Skal du velge aktive eller passive aksjefond til porteføljen din? Ja, takk begge deler, vil jeg si med en gang, og jeg skal begrunne dette i denne artikkelen. På samme tid holder jeg fast på, slik jeg har skrevet om i mange år, at fundamentet for din sparing bør være i et billig globalt indeksfond.
Lesetid artikkel: 6 minutt - CoPilot og Gemini har vært medforfatter av artikkelen og generert artikkelbildet.
I følge Morningstar registrerte indeksfond innstrømninger på 747 milliarder dollar globalt i 2022, mens deres aktivt forvaltede motparter tapte 1.276 milliarder dollar. Med det klarte indeksfondene å øke sin andel av det globale markedet med 2,3% til 38%. Dette har ikke vært en kortsiktig trend, da indeksfondenes markedsandel vokste med omtrent 1% per år mellom 2008 og 2013, for så å ta fart og øke med 2% per år fra 2015 til 2020. I 2021 og 2022 økte indeksfondenes markedsandel av totale forvaltede aktiva med henholdsvis 2,45% og 2,31%. Flere og flere velger indeksfond!
Forskning viser at indeksfond (passivt forvaltet) generelt har høyere avkastning over tid sammenlignet med aktive aksjefond. Dette skyldes hovedsakelig lavere kostnader. En undersøkelse fra Forbrukerrådet i 2018, som ble oppdatert i 2020, viser at de norske globale aktive fondene som gruppe har gjort det 0,89 % dårligere enn indeksen de sammenlignes mot.
"Rapporten fra februar 2018 analyserte aktive aksjefond som gruppe. Resultatet viste at et stort flertall av de aktive globale aksjefondene ga svakere avkastning enn et gjennomsnittlig globalt indeksfond."
(Analyse av aksjefond – flaks eller dyktighet? Forbrukerrådet, 2018)
Som gruppe har ikke aktivt forvaltede fond klart å utkonkurrere sine passive konkurrenter, spesielt over lengre tidshorisonter. Den gjennomsnittlige suksessraten for aktive aksjeforvaltere i Europa over tiårs-perioden frem til desember 2022 var 23%, ifølge Morningstars Aktiv/Passiv barometer.
Ser vi over lange perioder er det få aktive forvaltere som klarer å slå indeks. Siste 10 år har hele 9 av 10 aktive globale aksjefond havnet bak indeks, viser SPIVA-rapporten fra S&P (Standard&Poor). Exhibit 1, som er hentet fra SPIVA-rapporten fra 2024, viser flere kategorier av fond sin underprestasjon, der spesielt fond med det globalt mandat (International Equity - gul stolpe) viser at ca 90 % av disse fondene ikke leverer meravkastning opp mot indeks.
SPIVA-rapporten fra 2024 viser at
over 64% av de 8,417 unike fondene som ble undersøkt over en 10-årsperiode
underpresterte sine respektive indekser. Dette mønsteret er konsistent over mange regioner og tidsperspektiver, noe som understreker hvor utfordrende det er for aktive forvaltere å oppnå høyere avkastning enn passiv forvaltning over lengre tid.
MEN:Vanligvis er suksessraten for aktive forvaltere høyere i aksjekategorier som fokuserer på mellom- og mindre segmenter av selskapsspekteret enn i kategorier med store selskaper, fremkommer det også av de tidligere omtalte Morningstar resultatene.
Men å si at du ikke kan få høyere avkastning med et aktivt forvaltet fond
er rett og slett ikke sant
(En verden uten aktiv forvaltning? Morningstar, 2023)
Dette framkom også i Forbrukerrådets omtalte undersøkelse fra 2018: "Som gruppe kan Norge-fondene vise til høyere risikojustert avkastning enn indeksfondene." Det er noe av dette vi også vil se i det datamaterialet vi skal studere videre i denne artikkelen, der vi ser på det globale, europeiske, fremvoksende, nordiske og norske investerings-universet for norske aktivt forvaltede fond.
Dette indikerer at det kan også lønne seg å ha innslag av aktivt forvaltede fond i porteføljen.
Fondene som er valgt i denne artikkelen
Utvalget er på i overkant av 60 norske fond, som investerer globalt, i Europa, i Norden, i fremvoksende markeder og i Norge. Det er i det store og det hele også de fondene folk flest har i sine porteføljer, og som også er de største fondene hva gjelder forvaltningskapital. Og de skal være tilgjengelig på de plattformene med godt utvalg av fond, slik som Nordnet, DNB, Sbanken og Kron. De skal også ha minst 5 års historikk.
Følgende kilder er valgt som grunnlag for utvalg av aksjefond:
- Markedsstatistikken fra Verdipapirfondenes forening for 2024
- Mest solgte fond hos Nordnet, DNB og Kron i 2024
- Dine Pengers lister med Hallgeirs favoritter (bak betalingsmur)
Det finnes selvsagt langt flere fond enn dette. Spesielt mange utenlandske fond, men jeg har valgt å jobbe med dette norske utvalget, som tross alt er det folk flest sparer i. Det gir deg en interessant oversikt, som vil være nyttig når du skal vurdere aksjefond for din portefølje.
