Gå til hovedinnhold

Hvorfor er det smart å samle aksjer og aksjefond på en Aksjesparekonto?

I september 2017 innførte Regjeringen en gunstig spareordning for oss vanlige småsparere gjennom en ordning med aksjesparekonto, som populært forkortes til ASK. Fram til denne kontoen ble lansert, med en mulighet til å flytte aksjer og fond "skattefritt" over på denne innen utgangen av 2019, måtte du umiddelbart betale skatt av gevinst som ble realisert gjennom salg av aksjer eller fond. Denne skatten er på mellom 31 og 32 %. ASK gir deg et investeringsunivers der du først skatter når du tar gevinsten ut fra denne kontoen; kanskje ikke før om 30 år. Disse mulighetene har tidligere kun vært forbeholdt profesjonelle investorer (investeringsselskaper) med såkalte investeringskontoer, selv om skatteregimet for denne kontotypen er noe annerledes.

Du kan lese mer om disse kontoene her:
Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto? Og hva med IPS?


Hva er en aksjesparekonto (ASK)?
En aksjesparekonto er en konto der du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond skattefritt. Gevinster blir ikke skattlagt, men det gis heller ikke fradrag for tap. Innskutt eller spart beløp, som du har kjøpt aksjer eller fond for, kan du når som helst ta ut skattefritt. Tar du ut uttak, som er høyere enn det du har skutt inn eller kjøpt dine aksjer og fond for, så vil det overskytende bli skattlagt. Effektiv skattesats for 2019 er 31,68 %.

Fordelene ved aksjesparekonto kan oppsummeres slik:
  • Det skal ikke koste noe å opprette en ASK-konto i din bank eller hos din fondstilbyder.
  • Du samler dine aksjer og aksjefond et sted.
  • Du kan kjøpe, selge eller bytte aksjer og aksjefond, uten at du blir beskattet for dette.
  • Aksjesparekonto er typisk for deg som ønsker å spare langsiktig.
  • Det du har satt inn på kontoen kan du når som helst ta ut igjen skattefritt.
  • Skatt betales først når du tar ut avkastningen fra ASK-kontoen.
  • Du trenger ikke lenger være aksjemegler for å investere i aksjer og aksjefond på en proff måte.
Det kom et nytt positivt tillegg i ASK-ordningen i 2019, som innebærer at du også får utsatt beskatning av utbytte. Utbyttet kan altså gå inn på aksjesparekontoen og reinvesteres i de selskaper du har aksjer i, og blir først skattlagt når du tar det ut fra aksjesparekontoen.

Aksjesparekonto forklart på en enkel og visuell måte fra AksjeNorge:


Hvilke fond kan plasseres på aksjesparekonto?
Det er noen begrensninger for hvilke aksjer og fond du kan ha på en aksjesparekonto. Du kan bare benytte kontoen til å investere i børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS, og i andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Og med aksjefond menes verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel. Egenkapitalbevis er inkludert i ordningen, men de fleste kombinasjonsfond og rentefond er dermed ekskludert fra ordningen.

Det er flere spareprodukter som ikke kan plasseres på aksjesparekonto:
  • Bankinnskudd
  • Kombinasjonsfond med aksjeandel på under 80 %
  • Rente- eller obligasjonsfond
Hva skjer hvis fondet endrer til en større rentedel og mindre aksjeandel?
Det kan skje at forvalter av et aksjefond reduserer til under 80 % aksjer og øker renteandelen. Da er aksjefondet "diskvalifisert" for aksjesparekonto, men sålenge dette aksjefondet gikk inn på aksjesparekontoen som tillatt under ordningen, kan fondet bli stående. Skatteetaten sier her: "Aksjer og fond som oppfyller kravene til å holdes på ASK på anskaffelsestidspunktet kan fortsatt holdes på ASK."

Bli en aktiv forvalter av din fondsportefølje med aksjesparekonto!
Mange kjøper fond og fondsandeler uten å tenke så mye mer over det. Fondene blir ofte liggende på en fondskonto uten at den som sparer vier det så mye mer interesse etter at de er kjøpt. Og noen har spareavtaler som bare "går og går" med de samme fondene, uten at den som sparer en gang sjekker fondskontoen annet enn en sjelden gang. Kanskje går det flere får uten at en ser på det.

Med aksjesparekonto kan du bli mer aktiv med kjøp av salg av fond i din portefølje, slik at du over tid får best mulig avkastning på dine investeringer. Og da tenker jeg ikke på daglig "trading", men at du eksempelvis gjør en sjekk av porteføljen hvert kvartal eller iallefall 1 gang i året. Innenfor ASK-universet kan du gjøre dette helt ubegrenset, uten at du blir beskattet for dine gevinster. Disse kan reinvesteres i nye fond, som du i perioder kan har større tro på. Når du kjøper og selger aksjer påløper det kurtasje for hver gang du gjør en endring. Med fond er det helt annerledes. Hvis det påløper egne kostnader på slike transaksjoner, bør du bytte fondstilbyder til eksempelvis Sbanken eller Nordnet. Disse tilbyderne har over 400 fond tilgjengelig kostnadsfritt for deg som kunde. Du betaler kun den faste forvaltningsavgiften.

