Fondsekspertene snakker mye om at det er viktig å diversifisere sparingen, enten det nå handler om aksjer eller fond. Man må ikke legge alle eggene i samme kurv, blir det sagt. Dette er gode og velmente råd, men hvordan gjør man dette i praksis? Det er ikke så enkelt at man bare velger å kjøpe noen ulike fond. Da kan man i verste fall ende opp med å ha fond som alle baserer seg på den samme indeks og som kjøper aksjer i de samme selskapene. Da blir fondsporteføljen sårbar og lett påvirket av positive og negative svingninger i aktuelle aksjemarkeder.
Et praktisk eksempel kan tydeliggjøre dette. La oss si at du har laget deg en portefølje og valgt disse 5 fondene, fordi du har hørt at det er viktig med diversifisering:
Baserer din portefølje seg på rimelige indeksfond, vil det typisk være en viss diversifisering i å kjøpe 1 norsk indeksfond (OSEBX), 1 nordisk indeksfond (VINX Benchmark Cap), 1 europeisk indeksfond (MSCI Europe Index), 1 globalt indeksfond (MSCI World Index) og 1 indeksfond som også inkluderer framvoksende markeder (Verdensindeksen MSCI ACWI). Dette er 5 ulike indeksfond som baserer seg på 5 ulike indekser, som består av alt fra 60 til 2700 selskaper. Det neste steget er at du kan sette opp denne porteføljen med en fornuftig prosentvis fordeling i din spareavtale, der et norsk indeksfond kanskje bare utgjør 5 % av porteføljen og et globalt indeksfond 50 %.
Vi skal se på diversifisering i fra 3 ulike dimensjoner, som samtidig neppe kan skilles fra hverandre. Det er diversifisering innenfor risiko, kostnader og ulike typer fond.
Riskoen ved å investere i fond
Det er ikke uten risiko å investere i et fond. Ulike fond har ulik risikoprofil. Det skal vi komme tilbake til, men er du risikoavers og vil ha 100 % trygghet for pengene dine, må du sette de på en eller flere bankkontoer. Det er desidert den spareformen som gir dårligst avkastning over tid, men penger satt inn i norske banker er garantert av Statens Banksikringsfond med opp til 2 millioner kroner, hvis banken din av en eller annen grunn skulle gå konkurs. Dette er imidlertid lite sannsynlig for en norsk bank, grunnet streng regulering og tøffe kapitalkrav fra myndighetene. Banksparing er derfor fortsatt "sikkert som banken".
Risiko i denne sammenheng er mulige tap man kan bli utsatt for i framtiden, men som man ikke kan vite om man blir utsatt for eller ikke. Uttrykket har egentlig sitt opphav i matematikken, og kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse. Når vi vurderer risiko kaller vi det for en risikoanalyse. Begrepet risiko må du derfor ha et forhold til, med tanke på diversifisering av en fondsportefølje og styring mot høyest mulig avkastning innenfor din risikoappetitt.
Finansportalen har en pedagogisk graf som viser forholdet mellom risiko og avkastning for sparing:
Hvis du vil sette deg mer inn i disse spareproduktenes fordeler og ulemper inkludert risikoprofilen for disse, så anbefales denne flotte artikkelen på Finansportalen: Alle plasseringer - Fordeler og ulemper.
Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta og den avkastning du vil oppnå. Og dette er du som småsparer nødt til å ta stilling til, gjennom diversifisering av din fondsportefølje. Velger du å ta høy risiko, må du også kunne tåle større svingninger over år og du er nødt til å tenke langsiktig og holde deg til spareplanen din. Du kan også la spareroboter hos eksempelvis Sbanken, Nordnet eller Kron velge fond basert på den risiko du har lagt inn at du er villig til å ta, samt noen spørsmål om sparehorisont og dine økonomiske forhold. Du bør være oppmerksom på at det kan være kostnader forbundet med dette. Et alternativ er også å velge ferdige sparepakker basert på den risikovillighet og tidshorisont du vil ha for din sparing.
