Fondsavkastning for folk flest 2. kvartal 2025

I denne artikkelen presenteres en analyse av avkastningen til fond som er blant de mest populære sparevalgene for nordmenn. Dette er basert på statistikk fra fondsforvaltere og avkastningstall fra Morningstar, og gir en oversikt over utviklingen i aksjemarkedene og hvordan denne har påvirket avkastningen for ulike fondstyper. Jeg har også satt sammen 6 ulike fondsporteføljer, som vi vil følge i denne rapporten framover. Dette tar jeg med for å gjøre det praktisk og anvendbart, der du også kan få litt tips og ideer til ulike typer porteføljer.

Avslutningsvis vil denne kvartalsrapporten oppsummere de hovedfunnene som framkommer i fonds-oversiktene, og presentere en enkel investeringsplan. Denne gir deg som leser noen praktiske råd for langsiktig sparing i fond.

Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil studere alle data) - CoPilot har gjort avkastnings-beregningene for porteføljene og artikkelbildet er generert av KI.

Kortfattet oversikt over kvartalsrapporten

• Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene
• Begrunnelsene for fondene som er valgt for denne kvartalsrapporten
• Fondsoversikter:
• Globale fond
• Globale bransjefond
• Europafond
• Fremvoksende markeder
• Nordenfond
• Norgefond
• Høyrentefond
• Obligasjons- og likviditetsfond
• 6 forslag til ulike fondsporteføljer
• Oppsummering og en enkel investeringsplan

Nyttige og praktiske artikler på bloggen for fondssparere flest: 

• Fondsguiden for folk flest 
• Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

NB! Jeg har i 5 år delt utviklingen i min egen fondsportefølje på bloggen. Dette kommer jeg ikke lenger til å gjøre, da det har begrenset nytteverdi for folk flest. Kvartalsrapportene blir derfor av mer generell art, men med langt flere detaljer om total utviklingen for de om lag 80 fondene folk flest er investert i.

Utviklingen i aksjemarkedene

Utviklingen i aksjemarkedene styrer avkastning i de ulike aksjefondene du er investert i. For å forklare bevegelser i fondene du er investert i, viser jeg her utviklingen for de mest sentrale indeksene, slik som S&P 500 (USA), Nasdaq (Teknologibørsen i USA), DAX (Tyskland), FTSE 100 (London - Europa), Hang Seng (Kina) og Hovedindeksen (Oslo Børs). 

Indeksene er hentet fra E24 Børs, der de viser utviklingen det siste kvartalet. Alle data er oppgitt YTD (Year To Date) og er tatt ut 27.06.25.

Aktuelle indekser og børser 

Fondene som er valgt i denne rapporten

Utvalget er på ca 80 norske fond, som investerer globalt, i Europa, i Norden, i fremvoksende markeder og i Norge. Det er i det store og det hele også de fondene folk flest har i sine porteføljer, og som også er de største fondene hva gjelder forvaltningskapital. Og de skal være tilgjengelig på de plattformene som har et bredt utvalg av fond, slik som hos Nordnet, DNB, Sbanken og Kron. De skal også ha 5 års historikk.

Verdipapirfondenes forening har en månedlig og årlig markedsstatistikk, som gir oss en samlet oversikt over tegning, innløsning, forvaltningskapital med mer for norske personkunder i fondsmarkedet. Du kan også finne oversikt over hvilke fond pensjonsmidler går inn i og hvor institusjons kundene skyter inn kapitalen. Det jeg skal dele med deg i denne artikkelen er hvor folk flest har sin sparing, basert på de fond som har størst innskudd og flest kunder. 

Følgende kilder er valgt som grunnlag for hele utvalg av aksjefond i denne oversikten:

1. Markedsstatistikken fra Verdipapirfondenes forening for 2024
2. Mest solgte fond hos Nordnet, DNB og Kron i 2024
3. Dine Pengers lister med Hallgeirs favoritter (bak betalingsmur)

Det finnes selvsagt langt flere fond enn dette. Spesielt mange utenlandske fond, men jeg har valgt å jobbe med dette norske utvalget, som tross alt er det folk flest sparer i. Det gir deg en interessant oversikt, som vil være nyttig når du skal vurdere aksjefond for din portefølje.

Dette er framstilt på følgende måte:

• I alle regioner eller kategorier er det mest aktuelle indeksfondet plassert øverst i tabellen og er referansen vi forholder oss til
• Det er markert med en ramme rundt, der det aktuelle aktive aksjefondet har bedre avkastning enn indeksfondet over 3, 5 eller 10 år
• Det globale indeksfondet er også brukt som referanse for globale bransjefond, noe som ikke blir riktig. Det er gjort slik fordi de fleste i praksis allikevel sammenligner sine fondsvalg med et globalt indeksfond
• Ikke alle fond har 10 års historikk
• Det er svært få norske fond som har Europa som investeringsunivers eller mandat, og utvalget i denne kategorien er derfor meget begrenset. Her finnes det for øvrig mange fond å velge i, men ikke fra norske fondsforvaltere.

