Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning.
Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond. Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje i større grad fordi jeg har stor interesse for fond, liker å følge med og prøver ut litt ulike strategier.
Lesetid artikkel: 12 minutt.
Hva bør du ha tenkt gjennom når du skal bygge en langsiktig og robust fondsportefølje? Vi skal i denne artikkelen konsentrere oss om følgende temaer og gjøre det så enkelt som mulig:
- Hva er ditt sparemål eller din spareplan?
- Hva er din risikotoleranse og tidshorisont?
- Hvordan bygge en diversifisert portefølje?
- Vær deg bevisst kostnadene i din fondsportefølje!
1. Sett deg et sparemål og lag deg en spareplan
Før du begynner å investere, er det viktig å klargjøre målene dine. Hva sparer du for? Er det til pensjon, for å hjelpe barna med leilighet eller bare som en generell økonomisk sikkerhet? Skal sparingen ha kort eller lang horisont? De fleste blir sterkt motivert av å ha et mål for sparingen. Det vil også styre tidshorisonten din og hvilke aktiva du skal spare i (sparekonto, ulike fondstyper, aksjer mv).
Og deretter må du være tålmodig og stå imot den menneskelige trangen til å handle. Veldig mange lar seg rive med av følelser i sine investeringer, noe som fører til dårlige og forhastede beslutninger. Slik sett er investoren selv, og ikke markedet, den største trusselen mot planen du har lagt og målet du ønsker å nå.
Så må du huske at veien fram til et langsiktig mål kan være fylt av fjell og daler!
 |
| Klippet fra Holberggrafene |
The trick is not to learn to trust your gut feelings, but rather to discipline yourself to ignore them. Stand by your stocks as long as the fundamental story of the company hasn't changed. People who succeed in the stock market also accept periodic losses, setbacks, and unexpected occurrences.
(Peter Lynch)
Den enkleste måten å lage en spareplan på, er å sette opp en fast spareavtale. Der legger du inn de fondene du vil investere i, hvor ofte du skal skyte inn kapital og hvilket fast beløp du vil sette av. Sett beløpet på et realistisk nivå, som du vet du kan få til, og deretter kan du heller øke på, hvis inntekten eller utgiftene dine tillater det.
Et tips er at du får pengene "ut av syne" idet de kommer inn på konto. Ved eksempelvis utbetaling av lønn. Sørg for at ikke alt forsvinner til planlagte og uplanlagte utgifter, men lønn deg selv gjennom automatisk oppsatt sparing. Som illustrert under. Der typisk det du skal trekke til en spareavtale går inn på sparekontoen.
Å spare jevnlig og uavbrutt, er nøkkelen til over tid å bygge en finansformue! Alle kan klare det, men alle kan ikke spare like mye.
Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving (Warren Buffett)
Lese og forstå mer av dette:
- Hvordan lykkes med sparing? (bloggen, 14.01.23)
- Lær av de beste og lag en enkel investeringsstrategi! (bloggen, 24.06.22)
2. Hva er din risikotoleranse og tidshorisont?
Risiko handler om hvor mye svingninger du er villig til å tåle i porteføljen din. En langsiktig tidshorisont betyr at du vil ha tiden på din side. Historisk sett har markedene alltid steget over tid, selv om det kan være kortsiktige svingninger og år med negativ avkastning. En tidshorisont på minst 5-10 år gir deg muligheten til å tåle de midlertidige nedgangene som kan oppstå.
Jeg har stor sans for en illustrasjon laget av Brian Feroldi, som illustrerer at tiden tar ned risiko og sannsynligheten for tap. I dette tilfellet vist med den viktigste amerikanske børsen S&P 500, som også har stor betydning for avkastningen i et globalt indeksfond.
Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta, og den avkastning du vil oppnå. Og ingen fond er risikofrie, men noen svinger mindre enn andre. Det skal vi også komme litt tilbake til, når vi skal se konkret på en enkel portefølje-konstruksjon.
