Fondsbloggen for folk flest

For å lage et lite bakteppe for dette innlegget og for å få litt inspirasjon, kan det være spennende å se litt på hva som har gjort at verdens mest vellykkede investorer har fått det til tiår etter tiår. To investorer som mange ser opp til også i Norge, er Warren Buffet og Charlie Munger. Den ene er blitt steinrik og den andre meget rik. Oljefondet er det også mye å lære av, så vi svinger også en liten tur innom det. I hoveddelen av artikkelen presenteres 3 enkle spørsmål, som kan danne grunnlag for en investeringsstrategi for småsparere og folk flest. Warren Buffett er en amerikansk self-made milliardær og eier av det legendariske investeringsselskapet Berkshire Hathaway . Han kalles for "orakelet fra Omaha" og regnes som verdens beste investor. Det er ikke dumt å følge i hans fotspor når vi skal se litt på investeringsprinsipper og strategier. Warren Buffet har egentlig en veldig enkel filosofi : Ikke spekuler og ignorer daglige oppturer og nedturer Vent på den

Albert Einstein skal visstnok ha kalt rentes-rente-effekten for "verdens 8. underverk" og "den største matematiske oppdagelsen noensinne". På en blogg så jeg at en økonom kaller dette for den sterkeste kraften i universet, noe som nok er å ta litt kraftig i, men som illustrerer hvor effektfullt dette er for systematisk sparing over tid. Å regne med rentes rente mener jeg at jeg første gang lærte på slutten av ungdomsskolen. Siden det begynner å bli en del år siden jeg gikk på ungdomsskolen, var renten på banksparing på helt andre nivåer enn i dag. Vi regnet både med 7 og 10 % rente på ordinær sparing i bank, når vi brukte formelen og regnet oppgaver. I mange år har denne renten nå lagt på godt under 2 %. Rentes rente effekten gjelder selvsagt fortsatt, men det gir beskjeden avkastning for denne typen sparing. Her er det langt større effekter for fondssparing, der avkastningen de siste 50 år på Oslo Børs i snitt har vært på 10,7% pr år. Kilde:  https://www

Jeg vil begynne med å si: Ligg unna enkeltaksjer! Mange vil være uenig med meg her og det er helt greit, men det vil kreve mye av deg hvis du skal basere hele din sparing på kjøp og salg av enkeltaksjer. Det bør man i stor grad overlate til profesjonelle som har tid, kompetanse og tilgjengelige ressurser for å gjøre smarte investeringer i aksjemarkedet. Når det er sagt: Det går fint an å ha en mindre andel enkeltaksjer i porteføljen, da det kan tilføre litt spenning og dynamikk i sparehverdagen. Slik gjør jeg det for egen del. Hoveddelen av min sparing (ca 80 %) er i aksjefond og da primært i indeksfond. Noen synes også det er en spennende hobby, selv om du ikke skal forvente å bli rik. Forvent at du kanskje i beste fall opplever at det går i null. Vær forberedt på å tape penger. Aksjemarkedet kan virke svært attraktivt for raske og store gevinster, men det er få som lykkes. Og mange sitter igjen med store tap etter mislykket trading. Du kan selvsagt opparbeide deg erfaring og en strat

I september 2017 innførte Regjeringen en gunstig spareordning for oss vanlige småsparere gjennom en ordning med aksjesparekonto , som populært forkortes til ASK. Fram til denne kontoen ble lansert, med en mulighet til å flytte aksjer og fond "skattefritt" over på denne innen utgangen av 2019, måtte du umiddelbart betale skatt av gevinst som ble realisert gjennom salg av aksjer eller fond. Denne skatten er på mellom 31 og 32 %. ASK gir deg et investeringsunivers der du først skatter når du tar gevinsten ut fra denne kontoen; kanskje ikke før om 30 år. Disse mulighetene har tidligere kun vært forbeholdt profesjonelle investorer (investeringsselskaper) med såkalte investeringskontoer, selv om skatteregimet for denne kontotypen er noe annerledes. Du kan lese mer om disse kontoene her: Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto? Og hva med IPS? Hva er en aksjesparekonto (ASK)? En aksjesparekonto er en konto der du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond s

Investeringer handler i stor grad om å ta risiko og få avkastning. Naturlig nok vil du ta aller minst risiko om du setter sparepengene dine på en høyrentekonto i banken, men da blir samtidig avkastningen egentlig i mange tilfeller negativ. Den blir spist opp av dagens lave renter og av prisstigningen. Da er ulike typer fondssparing et svært godt alternativ, som i de fleste tilfeller vil gi deg bedre avkastning enn en sparekonto. Hvilke fond og fondstyper man skal velge for sin sparing, styres av tidshorisont og risikoappetitt. I denne fondsbloggen blir det stort sett skrevet om aksjefond. Dette er fond som kun består av aksjer. Et aksjefond vil ha høyere risiko enn en del andre fondstyper. Med risiko følger større mulighet for gevinst og tap, samt mulighet til å ta lavere risiko og dermed være mindre utsatt for svingninger på verdens børser. Vi skal se helt kortfattet på ulike fondstyper og den risiko disse innebærer. Forholdet mellom risiko for tap og mulig avkastning, for ulike