For å lage et lite bakteppe for dette innlegget og for å få litt inspirasjon, kan det være spennende å se litt på hva som har gjort at verdens mest vellykkede investorer har fått det til tiår etter tiår. To investorer som mange ser opp til også i Norge, er Warren Buffet og Charlie Munger. Den ene er blitt steinrik og den andre meget rik. Oljefondet er det også mye å lære av, så vi svinger også en liten tur innom det.
I hoveddelen av artikkelen presenteres 3 enkle spørsmål, som kan danne grunnlag for en investeringsstrategi for småsparere og folk flest.
Warren Buffett er en amerikansk self-made milliardær og eier av det legendariske investeringsselskapet Berkshire Hathaway. Han kalles for "orakelet fra Omaha" og regnes som verdens beste investor. Det er ikke dumt å følge i hans fotspor når vi skal se litt på investeringsprinsipper og strategier. Warren Buffet har egentlig en veldig enkel filosofi:
Charlie Munger er Warren Buffets våpendrager og høyre hånd. Han sitter i styret i Warren Buffets investeringsselskap, er kanskje ikke så kjent som Buffet, men visst nok like smart med tanke på investeringer. Begge er de disipler av Benjamin Graham - verdiinvesteringenes far, som har skrevet boken The Intelligent Investor.
Hva er så Charlie Munger opptatt av? Dette er noen av de viktige poengene i hans sjekkliste, der de ikke direkte overlapper Buffets råd. De er jo noenlunde på samme planet disse to investorene:
---
Husk alltid når det gjelder investeringer at markedet går opp og ned - det er det vi kaller volatilt. Det finnes derfor ikke noe sånt som "å time markedet", men du får med deg avkastning over tid ved å ha en lang tidshorisont for din sparing.
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
I hoveddelen av artikkelen presenteres 3 enkle spørsmål, som kan danne grunnlag for en investeringsstrategi for småsparere og folk flest.
Warren Buffett er en amerikansk self-made milliardær og eier av det legendariske investeringsselskapet Berkshire Hathaway. Han kalles for "orakelet fra Omaha" og regnes som verdens beste investor. Det er ikke dumt å følge i hans fotspor når vi skal se litt på investeringsprinsipper og strategier. Warren Buffet har egentlig en veldig enkel filosofi:
- Ikke spekuler og ignorer daglige oppturer og nedturer
- Vent på den rette muligheten og invester kun i kvalitetsselskaper
- Ikke invester basert på følelser!
- Invester aldri i selskaper du ikke forstår
- Vær langsiktig!
- Kontinuerlig læring!
En økonomiprofessor har sagt om Warren Buffet at han viser en fenomenal tålmodighet med å vente på investeringsmuligheter, men når disse dukker opp, da får han maksimalt ut av de. Warren Buffet har i 2020 en formue på i overkant av 800 milliarder norske kroner.
Litt mer om dette: 5 Ways to Invest Like Warren Buffett og en kort video med investoren:
Litt mer om dette: 5 Ways to Invest Like Warren Buffett og en kort video med investoren:
Charlie Munger er Warren Buffets våpendrager og høyre hånd. Han sitter i styret i Warren Buffets investeringsselskap, er kanskje ikke så kjent som Buffet, men visst nok like smart med tanke på investeringer. Begge er de disipler av Benjamin Graham - verdiinvesteringenes far, som har skrevet boken The Intelligent Investor.
Hva er så Charlie Munger opptatt av? Dette er noen av de viktige poengene i hans sjekkliste, der de ikke direkte overlapper Buffets råd. De er jo noenlunde på samme planet disse to investorene:
- Gjør en vurdering av investeringens risiko
- Gjør deg opp en egen mening og ikke "løp etter ekspertene"
- Still alltid spørsmålet "Hvorfor" og arbeid for innsikt og læring
- Vær tålmodig og stå i mot den menneskelige trangen til å handle
- "Vær redd når andre er grådige, og grådige når andre er redde"
Munger er mest kjent som Buffets kompanjong, men drev i flere tiår sin egen investeringsvirksomhet. Charlie Munger har i 2020 en formue på nesten 18 milliarder norske kroner.
Det er ikke dumt å bruke litt tid på å høre intervjuer og innlegg med disse investorene på YouTube. Vi tar også med en kort video der Buffet og Munger blir intervjuet sammen.
I en tidligere artikkel har vi også nevnt litt om hvordan Oljefondet investerer. Fondet er meget suksessrikt og passerte i 2019 10000 milliarder norske kroner i forvaltningskapital. Hvilken investeringstrategi har Oljefondet?
Oljefondet har investert i 3 hovedområder: Aksjer, rentepapirer og eiendom. Investeringene er spredt over hele verden i de aller fleste markeder, land og valutaer. Fondet er opptatt av å ha en bred eksponering mot global vekst og verdiskaping. Aksjeandelen er satt til 70 %, noe som er verdt å merke seg også for oss som driver med privat sparing. Rentepapirer står for den resterende delen, og eiendomsinvesteringene har en ramme på 7 % av fondets totalkapital. Oljefondet legger stor vekt på å ha innsikt i enkeltselskaper og i deres langsiktige forretningsmuligheter, som basis for beslutninger om hva man skal investere i. Fondet har en utstrakt dialog med mange selskaper og møter toppledelsen. Fondet investerer også i framvoksende markeder. Det er selvsagt også stort fokus på den risiko investeringsbeslutningene fører med seg.
