Gå til hovedinnhold

Hvilke fond er det folk flest sparer i?

Verdipapirfondenes forening har en månedlig og årlig markedsstatistikk, som gir oss en samlet oversikt over tegning, innløsning, forvaltningskapital med mer for norske personkunder i fondsmarkedet. Du kan også finne oversikt over hvilke fond pensjonsmidler går inn i og hvor institusjons kundene skyter inn kapitalen. Det jeg skal dele med deg i denne artikkelen er hvor folk flest har sin sparing, basert på de fond som har størst innskudd og flest kunder. Dette vil gi oss oversikt over mellom 60 og 70 fond, der norske fondssparere eller folk flest, har plassert det meste av sine penger.

Lesetid artikkel: 3 minutt - CoPilot og Gemini har vært medforfatter av artikkelen og generert artikkelbildet. CoPilot har også vært benyttet for å gjøre analyse av data i regneark fra VFF.

Jeg kommer hvert kvartal i 2025 til å oppsummere status for denne fondsoversikten med utviklingen for inneværende år, noe som vil erstatte min ordinære kvartalsrapport. Du vil for øvrig helt sikkert savne noen fond på denne oversikten. Blant annet fond jeg har i min egen portefølje. Det kan ha flere årsaker. Fondet kan være registrert i utlandet, slik som eksempelvis i Sverige eller Irland. Da kan disse fondene mangle på statistikken til Verdipapirfondenes forening. 

Fondet kan også være for lite til å komme med, selv om det ikke trenger være negativt. Fondene som er kommet med i denne artikkelen har alle godt over 1 milliard norske kroner i forvaltningskapital. Det kan også være at fondet kun tilbys på 1 plattform og derfor ikke er tilgjengelig for folk flest. Dette gjelder blant annet noen av Sparebankenes fond og Nordnets egne fond. Flere av disse fondene er på flere milliarder norske kroner. Du vil heller ikke finne utenlandske fond, men kun norske aksje- og rentefond.

Aldri før har nordmenn spart så mye i fond som vi gjorde i 2024!

"2024 ble et rekordår for norske personkunders fondssparing. Bortsett fra november, har det vært positiv nettotegning hver måned i 2024. For norske personkunder endte året med høyere tegningstall enn i rekordåret 2021, med en nettotegning på 49,4 milliarder kroner, mot 44 milliarder i 2021."
Kilde: VFF - I 2024 var nordmenns fondsparing høyere enn noen gang

Resten av artikkelen vil gi deg oversikten over de indeksfond, aktivt forvaltede regionfond, bransjefond og rentefond som folk flest sparer i. Alle tall er i 1000 kroner, slik at eksempelvis DNB Global Indeks er på 51 milliarder kroner.

1. Globale indeksfond folk flest sparer i

2. Andre indeksfond folk flest sparer i

3. Aktivt forvaltede internasjonale fond folk flest sparer i

4. Aktivt forvaltede fond i Norden folk flest sparer i

5. Aktivt forvaltede fond i Norden folk flest sparer i

6. Høyrentefond (high yield) folk flest sparer i

7. Obligasjons- og likviditetsfond folk flest sparer i

Noen kommentarer:

  • Globale indeksfond har gitt en fantastisk avkastning de siste 3, 5 og 10 år. Du skal lete lenge etter aktivt forvaltede fond som slår disse over tid. Har du hatt dine sparepenger i et slikt fond, vil du ha fått ca 14 % annualisert avkastning de siste 10 år. Det er kun 1 aktivt forvaltet fond fra denne oversikten som kan hamle opp med dette, og det er Holberg Global. Da har du imidlertid vært nødt til å sitte med dette aksjefondet i 10 år, da et globalt indeksfond har gitt bedre avkastning både for 3 og 5 år.
  • Hva så med Norge og Norden? Her vet vi av tidligere undersøkelser, blant annet fra Forbrukerrådet følgende: "De aktive Norge-fondene (norske aksjefond) kommer derimot bra ut. Som gruppe har fondene gitt forbrukerne 0,86 prosent i positiv differanseavkastning. Når forbrukerne vurderer et Norge-fond, kan de derfor velge et aktivt fond.
    Vi får dette bekreftet også i denne oversikten, der du blant annet gjerne kan vurdere aktivt forvaltede fond som Alfred Berg Gambak og DNB SMB, hvis du ønsker å ha et norsk eller nordisk fond i porteføljen. Disse har bedre avkastning enn de tilsvarende indeksfondene for Norge eller Norden. Det er nok enklere for forvaltere å slå indeks i små oversiktlige markeder, enn globalt.
  • Ser vi på bransjefondene, er det bare å bøye seg i støvet for DNB Teknologi. Det er i særklasse med en avkastning de siste 10 år på nesten 23 %. Hvis du hadde investert 100 000 kroner i 2015 i henholdsvis DNB Global Indeks og DNB Teknologi, vil du i første tilfellet nå hatt ca 400 000 kroner, som jo er en firedobling. Flott! I det andre tilfellet - altså sparing i DNB Teknologi - ville du hatt nesten 800 000, grunnet rentes rente effekten. Helt fantastisk!
  • Høyrentefondene har de siste årene nesten gitt "aksjeavkastning". Vi vet ikke om det vil fortsette, men rentefond er både en fin diversifisering og kan også beskytte deg litt mot store fall i markedet, hvis du ønsker å ta ned risikoen litt. Da snakker vi primært om obligasjons- eller likviditetsfond. Trygt og kjedelig!