Som småsparer bør du også tenke gjennom hvor i ditt "spareløp" du står, når du vurderer risiko. Er du typisk i 20- eller 30-årene, bør du være villig til å ta langt mer risiko, med lang tidshorisont for sparingen, og gå inn med alt i aksjefond. Er du i 50- eller 60-årene må du i større grad tenke på å ta ned litt risiko i deler av din fondsportefølje. Vi kommer litt tilbake til hvordan du gjør dette, men grafen fra Finansportalen illustrerer dette godt.
Dette er det første svaret på hva diversifisering er: Det er å spre risikoen!
Mer om dette i denne videoen fra Storebrand, som varer i ca 7 minutt:
Hva så med all støyen og ståket i aksjemarkedene, advarslene fra ekspertene om at er krakk er nært forestående og de jevnlige dommedagsprofetiene? Mister du nattesøvnen av dette vil jeg anbefale at du også leser en annen bloggartikkel: Fondssparing i urolige tider
Kostnader ved å investere i fond
Mange er lite bevisste på kostnader når man velger fond, og noen banker har en tendens til å anbefale deg de fondene som gir dem selv høyest fortjeneste. Det kan bety dyre og dårlige fond for deg, der du ikke får maksimert avkastningen på sparepengene dine. En kommentar på Twitter var treffende når det gjelder dette: "Passive kunder eier aktive fond, mens aktive kunder eier passive fond. Det er jo litt ironisk." Ja, det er virkelig ironisk og det er ingen dekning for å si at aktive dyre fond gir bedre avkastning enn passive billige fond.
Statistikk viser at i 9 av 10 tilfeller greier ikke aktivt forvaltede fond å slå indeksen. En omfattende forskningsrapport fra Forbrukerrådet, som kom ut i 2018, viste at billigst er best i fondsmarkedet. Til sammen ble fire fondskategorier og 157 aksjefond undersøkt, med observasjoner av årlig avkastning fra og med 1998 til 2017. Undersøkelsen viser at indeksfondene har gitt beste avkastning i tre av fire kategorier over de siste 20 år.
Du må derfor også differensiere på kostnader når du setter opp eller vedlikeholder din fondsportefølje. Over år er det stor forskjell på om et fond har en årlig forvaltningskost på 0,20 % eller 2,00 %. Og i tillegg er det til og med slik at enkelte fondsforvaltere opererer med et suksesshonorar, når fondet leverer godt. Det er vanskelig å forutsi avkastning, men kostnadene kjenner du og kan ta kontroll på. Vær kritisk, velg primært rimeligst mulige fond og husk at kostnader kan bety mye når du sparer over mange år.
La oss si du setter 300 000 kroner i et fond. For dette fondet betaler du et årlig forvaltningsgebyr på 2 % - altså 6000 kroner. Etter 25 år utgjør det 150 000 kroner. I et rimelig indeksfond ville det vært 600 kroner pr år og 15 000 kroner over 25 år. Det er en stor forskjell! Spesielt hvis du tenker på at det er ingen automatikk i at et dyrere aktivt forvaltet fond gir høyere avkastning enn et rimelig passivt indeksfond. Dersom indeksen eller markedet stiger med 10 % i året, vil dette sparebeløpet vokse til 3 250 000 kroner etter 25 år. Da vil denne forskjellen i gebyrer slå svært kraftig ut på sparingen din. Tar vi utgangspunkt i sparebeløpet det siste året, vil kostnaden på 0,2 % være 6500 og med 2 % 65 000. Over år blir dette veldig mye avgifter til banken eller fondstilbyderen. Så det er viktig at du også tenker på kostnadene for fondene, når du skal diversifisere din portefølje.
En liten oppsummering av dette får du gjennom denne videoen fra Finansportalen:
Blant aksjefondene finner du også såkalte faktorfond. Et faktorfond er en blanding av et aktivt forvaltet fond og et indeksfond, og kan være et godt alternativt til et aktivt forvaltet fond. Det har noe lavere forvaltningskostnader enn et aktivt forvaltet fond, og en noe høyere forvaltningskost enn et rent indeksfond. Faktorfond lar datamaskiner eller roboter, basert på algoritmer som er utviklet av forvaltere, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på en rekke faktorer ved selskapene (verdi, størrelse, svingninger i aksjen, lønnsomhet, utbytte mm). Forvalterens oppgave er deretter å tune disse algoritmene. Ser vi på et indeksfond, så vil det typisk investere i de selskapene som er fondets indeks (eksempelvis Oslo Børs). Et faktorfond vil analysere markedet og forsøke å plukke aksjer som skal gi bedre avkastning enn indeksen. Et slik fond kan derfor diversifisere en fondsportefølje, uten at forvaltningskostnadene blir så høye som i aktivt forvaltet fond.
Det er også viktig å være oppmerksom på kostnadene hvis du velger et kombinasjonsfond, da slike fond som regel er aktivt forvaltet. De fleste kombinasjonsfond er dyre, med unntak av fond fra KLP, som har lav forvaltningsavgift.
På denne bloggen anbefaler vi konsekvent hovedsakelig investeringer i brede globale indeksfond: Hvorfor du bør spare i globale indeksfond
Mer om kostnader ved å spare i fond: "Det koster å spare penger" (Verdipapirfondenes Forening)
Når vi ser på kostnader må vi også ta med valutarisiko. Mange av oss velger å plassere pengene våre på utenlandske børser via aksjefond forvaltet fra Norge. Da vil man ta det man kaller en valutarisiko. Denne oppstår når inntektene dine er plassert i en annen valuta enn utgiftene. Dersom norske kroner styrkes betydelig når pengene er plassert i utenlandske aksjer, så vil avkastningen i norske kroner bli redusert. Dette kan man sikre seg i mot ved å velge valutasikrede fond. Det gir en slags forsikring mot dette. I 2019 var det motsatt situasjon. Da var kronen så svak at man ville tapt på å valutasikre fondet sitt.
Er du langsiktig eller vil investere som Oljefondet (det sikrer seg ikke mot valutasvingninger), så er det lite poeng i å forsikre seg mot valutasvingninger for en periode der en allikevel ikke skal ta ut pengene. Det representerer imidlertid en risiko og er noe du skal være klar over. Valutasikring er å kjøpe seg en forsikring mot en slikt verdifall, men det er kanskje viktigere å tenke på når man kjøper rentefond for noen få år, enn når man handler i aksjefond med lang tidshorisont.
Dette er det andre svaret på hva diversifisering er: Det er å være seg bevisst fondenes kostnader!
Investering i ulike typer fond
La oss først se på det å diversifisere innenfor kategorien aksjefond. Dette er fondstypen med høyest risiko, men med størst mulighet for avkastning over tid. Det finnes mange ulike type aksjefond, som benytter ulike indekser og som investerer i ulike bransjer. Det kan være lurt å bygge seg opp en portefølje bestående av opp mot 6-7 ulike aksjefond, men å starte med et noe mindre antall og bygge ut litt etterhvert. Følger man med vil det dukke opp nye interessante fond og muligheter, ikke minst innenfor ESG eller bærekraft.
En typisk diversifisert portefølje bestående av kun aksjefond, kan forslagsvis se slik ut:
Dette er det tredje svaret på hva diversifisering er: Invester i ulike typer aksjefond!
Det er også et annet perspektiv vi må også må belyse når vi snakker om en robust fondsportefølje. Vi kan dele alle fond inn i minst 3 ulike kategorier, som det er smart over tid å diversifisere innenfor.
1. Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond.
Risikoen ved å spare i aksjefond vil være betydelig lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing.
Gjennomsnittlig avkastning: 7-10 %.
2. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.
Kombinasjonsfond kan ha et investeringsunivers innenfor det norske verdipapirmarkedet, internasjonalt eller som et livssyklusfond, der typisk aksjeandelen over tid trappes ned. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rente-og aksjedel i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning - og risiko.
Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.
Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.
Kombinasjonsfond med minst 80 % aksjeandel kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto). Det gjør at de fleste kombinasjonsfond, som det gir mening å spare i, er utelukket fra ASK-ordningen.
3. Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.
Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltningavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.
Dette inviterer til diversifisering over tid, der man typisk i ung alder sparer kun i aksjefond, deretter øker noe mot kombinasjonsfond i mer moden alder og mot slutten av spareperioden diversifiserer med mer vekting mot rente- og obligasjonsfond.