Norges Bank har laget en informativ video om Oljefondet, selv om ikke alle data er like ferske.
Da har du litt bakgrunnsstoff. La oss nå se på en enkel investeringstrategi for folk flest, eller for deg som vil komme i gang med systematisk sparing. Vi samler dette i 3 enkle spørsmål:
1. Hva er ditt mål ?
Det er en del eksperter på sparing som er gode til å formidle hvor viktig det er å ha et mål som motivasjon for sparingen. En av disse er Hallgeir Kvadsheim. I mange podcaster for Dine Penger har Kvadsheim blant annet snakket om fondssparing og hvor viktig det kan være å spare til en framtidig pensjon. Andre synes det er mer motiverende å spare for å bli gjeldfri så tidlig som mulig, eller til konkrete mål som å gi barnebarna et økonomisk godt utgangspunkt.
Her tror jeg at en månedlig spareavtale i fond er en god løsning for de fleste, og at målet nettopp kan være å sette av en viss sum som blir trukket automatisk fra konto hver måned og satt inn i sparing. Og gjerne fordi du vil oppnå et konkret mål. Bestem deg for en sum du kan sette av, enten det er 500, 1000 eller 3000 pr måned. Det blir fort penger ut av det, noe denne bloggartikkelen viser.
Det er for mange som ikke har en plan, som bruker mer enn en tjener, ikke tenker på framtiden, investerer i noe man ikke har peiling på, investerer i finansprodukter med store kostnader eller som gjør investeringer basert på følelser.
Start derfor med å sette deg et konkret mål og kom i gang med sparingen mot dette! Sparing i form av investeringer fokuserer på avkastning over tid, og det blir derfor ikke det samme som å spare til en ferie eller en ny bil. Vi snakker her om mer langsiktig sparing.
2. Hvilken tidshorisont har du og hvilken risiko er du villig til å ta?
Disse 2 perspektivene ved investeringer hører tett sammen. Hvorvidt du planlegger å spare over 1-2 år, 3-5 år eller 5-10 år, vil styre både hvilken risiko du er villig til å ta og hvilken type investeringsobjekt du velger. Er sparingen for kun få år, kan typisk sparing i bank være aktuelt. Dette innebærer svært lav eller så og si ingen risiko for tap. Du kan imidlertid oppleve at "vinningen går opp i spinningen". Det vil si at inflasjonen er høyere enn renten du får på din sparekonto og at du dermed i praksis taper penger. Samtidig kan det være en måte å sikre at du når et kortsiktig sparemål.
Skal du spare utover 2-3 år, bør pengene plasseres i enten rentefond, kombinasjonsfond eller aksjefond. Du bør i alle tilfelle ha et bevisst forhold til tidshorisonten for din sparing og deretter ta stilling til hvilken risiko du er villig til å ta.
En annen måte å håndtere risiko på er diversifisering. Det betyr egentlig å "spille på flere hester", der du i de fleste tilfeller vil oppleve at når noe går dårlig, vil noe annet som går bra, veie opp for dette. Dette vil kunne oppnås under forutsetning av at du har diversifisert investeringen din eksempelvis på ulike typer fond. På den måten kan du, ikke minst over tid, sikre at din portefølje ikke utsettes for store tap.
3. Hva skal du investere i?
På denne bloggen snakker vi primært om investeringsstrategier relatert til ulike typer fond. Ut i fra tidshorisont og risiko vil vi derfor her nevne 3 muligheter (les mer om dette i denne artikkelen):
Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet.
Risikoen ved å spare i aksjefond vil være lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing. Risikoprofilen er høy.
Gjennomsnittlig historisk avkastning: 7-10 %.
Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.
Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.
Kombinasjonsfond anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.
Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.
Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.
Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltningavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.
Gjennomsnittlig avkastning: 1-3 % (ikke ulik høyrentekonto).
Vil du lese mer om dette? Les: Hvordan bør du investere penger i 2020? (Fundingpartner)
Det er ikke dumt å bruke litt tid på å høre intervjuer og innlegg med disse investorene på YouTube. Vi tar også med en kort video der Buffet og Munger blir intervjuet sammen.
Oljefondet har investert i 3 hovedområder: Aksjer, rentepapirer og eiendom. Investeringene er spredt over hele verden i de aller fleste markeder, land og valutaer. Fondet er opptatt av å ha en bred eksponering mot global vekst og verdiskaping. Aksjeandelen er satt til 70 %, noe som er verdt å merke seg også for oss som driver med privat sparing. Rentepapirer står for den resterende delen, og eiendomsinvesteringene har en ramme på 7 % av fondets totalkapital. Oljefondet legger stor vekt på å ha innsikt i enkeltselskaper og i deres langsiktige forretningsmuligheter, som basis for beslutninger om hva man skal investere i. Fondet har en utstrakt dialog med mange selskaper og møter toppledelsen. Fondet investerer også i framvoksende markeder. Det er selvsagt også stort fokus på den risiko investeringsbeslutningene fører med seg.