AksjeNorge om hvorfor du ikke skal "trade i fond".

Hvordan beregnes kostnaden ved kjøp og salg av fond? Når du eier en andel i et aksjefond må du betale et årlig forvaltningshonorar. Dette framgår tydelig av prislisten når du skal kjøpe fondet. For indeksfond er det typisk fra 0,0 til 0,40 % pr år. Aktiv forvaltede fond kan koste opp til 2,0-2,5 % pr år. Du betaler kun for den perioden du eier fondet ved at det årlige forvaltningshonoraret fordeles på 365 dager og trekkes daglig fra kursen. Og det er her fordelen for deg kommer inn med en aksjesparekonto og for egen forvaltning: Eier du et fond i 100 dager blir årsavgiften belastet kun for de dagene du eier fondet.

Fondshåndboken til Verdipapirenes forening har mer om dette.

Annet som er verdt å vite om aksjesparekonto
Det er fullt mulig å flytte din aksjesparekonto til en tilbyder som eksempelvis har bedre priser på fond eller løsninger du liker bedre. Du bør imidlertid sjekke om det er gebyr på dette, da noen banker og fondstilbydere dessverre legger litt hindringer i veien for at du skal få flyttet aksjene eller fondene dine. Regelverket påbyr et velfungerende flyttemarked for kunden, men det er dessverre ikke alltid slik i praksis!

Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto, da lovverket forbyr banken å gi renter på innestående beløp. Enten bør disse pengene investeres eller bli overført til en konto som gir renter.


Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

  1. Her er det noe grunnleggende jeg ikke forstår med ASK. Du skriver "Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto"

    Skal en ikke ha penger på kontoen? Eller fremgår det av kontoen hva som er investert og hva som ikke er investert?

    SvarSlett
  2. På grunn av noe kluss på sidene har jeg faktisk ikke oppdaget denne kommentaren før nå. Beklager!

    Dette gjelder kontanter som ikke er investert verken i aksjer eller fond; dvs som bare står disponibelt som på enhver annen konto. Da får du ikke renter på dette som på eks en høyrentekonto. Det var poenget. Da er det bedre at pengene står et annet sted, hvis de ikke nokså snart skal investeres, for å si det slik.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Fondsavkastning for folk flest 2. kvartal 2026

Andre kvartal 2026 har snudd situasjonen fra første kvartal helt på hodet. Mens norske aksjer dominerte i årets første kvartal, er det nå fremvoksende markeder og globale vekstfond som leder an — med imponerende avkastning godt inne i tosifret område. Samtidig har globale indeksfond hentet seg kraftig inn etter et svakt første kvartal, og fremvoksende markeder har levert et av sine beste kvartaler på lenge. Dette kvartalet har hatt klare trender: fremvoksende markeder har levert avkastning langt over historisk snitt, teknologi- og disrupsjonsfond er tilbake i toppsjiktet, mens norske aksjefond har slitt med svake månedstall. Europa har holdt seg overraskende sterkt, mens Norden fortsatt møter utfordringer, men viser tegn til bedring. Faktorfond – spesielt verdi- og multifaktorfond – har hatt sitt beste kvartal på lenge. I denne rapporten ser vi nærmere på avkastningen i over 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker tall fra andre kvartal til å trekke frem viktige trender og inn...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...

Fondsavkastning for folk flest 1. kvartal 2026

Første kvartal 2026 har forsterket flere tydelige markedstrekk. Etter mange år med global dominans er avkastningen nå i større grad drevet av geografiske forskjeller, valutabevegelser og økt spredning mellom fond og forvaltere. Norske aksjer har vært den klare vinneren, Europa har levert solid, mens globale indeksfond har hatt et mer krevende kvartal. Samtidig har flere trender gjort seg gjeldende: fremvoksende markeder har løftet seg etter svake år, valutasikring har igjen fått betydning, og aktive fond – særlig i Norge og Europa – har i større grad klart å slå sine referanseindekser. Utviklingen i Norden skiller seg negativt ut og illustrerer hvor viktig regionale forskjeller har blitt. I denne rapporten analyserer vi avkastningen i 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker dataene fra første kvartal til å trekke ut sentrale trender og lærdommer – med mål om å gi et bedre beslutningsgrunnlag for veien videre for deg som fondsinvestor. Lesetid: ca. 10–15 minutter – Avkastningsdata...

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til. KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan d...