Gå til hovedinnhold

Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?


Investeringer handler i stor grad om å ta risiko og få avkastning. Naturlig nok vil du ta aller minst risiko om du setter sparepengene dine på en høyrentekonto i banken, men da blir samtidig avkastningen egentlig i mange tilfeller negativ. Den blir spist opp av dagens lave renter og av prisstigningen. Da er ulike typer fondssparing et svært godt alternativ, som i de fleste tilfeller vil gi deg bedre avkastning enn en sparekonto. Hvilke fond og fondstyper man skal velge for sin sparing, styres av tidshorisont og risikoappetitt.
I denne fondsbloggen blir det stort sett skrevet om aksjefond. Dette er fond som kun består av aksjer. Et aksjefond vil ha høyere risiko enn en del andre fondstyper. Med risiko følger større mulighet for gevinst og tap, samt mulighet til å ta lavere risiko og dermed være mindre utsatt for svingninger på verdens børser. Vi skal se helt kortfattet på ulike fondstyper og den risiko disse innebærer.

Forholdet mellom risiko for tap og mulig avkastning, for ulike typer fond omtalt i denne bloggartikkelen, er framstilt på en pedagogisk måte fra Forbrukerrådet slik:


Det er i hovedsak 3 ulike fondstyper.

1. Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond.

Risikoen ved å spare i aksjefond vil være betydelig lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing.

Gjennomsnittlig avkastning: 7-10 %.

Aksjefond kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto).

Innenfor kategorien aksjefond finner du også såkalte faktorfond. Et faktorfond er en blanding av et aktivt forvaltet fond og et indeksfond. Det har noe lavere forvaltningskostnader enn et aktivt forvaltet fond, og en noe høyere forvaltningskost enn et rent indeksfond. Faktorfond lar datamaskiner eller roboter, basert på algoritmer som er utviklet av forvaltere, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på en rekke faktorer ved selskapene (verdi, størrelse, svingninger i aksjen, lønnsomhet, utbytte mm). Forvalterens oppgave er deretter å tune disse algoritmene. Ser vi på et indeksfond, så vil det typisk investere i de selskapene som er fondets indeks (eksempelvis Oslo Børs). Et faktorfond vil analysere markedet og forsøke å plukke aksjer som skal gi bedre avkastning enn indeksen. Et slik fond kan derfor diversifisere en fondsportefølje, uten at forvaltningskostnadene blir så høye som i aktivt forvaltet fond.

2. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.

Kombinasjonsfond kan ha et investeringsunivers innenfor det norske verdipapirmarkedet, internasjonalt eller som et livssyklusfond, der typisk aksjeandelen over tid trappes ned. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rente-og aksjedel i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning - og risiko.

Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.

Det er også viktig å se på kostnadene i et slikt fond, da kombinasjonsfond som regel er aktivt forvaltet. De fleste kombinasjonsfond er dyre, med unntak av fond fra KLP (se under Fondet i slutten av artikkelen), som har lav forvaltningsavgift. Kombinasjonsfond anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.

Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.

Kombinasjonsfond med minst 80 % aksjeandel kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto). Det gjør at de fleste kombinasjonsfond, som det gir mening å spare i, er utelukket fra ASK-ordningen.

3. Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.

Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltninsgavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.

--

Vi avslutter med en kort video der Eika begrunner hvorfor det er smart å spare i aksjefond:


Vil du vite mer om ulike typer investeringer?
Ønsker du mer info om ulike typer fond, risiko og avkastning, så har Forbrukerrådet en meget bra oversikt over de ulike investerings-mulighetene du har: Plasseringer - Fordeler og ulemper

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Syv lærdommer fra børsåret 2025

2025 ble året som minnet investorer på to enkle sannheter: Markedet beveger seg sjelden i en rett linje, og følelsene våre er ofte dårligere rådgivere enn fakta . Volatilitet, rekorder, panikk, politisk treghet og imponerende comebacks – alt dette fikk vi oppleve i løpet av ett og samme år. Denne artikkelen oppsummerer syv lærdommer fra børsåret 2025 , skrevet for vanlige sparere og investorer som vil forstå både tallene og psykologien bak dem. "Spend each day trying to be a little wiser than you were when you woke up"  (Charlie Munger) Lesetid artikkel: 10 minutt  - Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet  CoPilot  og artikkel-bildet er generert av AI. Artikkelen er direkte inspirert av:  7 Lessons From 2025 , av Charlie Bilello. 📈 1) Ikke vær redd for nye toppnoteringer (all time highs) 2024 var et eventyrlig år for amerikanske aksjer, med S&P 500 som satte 57 nye all-time highs. I 2025 fortsatte trenden med ytterligere 37 nye toppnotering...

Kunstig intelligens som verktøy for analyse av fondsporteføljen

Investeringer blir stadig mer datadrevne, og kunstig intelligens (AI) åpner nye dører for å analysere og optimalisere fondsporteføljer. Denne artikkelen introduserer et effektivt prompt som gjør det mulig å bruke AI til en omfattende helsesjekk av porteføljen din – med fokus på god diversifisering, lave kostnader, riktig risikoprofil og avkastning. I denne artikkelen får du et ferdig utarbeidet prompt som kan brukes med en AI-tjeneste for å gi en strukturert, grundig og forståelig analyse av fondsporteføljen din. Promptet gir AI rollen som en uavhengig fondsanalytiker og dekker alt fra diversifisering og kostnader til risiko og simuleringer. For de som er kjent med verktøyet X-Ray fra Morningstar (som ikke lenger er tilgjengelig), kan dette tilby lignende funksjoner. I tillegg får du flere perspektiver og ekstra data inkludert. Lesetid artikkel: 8-10 minutt  -  CoPilot  er medforfatter av artikkel og alle artikkel-bilder er generert av AI. *  Et prompt er ganske enke...

4 nøkler for å lykkes med investeringer

John Bogle startet Vanguard Group i 1974 fordi han mente at folk flest fortjente bedre tilgang til rimelige og enkle investeringsmuligheter. Han gjorde indeksfond populære – fond som følger et helt marked i stedet for å prøve å velge enkeltaksjer. Derfor kalles han ofte “indeksfondets far”. Filosofien hans var enkel: invester bredt, hold kostnadene lave, tenk langsiktig, og la ikke følelsene styre. Et av hans mest kjente sitater er: "Don’t look for the needle in the haystack. Just buy the haystack!" Kort sagt betyr det at i stedet for å bruke mye tid og penger på å finne den ene elle de få aksjene som kanskje gjør det best ("nålen"), bør du heller kjøpe hele “høystakken” for å få med deg gjennomsnittet – samtidig som du unngår risikoen og kostnadene ved å prøve å slå markedet. I dag forvalter Vanguard over 10 trillioner dollar og er verdens nest største forvaltningsselskap, kun slått av BlackRock. Lesetid artikkel: 3 minutt  -  CoPilot  er medforfatter av artikkel o...

Faktorfond - Skjulte fondsjuveler for folk flest?

For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen . Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid. Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen , men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid. I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfonde t - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved...