Gå til hovedinnhold

Sparer nordmenn i dyre og dårlige aksjefond?

Statistikk fra Verdipapirfondenes Forening viser at det i 2019 var over 1,1 millioner private kunder som har plassert sine penger i fond i Norge. Ser vi nærmere på denne statistikken så viser den at småsparere har plassert totalt ca 282 milliarder kroner i ulike typer fond ved utgangen av januar 2020. Statistikken viser forøvrig at det totalt ble tegnet fondsandeler for 47 milliarder kroner netto i 2019. Den totale forvaltningskapitalen (både private kunder og institusjonelle investorer) steg kraftig til rekordhøye 1 328 milliarder kroner.


I denne artikkelen skal vi se utelukkende på aksjefond med bakgrunn i en artikkel i Aftenposten i midten av februar 2020, som bygger på de samme datakildene som det er sannsynlig at journalistene har brukt, der oppslaget er: "Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre." Vi kommer ikke til å se på hvilke fond proffe investorer som investeringsselskap, pensjonsforvaltere og andre kjøper. Dette kan du finne mer ut om i statistikken fra Verdipapirfondenes Forening. Vi setter her fokus på privat fondssparing for folk flest.

Det er nok mange måter å framstille dataene i fondsstatistikken på. I denne bloggartikkelen velger vi å se litt på statistikken i regnearket "Norske personkunder januar 2020" fra Verdipapirfondenes Forening og plukke ut de fondene hos ulike forvaltere som flest småsparere er investert i. Disse dataene oppdateres hver måned. Vi skal også se litt på hvilke fond som er aktivt forvaltet og hvilke som er passivt forvaltet (indeksfond), regionen de dekker og kostnaden for disse fondene i prosent pr år. Og så vil vi ta med avkastningen de siste 3 årene. Om fondet er aktivt eller passivt forvaltet, region, avgift og avkastning er hentet fra Morningstars tjenester, som også er fritt tilgjengelig for alle som er interessert.

Statistikken til Verdipapirfondenes Forening dekker primært norske fondsforvaltere. Savner du utenlandske fond, så ligger årsaken her. Noen fond er ikke tatt med i denne oversikten fordi de er av heller beskjeden størrelse; i denne sammenheng på under 1 milliard kroner. Andre fond er tatt med fordi de har fått positiv omtale, kanskje er helt nye, fokuserer på miljø og samfunnsansvar eller oppfattes som "up and coming". Da kan de være tatt med selv om de er på under 1 milliard kroner. Totalt gjelder dette kun 3 aksjefond i oversikten.

Vi har plukket ut 71 aktivt og passivt forvaltede fond. Noen fond er markert med grønt. Det er fond som utmerker seg med en spesiell høy avkastning over tid, sett i forhold til både størrelse, popularitet og kostnad. Andre fond er markert med gult. Det er fond som utmerker seg med bra avkastning sett i forhold til kostnader. Dette viser seg typisk å være indeksfond, men også noen aktivt forvaltede aksjefond. Noen er også markert med rødt. Dette er overraskende mange aktivt forvaltede fond med høy avgift, skuffende avkastning og som gjør det generelt dårligere enn sammenlignbare indeksfond.

Noen norske fond har såkalt suksessavgift. Det gjør kostnadene uoversiktlige og derfor blir de ikke verken gule eller grønne, selv om avkastningen kan se ganske bra ut. Når kostnadene ikke er transparente blir det vanskelig å vurdere om fondet er en god investering eller ikke, både på kort og lang sikt.

Resultatene av denne vesle studien ser du i tabellene under, som er kategorisert ut i fra marked og region. Det bearbeidede kildematerialet i et excelark fra Verdipapirfondenes Forening kan du laste ned, der det er lagt inn en egen flik som viser analysen som ligger til grunn for artikkelen.

1. Hvilke aksjefond sparer nordmenn i? (oversikt over 71 aksjefond)








La oss vende tilbake til vårt utgangspunkt, som var en artikkel i Aftenposten, og ta med et sitat:
"Ved årsskiftet hadde personkundene 25,1 milliarder kroner i indeksfond og knapt 138 milliarder kroner i aktivt forvaltede fond. Det betyr at personkundenes 163 milliarder aksjekroner er fordelt med drøyt 15 prosent i indeksfond og knapt 85 prosent i aktivt forvaltede fond.

Hvis en legger til grunn et typisk honorar på 1,5 prosent, tjente banker og andre forvaltere rundt 2 milliarder kroner på folks plasseringer i de aktivt forvaltede fondene i fjor. Hvis en legger til grunn et typisk honorar på 0,25 prosent på indeksfondene, betyr det at de bare tjener rundt 60 millioner kroner på folks plasseringer i disse."

2. Hva sier denne oversikten oss om nordmenns valg av aksjefond?
Av disse 71 aksjefondene i vår oversikt er 50 fond aktivt forvaltet. Det oppsiktsvekkende er at de dyreste, som koster fra 2,01 % pr år og ned mot 1,50 % pr år, er de som leverer svakest (vist i rødt på oversiktene). Det er i dette segmentet av dyre aktivt forvaltede aksjefond, der forvalter legger vinn på å slå indeksen, at det motsatte skjer. De slår ikke indeksen. Det er bortimot 20 av disse fondene der kundene absolutt burde flyttet til billige indeksfond, som de kan kjøpe til en brøkdel av prisen av de forvaltede fondene. Og vi snakker om aksjefond der det tilsammen er nærmere 50 milliarder kroner! Det er derfor rimelig tydelig at nordmenn, og kanskje ikke minst småsparere, sparer i dyre og dårlige aksjefond.