Norges Bank har laget en informativ video om Oljefondet, selv om ikke alle data er like ferske.
Da har du litt bakgrunnsstoff. La oss nå se på en enkel investeringstrategi for folk flest, eller for deg som vil komme i gang med systematisk sparing. Vi samler dette i 3 enkle spørsmål:
1. Hva er ditt mål ?
Det er en del eksperter på sparing som er gode til å formidle hvor viktig det er å ha et mål som motivasjon for sparingen. En av disse er Hallgeir Kvadsheim. I mange podcaster for Dine Penger har Kvadsheim blant annet snakket om fondssparing og hvor viktig det kan være å spare til en framtidig pensjon. Andre synes det er mer motiverende å spare for å bli gjeldfri så tidlig som mulig, eller til konkrete mål som å gi barnebarna et økonomisk godt utgangspunkt.
Her tror jeg at en månedlig spareavtale i fond er en god løsning for de fleste, og at målet nettopp kan være å sette av en viss sum som blir trukket automatisk fra konto hver måned og satt inn i sparing. Og gjerne fordi du vil oppnå et konkret mål. Bestem deg for en sum du kan sette av, enten det er 500, 1000 eller 3000 pr måned. Det blir fort penger ut av det, noe denne bloggartikkelen viser.
Det er for mange som ikke har en plan, som bruker mer enn en tjener, ikke tenker på framtiden, investerer i noe man ikke har peiling på, investerer i finansprodukter med store kostnader eller som gjør investeringer basert på følelser.
Start derfor med å sette deg et konkret mål og kom i gang med sparingen mot dette! Sparing i form av investeringer fokuserer på avkastning over tid, og det blir derfor ikke det samme som å spare til en ferie eller en ny bil. Vi snakker her om mer langsiktig sparing.
2. Hvilken tidshorisont har du og hvilken risiko er du villig til å ta?
Disse 2 perspektivene ved investeringer hører tett sammen. Hvorvidt du planlegger å spare over 1-2 år, 3-5 år eller 5-10 år, vil styre både hvilken risiko du er villig til å ta og hvilken type investeringsobjekt du velger. Er sparingen for kun få år, kan typisk sparing i bank være aktuelt. Dette innebærer svært lav eller så og si ingen risiko for tap. Du kan imidlertid oppleve at "vinningen går opp i spinningen". Det vil si at inflasjonen er høyere enn renten du får på din sparekonto og at du dermed i praksis taper penger. Samtidig kan det være en måte å sikre at du når et kortsiktig sparemål.
Skal du spare utover 2-3 år, bør pengene plasseres i enten rentefond, kombinasjonsfond eller aksjefond. Du bør i alle tilfelle ha et bevisst forhold til tidshorisonten for din sparing og deretter ta stilling til hvilken risiko du er villig til å ta.
En annen måte å håndtere risiko på er diversifisering. Det betyr egentlig å "spille på flere hester", der du i de fleste tilfeller vil oppleve at når noe går dårlig, vil noe annet som går bra, veie opp for dette. Dette vil kunne oppnås under forutsetning av at du har diversifisert investeringen din eksempelvis på ulike typer fond. På den måten kan du, ikke minst over tid, sikre at din portefølje ikke utsettes for store tap.
3. Hva skal du investere i?
På denne bloggen snakker vi primært om investeringsstrategier relatert til ulike typer fond. Ut i fra tidshorisont og risiko vil vi derfor her nevne 3 muligheter (les mer om dette i denne artikkelen):
Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet.
Risikoen ved å spare i aksjefond vil være lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing. Risikoprofilen er høy.
Gjennomsnittlig historisk avkastning: 7-10 %.
Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.
Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.
Kombinasjonsfond anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.
Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.
Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.
Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltningavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.
Gjennomsnittlig avkastning: 1-3 % (ikke ulik høyrentekonto).
Vil du lese mer om dette? Les: Hvordan bør du investere penger i 2020? (Fundingpartner)
I praksis setter du opp investeringen din med eksempelvis hovedvekt på aksjefond i første delen av spareperioden. Deretter vekter du gradvis over på kombinasjonsfond og rentefond i siste del av spareperioden, og tar dermed gjennom dette ned risikoen. Du kan også benytte deg av ferdige løsninger på din fonds- eller bankplattform, der du kan velge sparepakker basert på mål, sparehorisont, risiko og den kompetanse du har på blant annet fondssparing.
Gode oppsummerende råd fra Holberggrafen:
---
Husk alltid når det gjelder investeringer at markedet går opp og ned - det er det vi kaller volatilt. Det finnes derfor ikke noe sånt som "å time markedet", men du får med deg avkastning over tid ved å ha en lang tidshorisont for din sparing.
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.
Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)
Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)
Kommentarer
Legg inn en kommentar