Denne artikkelen gir en analyse av avkastningen til fond som er blant de mest populære sparevalgene for nordmenn. Basert på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar, får du en oversikt over utviklingen i aksjemarkedene og hvordan dette har påvirket ulike fondstyper. Jeg har også satt sammen seks forskjellige fondsporteføljer som vi vil følge videre i rapporten. Målet er å gjøre det praktisk og nyttig, med tips og ideer til ulike typer porteføljer.
Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond.
Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene) - CoPilot har gjort avkastnings-beregningene for porteføljene og artikkelbildet er generert av KI.
📋Kortfattet oversikt over årsrapporten
- Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene
- Begrunnelsene for fondene som er valgt for denne årsrapporten
- Fondsoversikter:
- Globale fond
- Globale indeksfond
- Globale bransjefond
- Europafond
- Fremvoksende markeder
- Nordenfond
- Norgefond
- Høyrentefond
- Obligasjons- og likviditetsfond
- 6 forslag til ulike fondsporteføljer
- Oppsummering og en enkel investeringsplan
NB! I fem år har jeg delt utviklingen i min egen fondsportefølje på bloggen. Dette kommer jeg ikke lenger til å gjøre, siden det har begrenset nytteverdi for de fleste. Kvartals- og årsrapportene vil derfor være av mer generell karakter, men med langt flere detaljer om den totale utviklingen for de rundt 100 fondene som folk flest er investert i.
📈Utviklingen i aksjemarkedene
Utviklingen i aksjemarkedene påvirker avkastningen i de ulike aksjefondene du har investert i. For å illustrere bevegelsene i fondene dine, viser jeg her utviklingen for noen av de mest sentrale indeksene, som S&P 500 (USA), Nasdaq (teknologibørsen i USA), DAX (Tyskland), FTSE 100 (London – Europa), Hang Seng (Kina) og Hovedindeksen (Oslo Børs).
Indeksene er hentet fra E24 Børs, der de viser utviklingen inneværende år (YTD).
Aktuelle indekser og børser
🧺Fondene som er valgt i denne rapporten
Utvalget består av nærmere 100 norske fond som investerer globalt, i Europa, Norden, fremvoksende markeder og i Norge. Dette er i stor grad de fondene flest nordmenn har i porteføljene sine, og som også er blant de største målt i forvaltningskapital. I tillegg har jeg tatt med alle de globale indeksfondene du kan velge mellom, ettersom disse varierer både i indeks, antall aksjer de eier og, ikke minst, pris.
Alle fond, bortsett fra globale indeksfond, må være tilgjengelige på plattformer med et bredt utvalg, som Nordnet, DNB, Sbanken og Kron. I tillegg må de ha minst 5 års historikk. For globale indeksfond gjøres det unntak fra denne regelen, siden flere med kortere historikk likevel fortjener å være med i oversikten.
Verdipapirfondenes forening publiserer månedlig og årlig markedsstatistikk som gir en samlet oversikt over tegning, innløsning, forvaltningskapital og mer for norske personkunder i fondsmarkedet. Her finner du også informasjon om hvilke fond pensjonsmidler plasseres i, og hvor institusjonskundene investerer kapitalen. I denne artikkelen vil jeg dele hvor folk flest har sin sparing, basert på fondene med størst innskudd og flest kunder.
Følgende kilder er valgt som grunnlag for hele utvalg av aksjefond i denne oversikten:
- Markedsstatistikken fra Verdipapirfondenes forening for 2024
- Mest solgte fond hos Nordnet, DNB og Kron i 2024
- Dine Pengers lister med Hallgeirs favoritter (bak betalingsmur)
Det finnes selvfølgelig mange flere fond enn dette, spesielt en rekke utenlandske. Jeg har likevel valgt å fokusere på dette norske utvalget, siden det tross alt er det folk flest sparer i. Det gir en interessant oversikt som kan være nyttig når du skal vurdere aksjefond til porteføljen din.
Dette er framstilt på følgende måte:
- I alle regioner og kategorier er det mest relevante indeksfondet tatt med i tabellen og fungerer som vår referanse. Indeksfond med 10 års historikk er valgt (leverandør blir tilfeldig).
- Det er markert med en ramme rundt, der det aktuelle aktive aksjefondet har bedre avkastning enn indeksfondet over 3, 5 eller 10 år.
- Det globale indeksfondet er også brukt som referanse for globale bransjefond, noe som ikke blir riktig. Det er gjort slik fordi de fleste i praksis allikevel sammenligner sine fondsvalg med et globalt indeksfond.
- Ikke alle fond har 10 års historikk.
- Det er svært få norske fond som har Europa som investeringsunivers eller mandat, og utvalget i denne kategorien er derfor meget begrenset. Her finnes det for øvrig mange fond å velge i, men ikke fra norske fondsforvaltere.