1. Rentefond
Rentefond er fond som investerer i lånepapirer slik som bankinnskudd og obligasjoner, noe som betyr at fondene investerer i det offentliges (stat og kommuner) eller selskapers gjeld. Når du kjøper en aksje blir du deleier av et selskap. Når du kjøper en obligasjon låner du ut penger til en stat (statsobligasjon) eller et selskap (kredittobligasjon).
Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Disse kalles for likviditetsfond og har svært lav risiko. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond. Dette kalles typisk obligasjons- og høyrentefond (high yield).
Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Disse kalles for likviditetsfond og har svært lav risiko. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond. Dette kalles typisk obligasjons- og høyrentefond (high yield).
Dette er fondstypen med minst risiko totalt sett og er aktuell hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på sparekonto.
Lær mer om rentefond: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen? (bloggen 06.09.22)
2. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond. Kombinasjonsfond kan passe for den som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering kun i aksjefond.
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond. Kombinasjonsfond kan passe for den som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering kun i aksjefond.
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Aksjefondet kan ha sitt investerings-univers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond. Risikoen ved å spare i aksjefond vil være noe lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investerings-horisont og passer best for den som har en sparehorisont på minst 5-10 år.
Husk igjen at tiden er din venn når du sparer i fond og egentlig det viktigste risiko-reduserende parameteret for fondssparing. En måte å forstå hvorfor det er viktig å være langsiktig, er så se på statistikken for den amerikanske hovedbørsen S&P 500 siden 1970. Den har i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Svingninger er normalt, men aksjemarkedet pleier å hente seg inn igjen og deretter nå nye all time highs. I de 90 årene som er vist her, er det overveldende "grønt" eller på plussiden, men jevnlige svingninger også med år i minus. Dette er helt normalt, som du ser, og S&P 500 har levert historisk positiv avkastning i 2 av 3 år.
 |
| S&P 500 Historical Annual Returns |
"The stock market is a device to transfer money from the impatient to the patient.”
(Warren Buffett)
Lese og forstå mer av dette:
- Hvordan komme i gang med sparing i fond? (bloggen, 12.10.22)
- Hvilken risiko tar du ved å spare i aksjefond? (bloggen, 18.02.21)
- Hvorfor er det smart å ha en spareavtale i fond? (bloggen, 25.03.20)
3. Hvordan bygge en diversifisert portefølje?
Diversifisering er nøkkelen til å redusere risikoen i porteføljen din. Dette betyr at du sprer investeringene dine:
- I aksjefond (aksjer) og rentefond (obligasjoner)
- I ulike verdensregioner og land
- I ulike sektorer og bransjer
- I små, mellomstore og store selskaper
Ved å gjøre dette, unngår du å satse alt på ett kort. For en defensiv portefølje med middels risiko, kan du vurdere en 70/30 fordeling mellom aksje- og obligasjonsfond, slik som Oljefondet. Med lang tidshorisont (over 10 år) vil jeg personlig anbefale å gå for 100 % i aksjefond.
Så hva er diversifisering? Finansans har en grei oppsummering:
Diversifisering er en måte å spre risikoen ved å investere i forskjellige markeder som høyst sannsynlig ikke vil gå i samme retning. Det kan være at du velger å investere en liten andel i eiendom, noe i råvarer og valuta og resten i teknologi-aksjer. Da har valgt å legge eggene i forskjellige kurver. Poenget er å finne investeringer som reagerer ulikt på like hendelser, men at du fortsatt opprettholder en god nok avkastning. Da har vi oppnådd en balansert portefølje.
La oss ta dette steg for steg og være praktisk!
