Hvorfor du bør spare i globale indeksfond

Overraskende mange har et lite aktivt forhold til sin fondsportefølje. Noen opprettet en gang en spareavtale og har latt denne tikke og gå, uten å ofre den så mange tanker siden. Andre har kjøpt ulike fond over tid, og følger i liten grad med på hvordan fondene presterer. Overraskende mange har også i hovedsak investert i dyre aktivt forvaltede fond, fordi man en gang fikk råd fra banken eller bekjente, om å investere slik. Og kanskje presterte de også bra noen år, men godt resultat i går garanterer aldri godt resultat i morgen. Fondsuniverset har også endret seg mye, blant annet grunnet ny teknologi og mange spennende nye fond. Det skal medføre billigere fondsforvaltning for deg, og bidra til å kunne gjøre sparingen mer spennende, blant annet gjennom at de fleste fondstilbydere har fått gode grafiske analyseløsninger, som viser trender og utvikling over tid for din portefølje.

Vi skal konsentrere oss om indeksfond i dette innlegget og begynner med Karl Oskar Strøm, som meget kortfattet forteller og viser hvorfor det er smart å spare i indeksfond:

Indeksfond - Hva er det?
Et aksjefond består av et utvalg aksjer som en forvalter typisk har valgt å investere i. Det kan bestå av eksempelvis 50, 100 eller 150 selskaper. Kjøper du dette aksjefondet vil avkastningen til fondet være lik hvordan det går med disse selskapene på børs. Et indeksfond er derimot passivt og består ikke av et visst utvalg av aksjer, men av alle aksjene i en gitt indeks. En indeks kan bestå av de 500 største selskapene i USA. Kjøper du fondet som følger denne indeksen investerer du typisk i de 500 største selskapene i USA. Målet til fondet er ikke å slå indeksen, noe aktivt forvaltede fond typisk prøver på, men å levere avkastning tilsvarende aktuell indeks, som kan være Oslo Børs (15 % avkastning i 2019), børser i USA (over 30 % avkastning i 2019) eller børser i Kina (21 % avkastning i 2019).

Indeksfond er også langt rimeligere enn aktivt forvaltede fond. Indeksfond har en forvaltningsavgift fra 0,00 % til 0,40 %. Aktivt forvaltede fond kan koste opp mot 2-2,5 %. Over år kan dette blir store summer.

Indeksfond - Hvorfor spare i disse?
Statistikk viser at i 9 av 10 tilfeller greier ikke aktivt forvaltede fond å slå indeksen. En omfattende forskningsrapport fra Forbrukerrådet, som kom ut i 2018, viste at billigst er best i fondsmarkedet. Til sammen ble fire fondskategorier og 157 aksjefond undersøkt, med observasjoner av årlig avkastning  fra og med 1998 til 2017. Undersøkelsen viser at indeksfondene har gitt beste avkastning i tre av fire kategorier over de siste 20 år. Finansportalen sier at hverken bankene eller forvalterne viser til forskning som kan understøtte at det sannsynligvis lønner seg å velge aktive aksjefond.  For de fleste fondskategorier kan du spare mye penger ved å velge fond basert på laveste pris, det vil si indeksfond.

Hvorfor alt dette maset om kostnader hvis fondet går bra over tid? La oss anta at det er sant det de fleste undersøkelser viser at aktivt forvaltede fond svært sjelden over tid slår indeksen. La oss da vise et enkelt regnestykke fra E24, utarbeidet av tidligere forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard, som illustrerer kostnadspoenget.

Utgangspunktet er at Ola og Kari sparer 1.000 kroner hver i måneden i hvert sitt fond. Begge fondene oppnår en gjennomsnittlig avkastning på 7,5 prosent hvert år (som er den gjennomsnittlige forventede årlige avkastningen for aksjefond, ifølge Finans Norge).

Ola sparer i fond A, som krever 1,5 prosent i forvaltningsgebyr hvert år.
Kari sparer i fond B, som krever 0,3 prosent i forvaltningsgebyr hvert år.

Etter 30 år, når Ola og Kari skal "ta ut" pengene ser regnestykket slik ut:

Olas fondsverdi: 1.290.000 kr., minus kostnader på 311.000 kr., er lik 979.000 kr.
Karis fondsverdi: 1.290.000 kr., minus kostnader på 70.000 kr., er lik 1.220.000 kr.

Forskjell i kostnader: 241.000 kroner

Et annet, og noe eldre eksempel, som fortsatt er like aktuelt, finner du hos DinePenger:

Dette viser at du skal være "sterk i troen" på at en forvalter skal slå indeksen år etter år, hvis velger aktivt forvaltede fond.

I følge den legendariske investoren Warren Buffet er investering i indeksfond det smarteste å for å tjene penger på sikt. Han inngikk i 2007 et veddemål med en kjent forvalter, hvor han selv valgte et fond som fulgte S&P 500 indeksen i USA, mens forvalteren plukket ut sine favoritt-fond. Veddemålet varte til første januar 2018, og Buffet sitt indeksfond knuste de øvrige fondene, med 7,1% årlig mot de øvrige fondene som kun klarte 2,1% årlig.

