Hvordan bygge en diversifisert portefølje av aksjefond?

Det kommer stadig spørsmål på bloggen og direkte i min innboks, der man lurer på om fondsporteføljen er riktig satt sammen. Er den bred nok? Har jeg husket på alt? Har jeg passet på å få med de viktigste regionene og indeksene? Dette er helt naturlige spørsmål; ikke minst for den som er "fersk i fondsfaget". Og situasjonen i markedet i første del av 2022 og etter at krigen brøt ut i Ukraina, har filleristet mange fondsporteføljer og gitt store svingninger i markedene. Det er vel riktig å si at for de porteføljene der man har har satset alt på et eller to aktivt forvaltede fond, enten det har vært innen teknologi, eiendom eller en børs(eksempelvis Sverige eller Kina), så kan året så langt har vært svært frustrerende. Det er derfor viktig at porteføljen har flere ben å stå på! Det er ikke smart å legge alle egg i samme kurv! 👇

Det er en jungel der ute! Av indekser, fond og oversikter. Og for å oppnå god avkastning på din sparing over tid, er det smart å ha satt sammen en diversifisert fondsportefølje. En diversifisert portefølje som kan tåle svingninger i markedet bedre. Det kan du oppnå på flere måter. Det er ikke nødvendig å bruke mye tid på å analysere de enkelte fondene, hvis du har en enkel investeringsstrategi. En enkel investeringsstrategi kan rett og slett bestå i at du har som mål å få den avkastning som børsene over tid gir. For mange er dette både den enkleste og smarteste strategien. Da velger du rett og slett billige indeksfond som dekker de viktigste markedene i verden, gjennom eksempelvis et globalt indeksfond og et indeksfond som dekker fremvoksende markeder. Eller et enkelt fond som dekker begge disse. Problem løst! Det enkleste er ofte det beste! 👍

I denne gjennomgangen vil jeg bruke min egen fondsportefølje som eksempel. Det betyr ikke at den på noe vis er "perfekt" og best mulig diversifisert, men den er blitt til over år med erfaring og mye arbeid med å finne flest mulig "ben" å stå på. Gjennom aksjefondene, og da ikke minst gjennom indeksfondene i min portefølje, eier jeg aksjer i nesten 8000 små, mellomstore og store selskaper i hele verden. Detaljene for dette kan du se i et regneark delt via Google Drive. Her finner du de aktive fondenes ti største plasseringer, samt en oversikt over antall aksjer i alle fond.

Jeg kommer også til å bruke Morningstar sitt X-Ray verktøy, mer detaljert omtalt i artikkelen "En helsesjekk av din fondsportefølje" (bloggen, 19.01.22), for å illustrere hvordan fondssammensetningen ser ut i praksis for de fondene og det porteføljeoppsettet som nevnes.

På denne bloggen skrives det hovedsakelig om aksjefond! Og min portefølje består utelukkende av det. Det er flere måter å diversifisere på gjennom både rente-, obligasjons- og kombinasjonsfond og andre investeringsklasser (enkeltaksjer, gull, kryptovaluta mv). Dette er ikke tema på denne bloggen. Temaet her er diversifisering gjennom investering i aksjefond og i prinsippet da med 100 % aksjeandel.

Så hva er da diversifisering i denne artikkelen? Finansans har en grei oppsummering:

Diversifisering er en måte å spre risikoen ved å investere i forskjellige markeder som høyst sannsynlig ikke vil gå i samme retning. Det kan være at du velger å investere en liten andel i eiendom, noe i råvarer og valuta og resten i teknologi-aksjer. Da har valgt å legge eggene i forskjellige kurver. Poenget er å finne investeringer som reagerer ulikt på like hendelser, men at du fortsatt opprettholder en god nok avkastning. Da har vi oppnådd en balansert portefølje.