- Det også tatt med en oversikt over alle globale indeksfond, der du vil se at de presterer ganske ulikt. Fordi de følger ulike indekser. Og fordi neppe alle kan kalles "ekte" indeksfond.
- All avkastningsdata lastes automatisk ned til regneark fra Morningstar på samme tidspunkt, men det betyr ikke nødvendigvis at alle fond har oppdaterte data den dagen. Alle fondsleverandører bruker disse dataene i sine fondsoversikter.
- Fondsoversiktene er alltid sortert etter avkastning siste 12 måneder.
Dataene i artikkelen skal overbevise deg om hvilke fond som er verdt å satse på, så sørg for å ta valg basert på kunnskap og fakta!
- Datoen for nedlasting av data: 29.12.25 og dette er i stor grad automatisert via Morningstar.
- Aktuelt indeksfond for region er tatt med som referanse.
- Fond med grønn bakgrunn har bedre ytelse en indeks over 3, 5 eller 10 år.
Noen av tabellene kan være litt vanskelige å lese (de er hentet fra Excel) – klikk på dem for å få en større og mer leselig versjon!
Globale fond
Globale indeksfond
Det er ikke mange norske globale aksjefond som slår et globalt indeksfond over tid. Her er de som utmerker seg over flere av tidsperiodene:
Konklusjonen følger det vi tidligere har sett at det er smart å velge et globalt indeksfond som "kjerne" i porteføljen din. Samtidig finnes det aksjefond som gir deg bedre avkastning. Det er bare så vanskelig på forhånd å vite hvilke det er, da historisk avkastning aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.
Globale bransjefond
Globale bransjefond er her sammenlignet med et globalt indeksfond, som du finner i tabellene ovenfor. Det blir ikke riktig med tanke på den indeks disse fondene sammenligner seg med, men det kan jo gi en indikasjon på om det er smart å velge de eller ikke, med tanke på avkastning.
Bransjefond som slår et globalt indeksfond over alle tidsperiodene er:
Her snakker vi om satellitter eller veddemål for porteføljen, som kanskje kan "booste" avkastningen eller bidra til diversifisering. Du bør vurdere aksjefond innen teknologi, finans og helse, som gjerne også bidrar til diversifisering for porteføljen og som kan oppføre seg annerledes enn et teknologifond. Det kan blant annet gi deg en mer stabil portefølje over tid.
Europafond
I kategorien Europafond har vi få norske fond å ta stilling til, men First Global Focus er, på tross av navnet, hovedsakelig investert i Europa og derfor også en interessant portefølje-kandidat. Jeg tror allikevel at hvis du vil ha et Europafond i porteføljen, så er indeksfondet også her et godt valg, da det gir deg eksponering mot 400 selskaper og de til enhver tid største selskapene i regionen.
Fremvoksende markeder
For fremvoksende markeder ville jeg valgt et indeksfond eller et faktorfond, selv om det kan se ut til at Skagen Kon-Tiki har "våknet litt fra dvalen". Time will show! Det er for øvrig så ingen aktivt forvaltede aksjefond med bred eksponering for disse markedene, som leverer som indeksfondet. Da har vi ikke tatt med fond som investerer i enkeltregioner som India, Kina eller Sør-Amerika. Det kan selvsagt være et alternativ som kan gi bedre avkastning enn indeks- eller faktorfondet.
Avkastningen i disse markedene har vært svak de siste 10 år. Hvis vi sammenligner Verdensindeksen (MSCI World Index) med fremvoksende økonomier (MSCI Emerging Markets Index), så ser vi at annualisert avkastning de siste 10 år har vært svak. Annualisert avkastning for et globalt indeksfond har vært på i overkant av 14 %, mot vel 7 % for fremvoksende markeder. Dette kan selvsagt se helt annerledes ut for de 10 neste år, men slik er realitetene pr i dag.
Nordenfond
Når vi ser på Norden, der indeksen består av kun 180 selskaper, ser vi at flere av de aktive aksjefondene straks gjør det bedre enn indeksen over tid.
Disse aktivt forvaltede Nordenfondene, som slår indeksen over flere tidsperioder, kan være vel verdt å vurdere om du vil ha med Norden i porteføljen:
Norgefond
Den norske aksjeindeksen består av kun 60 selskaper. De dataene som fremkommer her bekrefter Forbrukerrådets konklusjon i 2018/2020 om at flere Norgefond jevnt over slår indeksen. Her er det bare å velge og vrake i aktivt forvaltede fond som slår indeksfondet over alle tidsperioder.
Av disse vil jeg ta fram:
Det er helt tydelig at en flink forvalter som investerer i norske selskaper på Oslo Børs, med stor sannsynlighet både kan og vil slå indeksen. Det er derfor bare å holde seg unna de aksjefondene i denne oversikten som presterer dårlig og ligger under indeksen.
