kan det være lurt å "kikke forvalteren litt i kortene" når du skal velge fond og se litt på hvor dyktig vedkommende historisk sett har vært og ikke minst om fondet har hatt samme forvalter over tid. Gjør fondet det bra og det er samme forvalter som har styrt dette over år, kan det være en av årsakene til at du velger nettopp dette fondet. Fond er bare så gode som personene som forvalter dem: fondsforvalterne som tar investeringsbeslutningene og organisasjonene bak dem. Fordi fondsforvaltere er mest ansvarlige for fondets resultater, er det viktig å vite hvem som tar beslutningene for aksjefondet ditt. 
• Passiv og aktiv forvaltning. Aksjefondene forvaltes på i hovedsak 2 ulike måter. Vi kaller dette for passiv og aktiv forvaltning. Passiv forvaltning innebærer at fondets portefølje kun har små avvik fra referanseindeksen det følger og dette er det vi kaller for indeksfond. Aktiv forvaltning innebærer at fondsforvalteren velger en annen sammensetning av verdipapirer i fondet enn sammensetningen den referanseindeks fondet måler seg mot, for på denne måten å forsøke å skape meravkastning eller slå indeksen. Om det er et passivt eller aktivt forvaltet fond, kommer vanligvis tydelig fram i beskrivelsen under investeringsprofil.

4. Avkastningshistorikk de siste 3, 5 og 10 år

Under "Historikk" får du mange detaljer om avkastningen i fondet, sett i forhold til både kategorien fondet tilhører og referanseindeks. Du kan også studere kvartalsvis avkastning de siste 5 år, for å finne ut om fondet har noen "sesong-svingninger". Dette gjør deg bedre i stand til å takle fondets bevegelser over tid.

5. I hvilken risikoklasse er fondet? 

Risikoklassen fondet tilhører, finner du ved å åpne dokumentet "Nøkkelinformasjon" under "Dokumenter". Aksjefond er regulert av UCITS, som står for «Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities», og henviser til et felles EU-reglementet for investeringsforeninger og ETFer. Disse stiller krav til spredning, risikostyring og eksponeringer i fondenes investeringer. Formålet er blant annet å øke din beskyttelse som investor. Her vil du for alle fond finne en skala der forholdet mellom risiko og avkastning er visualisert, for det aktuelle aksjefondet du ser på eller vurderer. Hensikten med risikoklassifiseringen er å gi deg et mål på kurssvingningene i fondet. Klassifiseringen 6 betyr at fondskursen har høye kurssvingninger. Derfor er risikoen for tap og forventet avkastning tilsvarende høy. Aksjefond ligger typisk i risikoklassen fra 5-7, og rentefond fra 2-4.

La oss se på fondet øvrige risikobilde, som du finner under menypunktet "Rating og Risiko".

Her er et par viktige ting du bør merke deg, når du skal vurdere fondets risikobilde. Legg første merke til fondets Standardavvik. Dette er et statistisk mål som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyt standardavvik indikerer at fondets kurssvingninger har vært høy. Standardavviket som vises i Morningstar angis på årsbasis basert på månedlig avkastning. Dette må du merke deg, fordi du må tåle at fondet svinger så mye, både i positiv og negativ retning. Det er rett og slett normalt at fondet kan svinge opp mot +/- 16 %.

Legg deretter merke til fondets "Sharpe Ratio". Dette er et mål for risikojustert avkastning. Den sier hvor stor avkastning et fond har gitt i forhold til risikoen. Jo høyere Sharpe-indeks, desto bedre. Utviklet av nobelprisvinner William F. Sharpe. Nye fond vil typisk ha verdien null eller lav verdi, så i disse tilfellene må du legge vekt på andre ting. Sharpe Ratio bygger på at du har data om fondet over tid.

Du vil vanligvis finne en del av disse dataene, når du studerer fond i oversiktene som er tilgjengelig på din fondsplattform. Informasjonen hentes fra Morningstar, men fondsplattformene har ulike visuelle måter å vise dette for deg på.