Ta grep selv og ikke la fondstilbyder eller bank styre deg inn i det de tjener mest på selv, men som ikke er til fordel for din sparing over tid!

Les mer om dette i denne artikkelen: Hvorfor du bør spare i globale indeksfond

De aller fleste av de røde er aktivt forvaltede fond, der du like gjerne kan velge et indeksfond, til en  lavere pris og med bedre avkastning. Mange av de aktivt forvaltede fondene, som har som mål å gjøre det bedre enn indeksen, gjør det svakere og har dårligere avkastning enn billige indeksfond i det samme markedet. Dette gjelder globale fond fra Eika, Nordea, Skagen og Storebrand (Delphi) og Norge-fond fra DNB, Forte, Handelsbanken og flere forvaltere. Som småsparer betaler du altså dyrt for dårlig avkastning. Det er meget paradoksalt! Og det er nettopp dette som er vist gjennom flere undersøkelser de siste årene og som du kan lese mer om i linkene under artikkelen.

De gule er fond - stort sett indeksfond - men også noen aktivt forvaltede - som har god avkastning, sett i forhold til pris. Legg merke til at det kun er 5-6 aktivt forvaltede fond - av de større norske fondene - som det ut i fra denne oversikten og synspunktene som ligger til grunn i denne artikkelen, er verdt å vurdere og investere i. Noen få av de aktivt forvaltede er i grenseland i forholdet mellom avkastning og avgifter. De er ikke blitt "gule" fordi du like gjerne kan investere i indeksfond med lavere avgift, eller fordi de har denne famøse suksessavgiften.

Og så er det noen få fond, som er markert med grønt, og som skiller seg ut og gir virkelig god avkastning over tid. De aller beste er aktivt forvaltede og koster en del mer enn indeksfond. Det er heller ingen overraskelse at dette gjelder DNB Teknologi og Odin Eiendom C. Dette er fond som har levert god avkastning over tid og er svært populære blant småsparere i det norske fondsmarkedet. Det samme gjelder indeksfondene som baserer seg på børsutviklingen i USA. Her har det vært eventyrlig vekst de siste 10 årene, med høy avkastning fra aksjer som Apple, Amazon, Facebook, Netflix, Alphabet, Microsoft og mange flere. Utover dette så må man vel også kunne si at det er god grunn til å være fornøyd med avkastningen fra globale indeksfond, som utgjør mange av de gule i oversikten.

3. Fond du bør holde deg unna!
Se også på listen under med oversikten over aktivt forvaltede fond, satt opp med en annen sortering enn tidligere vist. Dette viser en "dyster" tilstand for de dyre aksjefondene. For egen del ville jeg neppe investert i de 20 første fondene på denne listen. Her putter småsparere inn over 50 milliarder kroner pr i dag! Alle disse 20 første fondene gir dårligere avkastning over 3 år enn tilsvarende billige indeksfond fra KLP, DNB, Storebrand og Handelsbanken.


Aksjefond som presterer dårlig over tid, som koster mye og som ikke anbefales:
  • Skagen Kon-Tiki
  • Eika Norge
  • Handelsbanken Norge (A1 NOK)
  • Parteto Investment Fund
  • Delphi Nordic A
  • Skagen Focus
  • Delphi Europe A
  • DNB Norge A
  • Odin Europa C
  • Eika Spar
  • ++
Jeg må legge inn en disclaimer her: Dette er ingen dyptgående analyse, men litt enkel skraping i overflaten av en masse data. Og det er kun avkastning over de 3 siste år som er tatt i betraktning, da jeg mener at fond du sparer i, minst må levere på linje med indeks i en 3-årsperiode. Hvis ikke er det bare å bytte. Vi kunne også gått videre og sett på avkastning over 10 år, da sparehorisonten for aksjefond er anbefalt å være minst 5-10 år. Nå det det heldigvis skattefritt og enkelt å bytte fond innenfor en aksjesparekonto, så her der det bare å rydde opp.

Det vi kan lære av dette er at aktivt forvaltede fond er slett ikke det som gir best avkastning. Sannsynligvis sitter mange norske småsparere med fond de taper penger på hvert år som går, sett opp mot hva en kunne fått i avkastning gjennom blant annet billige indeksfond.

4. Fond du bør vurdere!
Her er en oversikt basert på våre bearbeidede data, som viser 7 aktivt forvaltede fond og 10 passivt forvaltede indeksfond, du trygt kan sette pengene dine i eller bygge en portefølje av. Av de fondene som går aller best er det 2 aktivt forvaltede fond som er i en klasse for seg, men også 2 indeksfond som de siste 3 år har levert meget bra.


Aksjefond du kan vurdere for din portefølje:
  • Odin Eiendom C (!)
  • DNB Teknologi A (!)
  • Handelsbanken USA Index (!)
  • DNB Health Care A
  • Holberg Global A
  • Skagen Global
  • DNB Grønt Norden A
  • KLP AksjeGlobal Indeks V
  • DNB Global Indeks A
  • KLP AksjeVerden Indeks
  • ++
Husk samtidig at historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning!

Mer om dette:
---

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...