Globale fond

Det er ikke mange norske globale aksjefond som slår et globalt indeksfond over tid. Her er de som utmerker seg over flere av tidsperiodene:

• Delphi Global
• Pluss Utland Aksje

Konklusjonen følger det vi tidligere har sett at det er smart å velge et globalt indeksfond som "kjerne" i porteføljen din. Samtidig finnes det aksjefond som gir deg bedre avkastning. Det er bare så vanskelig på forhånd å vite hvilke det er, da historisk avkastning aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.

Globale bransjefond

Globale bransjefond er her sammenlignet med et globalt indeksfond. Det blir ikke riktig med tanke på den indeks disse fondene sammenligner seg med, men det kan jo gi en indikasjon på om det er smart å velge de eller ikke, med tanke på avkastning.

Bransjefond som slår et globalt indeksfond over alle tidsperiodene er:

• Alfred Berg Teknologi
• DNB Teknologi
• DNB Finans

Her snakker vi om satellitter eller veddemål for porteføljen, som kanskje kan "booste" avkastningen eller bidra til diversifisering. Du bør  vurdere aksjefond innen teknologi, finans og helse, som gjerne også bidrar til diversifisering for porteføljen og som kan oppføre seg annerledes enn et teknologifond. Det kan blant annet gi deg en mer stabil portefølje over tid.

Europafond

I kategorien Europafond har vi få norske fond å ta stilling til, men Sparebank 1 Utbytte, som har et europeisk mandat, kan være verdt å se litt på. First Global Focus er, på tross av navnet, hovedsakelig investert i Europa og derfor også en interessant portefølje-kandidat. Jeg tror allikevel at hvis du vil ha et Europafond i porteføljen, så er indeksfondet også her et godt valg, da det gir deg eksponering mot 400 selskaper og de til enhver tid største selskapene i regionen. 

Fremvoksende markeder

For fremvoksende markeder ville jeg valgt et indeksfond eller et faktorfond, selv om det kan se ut til at Skagen Kon-Tiki har "våknet litt fra dvalen". Time will show! Det er for øvrig så og si ingen aktivt forvaltede aksjefond med bred eksponering for disse markedene, som leverer som indeksfondet. Da har vi ikke tatt med fond som investerer i enkeltregioner som India, Kina eller Sør-Amerika. Det kan selvsagt være et alternativ som kan gi bedre avkastning enn indeks- eller faktorfondet.

Avkastningen i disse markedene har vært svak de siste 10 år. Hvis vi sammenligner Verdensindeksen (MSCI World Index) med fremvoksende økonomier (MSCI Emerging Markets Index), så ser vi at annualisert avkastning de siste 10 år har vært svak. Annualisert avkastning for et globalt indeksfond har vært på i overkant av 14 %, mot vel 7 % for fremvoksende markeder. Dette kan selvsagt se helt annerledes ut for de 10 neste år, men slik er realitetene pr i dag.

Nordenfond

Når vi ser på Norden, der indeksen består av kun 180 selskaper, ser vi at de aktive aksjefondene straks gjør det bedre enn indeksen over tid. 

Disse aktivt forvaltede Nordenfondene, som slår indeksen over flere tidsperioder, kan være vel verdt å vurdere om du vil ha med Norden i porteføljen:

• Alfred Berg Nordic Gambak
• First Veritas
• Fondsfinans Norden
• Holberg Norden
• Odin Norden 

Norgefond

Den norske aksjeindeksen består av kun 60 selskaper. De dataene som fremkommer her bekrefter Forbrukerrådets konklusjon i 2018 om at flere Norgefond jevnt over slår indeksen. Her er det hele 11 aksjefond som slår indeksfondet over alle tidsperioder.

Av disse vil jeg ta fram:

• Alfred Berg Gambak
• DNB SMB
• Eika Egenkapitalbevis
• Holberg Norge
• Nordea Norge Verdi A Growth

Det er helt tydelig at en flink forvalter som investerer i norske selskaper på Oslo Børs, med stor sannsynlighet både kan og vil slå indeksen. Det er derfor bare å holde seg unna de aksjefondene i denne oversikten som presterer dårlig og ligger under indeksen.

Høyrentefond (high yield)

Av disse fondene vil jeg ta fram:

• Heimdal Høyrente
• Alfred Berg Nordic High Yield

Obligasjons- og likviditetsfond

Flere av disse rentefondene er gode alternativer til å spare på en høyrentekonto.

