Gå til hovedinnhold

Sparer nordmenn i dyre og dårlige aksjefond?

Statistikk fra Verdipapirfondenes Forening viser at det i 2019 var over 1,1 millioner private kunder som har plassert sine penger i fond i Norge. Ser vi nærmere på denne statistikken så viser den at småsparere har plassert totalt ca 282 milliarder kroner i ulike typer fond ved utgangen av januar 2020. Statistikken viser forøvrig at det totalt ble tegnet fondsandeler for 47 milliarder kroner netto i 2019. Den totale forvaltningskapitalen (både private kunder og institusjonelle investorer) steg kraftig til rekordhøye 1 328 milliarder kroner.


I denne artikkelen skal vi se utelukkende på aksjefond med bakgrunn i en artikkel i Aftenposten i midten av februar 2020, som bygger på de samme datakildene som det er sannsynlig at journalistene har brukt, der oppslaget er: "Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre." Vi kommer ikke til å se på hvilke fond proffe investorer som investeringsselskap, pensjonsforvaltere og andre kjøper. Dette kan du finne mer ut om i statistikken fra Verdipapirfondenes Forening. Vi setter her fokus på privat fondssparing for folk flest.

Det er nok mange måter å framstille dataene i fondsstatistikken på. I denne bloggartikkelen velger vi å se litt på statistikken i regnearket "Norske personkunder januar 2020" fra Verdipapirfondenes Forening og plukke ut de fondene hos ulike forvaltere som flest småsparere er investert i. Disse dataene oppdateres hver måned. Vi skal også se litt på hvilke fond som er aktivt forvaltet og hvilke som er passivt forvaltet (indeksfond), regionen de dekker og kostnaden for disse fondene i prosent pr år. Og så vil vi ta med avkastningen de siste 3 årene. Om fondet er aktivt eller passivt forvaltet, region, avgift og avkastning er hentet fra Morningstars tjenester, som også er fritt tilgjengelig for alle som er interessert.

Statistikken til Verdipapirfondenes Forening dekker primært norske fondsforvaltere. Savner du utenlandske fond, så ligger årsaken her. Noen fond er ikke tatt med i denne oversikten fordi de er av heller beskjeden størrelse; i denne sammenheng på under 1 milliard kroner. Andre fond er tatt med fordi de har fått positiv omtale, kanskje er helt nye, fokuserer på miljø og samfunnsansvar eller oppfattes som "up and coming". Da kan de være tatt med selv om de er på under 1 milliard kroner. Totalt gjelder dette kun 3 aksjefond i oversikten.

Vi har plukket ut 71 aktivt og passivt forvaltede fond. Noen fond er markert med grønt. Det er fond som utmerker seg med en spesiell høy avkastning over tid, sett i forhold til både størrelse, popularitet og kostnad. Andre fond er markert med gult. Det er fond som utmerker seg med bra avkastning sett i forhold til kostnader. Dette viser seg typisk å være indeksfond, men også noen aktivt forvaltede aksjefond. Noen er også markert med rødt. Dette er overraskende mange aktivt forvaltede fond med høy avgift, skuffende avkastning og som gjør det generelt dårligere enn sammenlignbare indeksfond.

Noen norske fond har såkalt suksessavgift. Det gjør kostnadene uoversiktlige og derfor blir de ikke verken gule eller grønne, selv om avkastningen kan se ganske bra ut. Når kostnadene ikke er transparente blir det vanskelig å vurdere om fondet er en god investering eller ikke, både på kort og lang sikt.

Resultatene av denne vesle studien ser du i tabellene under, som er kategorisert ut i fra marked og region. Det bearbeidede kildematerialet i et excelark fra Verdipapirfondenes Forening kan du laste ned, der det er lagt inn en egen flik som viser analysen som ligger til grunn for artikkelen.

1. Hvilke aksjefond sparer nordmenn i? (oversikt over 71 aksjefond)








La oss vende tilbake til vårt utgangspunkt, som var en artikkel i Aftenposten, og ta med et sitat:
"Ved årsskiftet hadde personkundene 25,1 milliarder kroner i indeksfond og knapt 138 milliarder kroner i aktivt forvaltede fond. Det betyr at personkundenes 163 milliarder aksjekroner er fordelt med drøyt 15 prosent i indeksfond og knapt 85 prosent i aktivt forvaltede fond.