Steg 1: Den enkleste diversifiserte investeringsstrategien

Problem løst, sa jeg i innledningen. Den enkleste investeringsstrategien er å velge et aksjefond som dekker 50 markeder i hele verden og i overkant av 2000 selskaper. Dette finner du i flere billige indeksfond og vi tar med et  av de beste eksemplene her:

Storebrand Indeks - Alle Markeder

Du setter da opp en månedlig spareavtale på dette fondet, og trenger ikke å tenke mer på det. Du får i prinsippet gjennomsnittlig avkastning år for år av Verdensindeksen inkludert fremvoksende markeder.

X-Ray gir denne brede fordelingen på ulike markeder for Storebrand Indeks - Alle Markeder:

Steg 2: Indeksfond eller aktivt forvaltede fond?

Det er vanskelig å skjule at forfatteren av denne bloggen er en "indeksevangelist". Min fondsportefølje består av 70 % indeksfond og 30 % aktivt forvaltede fond. Et aksjefond består av et utvalg aksjer som en forvalter typisk har valgt å investere i. Det kan bestå av eksempelvis 20, 50 eller 70 selskaper. Kjøper du dette aksjefondet vil avkastningen til fondet være lik hvordan det går med disse selskapene på børs. Et indeksfond er derimot passivt og består ikke av et visst utvalg av aksjer, men av alle aksjene i en gitt indeks. En indeks kan bestå av de 500 største selskapene i USA. Kjøper du fondet som følger denne indeksen investerer du typisk i de 500 største selskapene i USA. Målet til fondet er ikke å slå indeksen, noe aktivt forvaltede fond typisk prøver på, men å levere avkastning tilsvarende aktuell indeks, som kan være Oslo Børs, børser i USA eller børser i Asia. Avkastningen fra indeksfond er derfor lik børsens avkastning minus (de svært lave) gebyrene, verken mer eller mindre.

Hovedforskjellen mellom indeksfond og aktivt forvaltede aksjefond er måten de forvaltes på. Enkelt sagt så forvaltes indeksfond såkalt passivt. Det eneste formålet med forvaltningen er å følge utviklingen til en underliggende indeks. Passiv forvaltning innebærer dermed ikke noe menneskelig skjønn eller vurderinger om hvilke individuelle aksjer som kommer til å skape god eller dårlig avkastning. Hvor mye som skal investeres i hver aksje bestemmes av algoritmer eller en datamaskin, som er programmert til å fordele midler i henhold til sammensetningen av en bestemt indeks. Det kan for eksempel være Oslo Børs hovedindeks, den amerikanske S&P 500, eller en hvilken som helst annen indeks i verden. Indekser skal vi komme tilbake til.

I et indeksfond vil du derfor få:

1. En bred og sammensatt investering.
2. Investering i svært mange selskaper gjennom et aksjefond.
3. Markedsavkastningen, da fondet er designet for å følge en gitt aksjeindeks.
4. Lave forvaltningskostnader for porteføljen din. Mer til deg og mindre til forvalter.

Han som regnes som indeksfondets far, John Bogle, og som etablerte de første indeksfondene på 1970-tallet i USA, sa en gang: «Investorer burde heller kjøpe hele høystakken enn å lete etter nålen» og at «Historien har vist at det er ekstremt vanskelig å slå markedsavkastningen år ut og år inn».

Flere både internasjonale og norske undersøkelser har slått fast at det er vanskelig for aksjefond som forvaltes aktivt av en forvalter og har en mye høyere forvaltningsavgift enn et indeksfond, å slå indeksen over tid. En norsk undersøkelse, utført av Forbrukerrådet i 2018 og oppdatert i 2020, konkluderer med følgende: «Oppdateringen av tallmaterialet viser nedslående resultater for de aktive globale aksjefondene. Målt mot sine respektive referanseindekser har de aktive globale aksjefondene samlet sett gitt -1,43 % (negativ) årlig differanseavkastning siste 20 hele kalenderår samt første kvartal 2020. Dette er en forverring i forhold til den forrige undersøkelsen som viste -0,89 %. Nesten hele forverringen kan forklares med at de aktive fondene tapte betydelig mot sine referanseindekser i både 2018 og 2019.»

