Gå til hovedinnhold

Hvorfor er det smart å samle aksjer og aksjefond på en Aksjesparekonto?

I september 2017 innførte Regjeringen en gunstig spareordning for oss vanlige småsparere gjennom en ordning med aksjesparekonto, som populært forkortes til ASK. Fram til denne kontoen ble lansert, med en mulighet til å flytte aksjer og fond "skattefritt" over på denne innen utgangen av 2019, måtte du umiddelbart betale skatt av gevinst som ble realisert gjennom salg av aksjer eller fond. Denne skatten er på mellom 31 og 32 %. ASK gir deg et investeringsunivers der du først skatter når du tar gevinsten ut fra denne kontoen; kanskje ikke før om 30 år. Disse mulighetene har tidligere kun vært forbeholdt profesjonelle investorer (investeringsselskaper) med såkalte investeringskontoer, selv om skatteregimet for denne kontotypen er noe annerledes.

Du kan lese mer om disse kontoene her:
Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto? Og hva med IPS?


Hva er en aksjesparekonto (ASK)?
En aksjesparekonto er en konto der du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond skattefritt. Gevinster blir ikke skattlagt, men det gis heller ikke fradrag for tap. Innskutt eller spart beløp, som du har kjøpt aksjer eller fond for, kan du når som helst ta ut skattefritt. Tar du ut uttak, som er høyere enn det du har skutt inn eller kjøpt dine aksjer og fond for, så vil det overskytende bli skattlagt. Effektiv skattesats for 2019 er 31,68 %.

Fordelene ved aksjesparekonto kan oppsummeres slik:
  • Det skal ikke koste noe å opprette en ASK-konto i din bank eller hos din fondstilbyder.
  • Du samler dine aksjer og aksjefond et sted.
  • Du kan kjøpe, selge eller bytte aksjer og aksjefond, uten at du blir beskattet for dette.
  • Aksjesparekonto er typisk for deg som ønsker å spare langsiktig.
  • Det du har satt inn på kontoen kan du når som helst ta ut igjen skattefritt.
  • Skatt betales først når du tar ut avkastningen fra ASK-kontoen.
  • Du trenger ikke lenger være aksjemegler for å investere i aksjer og aksjefond på en proff måte.
Det kom et nytt positivt tillegg i ASK-ordningen i 2019, som innebærer at du også får utsatt beskatning av utbytte. Utbyttet kan altså gå inn på aksjesparekontoen og reinvesteres i de selskaper du har aksjer i, og blir først skattlagt når du tar det ut fra aksjesparekontoen.

Aksjesparekonto forklart på en enkel og visuell måte fra AksjeNorge:


Hvilke fond kan plasseres på aksjesparekonto?
Det er noen begrensninger for hvilke aksjer og fond du kan ha på en aksjesparekonto. Du kan bare benytte kontoen til å investere i børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS, og i andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Og med aksjefond menes verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel. Egenkapitalbevis er inkludert i ordningen, men de fleste kombinasjonsfond og rentefond er dermed ekskludert fra ordningen.

Det er flere spareprodukter som ikke kan plasseres på aksjesparekonto:
  • Bankinnskudd
  • Kombinasjonsfond med aksjeandel på under 80 %
  • Rente- eller obligasjonsfond
Hva skjer hvis fondet endrer til en større rentedel og mindre aksjeandel?
Det kan skje at forvalter av et aksjefond reduserer til under 80 % aksjer og øker renteandelen. Da er aksjefondet "diskvalifisert" for aksjesparekonto, men sålenge dette aksjefondet gikk inn på aksjesparekontoen som tillatt under ordningen, kan fondet bli stående. Skatteetaten sier her: "Aksjer og fond som oppfyller kravene til å holdes på ASK på anskaffelsestidspunktet kan fortsatt holdes på ASK."

Bli en aktiv forvalter av din fondsportefølje med aksjesparekonto!
Mange kjøper fond og fondsandeler uten å tenke så mye mer over det. Fondene blir ofte liggende på en fondskonto uten at den som sparer vier det så mye mer interesse etter at de er kjøpt. Og noen har spareavtaler som bare "går og går" med de samme fondene, uten at den som sparer en gang sjekker fondskontoen annet enn en sjelden gang. Kanskje går det flere får uten at en ser på det.

Med aksjesparekonto kan du bli mer aktiv med kjøp av salg av fond i din portefølje, slik at du over tid får best mulig avkastning på dine investeringer. Og da tenker jeg ikke på daglig "trading", men at du eksempelvis gjør en sjekk av porteføljen hvert kvartal eller iallefall 1 gang i året. Innenfor ASK-universet kan du gjøre dette helt ubegrenset, uten at du blir beskattet for dine gevinster. Disse kan reinvesteres i nye fond, som du i perioder kan har større tro på. Når du kjøper og selger aksjer påløper det kurtasje for hver gang du gjør en endring. Med fond er det helt annerledes. Hvis det påløper egne kostnader på slike transaksjoner, bør du bytte fondstilbyder til eksempelvis Sbanken eller Nordnet. Disse tilbyderne har over 400 fond tilgjengelig kostnadsfritt for deg som kunde. Du betaler kun den faste forvaltningsavgiften.