6 ulike fondsporteføljer

Her følger 6 ulike porteføljer du kan se litt på, med indeksfond, en mix av indeksfond og aktiv forvaltning og til slutt med innslag av rentefond. Det å gå noe ned på risiko trenger ikke gi deg så mye mindre avkastning, men du får litt "regnværs beskyttelse" (for å sitere Holberg i Bergen) når børsene faller og markedene svinger. Alle fondene er valgt fra den ovenfor presenterte oversiktene.

Børsnedganger, som i 1. kvartal, kan føles smertefulle og skape stor usikkerhet, men det er en del av reisen mot den langsiktige avkastningen du får som investor. Fokuser på den langsiktige avkastningen for din portefølje! Og nå i slutten av 2. kvartal ser vi jo at amerikanske børser igjen er på all time highs. Det tok kun 4 måneder å komme tilbake dit og for en langsiktig investor er det kun en "hump på veien".

På samme tid som flere europeiske børser og fremvoksende markeder har steget mye. Mer enn noen gang er det viktig å være bredt diversifisert med fondsporteføljen.

Som investorer bør du se på kortsiktige svingninger (eller volatilitet, som det heter) som den prisen du må betale for å være i aksjemarkedet, og for at du på lang sikt skal få del i en avkastning på din investering. Ser vi på statistikken for den amerikanske hovedbørsen S&P 500 siden 1970, så har den i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Svingninger er derfor å se på som helt normalt, og aksjemarkedet pleier å hente seg inn igjen og deretter nå nye all time highs.

En måte å "oppdage" dette på, er å se på hvordan avkastningen har vært de siste 90 år for den amerikanske børsen S&P 500. Det er overveldende "grønt" eller på plussiden, men jevnlige svingninger også med år i minus. Dette er helt normalt, som du ser, og S&P 500 leverer historisk positiv avkastning i snitt 2 av 3 år.

S&P 500 Historical Annual Returns

Svingninger eller fall på mellom 1-3 % er helt normalt opptil mange ganger i løpet av et år. Dette vil du oppleve rimelig jevnlig gjennom alle år du er i markedet. Forstår du ikke dette, vil du ikke lykkes som investor. 

Markedene vil altså korrigere i ny og ne. De kan ikke bare stige i det uendelige:

• Et 5 % fall skjer hvert år!
• Et fall på mer enn 10 % har inntruffet 2/3 av alle år siden 1928!
• Gjennomsnittlig årlig fall fra 1928-2023 er på 16,4 %!

This is Normal (Ben Carlson)

"Avkastningen i aksjemarkedet kommer til en pris, og den er svingninger. Det er derfor vi kan si at børsfall er like naturlig som kvikk-lunsj på skitur" (Odin-bloggen).

Oppsummering

Min anbefaling er fortsatt at et globalt indeksfond bør være kjernen i en fondsportefølje, men at det også kan være smart å inkludere noen aktivt forvaltede fond for diversifisering og potensielt høyere avkastning. Det kan derfor være en ide å ha en blanding av både indeksfond, aktive aksjefond og rentefond i porteføljen. Diversifisering er den eneste gratis lunsjen i finansbransjen!

Dette er mine enkle regler:

• Skal du investere globalt, i fremvoksende markeder eller i Europa, så kan du velge indeksfond 
  Lær mer: Hvilke norske aksjefond for folk flest har slått indeksen?
• Skal du investere i Norden eller Norge, så kan du velge et aktivt forvaltet fond
  
• Skal du investere i bransjefond, så bør du vurdere et fond innen teknologi eller finans, da disse kan tilføre ekstra avkastning til fondsporteføljen din.
  Lær mer: Hvorfor får investorer svak avkastning i bransjefond?
• Skal du investere i rentefond, må du sette deg inn i hvilken risiko de ulike rentefondene har. 
  Lær mer: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?
• Fokuser på porteføljens langsiktige avkastning - ikke de kortsiktige svingningene!
  Lær mer: Hva innebærer det å være en langsiktig investor i fond?

Denne artikkelen fokuserer primært på avkastning. Det er også andre hensyn du må ta når du skal bygge en portefølje, slik som eksempelvis hvilken risiko du ønsker. 

Det er viktig å være klar over hva du faktisk har kontroll over som investor. 

Hva du kan gjøre noe med. 

Og hva du ikke kan gjøre noe med.

Odin-bloggen: Fokuser på det du kan kontrollere – ikke avkastningen

Jeg avslutter derfor med mine 6 enkle investeringsråd:

1. Følg planen!
   "The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham)
2. Spar systematisk og jevnlig!
   "Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett)
3. Spre investeringene!
   "The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course." (John Bogle)
4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
   "You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)
5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
   "Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman)
   
6. Steng ute støyen fra finansmedia!
   "Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffett)

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!