Jeg har for egen del har satt ca 70 % av min fondsportefølje i indeksfond, som dekker ulike regioner og bransjer. I den siste 30 % av min fondsportefølje har jeg investert i ulike typer aktivt forvaltede fond innenfor områder og bransjer, som jeg har spesielt tro på. Og for å tilføre litt spenning og aktivitet for egen del. Det er mine valg, men det går, som vi nevnte i avsnitt 1, helt fint an å være 100 % investert i kun indeksfond. Da får du markedsavkastningen i alle markeder! Den kjente investoren Warren Buffett, sa på generalforsamlingen i mai 2021, i det legendariske investeringsselskapet Berkshire Hathaway: «Verden kan endre seg på dramatisk vis, så invester i indeksfond».

Og hvilke indekser skal jeg kjenne til og bør jeg dekke i min portefølje?

Det er i det store og hele disse du bør dekke for å være diversifisert, men du trenger ikke å ha 1 indeksfond for hver indeks, da noen er "overlappende". Her er for øvrig en oversikt over de viktigste indeksene og dermed regionene:

• MSCI World Index (Verdensindeksen) inneholder mer enn 1500 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
  Eks på indeksfond: KLP AksjeGlobal Indeks P
• MSCI ACWI Index (All country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og totalt mer enn 2100 selskaper.
  Eks på indeksfond: Storebrand Indeks - Alle Markeder
• MSCI EM Index (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og over 800 selskaper.
  Eks på indeksfond: KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks P
• MSCI Europe består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
  Eks på indeksfond: KLP AksjeEuropa Indeks P
• MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 170 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
  Eks på indeksfond: KLP AksjeNorden Indeks P
• OSE Oslo Børs Mutual Fund (OSEBX) består av de 70 største selskapene på Oslo Børs.
  Eks på indeksfond: Storebrand Indeks - Norge 

Indeksfondene i min portefølje - klippet fra Morningstar - gir en god diversifisering på regioner i hele verden, i alle markeder og for store og små selskaper:

X-Ray gir denne brede fordelingen på ulike markeder for disse 4 indeksfondene, som utgjør 70 % av min fondsportefølje og fundamentet for mine investeringer (detaljer i mine månedsrapporter):

Lær mer: Hvordan velge riktig indeksfond? (bloggen, 10.11.21)

Steg 3: Hva med faktorfond?

Vi kan beskrive faktorfond som en hybrid av indeksfond og aktivt forvaltede fond. Eller det kan forklares som en mellomting mellom et indeksfond og et aktivt forvaltet fond, både i måten det forvaltes på og hvordan fondene prises. Enkelt sagt har et faktorfond som mål å utnytte sentrale og veldokumenterte faktorer i aksjemarkedene, som historisk har vist seg å gi meravkastning utover indeksene (som indeksfond følger slavisk). Faktorfondet benytter dermed det vi kan kalle en regelstyrt eller statistisk metode for investeringer i aksjer, der man søker i hovedsak å utnytte 4 faktorer som historisk har gitt bra avkastning. 

Mange som investerer i enkeltaksjer følger det de kaller en slags "magefølelse". Et faktorfond har ingenting med det å gjøre; her er det vedlikeholdte algoritmer av en forvalter på en datamaskin, som styrer aksjeplukkingen. Det er 4 faktorer som styrer forvaltningen av aksjene i et faktorfond og som er basert på empirisk forskning:

1. Verdi - faktorfondet søker etter upopulære og lite etterspurte selskaper.
2. Størrelse - faktorfondet søker etter mindre selskaper som over tid har gitt høyere avkastning sammenlignet med større selskaper.
3. Momentum - faktorfondet søker etter selskaper som er inne i en stigende trend.
4. Volatilitet - faktorfondet søker etter selskaper som har en stabil avkastning og som dermed kan innebære mindre svingninger.