Dette er det fjerde svaret på hva diversifisering er: Invester i ulike typer fond!
Et siste råd i denne sammenheng: Husk å sjekke og rebalansere fondsporteføljen din over tid i disse 3 dimensjonene: Risiko, Kostnader og Type fond.
Lykke til!
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Et praktisk eksempel kan tydeliggjøre dette. La oss si at du har laget deg en portefølje og valgt disse 5 fondene, fordi du har hørt at det er viktig med diversifisering:
- KLP AksjeNorge Indeks II
- Alfred Berg Indeks Classic
- DNB Norge Indeks
- Storebrand Indeks - Norge
- Handelsbanken Norge Index
Baserer din portefølje seg på rimelige indeksfond, vil det typisk være en viss diversifisering i å kjøpe 1 norsk indeksfond (OSEBX), 1 nordisk indeksfond (VINX Benchmark Cap), 1 europeisk indeksfond (MSCI Europe Index), 1 globalt indeksfond (MSCI World Index) og 1 indeksfond som også inkluderer framvoksende markeder (Verdensindeksen MSCI ACWI). Dette er 5 ulike indeksfond som baserer seg på 5 ulike indekser, som består av alt fra 60 til 2700 selskaper. Det neste steget er at du kan sette opp denne porteføljen med en fornuftig prosentvis fordeling i din spareavtale, der et norsk indeksfond kanskje bare utgjør 5 % av porteføljen og et globalt indeksfond 50 %.
Vi skal se på diversifisering i fra 3 ulike dimensjoner, som samtidig neppe kan skilles fra hverandre. Det er diversifisering innenfor risiko, kostnader og ulike typer fond.
Riskoen ved å investere i fond
Det er ikke uten risiko å investere i et fond. Ulike fond har ulik risikoprofil. Det skal vi komme tilbake til, men er du risikoavers og vil ha 100 % trygghet for pengene dine, må du sette de på en eller flere bankkontoer. Det er desidert den spareformen som gir dårligst avkastning over tid, men penger satt inn i norske banker er garantert av Statens Banksikringsfond med opp til 2 millioner kroner, hvis banken din av en eller annen grunn skulle gå konkurs. Dette er imidlertid lite sannsynlig for en norsk bank, grunnet streng regulering og tøffe kapitalkrav fra myndighetene. Banksparing er derfor fortsatt "sikkert som banken".
Risiko i denne sammenheng er mulige tap man kan bli utsatt for i framtiden, men som man ikke kan vite om man blir utsatt for eller ikke. Uttrykket har egentlig sitt opphav i matematikken, og kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse. Når vi vurderer risiko kaller vi det for en risikoanalyse. Begrepet risiko må du derfor ha et forhold til, med tanke på diversifisering av en fondsportefølje og styring mot høyest mulig avkastning innenfor din risikoappetitt.
Finansportalen har en pedagogisk graf som viser forholdet mellom risiko og avkastning for sparing:
Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta og den avkastning du vil oppnå. Og dette er du som småsparer nødt til å ta stilling til, gjennom diversifisering av din fondsportefølje. Velger du å ta høy risiko, må du også kunne tåle større svingninger over år og du er nødt til å tenke langsiktig og holde deg til spareplanen din. Du kan også la spareroboter hos eksempelvis Sbanken, Nordnet eller Kron velge fond basert på den risiko du har lagt inn at du er villig til å ta, samt noen spørsmål om sparehorisont og dine økonomiske forhold. Du bør være oppmerksom på at det kan være kostnader forbundet med dette. Et alternativ er også å velge ferdige sparepakker basert på den risikovillighet og tidshorisont du vil ha for din sparing.
Som småsparer bør du også tenke gjennom hvor i ditt "spareløp" du står, når du vurderer risiko. Er du typisk i 20- eller 30-årene, bør du være villig til å ta langt mer risiko, med lang tidshorisont for sparingen, og gå inn med alt i aksjefond. Er du i 50- eller 60-årene må du i større grad tenke på å ta ned litt risiko i deler av din fondsportefølje. Vi kommer litt tilbake til hvordan du gjør dette, men grafen fra Finansportalen illustrerer dette godt.