Hvis en legger til grunn et typisk honorar på 1,5 prosent, tjente banker og andre forvaltere rundt 2 milliarder kroner på folks plasseringer i de aktivt forvaltede fondene i fjor. Hvis en legger til grunn et typisk honorar på 0,25 prosent på indeksfondene, betyr det at de bare tjener rundt 60 millioner kroner på folks plasseringer i disse."

2. Hva sier denne oversikten oss om nordmenns valg av aksjefond?
Av disse 71 aksjefondene i vår oversikt er 50 fond aktivt forvaltet. Det oppsiktsvekkende er at de dyreste, som koster fra 2,01 % pr år og ned mot 1,50 % pr år, er de som leverer svakest (vist i rødt på oversiktene). Det er i dette segmentet av dyre aktivt forvaltede aksjefond, der forvalter legger vinn på å slå indeksen, at det motsatte skjer. De slår ikke indeksen. Det er bortimot 20 av disse fondene der kundene absolutt burde flyttet til billige indeksfond, som de kan kjøpe til en brøkdel av prisen av de forvaltede fondene. Og vi snakker om aksjefond der det tilsammen er nærmere 50 milliarder kroner! Det er derfor rimelig tydelig at nordmenn, og kanskje ikke minst småsparere, sparer i dyre og dårlige aksjefond.

Ta grep selv og ikke la fondstilbyder eller bank styre deg inn i det de tjener mest på selv, men som ikke er til fordel for din sparing over tid!

Les mer om dette i denne artikkelen: Hvorfor du bør spare i globale indeksfond

De aller fleste av de røde er aktivt forvaltede fond, der du like gjerne kan velge et indeksfond, til en  lavere pris og med bedre avkastning. Mange av de aktivt forvaltede fondene, som har som mål å gjøre det bedre enn indeksen, gjør det svakere og har dårligere avkastning enn billige indeksfond i det samme markedet. Dette gjelder globale fond fra Eika, Nordea, Skagen og Storebrand (Delphi) og Norge-fond fra DNB, Forte, Handelsbanken og flere forvaltere. Som småsparer betaler du altså dyrt for dårlig avkastning. Det er meget paradoksalt! Og det er nettopp dette som er vist gjennom flere undersøkelser de siste årene og som du kan lese mer om i linkene under artikkelen.

De gule er fond - stort sett indeksfond - men også noen aktivt forvaltede - som har god avkastning, sett i forhold til pris. Legg merke til at det kun er 5-6 aktivt forvaltede fond - av de større norske fondene - som det ut i fra denne oversikten og synspunktene som ligger til grunn i denne artikkelen, er verdt å vurdere og investere i. Noen få av de aktivt forvaltede er i grenseland i forholdet mellom avkastning og avgifter. De er ikke blitt "gule" fordi du like gjerne kan investere i indeksfond med lavere avgift, eller fordi de har denne famøse suksessavgiften.

Og så er det noen få fond, som er markert med grønt, og som skiller seg ut og gir virkelig god avkastning over tid. De aller beste er aktivt forvaltede og koster en del mer enn indeksfond. Det er heller ingen overraskelse at dette gjelder DNB Teknologi og Odin Eiendom C. Dette er fond som har levert god avkastning over tid og er svært populære blant småsparere i det norske fondsmarkedet. Det samme gjelder indeksfondene som baserer seg på børsutviklingen i USA. Her har det vært eventyrlig vekst de siste 10 årene, med høy avkastning fra aksjer som Apple, Amazon, Facebook, Netflix, Alphabet, Microsoft og mange flere. Utover dette så må man vel også kunne si at det er god grunn til å være fornøyd med avkastningen fra globale indeksfond, som utgjør mange av de gule i oversikten.

3. Fond du bør holde deg unna!
Se også på listen under med oversikten over aktivt forvaltede fond, satt opp med en annen sortering enn tidligere vist. Dette viser en "dyster" tilstand for de dyre aksjefondene. For egen del ville jeg neppe investert i de 20 første fondene på denne listen. Her putter småsparere inn over 50 milliarder kroner pr i dag! Alle disse 20 første fondene gir dårligere avkastning over 3 år enn tilsvarende billige indeksfond fra KLP, DNB, Storebrand og Handelsbanken.