En illustrasjon (vel og merke modifisert av artikkelforfatter) fra Finanssans, oppsummerer disse 4 faktorene på en enkel måte.

Modifisert illustrasjon - Kilde: Finanssans

I min fondsportefølje har jeg 1 globalt faktorfond fra Storebrand, som har i overkant av 400 aksjer. Jeg plasserer dette i den "aktive" delen av min fondsportefølje, men det som som sagt en hybrid mellom indeksfond og et aktivt forvaltet fond. Fondet er Storebrand Global Multifactor og jeg mener dette gir et ekstra stabilt ben å stå på for porteføljen. Fondet legger vekt på faktorene verdi, størrelse, momentum og lav volatilitet, og ser vi på detaljer hos Morningstar, så får vi denne oversikten på sektorer og regioner:

Lær mer: Hva med å ta inn et faktorfond i porteføljen? (bloggen, 14.12.21)

Oppsummering så langt:

Vi har nå sett på ca 75 % av min fondsportefølje, med fokus på temaet diversifisering. Gjennom investering i 4 ulike indeksfond og 1 faktorfond, har du en bred dekning på alle regioner i verden, samt også de aller fleste sektorer. Etter mitt syn vil mange ha dekket inn sitt behov for en diversifisert portefølje gjennom et slikt oppsett, men det er fortsatt noen faktorer for diversifisering vi ikke har sett på. For de siste, der vi også kommer til å se på mine aktivt forvaltede fond, vil man oppdage at områdene er også allerede godt dekket inn via indeksfondene. Da tenker jeg på ulike sektorer (bransjer), fordeling mellom små og store selskaper og fordelingen mellom vekst- og verdiaksjer.

Ser vi på indeksdelen av min fondsportefølje, så ser vi følgende for aksjesektorer (bransjer):

Store sektorer som Teknologi, Finans, Industri, Konsum og Helse, er bredt dekket inn i indeksdelen av porteføljen. Ser vi på aksjestil, som indikerer fordeling mellom små/store selskaper og vekst/verdi, ser det slik ut:

Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i dette nå, men gjennom indeksdelen av porteføljen ser vi at det er om lag 25 % av porteføljen som er plassert i små- og mellomstore selskaper, samt at du kan studere detaljene knyttet til fordelingen mellom verdi- og vekstaksjer (vi kommer mer tilbake til dette på slutten av artikkelen). Dette kan du "regulere" opp gjennom å investere mer i så kalt Small Cap eller SMB fond (indeks eller aktivt forvaltet), hvis du mener at det er viktig å ha mer plassert i dette segmentet i din portefølje. Hovedpoenget er at du ikke kun er investert i store selskaper, som du gjerne blir, hvis du bare har et globalt indeksfond.

Steg 4: Har jeg en god nok fordeling på små og store selskaper?

Vi har allerede poengtert nok om akkurat dette. Analysedata viser at det gjennom indeksdelen av porteføljen ser vi at det er om lag 25 % av porteføljen som er plassert i små- og mellomstore selskaper. Så jeg skal ikke bruke mye plass på å si så mye om dette igjen, men mange aksjefond investerer primært i store selskaper. Da kan du gå glipp av spennende vekstområder i din portefølje. 

Når du skal finne aksjefond som investerer i små og mellomstore selskaper, så vil jeg anbefale deg å velge et fond som har dette som mandat. Det vil si at det er dette segmentet de prioriterer, har kompetanse på og som de ser etter spennende investeringer i. Og ikke la dette fondet få for stor vekt i din portefølje, da slike fond kan svinge en del i verdi. Vi ser så langt i 2022 at nettopp en del av disse fondene, som inneholder mange nye kapitalintensive vekstbedrifter med løfte om store framtidige overskudd, har falt mye i verdi i 1. kvartal. Ja, de meste kjente small cap fondene har et verditap på mellom 10-20 % så langt i år. 