AksjeNorge om hvorfor du ikke skal "trade i fond".

Hvordan beregnes kostnaden ved kjøp og salg av fond? Når du eier en andel i et aksjefond må du betale et årlig forvaltningshonorar. Dette framgår tydelig av prislisten når du skal kjøpe fondet. For indeksfond er det typisk fra 0,0 til 0,40 % pr år. Aktiv forvaltede fond kan koste opp til 2,0-2,5 % pr år. Du betaler kun for den perioden du eier fondet ved at det årlige forvaltningshonoraret fordeles på 365 dager og trekkes daglig fra kursen. Og det er her fordelen for deg kommer inn med en aksjesparekonto og for egen forvaltning: Eier du et fond i 100 dager blir årsavgiften belastet kun for de dagene du eier fondet.

Fondshåndboken til Verdipapirenes forening har mer om dette.

Annet som er verdt å vite om aksjesparekonto
Det er fullt mulig å flytte din aksjesparekonto til en tilbyder som eksempelvis har bedre priser på fond eller løsninger du liker bedre. Du bør imidlertid sjekke om det er gebyr på dette, da noen banker og fondstilbydere dessverre legger litt hindringer i veien for at du skal få flyttet aksjene eller fondene dine. Regelverket påbyr et velfungerende flyttemarked for kunden, men det er dessverre ikke alltid slik i praksis!

Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto, da lovverket forbyr banken å gi renter på innestående beløp. Enten bør disse pengene investeres eller bli overført til en konto som gir renter.


Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

  1. Her er det noe grunnleggende jeg ikke forstår med ASK. Du skriver "Det er forøvrig ikke lurt å ha stående større kontantbeløp på en aksjesparekonto"

    Skal en ikke ha penger på kontoen? Eller fremgår det av kontoen hva som er investert og hva som ikke er investert?

    SvarSlett
  2. På grunn av noe kluss på sidene har jeg faktisk ikke oppdaget denne kommentaren før nå. Beklager!

    Dette gjelder kontanter som ikke er investert verken i aksjer eller fond; dvs som bare står disponibelt som på enhver annen konto. Da får du ikke renter på dette som på eks en høyrentekonto. Det var poenget. Da er det bedre at pengene står et annet sted, hvis de ikke nokså snart skal investeres, for å si det slik.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Global spredning for folk flest – endelig tid for å høste frukter?

De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA. Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche. Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen. Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er ...

Markedsuro? 10 råd for folk flest!

De siste ukene har vært urolige. Handelskrig, geopolitisk spenning, AI-revolusjon og et aksjemarked som svinger i takt med hvert nye nyhetsbilde. Mange norske fondssparere sitter nå med spørsmål de ikke hadde for bare noen måneder siden: Bør jeg flytte pengene mine? Bør jeg vente med å investere? Er det noe annet jeg burde eie? Jeg kjenner meg igjen i disse spørsmålene. Og svaret er nesten alltid det samme – selv om det sjelden føles enkelt der og da. Ben Carlson, som driver den anerkjente investeringsbloggen A Wealth of Common Sense , publiserte nylig en artikkel med 10 regler for å håndtere usikkerhet i markedet. Tankene hans traff meg, og jeg har latt meg inspirere av dem i det som følger – bearbeidet og tilpasset norske fondssparere, supplert med klokskap fra noen av verdens mest erfarne investorer. Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen er inspirert av Ben Carlsons «10 Rules for Dealing with Uncertainty» (A Wealth of Common Sense, mars 2026), samt uttalelser og sitater fra Warren B...

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Å bruke AI til å sjekke hvor diversifisert fondsporteføljen din er

Fra mange eksperter hører vi ofte at «diversifisering er viktig» . Men hva betyr det egentlig, og hvordan kan du som vanlig småspar­er finne ut hvor bred porteføljen din faktisk er — ikke bare i ett fond, men samlet? Takket være kunstig intelligens (AI) kan du nå få hjelp til å analysere porteføljen din og se hvor godt diversifisert den er – både på regioner, sektorer og selskaper . I denne artikkelen får du: 🧩 en enkel forklaring på hvordan du kan bruke et prompt til en AI-modell 🧠 selve promptet, klart til bruk ⚖️ en gjennomgang av muligheter og forbehold Målet er at du, selv uten å være fondsekspert , skal kunne bruke dette som et nyttig verktøy for å få bedre innsikt i hvordan sparepengene dine er fordelt. Dette bør hovedsakelig brukes til aksjefond-delen av porteføljen din. Hvis du for eksempel legger inn rentefond, vil resultatene bli mindre presise og påvirke dataene for regioner, sektorer og selskaper. Når det gjelder rentefond, hvor det vanligvis anbefales å ...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...