Aksjefond som presterer dårlig over tid, som koster mye og som ikke anbefales:
  • Skagen Kon-Tiki
  • Eika Norge
  • Handelsbanken Norge (A1 NOK)
  • Parteto Investment Fund
  • Delphi Nordic A
  • Skagen Focus
  • Delphi Europe A
  • DNB Norge A
  • Odin Europa C
  • Eika Spar
  • ++
Jeg må legge inn en disclaimer her: Dette er ingen dyptgående analyse, men litt enkel skraping i overflaten av en masse data. Og det er kun avkastning over de 3 siste år som er tatt i betraktning, da jeg mener at fond du sparer i, minst må levere på linje med indeks i en 3-årsperiode. Hvis ikke er det bare å bytte. Vi kunne også gått videre og sett på avkastning over 10 år, da sparehorisonten for aksjefond er anbefalt å være minst 5-10 år. Nå det det heldigvis skattefritt og enkelt å bytte fond innenfor en aksjesparekonto, så her der det bare å rydde opp.

Det vi kan lære av dette er at aktivt forvaltede fond er slett ikke det som gir best avkastning. Sannsynligvis sitter mange norske småsparere med fond de taper penger på hvert år som går, sett opp mot hva en kunne fått i avkastning gjennom blant annet billige indeksfond.

4. Fond du bør vurdere!
Her er en oversikt basert på våre bearbeidede data, som viser 7 aktivt forvaltede fond og 10 passivt forvaltede indeksfond, du trygt kan sette pengene dine i eller bygge en portefølje av. Av de fondene som går aller best er det 2 aktivt forvaltede fond som er i en klasse for seg, men også 2 indeksfond som de siste 3 år har levert meget bra.


Aksjefond du kan vurdere for din portefølje:
  • Odin Eiendom C (!)
  • DNB Teknologi A (!)
  • Handelsbanken USA Index (!)
  • DNB Health Care A
  • Holberg Global A
  • Skagen Global
  • DNB Grønt Norden A
  • KLP AksjeGlobal Indeks V
  • DNB Global Indeks A
  • KLP AksjeVerden Indeks
  • ++
Husk samtidig at historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning!

Mer om dette:
---

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Global spredning for folk flest – endelig tid for å høste frukter?

De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA. Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche. Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen. Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er ...

Markedsuro? 10 råd for folk flest!

De siste ukene har vært urolige. Handelskrig, geopolitisk spenning, AI-revolusjon og et aksjemarked som svinger i takt med hvert nye nyhetsbilde. Mange norske fondssparere sitter nå med spørsmål de ikke hadde for bare noen måneder siden: Bør jeg flytte pengene mine? Bør jeg vente med å investere? Er det noe annet jeg burde eie? Jeg kjenner meg igjen i disse spørsmålene. Og svaret er nesten alltid det samme – selv om det sjelden føles enkelt der og da. Ben Carlson, som driver den anerkjente investeringsbloggen A Wealth of Common Sense , publiserte nylig en artikkel med 10 regler for å håndtere usikkerhet i markedet. Tankene hans traff meg, og jeg har latt meg inspirere av dem i det som følger – bearbeidet og tilpasset norske fondssparere, supplert med klokskap fra noen av verdens mest erfarne investorer. Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen er inspirert av Ben Carlsons «10 Rules for Dealing with Uncertainty» (A Wealth of Common Sense, mars 2026), samt uttalelser og sitater fra Warren B...

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Å bruke AI til å sjekke hvor diversifisert fondsporteføljen din er

Fra mange eksperter hører vi ofte at «diversifisering er viktig» . Men hva betyr det egentlig, og hvordan kan du som vanlig småspar­er finne ut hvor bred porteføljen din faktisk er — ikke bare i ett fond, men samlet? Takket være kunstig intelligens (AI) kan du nå få hjelp til å analysere porteføljen din og se hvor godt diversifisert den er – både på regioner, sektorer og selskaper . I denne artikkelen får du: 🧩 en enkel forklaring på hvordan du kan bruke et prompt til en AI-modell 🧠 selve promptet, klart til bruk ⚖️ en gjennomgang av muligheter og forbehold Målet er at du, selv uten å være fondsekspert , skal kunne bruke dette som et nyttig verktøy for å få bedre innsikt i hvordan sparepengene dine er fordelt. Dette bør hovedsakelig brukes til aksjefond-delen av porteføljen din. Hvis du for eksempel legger inn rentefond, vil resultatene bli mindre presise og påvirke dataene for regioner, sektorer og selskaper. Når det gjelder rentefond, hvor det vanligvis anbefales å ...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...