Så til et par eksempler på small cap fond du kan vurdere for porteføljen:

• KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II (indeksfond). I min portefølje.
• DNB SMB (aktivt forvaltet fond). Ikke en del av min portefølje.

Steg 5: Hvilke sektorer er jeg investert i?

Den enkleste måten å få visualisert hvilke sektorer du er investert i, er å bruke X-Ray-verktøyet til Morningstar og kjøre en analyse på hele din portefølje. Du kan se resultatet for min portefølje i slutten av dette avsnittet. Jeg har tidligere vist dette for indeksdelen av porteføljen. Nå skal jeg også ta med den aktive delen av porteføljen, som utgjør ca 30 % og består av disse fondene:

Du skal være deg bevisst hvilke sektorer du er investert i og for min del har jeg investert i følgende:

• Finans (Carnegie Listed Private Equity, DNB Finans og Fondsfinans Utbytte)
• Teknologi (Lannebo Teknik)
• Energi/råvarer (JPM Global Natural Resources)
• Industri og teknologi (Odin Global C)

Andre aktuelle sektorer:

• Eiendom
• Helsevern
• Konsum
• Telekommunikasjon

....og så blir jeg nødt til å svinge innom:

Hva vil prege verden om 10-15 år? 

Den som visste det! Samtidig vet vi litt gjennom at vi kan studere atferden til blant annet Millenials-generasjonen, som er de som ble født på 80- og 90-tallet. Det er de som generasjonsmessig er i ferd med å overta ledelsen av både selskaper og nasjoner i dag. Visual Capitalist er et nettsted, som er dyktige på å visualisere trender og utviklingstrekk i dagens samfunn for mange sektorer. De har noen interessante prediksjoner om Millenials, eller "morgendagens ledere", som de kaller denne generasjonen. De er stort sett opptatt av ny teknologi! Vi må derfor anta at innovasjon, digitalisering og disrupsjon, vil være sterke vekstområder i de kommende årene.

Lær mer: Aksjefond som investerer i vekstselskaper, teknologi og disrupsjon (bloggen, 22.10.20)

Når jeg da kjører X-Ray fra Morningstar på hele min portefølje (både indeksdel og aktiv del), så fremkommer følgende analyseresultat:

Hva er observasjonen her?

I min portefølje med aksjefond (hovedsakelig indeksfond) har jeg ca 20 % i finans, 18 % i teknologi, 11 % i industri, 9 % i konsum, 9 % i helsevern, 7 % i råvarer, 7 % i kommunikasjon og 6 % i olje/gass. Dette mener jeg er en grei diversifisering på sektorer, og at jeg har så pass mye i finans og teknologi, er til dels forårsaket av indeksfondene (som typisk investerer i de største selskapene i verden) og at jeg gjennom den aktive delen av porteføljen har styrket dette noe opp. Årsaken til det er at dette er 2 sektorer jeg har tro på. På samme måte kan du styrke opp din portefølje, hvis du eksempelvis har mer tro på eiendom, helsevern og olje/gass, bare for å ta noen eksempler.

Steg 6: Har jeg en god nok fordeling mellom verdi- og vekstaksjer?

Vi har allerede gjennom de analysedata for min portefølje vi har sett på, vurdert hvordan fordelingen mellom vekst- og verdi ser ut. La oss nå se litt på hva så kalte verdiaksjer og vekstaksjer er for noe.

Hva er verdiaksjer? Verdiaksjer er selskap som leverer stabile overskudd allerede i dag og har en relativ lav aksjekurs i forhold til inntjeningen. Her kan banksektoren være et eksempel. Bankene leverer stabil inntjening, på tross av at det kan gå trått i andre sektorer. Andre næringer som typisk ligger i verdisegmentet er råvareproduksjon (eks olje og energi), telecom og ulike typer industri- og produksjonsvirksomhet. Disse aksjene har nok de siste år vært noe "upopulære". Den store "talsmannen" for verdiaksjer over mange år, har vært Warren Buffett, som typisk har investert i blant annet jernbaneselskap, banker og forsikring.