6. Måltall, sektorer og aksjebeholdninger

Det vi nå skal se på finner du under menypunktet "Innhold". 

Her finner du en rekke økonomiske data om fondet, men la oss begrense oss til P/E eller Pris/Fortjeneste. Dette viser forholdet mellom det totale antall aksjers markedsverdi/aksjekurs og årsresultat selskapene leverer. Veldig enkelt sagt betyr lav P/E at fondet har billige aksjer med mulig stort vekstpotensial, men dette kan være litt bransjespesifikt. Du skal være være skeptisk hvis dette tallet er veldig høyt, eksempelvis langt over 20, da det kan bety at fondet sitter på overprisede aksjer.

I dette tilfellet vil du se at de store sektorene dette regionfondet er investert i er:

• Finans
• Industri
• Helse

Hvis vi her skulle vurdere et sektor- eller bransjefond, så er det valget "Region" du skal se på. Dette kan vi eksemplifisere gjennom sektorfondet Fondsfinans Global Helse.

I dette tilfellet vil du se at de store regionene dette sektorfondet er investert i er:

• USA (nesten 70 %)
• Storbritannia
• Europa

Fondets største aksjebeholdninger er listet under "Beholdninger". Her ser du det totale antallet selskaper fondet eier (45) og listen over de største aksjepostene. Om du har tro på og tillit til disse selskapene, kan bety mye for om du vil ta fondet inn i porteføljen eller ikke.

Hvordan passer valgt fond inn i porteføljen?

Her vil jeg kun vise til et par nyttige tjenester hos Morningstar:

• Hvordan kan jeg sammenligne noen aktuelle fond hos Morningstar?
  Hvis ditt valg av region- eller sektorfond står mellom noen ulike kandidater, så er denne tjenesten hos Morningstar veldig nyttig. Du får stilt opp inntil 5 fond "ved siden av hverandre" og kan gjennomføre en sammenligning av nøkkelinformasjon, avkastning, aksjebeholdning, geografisk fordeling, kostnader og risiko.
  
  
• Hvordan analysere hele fondsporteføljen med Instant X-Ray hos Morningstar?
  Dette er nok sannsynligvis et av de kraftigste gratisverktøyene du kan ta i bruk, for å analysere hele fondsporteføljen din i mange dimensjoner. Her kan du se hvordan det nye fondet du vurderer passer inn med øvrig portefølje. Blant annet sjekke at det ikke investerer i mange selskaper som du allerede investerer i via andre aksjefond.

Dette er belyst i en egen artikkel: En helsesjekk av din fondsportefølje (bloggen, 19.01.22)

Oppsummering

I denne artikkelen om aktivt forvaltede region- og sektorfond, har jeg lagt meg på Morningsstars prinsipper for valg av aksjefond, og krydret dette med litt mer personlige tilnærminger på hvilke regioner og bransjer du kan vurdere. På overflaten kan fondsplukking virke komplisert. Det er tusenvis av fond å velge mellom, og de er spredt blant et dusin av investeringskategorier. Hvordan kan investorer finne de beste fondene som passer deres behov, mål og risikotoleranse?

Morningstar oppsummerer dette og det jeg har skrevet om i denne artikkelen gjennom 5 spørsmål, som også danner grunnlaget for deres tilnærming til fondsseleksjon:

1. Hvordan har det prestert?
2. Hvor risikabelt har det vært?
3. Hva eier det?
4. Hvem forvalter det?
5. Hva koster det?

Jeg la også fram problemstillingen for Open AI-verktøyet ChatGPT, etter at jeg hadde skrevet artikkelen og fikk et svar som også på en fin måte oppsummerer mine poenger.

Lurer du på hvor du skal begynne? I tillegg til å lese månedsrapporten på denne bloggen, som informerer om alt i min fondsportefølje, kan du jo lese denne artikkelen hos Morningstar:

• Dette var de 10 mest populære fondene hos morningstar.no i 2022

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!