Flere anbefaler derfor at fundamentet, på minst 50 % av din fondsportefølje, bør være investert i indeksfond. For egen del består fondsporteføljen i praksis av 70 % indeksfond (se egen bloggpost med presentasjon av fondsportefølje). Forøvrig har Oljefondet 70 % aksjeandel i sine investeringer og det må vel kunne karakteriseres om en suksess.

Indeksfond - Hvordan spare?
Det aller viktigste er å spare et fast beløp månedlig. Dette er kanskje det viktigste prinsippet for en god investeringsstrategi for en småsparer. Sett opp en spareavtale i din bank eller hos din fondstilbyder, der du trekkes automatisk hver måned. Det viktigste er ikke beløpet (spesielt ikke hvis du er ung), men det at sparingen bare skjer og at beløpet blir trukket "usynlig" hver måned den dagen lønn utbetales. Ikke la sparing bli overlatt til impulsive ideer eller "det du har igjen" på slutten av måneden. Husk at du trenger ikke spare mer enn 300 kr pr måned, for at det over tid vil gi god effekt.

Og se hvordan rentes-rente-effekten slår ut på selv små sparebeløp over tid:
300 kr pr mnd blir til 387 360 kr etter 30 år med i snitt 7,5 % avkastning pr år.
1000 kr pr mnd blir til 1 291 200 kr etter 30 år med i snitt 7,5 % avkastning pr år.
2500 kr pr mnd blir til 3 228 000 kr etter 30 år med i snitt 7,5 % avkastning pr år.

Hvis du ser for deg at du starter med et lavt beløp (typisk i 20 årene), øker litt når du er i etableringsfasen og har litt mer inntekt (typisk i 30 årene), øker enda noe når inntekten forbedres (typisk i 40-årene) og makser når du har bedre økonomi (typisk i 50-årene), så kan du ha en betydelig oppspart kapital i slutten av 50-årene, eller når du underveis ønsker å investere i noe (bil, båt, ferie, bolig, hytte osv).

Opprett en spareavtale der du selv kan sette sammen de fondene du ønsker å spare i og sørg for at disse plasseres på en ASK-konto. Når fondene står på en ASK-konto kan du selge og kjøpe fond uten at du realiserer gevinst skattemessig, noe som er en stor fordel med tanke på at din fondsportefølje bør overvåkes og rebalanseres over år. Velg i hovedsak globale indeksfond for din spareavtale.

Indeksfond - Hvilke skal man spare i?
En av utfordringene er hvilken indeks man skal følge som småsparer eller investor. Dette er en av ulempene med indeksfond. Et aktivt forvaltet fond har gjerne satt sammen selskap fra ulike indekser (børser) og er fulgt opp av en aktiv forvalter. Indeksfond følger en mer "blind" strategi opp mot den indeksen sammensetningen av aksjer det er ment å reflektere, samt vektet ut ifra selskapenes relative størrelse. "Forvalteren" er i stor grad algoritmer og roboter.

Allerede i overskriften for blogg-innlegget ga jeg signal om at rådet er å investere i brede globale indeksfond. Disse er langt mindre sårbare enn enkelt-børser, slik som Oslo Børs. Hvis vi ser på avkastningen på børsene internasjonalt i 2019 så ser vi at eksempelvis USA, som er tungt representert i globale indeksfond, har en vekst på nesten 31 %, noe som er helt eventyrlig. På samme tid vokser Oslo Børs med i overkant av 15 %. Oslo Børs utgjør kun en liten del av verdens aksjemarkeder (0, 3%) og er utsatt for store svingninger.

De globale indeksfondene følger stort sett verdensindeksen - MSCI World - og sikrer at fondene er bredt investert i bransjer og land i utviklede økonomier.

Kilde: https://www.msci.com/developed-markets

Rådet er derfor å finne så brede globale indeksfond som overhode er mulig og samtidig sørge for at kostnadene er lave. Da vil du investere på tvers av land og bransjer, og porteføljen din vil over tid være mindre sårbar. Avkastningen vil også bli jevnere, du kan slippe unna store børsfall og potensielle store svingninger relatert til et enkelt land sitt aksjemarked. Jeg vil derfor anbefale å ha lav andel i norske indeksfond, om noe i det hele tatt. For egen del har jeg pr i dag ingen investering i indeksfond som kun styrer etter indeksen på Oslo Børs.

I praksis er forskjellene i avkastning for de tilgjengelige globale indeksfondene marginale. Tilbydere som KLP, Storebrand og DNB har prisgunstige globale indeksfond, som det er verdt å vurdere, når du skal etablere din første spareavtale.

Oversikt over indekser som ulike indeksfond baserer seg på:
Hovedindeks Oslo Børs - OSEBX (mellom 60 og 70 selskaper).
Verdensindeksen MSCI World Index (over 1600 selskaper i utviklede markeder i hele verden)
Verdensindeksen MSCI ACWI (over 2700 selskaper som inkluderer framvoksende markeder)

Vil du lære mer om ulike indekser og aksjefond, så anbefales denne artikkelen:
Velg riktig indeksfond (Nordnetbloggen)

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)