Hva er vekstaksjer? Vekstaksjer er dominert av teknologiselskaper med stort vekstpotensiale i framtiden. Selskapene trenger ikke å tjene penger i dag, men aksjene prises ofte basert på en framtidig verdi, som ligger i den digitale innovasjonen eller konseptet som selskapet har utviklet og skal levere på. Disse aksjene rir gjerne på megatrender som digitalisering, vekst i netthandel og bærekraft. På samme tid er det mange vekstaksjer som har solid inntjening, der eksempler kan være FAANG-aksjene som dominerer det amerikanske aksjemarkedet og verdensindeksen. Dette er selskapene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google, som sammenlagt leverer astronomiske overskudd. Andre eksempel er Zoom og Tesla, som har større grad av vekst priset inn i sin verdi, enn de pr i dag leverer i fortjeneste. 

Forholdet mellom verdi- og vekstaksjer fra 1990 og fram til i dag, kan illustreres på denne måten - her hentet fra en artikkel i Finansavisen av forvalter Stig Myrseth - fra sommeren 2020.

Det Stig Myrseth påpeker i sitt innlegg er at det virker å være en tiårs-sykel i disse indeksene: "Vekstaksjer gjorde det best på 1990-tallet, mens verdiaksjer ledet an i det påfølgende tiåret. På 2010-tallet har vekst igjen slått verdi." Siden finanskrisen har helt klart vekstaksjer gjort det best. Det er godt mulig vi nå er over i neste sykel, der verdiaksjene igjen kommer til heder og ære.

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet sier i en artikkel fra 2021:

De siste 10-12 årene har verdifond gjennomgående gjort det svakere enn vekstfond. En åpenbar årsak er fordi rentene har vært fallende siden finanskrisen. Fallende renter har gjort vekstaksjer mer attraktive, siden det har vært billig å finansiere vekst med låneopptak, samt at forventet fremtidig inntjening har fått en høy verdi grunnet lave diskonteringsrenter. Det siste halvåret har imidlertid trenden snudd, og verdifond har fått vind i seilene.

Poenget i denne artikkelen er å minne om diversifisering; også mellom vekst- og verdiaksjer. Sørg for at porteføljen ikke består utelukkende eller har en for stor overvekt mot en av disse aksjestilene. Da vil porteføljen være mindre sårbar over tid.

I den aktive delen av min portefølje er det spesielt 5 fond som kan klassifiseres innenfor kategorien "verdiaksjer":

• DNB Finans (bransjefond - P/E 11,80)
• Carnegie Listed Private Equity (bransjefond - P/E 8,96)
• JPMorgan Funds - Global Natural Resources Fund (bransjefond - P/E 9,87)
• Fondsfinans Utbytte (utbyttefond -  P/E 14,13)
• Storebrand Global Multifactor (faktorfond - P/E 11,82)

I den aktive delen av min portefølje er det spesielt 2 fond som kan klassifiseres innenfor kategorien "vekstaksjer":

• Lannebo Teknik (bransjefond - P/E 25,61)
• Odin Global C (globalt aksjefond - P/E 24,28)

Hvordan ser jeg dette? Jo, en av indikasjonene er det som står i parentesen, som angir verdsettelsen av aksjene i fondet. Så kalt P/E. P/E er en forkortelse for Price/Earnings, og viser forholdet mellom en bedrifts markedsverdi/aksjekurs og årsresultat. Med lav P/E snakker vi svært ofte om verdiaksjer, som i utgangspunktet har en lav verdsettelse på tross av god lønnsomhet, ofte på rundt 10. Vekstaksjer ligger gjerne på 20-40 (++) i P/E. Du finner dette hos Morningstar under fliken "Innhold" for det aktuelle aksjefondet.

