Gå til hovedinnhold

Hvorfor er det smart å samle aksjer og aksjefond på en Aksjesparekonto?

I september 2017 innførte Regjeringen en gunstig spareordning for oss vanlige småsparere gjennom en ordning med aksjesparekonto, som populært forkortes til ASK. Fram til denne kontoen ble lansert, med en mulighet til å flytte aksjer og fond "skattefritt" over på denne innen utgangen av 2019, måtte du umiddelbart betale skatt av gevinst som ble realisert gjennom salg av aksjer eller fond. Denne skatten er på mellom 31 og 32 %. ASK gir deg et investeringsunivers der du først skatter når du tar gevinsten ut fra denne kontoen; kanskje ikke før om 30 år. Disse mulighetene har tidligere kun vært forbeholdt profesjonelle investorer (investeringsselskaper) med såkalte investeringskontoer, selv om skatteregimet for denne kontotypen er noe annerledes.

Du kan lese mer om disse kontoene her:
Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto? Og hva med IPS?


Hva er en aksjesparekonto (ASK)?
En aksjesparekonto er en konto der du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond skattefritt. Gevinster blir ikke skattlagt, men det gis heller ikke fradrag for tap. Innskutt eller spart beløp, som du har kjøpt aksjer eller fond for, kan du når som helst ta ut skattefritt. Tar du ut uttak, som er høyere enn det du har skutt inn eller kjøpt dine aksjer og fond for, så vil det overskytende bli skattlagt. Effektiv skattesats for 2019 er 31,68 %.

Fordelene ved aksjesparekonto kan oppsummeres slik:
  • Det skal ikke koste noe å opprette en ASK-konto i din bank eller hos din fondstilbyder.
  • Du samler dine aksjer og aksjefond et sted.
  • Du kan kjøpe, selge eller bytte aksjer og aksjefond, uten at du blir beskattet for dette.
  • Aksjesparekonto er typisk for deg som ønsker å spare langsiktig.
  • Det du har satt inn på kontoen kan du når som helst ta ut igjen skattefritt.
  • Skatt betales først når du tar ut avkastningen fra ASK-kontoen.
  • Du trenger ikke lenger være aksjemegler for å investere i aksjer og aksjefond på en proff måte.
Det kom et nytt positivt tillegg i ASK-ordningen i 2019, som innebærer at du også får utsatt beskatning av utbytte. Utbyttet kan altså gå inn på aksjesparekontoen og reinvesteres i de selskaper du har aksjer i, og blir først skattlagt når du tar det ut fra aksjesparekontoen.

Aksjesparekonto forklart på en enkel og visuell måte fra AksjeNorge:


Hvilke fond kan plasseres på aksjesparekonto?
Det er noen begrensninger for hvilke aksjer og fond du kan ha på en aksjesparekonto. Du kan bare benytte kontoen til å investere i børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS, og i andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Og med aksjefond menes verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel. Egenkapitalbevis er inkludert i ordningen, men de fleste kombinasjonsfond og rentefond er dermed ekskludert fra ordningen.

Det er flere spareprodukter som ikke kan plasseres på aksjesparekonto:
  • Bankinnskudd
  • Kombinasjonsfond med aksjeandel på under 80 %
  • Rente- eller obligasjonsfond
Hva skjer hvis fondet endrer til en større rentedel og mindre aksjeandel?
Det kan skje at forvalter av et aksjefond reduserer til under 80 % aksjer og øker renteandelen. Da er aksjefondet "diskvalifisert" for aksjesparekonto, men sålenge dette aksjefondet gikk inn på aksjesparekontoen som tillatt under ordningen, kan fondet bli stående. Skatteetaten sier her: "Aksjer og fond som oppfyller kravene til å holdes på ASK på anskaffelsestidspunktet kan fortsatt holdes på ASK."

Bli en aktiv forvalter av din fondsportefølje med aksjesparekonto!
Mange kjøper fond og fondsandeler uten å tenke så mye mer over det. Fondene blir ofte liggende på en fondskonto uten at den som sparer vier det så mye mer interesse etter at de er kjøpt. Og noen har spareavtaler som bare "går og går" med de samme fondene, uten at den som sparer en gang sjekker fondskontoen annet enn en sjelden gang. Kanskje går det flere får uten at en ser på det.

Med aksjesparekonto kan du bli mer aktiv med kjøp av salg av fond i din portefølje, slik at du over tid får best mulig avkastning på dine investeringer. Og da tenker jeg ikke på daglig "trading", men at du eksempelvis gjør en sjekk av porteføljen hvert kvartal eller iallefall 1 gang i året. Innenfor ASK-universet kan du gjøre dette helt ubegrenset, uten at du blir beskattet for dine gevinster. Disse kan reinvesteres i nye fond, som du i perioder kan har større tro på. Når du kjøper og selger aksjer påløper det kurtasje for hver gang du gjør en endring. Med fond er det helt annerledes. Hvis det påløper egne kostnader på slike transaksjoner, bør du bytte fondstilbyder til eksempelvis Sbanken eller Nordnet. Disse tilbyderne har over 400 fond tilgjengelig kostnadsfritt for deg som kunde. Du betaler kun den faste forvaltningsavgiften.

AksjeNorge om hvorfor du ikke skal "trade i fond".