Dette er det første svaret på hva diversifisering er: Det er å spre risikoen!
Mer om dette i denne videoen fra Storebrand, som varer i ca 7 minutt:
Hva så med all støyen og ståket i aksjemarkedene, advarslene fra ekspertene om at er krakk er nært forestående og de jevnlige dommedagsprofetiene? Mister du nattesøvnen av dette vil jeg anbefale at du også leser en annen bloggartikkel: Fondssparing i urolige tider
Kostnader ved å investere i fond
Mange er lite bevisste på kostnader når man velger fond, og noen banker har en tendens til å anbefale deg de fondene som gir dem selv høyest fortjeneste. Det kan bety dyre og dårlige fond for deg, der du ikke får maksimert avkastningen på sparepengene dine. En kommentar på Twitter var treffende når det gjelder dette: "Passive kunder eier aktive fond, mens aktive kunder eier passive fond. Det er jo litt ironisk." Ja, det er virkelig ironisk og det er ingen dekning for å si at aktive dyre fond gir bedre avkastning enn passive billige fond.
Statistikk viser at i 9 av 10 tilfeller greier ikke aktivt forvaltede fond å slå indeksen. En omfattende forskningsrapport fra Forbrukerrådet, som kom ut i 2018, viste at billigst er best i fondsmarkedet. Til sammen ble fire fondskategorier og 157 aksjefond undersøkt, med observasjoner av årlig avkastning fra og med 1998 til 2017. Undersøkelsen viser at indeksfondene har gitt beste avkastning i tre av fire kategorier over de siste 20 år.
Du må derfor også differensiere på kostnader når du setter opp eller vedlikeholder din fondsportefølje. Over år er det stor forskjell på om et fond har en årlig forvaltningskost på 0,20 % eller 2,00 %. Og i tillegg er det til og med slik at enkelte fondsforvaltere opererer med et suksesshonorar, når fondet leverer godt. Det er vanskelig å forutsi avkastning, men kostnadene kjenner du og kan ta kontroll på. Vær kritisk, velg primært rimeligst mulige fond og husk at kostnader kan bety mye når du sparer over mange år.
La oss si du setter 300 000 kroner i et fond. For dette fondet betaler du et årlig forvaltningsgebyr på 2 % - altså 6000 kroner. Etter 25 år utgjør det 150 000 kroner. I et rimelig indeksfond ville det vært 600 kroner pr år og 15 000 kroner over 25 år. Det er en stor forskjell! Spesielt hvis du tenker på at det er ingen automatikk i at et dyrere aktivt forvaltet fond gir høyere avkastning enn et rimelig passivt indeksfond. Dersom indeksen eller markedet stiger med 10 % i året, vil dette sparebeløpet vokse til 3 250 000 kroner etter 25 år. Da vil denne forskjellen i gebyrer slå svært kraftig ut på sparingen din. Tar vi utgangspunkt i sparebeløpet det siste året, vil kostnaden på 0,2 % være 6500 og med 2 % 65 000. Over år blir dette veldig mye avgifter til banken eller fondstilbyderen. Så det er viktig at du også tenker på kostnadene for fondene, når du skal diversifisere din portefølje.
En liten oppsummering av dette får du gjennom denne videoen fra Finansportalen:
Blant aksjefondene finner du også såkalte faktorfond. Et faktorfond er en blanding av et aktivt forvaltet fond og et indeksfond, og kan være et godt alternativt til et aktivt forvaltet fond. Det har noe lavere forvaltningskostnader enn et aktivt forvaltet fond, og en noe høyere forvaltningskost enn et rent indeksfond. Faktorfond lar datamaskiner eller roboter, basert på algoritmer som er utviklet av forvaltere, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på en rekke faktorer ved selskapene (verdi, størrelse, svingninger i aksjen, lønnsomhet, utbytte mm). Forvalterens oppgave er deretter å tune disse algoritmene. Ser vi på et indeksfond, så vil det typisk investere i de selskapene som er fondets indeks (eksempelvis Oslo Børs). Et faktorfond vil analysere markedet og forsøke å plukke aksjer som skal gi bedre avkastning enn indeksen. Et slik fond kan derfor diversifisere en fondsportefølje, uten at forvaltningskostnadene blir så høye som i aktivt forvaltet fond.