Høyrentefond (high yield)
Av disse fondene vil jeg ta fram:
Obligasjons- og likviditetsfond
Flere av disse rentefondene er gode alternativer til å spare på en høyrentekonto.
🗂️6 ulike fondsporteføljer
Her følger 6 ulike porteføljer du kan se litt på, med indeksfond, en mix av indeksfond og aktiv forvaltning og til slutt med innslag av rentefond. Det å gå noe ned på risiko trenger ikke gi deg så mye mindre avkastning, men du får litt "regnværs beskyttelse" (for å sitere Holberg i Bergen) når børsene faller og markedene svinger. Alle fondene er valgt fra den ovenfor presenterte oversiktene.
💡Noen generelle betraktninger om investeringer i fond
Børsfall kan føles ubehagelige, men de er en naturlig del av reisen som investor. I første kvartal falt markedene kraftig, men bare fire måneder senere var de amerikanske børsene tilbake på rekordnivå. For en langsiktig investor er slike nedturer bare små humper på veien.
Også i Europa og i fremvoksende markeder har vi sett solide oppganger i år. Det viser hvor viktig det er å ha en bredt sammensatt portefølje – ikke legg alle eggene i én kurv.
Kort sagt: svingninger er prisen du betaler for å være med på aksjemarkedets langsiktige verdiskaping. Historien viser at markedet ofte kommer sterkt tilbake etter nedturer. For eksempel har S&P 500 siden 1970 i snitt steget hele 27 prosent i løpet av året etter et fall på 10–20 prosent.
Ser vi enda lenger tilbake, de siste 90 årene, er bildet tydelig: S&P 500 har levert positiv avkastning i to av tre år. Det finnes enkeltår med minus, men langsiktig har kurven pekt oppover.
Derfor gjelder det å holde blikket på målet – ikke på de midlertidige svingningene.
|
Markedene vil altså korrigere i ny og ne. De kan ikke bare stige i det uendelige:
- Et 5 % fall skjer hvert år!
- Et fall på mer enn 10 % har inntruffet 2/3 av alle år siden 1928!
- Gjennomsnittlig årlig fall fra 1928-2023 er på 16,4 %!
"Avkastningen i aksjemarkedet kommer til en pris, og den er svingninger. Det er derfor vi kan si at børsfall er like naturlig som kvikk-lunsj på skitur" (Odin-bloggen).
✅Oppsummering
Min anbefaling er å ha et globalt indeksfond som kjernen i en fondsporteføljen, men at det også kan være smart å inkludere noen aktivt forvaltede fond for diversifisering og potensielt høyere avkastning. Det kan er derfor en ide å ha en blanding av både indeksfond, aktive aksjefond og rentefond i porteføljen. Diversifisering er den eneste gratis lunsjen i finansbransjen!
Dette er mine enkle regler:
- Skal du investere globalt, i fremvoksende markeder eller i Europa, så kan du velge indeksfond
Lær mer: Indeksfond – Enkel vei til smart, rimelig og langsiktig bygging av formue og Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest? - Skal du investere i Norden eller Norge, så kan du velge et aktivt forvaltet fond og her får du den viktigste informasjonen oppsummert i denne årsrapporten.
- Skal du investere i bransjefond, så bør du vurdere eksempelvis et fond innen teknologi eller finans, da disse kan tilføre ekstra avkastning til fondsporteføljen din.
Lær mer: Hvorfor får investorer svak avkastning i bransjefond? - Skal du investere i rentefond, må du sette deg inn i hvilken risiko de ulike rentefondene har.
Lær mer: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen? - Fokuser på porteføljens langsiktige avkastning - ikke de kortsiktige svingningene!
Lær mer: Hva innebærer det å være en langsiktig investor i fond?
Denne artikkelen fokuserer primært på avkastning. Det er også andre hensyn du må ta når du skal bygge en portefølje, slik som eksempelvis hvilken risiko du ønsker.
Det er viktig å være klar over hva du faktisk har kontroll over som investor.
Hva du kan gjøre noe med. Og hva du ikke kan gjøre noe med.
📊 Jeg avslutter som vanlig med mine 6 enkle investeringsråd:
- Følg planen!
"The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham) - Spar systematisk og jevnlig!
"Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett) - Spre investeringene!
"The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course." (John Bogle) - Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
"You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch) - Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
"Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman) - Steng ute støyen fra finansmedia!
"Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffett)
Lykke til!
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten å gi råd. Du må selv ta ansvar for dine valg når det gjelder investeringer. Hvis du handler basert på synspunkter eller kommentarer her, er ansvaret ditt eget. Det kan forekomme feil i artiklene, da det noen ganger er detaljer som kan bli oversett. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger dersom du oppdager noe!
Kommentarer
Legg inn en kommentar