Hva så med indeksfond? Globale indeksfond baserer seg på Verdensindeksen, MSCI World, og denne består igjen av indeksene MSCI World Growth og MSCI World Value. Uten grundige analyser, men etter å ha sett og hørt hva personer med solid kompetanse innenfor fondsområdet mener, kan du regne med at det er om lag 50/50 vekst og verdi i et globalt indeksfond. De to oppgitte indeksene er nokså like i størrelse og verdi.

Morningstar gjorde i 2021 en sammenligning mellom DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks V, der de så på likheter og ulikheter mellom disse to globale indeksfondene.

Morningstar Equity Style Box - Verdi versus Vekst 

Enkelt forklart viser dette at et globalt indeksfond typisk består av både verdi- og vekstaksjer uten at noe er utpreget dominerende (en viss dreining mot vekst), og at du ved å kjøpe og eie et slikt fond, typisk har en bra fordeling mellom disse 2 aksjetypene, primært med henblikk på de store selskapene i verden.

Lær mer: Hva kan en såkalt sektorrotasjon bety for sparing i aksjefond? (bloggen, 06.12.20)

Steg 7: Hvilken risiko har mine aksjefond?

Dette er egentlig en egen artikkel - "Hvilken risiko tar du ved å spare i aksjefond?" (bloggen, 18.02.21) - og vi skal derfor bare påpeke et element du må være klar over i denne sammenheng: Fondets standardavvik. Dette er et statistisk mål som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyt standardavvik indikerer at fondets kurssvingninger har vært høy. Standardavviket vises under "Rating og risiko" for det aktuelle fondet hos Morningstar.

For å forklare dette helt praktisk tar jeg noen eksempler:

• Odin Eiendom C har et standardavvik på hele 29 %. Det betyr at det ikke er unormalt at dette fondet svinger i verdi med +/- 30 %. Har du da lagt alle egg i Odin Eiendom, så må du være forberedt på at porteføljen over tid kan svinge mye i verdi, på samme tid som dette fondet da over tid også kan gi svært god avkastning. Det viser seg imidlertid at mange kjøper og selger slike fond på feil tidspunkt, slik at de ikke får med seg fondets meravkastning over tid. Årsaken er nok at mange ikke takler de store svingningene.
• KLP AksjeGlobal Indeks V har et standardavvik på 11,26 %. Det tilsier at fondet over tid, slik som nå i 2022, når alt har vært meget turbulent på verdens børser, ikke svinger så mye mer over tid enn ca +/- 10 %. For mange betyr det mye for nattesøvnen!
• Storebrand Indeks - Norge har et standardavvik på 16,43 %. Vi ser på samme tid at dette fondet og markedet er på pluss-siden så langt i 2022. Og dette på tross av at det har et høyere standardavvik enn et globalt indeksfond. Det har da gjerne med helt andre ting å gjøre, som at den norske børsen er svært påvirket av oljeprisen, som nettopp har vært skyhøy så langt i 2022. Over tid vil svingningene kunne være større enn et globalt indeksfond, da markedet er lite og sårbart.

Hemmeligheten er å sette sammen en portefølje som ikke påvirkes av svingninger i enkeltfond, enkeltbørser eller sektorer, på en slik måte at verdisvingningene for porteføljen blir svært store.

Lær mer: Hvilken risiko tar du ved å spare i aksjefond? (bloggen, 18.02.21)

La oss da oppsummere dette kort til slutt:

• Ikke legge alle egg i samme kurv, men sørg for å ha en diversifisert portefølje.
• En diversifisert portefølje vil totalt sett være mindre utsatt for svingninger.
• Du diversifiserer "automatisk" gjennom å velge globale indeksfond som fundament for din fondsportefølje.
• Bruk Morningstar sitt X-Ray-verktøy og sjekk at porteføljen din dekker:
• Ulike indekser og regioner.
• Små og store selskaper.
• Ulike sektorer eller bransjer.
• Både verdi- og vekstaksjer
• Husk også på aksjefondets risikoprofil! Dess høyere risiko, dess større muligheter for svingninger!

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!