Steg 1: Den enkleste fondsporteføljen
Den enkleste investeringsstrategien er å velge et globalt aksjefond som dekker 50 markeder i hele verden og som eier mer enn 2000 selskaper. Dette finner du i et billig globalt indeksfond og vi tar med de 2 de beste eksemplene her:
Du setter da opp en månedlig spareavtale på et av disse fondene, og trenger ikke å tenke mer på det. Det er samme hvilket av disse 2 du velger, så velg det som er billigst på den plattformen du bruker. Du får da i prinsippet gjennomsnittlig avkastning år for år av Verdensindeksen inkludert fremvoksende markeder. Dette vil faktisk fungere for de alle fleste!
Og du plasserer kapitalen din i prinsippet i sektorer og markeder over hele verden, på denne måten:
Du vil også se at du da stort sett investerer i de største selskapene i verden, gjennom å eie et globalt indeksfond.
Steg 2: Den litt mer sammensatte fondsporteføljen
Det største problemet er egentlig at mange har valgt for mange fond og gjort det litt uten mål og mening. Og mister litt oversikten. Og har fond som dekker akkurat samme selskaper og regioner. På samme tid kan det være litt kjedelig eller ensidig å samle all sparing i et enkelt indeksfond, slik jeg anbefalte i steg 1. Vi har også sett at den slik portefølje vil ha vekt på de store selskapene i verden, og ha få små- og mellomstore selskaper, eller det vi kaller for Small Cap.
Hvis vi ser på KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks, så er det et globalt indeksfond, men med vekten på mindre selskaper. I følge KLP utgjør Small Cap ca 15 % av Verdensindeksen, noe som antyder hvor stor andel dette bør ha i en portefølje. Det finnes selvsagt også aktivt forvaltede Small Cap fond.
En litt mer sammensatt portefølje kan da helt enkelt se slik ut, der kan du velger å ta litt mer risiko i 20 % av porteføljen, representert i region- og/eller bransjefond:
Eller slik, hvis du ønsker at den skal være litt mer defensiv og stabil, der forskjellen er at region- eller bransjefond er erstattet med rentefond, noe som tar risikoen noe ned:
Mer detaljert om rentefond: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen? (bloggen, 06.09.22)
Dette er 3 eksempler på enkle langsiktige fondsporteføljer, for den som skal sette opp dette for første gang. Gjør det enkelt. La det være oversiktlig. Ikke bare sett i gang og kjøp en masse fond uten mål og mening, men lag deg en plan og følg den spareavtalen du setter opp! Og så finnes det selvsagt mange andre måter å gjøre dette på, uten at noe er rett eller galt, men etter mitt syn har det historisk vist seg å være smart å ha en bred global eksponering.
I en dialog på Twitter/X med Joakim Embu, som forvalter KLPs indeksfond, kommenterte han at de nedenfor nevnte indeksfondene i prinsippet dekker hele det globale aksjeuniverset. Synes det var en enkel og fin portefølje, som også fortjener plass i denne artikkelen.
Steg 3: Årlig rebalansering av fondsporteføljen
Husk å sjekke innom porteføljen minimum en gang om året, med tanke på å rebalansere den. Det betyr at du sørger for at fondsporteføljen din utvikler seg i henhold til din plan, fordeling og risikoprofil. Og da innebærer det å selge noen investeringer som har overprestert (god avkastning) og kjøpe mer av de som har underprestert (lavere avkastning), for å opprettholde den opprinnelige diversifiseringen eller fordelingen du har bestemt deg for.
The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go. (Benjamin Graham)
Lese og forstå mer av dette:
- Hvordan velge riktig indeksfond? (bloggen, 10.11.21)
- Hvordan velge riktig region- eller sektorfond? (bloggen, 09.02.23)
- Hvordan bygge en diversifisert portefølje av aksjefond? (bloggen, 20.03.22)
4. Vær deg bevisst kostnadene i din fondsportefølje!
Forvaltnings-avgiftene betyr noe for din avkastning, spesielt når vi ser dette over lang tid. Jeg skal illustrere dette enkelt med to ulike fondskjøp i Sbanken, som tar deg gjennom en beregning av kostnadenes betydning for din avkastning, når du skal kjøpe et nytt fond. Dette skal forøvrig framkomme tydelig på alle plattformer.
