Gå til hovedinnhold

Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?


Investeringer handler i stor grad om å ta risiko og få avkastning. Naturlig nok vil du ta aller minst risiko om du setter sparepengene dine på en høyrentekonto i banken, men da blir samtidig avkastningen egentlig i mange tilfeller negativ. Den blir spist opp av dagens lave renter og av prisstigningen. Da er ulike typer fondssparing et svært godt alternativ, som i de fleste tilfeller vil gi deg bedre avkastning enn en sparekonto. Hvilke fond og fondstyper man skal velge for sin sparing, styres av tidshorisont og risikoappetitt.
I denne fondsbloggen blir det stort sett skrevet om aksjefond. Dette er fond som kun består av aksjer. Et aksjefond vil ha høyere risiko enn en del andre fondstyper. Med risiko følger større mulighet for gevinst og tap, samt mulighet til å ta lavere risiko og dermed være mindre utsatt for svingninger på verdens børser. Vi skal se helt kortfattet på ulike fondstyper og den risiko disse innebærer.

Forholdet mellom risiko for tap og mulig avkastning, for ulike typer fond omtalt i denne bloggartikkelen, er framstilt på en pedagogisk måte fra Forbrukerrådet slik:


Det er i hovedsak 3 ulike fondstyper.

1. Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond.

Risikoen ved å spare i aksjefond vil være betydelig lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing.

Gjennomsnittlig avkastning: 7-10 %.

Aksjefond kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto).

Innenfor kategorien aksjefond finner du også såkalte faktorfond. Et faktorfond er en blanding av et aktivt forvaltet fond og et indeksfond. Det har noe lavere forvaltningskostnader enn et aktivt forvaltet fond, og en noe høyere forvaltningskost enn et rent indeksfond. Faktorfond lar datamaskiner eller roboter, basert på algoritmer som er utviklet av forvaltere, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på en rekke faktorer ved selskapene (verdi, størrelse, svingninger i aksjen, lønnsomhet, utbytte mm). Forvalterens oppgave er deretter å tune disse algoritmene. Ser vi på et indeksfond, så vil det typisk investere i de selskapene som er fondets indeks (eksempelvis Oslo Børs). Et faktorfond vil analysere markedet og forsøke å plukke aksjer som skal gi bedre avkastning enn indeksen. Et slik fond kan derfor diversifisere en fondsportefølje, uten at forvaltningskostnadene blir så høye som i aktivt forvaltet fond.

2. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.

Kombinasjonsfond kan ha et investeringsunivers innenfor det norske verdipapirmarkedet, internasjonalt eller som et livssyklusfond, der typisk aksjeandelen over tid trappes ned. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rente-og aksjedel i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning - og risiko.

Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.

Det er også viktig å se på kostnadene i et slikt fond, da kombinasjonsfond som regel er aktivt forvaltet. De fleste kombinasjonsfond er dyre, med unntak av fond fra KLP (se under Fondet i slutten av artikkelen), som har lav forvaltningsavgift. Kombinasjonsfond anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.

Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.

Kombinasjonsfond med minst 80 % aksjeandel kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto). Det gjør at de fleste kombinasjonsfond, som det gir mening å spare i, er utelukket fra ASK-ordningen.

3. Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.

Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltninsgavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.

--

Vi avslutter med en kort video der Eika begrunner hvorfor det er smart å spare i aksjefond:


Vil du vite mer om ulike typer investeringer?
Ønsker du mer info om ulike typer fond, risiko og avkastning, så har Forbrukerrådet en meget bra oversikt over de ulike investerings-mulighetene du har: Plasseringer - Fordeler og ulemper

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Markedsuro? 10 råd for folk flest!

De siste ukene har vært urolige. Handelskrig, geopolitisk spenning, AI-revolusjon og et aksjemarked som svinger i takt med hvert nye nyhetsbilde. Mange norske fondssparere sitter nå med spørsmål de ikke hadde for bare noen måneder siden: Bør jeg flytte pengene mine? Bør jeg vente med å investere? Er det noe annet jeg burde eie? Jeg kjenner meg igjen i disse spørsmålene. Og svaret er nesten alltid det samme – selv om det sjelden føles enkelt der og da. Ben Carlson, som driver den anerkjente investeringsbloggen A Wealth of Common Sense , publiserte nylig en artikkel med 10 regler for å håndtere usikkerhet i markedet. Tankene hans traff meg, og jeg har latt meg inspirere av dem i det som følger – bearbeidet og tilpasset norske fondssparere, supplert med klokskap fra noen av verdens mest erfarne investorer. Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen er inspirert av Ben Carlsons «10 Rules for Dealing with Uncertainty» (A Wealth of Common Sense, mars 2026), samt uttalelser og sitater fra Warren B...

Global spredning for folk flest – endelig tid for å høste frukter?

De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA. Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche. Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen. Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er ...

Bruk AI til å rydde opp i fondsporteføljen din!

De fleste fondsporteføljer ser godt diversifiserte ut ved første øyekast. Men ser du nærmere etter, er spredningen ofte langt svakere enn den virker. Det ser riktig ut på overflaten: flere fond, ulike navn, kanskje både globale og nordiske investeringer. Men under panseret skjuler det seg ofte en helt annen virkelighet – høy konsentrasjon mot de samme selskapene, de samme sektorene og de samme markedene. Resultatet? Du tar langt høyere risiko enn du tror – uten å få bedre forventet avkastning. I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan bruke kunstig intelligens til å rydde opp i fondsporteføljen din på en enkel måte. Målet er å gjøre det lettere å se overlapp, konsentrasjonsrisiko og mulig overvekt i bestemte regioner, sektorer eller selskaper Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen forklarer hvorfor diversifisering og lave kostnader er nøkkelen til god fondssparing over tid, og presenterer et praktisk AI-prompt du kan bruke til å analysere din egen portefølje. Kilder og tankegods er hen...

Planlegg for det uventede – 8 råd for usikre tider

Ingen vet hva som skjer i markedene neste måned. Heller ikke neste år. Det har alltid vært slik – og det vil alltid være slik. Likevel er det forbausende mange som investerer som om de vet. De justerer porteføljen etter det siste nyhetsbilde, pauser spareavtalen når det butter, eller venter på det «rette» tidspunktet for å komme inn. Problemet er ikke at de mangler kunnskap. Problemet er at de mangler en plan som er robust nok til å tåle usikkerheten – fordi den er bygget for et marked som aldri svinger. Denne artikkelen handler om noe annet: hvordan du planlegger uten å forutsi, og hvorfor det aller viktigste du kan gjøre som investor befinner seg i det mulighetsrommet du faktisk kontrollerer. Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen er inspirert av tanker fra investeringsbloggen A Wealth of Common Sense (mars 2026), samt uttalelser og sitater fra Warren Buffett, Charlie Munger, John Bogle og Peter Lynch. Norske kilder inkluderer Verdipapirfondenes forening (VFF) og Morningstar. Artikke...

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...