Gå til hovedinnhold

Hvorfor er det smart å samle aksjer og aksjefond på en Aksjesparekonto?

I september 2017 innførte Regjeringen en gunstig spareordning for oss vanlige småsparere gjennom en ordning med aksjesparekonto, som populært forkortes til ASK. Fram til denne kontoen ble lansert, med en mulighet til å flytte aksjer og fond "skattefritt" over på denne innen utgangen av 2019, måtte du umiddelbart betale skatt av gevinst som ble realisert gjennom salg av aksjer eller fond. Denne skatten er på mellom 31 og 32 %. ASK gir deg et investeringsunivers der du først skatter når du tar gevinsten ut fra denne kontoen; kanskje ikke før om 30 år. Disse mulighetene har tidligere kun vært forbeholdt profesjonelle investorer (investeringsselskaper) med såkalte investeringskontoer, selv om skatteregimet for denne kontotypen er noe annerledes.

Du kan lese mer om disse kontoene her:
Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto? Og hva med IPS?


Hva er en aksjesparekonto (ASK)?
En aksjesparekonto er en konto der du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond skattefritt. Gevinster blir ikke skattlagt, men det gis heller ikke fradrag for tap. Innskutt eller spart beløp, som du har kjøpt aksjer eller fond for, kan du når som helst ta ut skattefritt. Tar du ut uttak, som er høyere enn det du har skutt inn eller kjøpt dine aksjer og fond for, så vil det overskytende bli skattlagt. Effektiv skattesats for 2019 er 31,68 %.

Fordelene ved aksjesparekonto kan oppsummeres slik:
  • Det skal ikke koste noe å opprette en ASK-konto i din bank eller hos din fondstilbyder.
  • Du samler dine aksjer og aksjefond et sted.
  • Du kan kjøpe, selge eller bytte aksjer og aksjefond, uten at du blir beskattet for dette.
  • Aksjesparekonto er typisk for deg som ønsker å spare langsiktig.
  • Det du har satt inn på kontoen kan du når som helst ta ut igjen skattefritt.
  • Skatt betales først når du tar ut avkastningen fra ASK-kontoen.
  • Du trenger ikke lenger være aksjemegler for å investere i aksjer og aksjefond på en proff måte.
Det kom et nytt positivt tillegg i ASK-ordningen i 2019, som innebærer at du også får utsatt beskatning av utbytte. Utbyttet kan altså gå inn på aksjesparekontoen og reinvesteres i de selskaper du har aksjer i, og blir først skattlagt når du tar det ut fra aksjesparekontoen.

Aksjesparekonto forklart på en enkel og visuell måte fra AksjeNorge:


Hvilke fond kan plasseres på aksjesparekonto?
Det er noen begrensninger for hvilke aksjer og fond du kan ha på en aksjesparekonto. Du kan bare benytte kontoen til å investere i børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS, og i andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Og med aksjefond menes verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel. Egenkapitalbevis er inkludert i ordningen, men de fleste kombinasjonsfond og rentefond er dermed ekskludert fra ordningen.

Det er flere spareprodukter som ikke kan plasseres på aksjesparekonto:
  • Bankinnskudd
  • Kombinasjonsfond med aksjeandel på under 80 %
  • Rente- eller obligasjonsfond
Hva skjer hvis fondet endrer til en større rentedel og mindre aksjeandel?
Det kan skje at forvalter av et aksjefond reduserer til under 80 % aksjer og øker renteandelen. Da er aksjefondet "diskvalifisert" for aksjesparekonto, men sålenge dette aksjefondet gikk inn på aksjesparekontoen som tillatt under ordningen, kan fondet bli stående. Skatteetaten sier her: "Aksjer og fond som oppfyller kravene til å holdes på ASK på anskaffelsestidspunktet kan fortsatt holdes på ASK."

Bli en aktiv forvalter av din fondsportefølje med aksjesparekonto!
Mange kjøper fond og fondsandeler uten å tenke så mye mer over det. Fondene blir ofte liggende på en fondskonto uten at den som sparer vier det så mye mer interesse etter at de er kjøpt. Og noen har spareavtaler som bare "går og går" med de samme fondene, uten at den som sparer en gang sjekker fondskontoen annet enn en sjelden gang. Kanskje går det flere får uten at en ser på det.

Med aksjesparekonto kan du bli mer aktiv med kjøp av salg av fond i din portefølje, slik at du over tid får best mulig avkastning på dine investeringer. Og da tenker jeg ikke på daglig "trading", men at du eksempelvis gjør en sjekk av porteføljen hvert kvartal eller iallefall 1 gang i året. Innenfor ASK-universet kan du gjøre dette helt ubegrenset, uten at du blir beskattet for dine gevinster. Disse kan reinvesteres i nye fond, som du i perioder kan har større tro på. Når du kjøper og selger aksjer påløper det kurtasje for hver gang du gjør en endring. Med fond er det helt annerledes. Hvis det påløper egne kostnader på slike transaksjoner, bør du bytte fondstilbyder til eksempelvis Sbanken eller Nordnet. Disse tilbyderne har over 400 fond tilgjengelig kostnadsfritt for deg som kunde. Du betaler kun den faste forvaltningsavgiften.

AksjeNorge om hvorfor du ikke skal "trade i fond".

Hvordan beregnes kostnaden ved kjøp og salg av fond? Når du eier en andel i et aksjefond må du betale et årlig forvaltningshonorar. Dette framgår tydelig av prislisten når du skal kjøpe fondet. For indeksfond er det typisk fra 0,0 til 0,40 % pr år. Aktiv forvaltede fond kan koste opp til 2,0-2,5 % pr år. Du betaler kun for den perioden du eier fondet ved at det årlige forvaltningshonoraret fordeles på 365 dager og trekkes daglig fra kursen. Og det er her fordelen for deg kommer inn med en aksjesparekonto og for egen forvaltning: Eier du et fond i 100 dager blir årsavgiften belastet kun for de dagene du eier fondet.

Fondshåndboken til Verdipapirenes forening har mer om dette.

Annet som er verdt å vite om aksjesparekonto
Det er fullt mulig å flytte din aksjesparekonto til en tilbyder som eksempelvis har bedre priser på fond eller løsninger du liker bedre. Du bør imidlertid sjekke om det er gebyr på dette, da noen banker og fondstilbydere dessverre legger litt hindringer i veien for at du skal få flyttet aksjene eller fondene dine. Regelverket påbyr et velfungerende flyttemarked for kunden, men det er dessverre ikke alltid slik i praksis!

Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto, da lovverket forbyr banken å gi renter på innestående beløp. Enten bør disse pengene investeres eller bli overført til en konto som gir renter.


Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

  1. Her er det noe grunnleggende jeg ikke forstår med ASK. Du skriver "Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto"

    Skal en ikke ha penger på kontoen? Eller fremgår det av kontoen hva som er investert og hva som ikke er investert?

    SvarSlett
  2. På grunn av noe kluss på sidene har jeg faktisk ikke oppdaget denne kommentaren før nå. Beklager!

    Dette gjelder kontanter som ikke er investert verken i aksjer eller fond; dvs som bare står disponibelt som på enhver annen konto. Da får du ikke renter på dette som på eks en høyrentekonto. Det var poenget. Da er det bedre at pengene står et annet sted, hvis de ikke nokså snart skal investeres, for å si det slik.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...