Vi skal kjøpe for kr 10 000 i et billig indeksfond (fond 1) og et dyrt aktivt forvaltet fond (fond 2).
Kjøp av kr 10 000 i Storebrand Global Indeks med en totalkostnad på 0,17 % pr år (fond 1).
Med lik avkastning for fond nr 1 og 2 i 20 årsperioden, vil du med fond nr 1 sitte igjen med 10 000 kr mer enn med fond nr 2! Dette er basert på finansbransjens standard for avkastning, som er på 5,75 %.
I tillegg til dette tar Skagen, og flere andre fondsforvaltere, en suksess avgift når de leverer bra, på mellom 10-20 %. Dermed ser disse fondene billigere ut enn det de virkelig er, og den resultatavhengige delen avhenger av hvordan aksjefondet gjør det i forhold til referanseindeksen. I en undersøkelse om fond i 2017, svarer hele 86 prosent at de gjetter hvilket fond som er billigst og dyrest. Så innfløkte er prisopplysningene for noen aksjefond. Suksesshonorar er en uting! Styr unna slike aksjefond.
I disse dager (januar 2024) har Finanstilsynet annonsert at de kommer med en oversikt over priser på fond hos ulike aktører, for å tydeligere prisbildet for fondskunder i Norge.
Viser også en beregning av hvordan kostnader slår ut for mange års sparing i et globalt indeksfond.
 |
| Betaler du tre ganger mer enn du trenger for indeksfond? (Finansnerden) |
The two greatest enemies of the equity fund investor are
expenses and emotions (Jack Bogle)
expenses and emotions (Jack Bogle)
Lese og forstå mer av dette:
- Kjenn ditt aksjefond - Hvilke ord og uttrykk bør jeg vite hva er? (bloggen, 12.06.20)
- De 20 mest vanlige feil investorer gjør (bloggen, 11.11.23)
- Hva betyr det å være en langsiktig investor? (bloggen, 15.03.23)
---
Vi kan oppsummere med å si at å bygge en langsiktig fondsportefølje handler om:
- Å ha et klart mål
- Balansere risiko og avkastning gjennom diversifisering
- Dra nytte av tidens og rentes rentens kraft
- Holde kostnadene nede
- Regelmessig rebalansere
Dette vil gi deg en god start på din investeringsreise!
Lykke til!
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!
Helt supert forklart og oppsummert 😊
SvarSlettBare lurer på om hvis en feks portefølje delt mellom 90% globalt indeksfond og 10% i et fremvoksende markeder indeks dekker vel sammen opp ganske bra?
Så bare det fra KLPs indeksforvalter også inkluderte small cap, men ut fra det jeg har skjønt så kan de variere veldig i avkastning. Er dette noe en egentlig bør inkludere for difrensiering. Er helt ærlig usikker på behovet, bare litt nysgjerrig.
Fortsett den gode jobben med bloggen, lærer mer hver gang
Hei og takk for spørsmål og hyggelig tilbakemelding! Ja, det er helt fint å sette opp en slik portefølje. Et fond som Storebrand Indeks Alle Markeder gir deg dette i et fond. Og du får en enkel, bred og differensiert sparing.
SvarSlettJeg synes ikke det er så dumt å ta med Small Cap også, men det kan hende jeg nå ville også vurdert Norden; dvs et Small Cap fond som dekker nordiske selskaper. Da må du nok velge et aktivt forvaltet fond.
Det er helt riktig at Small Cap har gitt heller mindreavkastning i flere år sammenlignet med et globalt indeksfond, men et fond som KLP AksjeGlobal Small Cap Flerfaktor P har gitt nesten 14 % avkastning så langt i år og ca det samme i snitt de 5 siste. Det er også en differensiering av porteføljen din.
Vennlig hilsen Svein