Min investeringsstrategi enkelt oppsummert!

    1. Følg planen!
      "The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham)
    2. Spar systematisk og jevnlig!
      "Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett)
    3. Spre investeringene!
      "The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course." (John Bogle)
    4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
      "You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)
    5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
      "Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman)
    6. Steng ute støyen fra finansmedia!
      "Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffett)

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)


Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!   

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Kjedelig, men det virker – fondssparing for folk flest!

  "We have a passion for keeping things simple. If something is too hard, we move on to something else." — Charlie Munger Fondsbloggen for folk flest har nå eksistert i nesten 7 år, med over 160 artikler om fondssparing, indeksfond, porteføljebygging og investorpsykologi. I denne artikkelen oppsummerer jeg det viktigste budskapet fra de siste 2 årene. To år med artikler gir et naturlig tidspunkt for å stoppe opp og spørre: Hva er det jeg egentlig har prøvd å formidle, gang på gang, uansett om jeg har skrevet om kvartalsrapporter, faktorfond, urolige markeder eller kunstig intelligens?Svaret er at det i bunn og grunn dreier seg om noen få, tidløse prinsipper – presentert på mange forskjellige måter. I denne artikkelen binder jeg sammen trådene og oppsummerer essensen. Dette er ingen ny analyse av fond eller markeder. Det er en tilbakeblikk-artikkel, ment som et slags "veikart" for deg som er ny leser, eller som ønsker en påminnelse om hvorfor jeg mener det jeg...

Fondsavkastning for folk flest 2. kvartal 2026

Andre kvartal 2026 har snudd situasjonen fra første kvartal helt på hodet. Mens norske aksjer dominerte i årets første kvartal, er det nå fremvoksende markeder og globale vekstfond som leder an — med imponerende avkastning godt inne i tosifret område. Samtidig har globale indeksfond hentet seg kraftig inn etter et svakt første kvartal, og fremvoksende markeder har levert et av sine beste kvartaler på lenge. Dette kvartalet har hatt klare trender: fremvoksende markeder har levert avkastning langt over historisk snitt, teknologi- og disrupsjonsfond er tilbake i toppsjiktet, mens norske aksjefond har slitt med svake månedstall. Europa har holdt seg overraskende sterkt, mens Norden fortsatt møter utfordringer, men viser tegn til bedring. Faktorfond – spesielt verdi- og multifaktorfond – har hatt sitt beste kvartal på lenge. I denne rapporten ser vi nærmere på avkastningen i over 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker tall fra andre kvartal til å trekke frem viktige trender og inn...

Fondsavkastning for folk flest 1. kvartal 2026

Første kvartal 2026 har forsterket flere tydelige markedstrekk. Etter mange år med global dominans er avkastningen nå i større grad drevet av geografiske forskjeller, valutabevegelser og økt spredning mellom fond og forvaltere. Norske aksjer har vært den klare vinneren, Europa har levert solid, mens globale indeksfond har hatt et mer krevende kvartal. Samtidig har flere trender gjort seg gjeldende: fremvoksende markeder har løftet seg etter svake år, valutasikring har igjen fått betydning, og aktive fond – særlig i Norge og Europa – har i større grad klart å slå sine referanseindekser. Utviklingen i Norden skiller seg negativt ut og illustrerer hvor viktig regionale forskjeller har blitt. I denne rapporten analyserer vi avkastningen i 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker dataene fra første kvartal til å trekke ut sentrale trender og lærdommer – med mål om å gi et bedre beslutningsgrunnlag for veien videre for deg som fondsinvestor. Lesetid: ca. 10–15 minutter – Avkastningsdata...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...