Dette er framstilt på følgende måte:
- I alle regioner eller kategorier er det aktuelle indeksfondet plassert øverst i tabellen og er referansen vi forholder oss til
- Det er markert med uthevet blått, der det aktuelle aktive aksjefondet har bedre avkastning enn indeksfondet over 3, 5 eller 10 år
- Det globale indeksfondet er også brukt som referanse for globale bransjefond, noe som ikke blir riktig. Det er gjort slik fordi de fleste i praksis allikevel sammenligner sine fondsvalg med et globalt indeksfond
- Ikke alle fond har 10 års historikk
- Det er svært få norske fond som har Europa som investeringsunivers eller mandat, og utvalget i denne kategorien er derfor meget begrenset
Globale fond
Det er ikke mange norske globale aksjefond som slår et globalt indeksfond over tid. Her er de som utmerker seg over alle tidsperiodene:
Konklusjonen følger det vi tidligere har sett at det er smart å velge et globalt indeksfond som "kjerne" i porteføljen din. Samtidig finnes det aksjefond som gir deg bedre avkastning. Det er bare så vanskelig på forhånd å vite hvilke det er, da historisk avkastning aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.
Globale bransjefond
Globale bransjefond er her sammenlignet med et globalt indeksfond. Det blir ikke riktig med tanke på den indeks disse fondene sammenligner seg med, men det kan jo gi en indikasjon på om det er smart å velge de eller ikke, med tanke på avkastning.
Bransjefond som slår et globalt indeksfond over alle tidsperiodene er:
Her snakker vi om satellitter eller veddemål for porteføljen, som kanskje kan "booste" avkastningen eller bidra til diversifisering. Du bør også vurdere aksjefond innen finans og helse, som gjerne også bidrar til diversifisering for porteføljen og som kan oppføre seg annerledes enn et teknologifond. Det kan blant annet gi deg en mer stabil portefølje over tid.
Europafond
I kategorien Europafond har vi få norske fond å ta stilling til, men
Sparebank 1 Utbytte, som har et europeisk mandat, kan være verdt å se litt på. Jeg tror allikevel at hvis du absolutt vil ha et Europafond i porteføljen, så er
indeksfondet også her et godt valg, da det gir deg eksponering mot 400 selskaper og de til enhver tid største selskapene i regionen.
Fremvoksende markeder
For fremvoksende markeder ville jeg valgt et indeksfond eller et faktorfond. Det er så og si ingen aktivt forvaltede aksjefond med bred eksponering for disse markedene, som leverer som indeksfondet. Da har vi ikke tatt med fond som investerer i enkeltregioner som India, Kina eller Sør-Amerika. Det kan selvsagt være et alternativ som kan gi bedre avkastning enn indeks- eller faktorfondet.
Avkastningen i disse markedene har vært svak de siste 10 år. Hvis vi sammenligner Verdensindeksen (MSCI World Index) med fremvoksende økonomier (MSCI Emerging Markets Index), så ser vi at annualisert avkastning de siste 10 år har vært svak. Annualisert avkastning for et globalt indeksfond har vært på i overkant av 14 %, mot vel 7 % for fremvoksende markeder. Dette kan selvsagt se helt annerledes ut for de 10 neste år, men slik er realitetene pr i dag.
Nordenfond
Når vi ser på Norden, der indeksen består av kun 180 selskaper, ser vi at de aktive aksjefondene straks gjør det bedre enn indeksen over tid.
Disse aktivt forvaltede Nordenfondene, som slår indeksen over flere tidsperioder, kan være vel verdt å vurdere om du vil ha med Norden i porteføljen:
Norgefond
Den norske aksjeindeksen består av kun 60 selskaper. De dataene som fremkommer her bekrefter Forbrukerrådets konklusjon i 2018 om at flere Norgefond jevnt over slår indeksen. Her er det hele 10 aksjefond som slår indeksfondet over alle tidsperioder.
Av disse vil jeg ta fram:
Det er helt tydelig at en flink forvalter som investerer i norske selskaper på Oslo Børs, med stor sannsynlighet både kan og vil slå indeksen. Det er derfor bare å holde seg unna de aksjefondene i denne oversikten som presterer dårlig og ligger under indeksen.
Oppsummering
Indeksfond har generelt høyere avkastning over tid sammenlignet med aktive aksjefond, hovedsakelig på grunn av lavere kostnader. De fleste aktive fond klarer ikke å slå indeksfond over lengre tidshorisonter. Aktive fond som fokuserer på mellomstore og mindre selskaper har imidlertid høyere suksessrate. Flere Norgefond har høyere risikojustert avkastning enn indeksfond.
Konklusjonen er at et globalt indeksfond bør være kjernen i en fondsportefølje, men at det også kan være lønnsomt å inkludere noen aktivt forvaltede fond for diversifisering og potensielt høyere avkastning. Det kan derfor være en ide å ha en blanding av både indeksfond og aktive fond i porteføljen, spesielt fond som investerer i mindre segmenter av markedet:
- Skal du investere globalt, i fremvoksende markeder eller i Europa, så kan du velge indeksfond
- Skal du investere i Norden eller Norge, så kan du velge et aktivt forvaltet fond
- Skal du investere i bransjefond, så bør du vurdere et fond innen teknologi eller finans, da disse kan tilføre ekstra avkastning til fondsporteføljen din.
Denne artikkelen fokuserer primært på avkastning. Det er også andre hensyn du må ta når du skal bygge en portefølje, slik som eksempelvis hvilken risiko du ønsker. Her kan det være fond, som ikke er med i disse oversiktene, som typisk kan ta ned risikoen. Et eksempel på slike fond er ulike typer rentefond.
Lykke til!
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!
Kommentarer
Legg inn en kommentar