Det er også viktig å være oppmerksom på kostnadene hvis du velger et kombinasjonsfond, da slike fond som regel er aktivt forvaltet. De fleste kombinasjonsfond er dyre, med unntak av fond fra KLP, som har lav forvaltningsavgift.
På denne bloggen anbefaler vi konsekvent hovedsakelig investeringer i brede globale indeksfond: Hvorfor du bør spare i globale indeksfond
Mer om kostnader ved å spare i fond: "Det koster å spare penger" (Verdipapirfondenes Forening)
Når vi ser på kostnader må vi også ta med valutarisiko. Mange av oss velger å plassere pengene våre på utenlandske børser via aksjefond forvaltet fra Norge. Da vil man ta det man kaller en valutarisiko. Denne oppstår når inntektene dine er plassert i en annen valuta enn utgiftene. Dersom norske kroner styrkes betydelig når pengene er plassert i utenlandske aksjer, så vil avkastningen i norske kroner bli redusert. Dette kan man sikre seg i mot ved å velge valutasikrede fond. Det gir en slags forsikring mot dette. I 2019 var det motsatt situasjon. Da var kronen så svak at man ville tapt på å valutasikre fondet sitt.
Er du langsiktig eller vil investere som Oljefondet (det sikrer seg ikke mot valutasvingninger), så er det lite poeng i å forsikre seg mot valutasvingninger for en periode der en allikevel ikke skal ta ut pengene. Det representerer imidlertid en risiko og er noe du skal være klar over. Valutasikring er å kjøpe seg en forsikring mot en slikt verdifall, men det er kanskje viktigere å tenke på når man kjøper rentefond for noen få år, enn når man handler i aksjefond med lang tidshorisont.
Dette er det andre svaret på hva diversifisering er: Det er å være seg bevisst fondenes kostnader!
Investering i ulike typer fond
La oss først se på det å diversifisere innenfor kategorien aksjefond. Dette er fondstypen med høyest risiko, men med størst mulighet for avkastning over tid. Det finnes mange ulike type aksjefond, som benytter ulike indekser og som investerer i ulike bransjer. Det kan være lurt å bygge seg opp en portefølje bestående av opp mot 6-7 ulike aksjefond, men å starte med et noe mindre antall og bygge ut litt etterhvert. Følger man med vil det dukke opp nye interessante fond og muligheter, ikke minst innenfor ESG eller bærekraft.
En typisk diversifisert portefølje bestående av kun aksjefond, kan forslagsvis se slik ut:
- 50 %: Et globalt indeksfond. Eksempel: KLP Aksjeglobal Indeks V. Indeks: Verdensindeksen MSCI World Index.
- 10 %: Et indeksfond som investerer i fremvoksende markeder. Eksempel: KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II. Indeks: MSCI Emerging Markets Index.
- 10 %: Et indeksfond som investerer på Oslo Børs. Eksempel: Alfred Berg Indeks Classic. Indeks: OSEBX (Oslo Børs).
- 15 %: Aktivt forvaltet bransjefond innen eiendom. Eksempel: Odin Eiendom C. Investerer i eiendomsselskap i Norden.
- 15 %: Aktivt forvaltet bransjefond innen teknologi. Eksempel: SEB Teknologifond. Investerer i de største teknologiselskapene i verden - i hovedsak i USA.
Dette er kun et tenkt eksempel og et forslag til hvordan du kan diversifisere en portefølje med investeringer kun i rene aksjefond. Her er det spredning på ulike indekser og bransjer. I dette tilfelle er også kostnadene lave for 70 % av porteføljen - bestående kun av indeksfond. De resterende 30 % er aktivt forvaltede fond, som er noe dyrere.
Dette er det tredje svaret på hva diversifisering er: Invester i ulike typer aksjefond!
Det er også et annet perspektiv vi må også må belyse når vi snakker om en robust fondsportefølje. Vi kan dele alle fond inn i minst 3 ulike kategorier, som det er smart over tid å diversifisere innenfor.
1. Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond.
Risikoen ved å spare i aksjefond vil være betydelig lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing.
Gjennomsnittlig avkastning: 7-10 %.
2. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.
Kombinasjonsfond kan ha et investeringsunivers innenfor det norske verdipapirmarkedet, internasjonalt eller som et livssyklusfond, der typisk aksjeandelen over tid trappes ned. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rente-og aksjedel i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning - og risiko.
Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.
Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.
Kombinasjonsfond med minst 80 % aksjeandel kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto). Det gjør at de fleste kombinasjonsfond, som det gir mening å spare i, er utelukket fra ASK-ordningen.
3. Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.
Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltningavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.
Dette inviterer til diversifisering over tid, der man typisk i ung alder sparer kun i aksjefond, deretter øker noe mot kombinasjonsfond i mer moden alder og mot slutten av spareperioden diversifiserer med mer vekting mot rente- og obligasjonsfond.
Dette er det fjerde svaret på hva diversifisering er: Invester i ulike typer fond!
Et siste råd i denne sammenheng: Husk å sjekke og rebalansere fondsporteføljen din over tid i disse 3 dimensjonene: Risiko, Kostnader og Type fond.
Lykke til!
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.
Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)
Hei! Takk for fin og nyttig blogg. Jeg vet at man ikke skal forsøke å time markedet, men lurer likevel på følgende: Min fondsportefølje og spareavtale består av ca. 70% global indeks, 20% teknologi, 10% eiendom. Det er fristende å ha en høyere andel av de fondene som gir en høyere avkastning enn indeksfond selv om de har høyere avgift.
SvarSlettHvis man f.eks. legger 15 år til grunn og underveis følger med jevnlig og bytter fond når de begynner å gå nedover - vil det ikke da være lønnsomt å ta med seg avkastningen de beste fondene gir de årene (eller månedene) det varer?
Mao: forutsetter "regelen" om at indeksfond over tid gir minst like god avkastning at man har de samme fondene hele tiden? Og at hvis vi vil ta jobben med å følge med og bytte i tide totalt sett vil få bedre avkastning ved å velge dyrere fond med høyere avkastning? Eller viser historien at de fleste ikke klarer å bytte i tide sånn at over tid så vinner indeks likevel?
Kan hende svaret er veldig enkelt, men blir liksom ikke helt klok på dette :-).
Hei og takk for hyggelig tilbakemelding!
SvarSlettSlike fondssparere som deg har jeg få bekymringer for, da jeg oppfatter at du er bevisst din porteføljen og følger med. Og jeg er helt enig: Har du funnet fond som presterer godt, kan det være gull verdt, sålenge du følger godt med. Det kan også tidvis være lønnsomt å kjøpe aktivte forvaltede fond, bare man ikke ender med at "vinningen går opp i spinningen" grunnet høyere kostnader. Med ASK-konto kan man selge og kjøpe fond, uten å realisere gevinst. Det betyr at man kan være mye mer aktiv fondsforvalter selv.
Jeg har i dag 75 % indeksfond i min portefølje og 25 % aktivt forvaltede fond. Svært lik din. Man trenger på ingen måte å ha de samme fondene hele tiden, men man må være langsiktig og glemme dette med å time markedet. Jeg tror at med et 15 års perspektiv og et aktivt forhold til porteføljen, så går det helt fint å bytte fond, øke/redusere prosentandel for indeksfond (ville alltid hatt minst 50 % av disse i «bånn») og også være litt eksprimentell. Kanskje prøve nye og spennende fond. Jeg har tatt inn et slikt aktivt forvaltet eiendomsfond nå i 1. kvartal. Jeg gjør en vurdering av min portefølje hvert kvartal og bytter i ny og ne fond, selv om selve sparingen er langsiktig.
Så når det snakkes om at indeksfond gjør det like godt og kanskje bedre enn aktivt forvaltede fond over tid, så må man se det i lys av at det er svært mange som velger noen fond og starter å spare i disse, for nesten aldri å se på de igjen. Da kan den som sparer i verste fall både spare i feil fond, risikere tap og ikke minst høye avgifter til fondstilbyderen.
Vennlig hilsen Svein