Hvordan beregnes kostnaden ved kjøp og salg av fond? Når du eier en andel i et aksjefond må du betale et årlig forvaltningshonorar. Dette framgår tydelig av prislisten når du skal kjøpe fondet. For indeksfond er det typisk fra 0,0 til 0,40 % pr år. Aktiv forvaltede fond kan koste opp til 2,0-2,5 % pr år. Du betaler kun for den perioden du eier fondet ved at det årlige forvaltningshonoraret fordeles på 365 dager og trekkes daglig fra kursen. Og det er her fordelen for deg kommer inn med en aksjesparekonto og for egen forvaltning: Eier du et fond i 100 dager blir årsavgiften belastet kun for de dagene du eier fondet.

Fondshåndboken til Verdipapirenes forening har mer om dette.

Annet som er verdt å vite om aksjesparekonto
Det er fullt mulig å flytte din aksjesparekonto til en tilbyder som eksempelvis har bedre priser på fond eller løsninger du liker bedre. Du bør imidlertid sjekke om det er gebyr på dette, da noen banker og fondstilbydere dessverre legger litt hindringer i veien for at du skal få flyttet aksjene eller fondene dine. Regelverket påbyr et velfungerende flyttemarked for kunden, men det er dessverre ikke alltid slik i praksis!

Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto, da lovverket forbyr banken å gi renter på innestående beløp. Enten bør disse pengene investeres eller bli overført til en konto som gir renter.


Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

  1. Her er det noe grunnleggende jeg ikke forstår med ASK. Du skriver "Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto"

    Skal en ikke ha penger på kontoen? Eller fremgår det av kontoen hva som er investert og hva som ikke er investert?

    SvarSlett
  2. På grunn av noe kluss på sidene har jeg faktisk ikke oppdaget denne kommentaren før nå. Beklager!

    Dette gjelder kontanter som ikke er investert verken i aksjer eller fond; dvs som bare står disponibelt som på enhver annen konto. Da får du ikke renter på dette som på eks en høyrentekonto. Det var poenget. Da er det bedre at pengene står et annet sted, hvis de ikke nokså snart skal investeres, for å si det slik.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kjedelig, men det virker – fondssparing for folk flest!

  "We have a passion for keeping things simple. If something is too hard, we move on to something else." — Charlie Munger Fondsbloggen for folk flest har nå eksistert i nesten 7 år, med over 160 artikler om fondssparing, indeksfond, porteføljebygging og investorpsykologi. I denne artikkelen oppsummerer jeg det viktigste budskapet fra de siste 2 årene. To år med artikler gir et naturlig tidspunkt for å stoppe opp og spørre: Hva er det jeg egentlig har prøvd å formidle, gang på gang, uansett om jeg har skrevet om kvartalsrapporter, faktorfond, urolige markeder eller kunstig intelligens? Svaret er at det i bunn og grunn dreier seg om noen få, tidløse prinsipper – presentert på mange forskjellige måter. I denne artikkelen binder jeg sammen trådene og oppsummerer essensen. Dette er ingen ny analyse av fond eller markeder. Det er en tilbakeblikk-artikkel, ment som et slags "veikart" for deg som er ny leser, eller som ønsker en påminnelse om hvorfor jeg mener det je...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...

Legg en plan – og la den jobbe for deg!

«If you fail to plan, you are planning to fail.» (Benjamin Franklin) På Fondsbloggen for folk flest har jeg skrevet mye om fond, spareavtaler, diversifisering og hvordan kunstig intelligens kan brukes gjennom spareløpet. En viktig forskjell mellom gode og dårlige sparevaner er ofte evnen til å legge en plan – og ha disiplinen til å følge den . I denne artikkelen skal jeg ikke skrive om hvilke fond du bør vurdere å eie eller hvordan du bør vekte dem. Det er noe hver enkelt må finne ut av selv, gjerne med hjelp fra en rådgiver eller – som jeg selv har skrevet mye om – med støtte fra KI-verktøy. I stedet handler denne artikkelen om noe mer grunnleggende: hvorfor selve det å ha en dokumentert plan, og disiplinen til å følge den, er kanskje det viktigste verktøyet du har som langsiktig sparer. Det er lurt å stille seg følgende spørsmål og ha en plan som svarer på dem: Hvorfor sparer jeg? Hvor lenge skal jeg spare? Hvor mye skal jeg spare? Hvor stor risiko skal jeg ta? Hva skal jeg ...

Fondsguiden for folk flest

Å spare langsiktig i fond er smart av en rekke ulike grunner. Det gir potensial for høyere avkastning over tid sammenlignet med mer konservative spareformer, som for eksempel å plassere pengene på en sparekonto. Fondssparing muliggjør også diversifisering, noe som reduserer risikoen ved at investeringene blir spredd over ulike verdipapirer, sektorer og selskaper. I tillegg kan du utnytte erfarne og profesjonelle forvaltere sin kunnskap og innsikt, gjennom at de velger de aksjene fondene du investerer i skal kjøpte. Det gir deg muligheten til å dra nytte av en ekspertise, som det kan være krevende for for småsparere å bygge selv. Det gir deg også en enkel og automatisert sparing, som kan være en praktisk måte å spare på, ikke minst fordi det gjør det lettere å opprettholde regelmessig sparing over tid. På samme tid skal du være klar over at å investere i fond innebærer risiko, og at den avkastning du får, er uløselig koblet til den risiko du er villig til å ta. Her til sier all erfaring...

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...