Gå til hovedinnhold

Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?


Investeringer handler i stor grad om å ta risiko og få avkastning. Naturlig nok vil du ta aller minst risiko om du setter sparepengene dine på en høyrentekonto i banken, men da blir samtidig avkastningen egentlig i mange tilfeller negativ. Den blir spist opp av dagens lave renter og av prisstigningen. Da er ulike typer fondssparing et svært godt alternativ, som i de fleste tilfeller vil gi deg bedre avkastning enn en sparekonto. Hvilke fond og fondstyper man skal velge for sin sparing, styres av tidshorisont og risikoappetitt.
I denne fondsbloggen blir det stort sett skrevet om aksjefond. Dette er fond som kun består av aksjer. Et aksjefond vil ha høyere risiko enn en del andre fondstyper. Med risiko følger større mulighet for gevinst og tap, samt mulighet til å ta lavere risiko og dermed være mindre utsatt for svingninger på verdens børser. Vi skal se helt kortfattet på ulike fondstyper og den risiko disse innebærer.

Forholdet mellom risiko for tap og mulig avkastning, for ulike typer fond omtalt i denne bloggartikkelen, er framstilt på en pedagogisk måte fra Forbrukerrådet slik:


Det er i hovedsak 3 ulike fondstyper.

1. Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond.

Risikoen ved å spare i aksjefond vil være betydelig lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing.

Gjennomsnittlig avkastning: 7-10 %.

Aksjefond kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto).

Innenfor kategorien aksjefond finner du også såkalte faktorfond. Et faktorfond er en blanding av et aktivt forvaltet fond og et indeksfond. Det har noe lavere forvaltningskostnader enn et aktivt forvaltet fond, og en noe høyere forvaltningskost enn et rent indeksfond. Faktorfond lar datamaskiner eller roboter, basert på algoritmer som er utviklet av forvaltere, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på en rekke faktorer ved selskapene (verdi, størrelse, svingninger i aksjen, lønnsomhet, utbytte mm). Forvalterens oppgave er deretter å tune disse algoritmene. Ser vi på et indeksfond, så vil det typisk investere i de selskapene som er fondets indeks (eksempelvis Oslo Børs). Et faktorfond vil analysere markedet og forsøke å plukke aksjer som skal gi bedre avkastning enn indeksen. Et slik fond kan derfor diversifisere en fondsportefølje, uten at forvaltningskostnadene blir så høye som i aktivt forvaltet fond.

2. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.

Kombinasjonsfond kan ha et investeringsunivers innenfor det norske verdipapirmarkedet, internasjonalt eller som et livssyklusfond, der typisk aksjeandelen over tid trappes ned. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rente-og aksjedel i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning - og risiko.

Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.

Det er også viktig å se på kostnadene i et slikt fond, da kombinasjonsfond som regel er aktivt forvaltet. De fleste kombinasjonsfond er dyre, med unntak av fond fra KLP (se under Fondet i slutten av artikkelen), som har lav forvaltningsavgift. Kombinasjonsfond anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.

Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.

Kombinasjonsfond med minst 80 % aksjeandel kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto). Det gjør at de fleste kombinasjonsfond, som det gir mening å spare i, er utelukket fra ASK-ordningen.

3. Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.

Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltninsgavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.

--

Vi avslutter med en kort video der Eika begrunner hvorfor det er smart å spare i aksjefond:


Vil du vite mer om ulike typer investeringer?
Ønsker du mer info om ulike typer fond, risiko og avkastning, så har Forbrukerrådet en meget bra oversikt over de ulike investerings-mulighetene du har: Plasseringer - Fordeler og ulemper

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...

Slik bruker småsparere KI i 2026 – og hva du kan lære av det

To av tre investorer bruker nå kunstig intelligens når de tar beslutninger om sparing. Det er ikke lenger bare for teknologi-entusiaster – det er i ferd med å bli den nye normalen for folk flest. Men bruker de det på en klok måte? Dette er absolutt noe å se nærmere på. Artikkelen er inspirert av en ny undersøkelse publisert av finansplattformen Investing.com i april 2026, hvor nesten 1 000 amerikanske privatinvestorer ble spurt om hvordan de bruker KI i sin investeringshverdag. Resultatene er overraskende – og like relevante for oss her i Norge. Selv om undersøkelsen er amerikansk, tar den for seg noe universelt: hvordan folk flest bruker ny teknologi for å bli bedre investorer. Vi er alle i samme båt, enten vi sparer i et globalt indeksfond på en norsk ASK-konto eller kjøper aksjer på Wall Street. Lesetid: ca. 8 minutter – Artikkelen er skrevet med støtte fra Claude ,  CoPilot   og ChatGPT . Artikkelbilder uten kildehenvisning er generert av AI. 📊 Tallene som overrasket!...

De beste norske aksjefondene som investerer globalt

Det er i de globale aksjefondene sparing har gitt best avkastning de siste 10 årene. Fondsåret 2020 har ikke vært noe unntak i så måte, selv om turbulensen har vært stor. I mars ble markedene rammet av det raskeste og meste brutale børsfallet på flere tiår, på samme tid som vi nå i oktober ser flere globale aksjefond med rekordavkastning så langt i år. Et globalt indeksfond har så langt i år hatt en avkastning på mellom 8 og 9 %. Det er ganske imponerende med det kraftige fallet i mars som bakgrunn. Verdens børser har hentet seg inn igjen på en rekordartet måte og den såkalte verdensindeksen -  MSCI World Index - har steget til nye høyder etter det kraftige fallet i 1. kvartal. Det er med andre ord klokt å investere i brede globale aksjefond . Oslo Børs på sin side har ikke hentet seg inn igjen på samme måte og ligger fortsatt noe under nivået den falt fra i mars 2020. Hvis du har hele din investering i aksjefond på Oslo Børs, er avkastningen for de fleste fond negativ så langt i ...

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til. KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan d...