Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Rentefond har vært litt i vinden de siste månedene. Det har vært noen medieoppslag, der analytikere har uttalt eksempelvis følgende: "Nå satser flere på alternativ til aksjer", "Bedre utsikter for renteplasseringer?" og "Rentene øker og børsene faller". Flere podcaster har også satt fokus på rentefond og hva man kan forvente av utvikling i disse, med stadig stigende renter. Noen vil også hevde at det er smart å ta ned risikoen i porteføljen og å sikre deler av kapitalen i rentefond. Det gjør de store pensjonsleverandørene. Med høy inflasjon vil i alle tilfelle penger på bankkonto tape seg i verdi. Er bankrenten på 1 % og inflasjonen på 5 %, så har du en negativ utvikling for kapitalen din på 4 %. Da vil rentefond i noen tilfeller være et godt alternativ til banksparing, for å oppnå noe mer avkastning, fortsatt med rimelig lav risiko.

På denne bloggen skriver jeg stort sett om aksjefond, men jeg har fått noen spørsmål om rentefond og forsøker derfor å skrive en enkel artikkel om dette, der jeg gir deg en oversikt over det som er greit å vite.

Oppdatert august 2023

Tanken med artikkelen er enkelt å forklare hvilke ulike typer rentefond som finnes, hvilken funksjon det kan ha i porteføljen og gi en liten oversikt over noen rentefond du kan vurdere. For min egen del har jeg, som man kan se og forstå av bloggen, ikke rentefond i porteføljen i dag. Jeg vurderer allikevel dette for de kommende årene. Når jeg introdusere rentefond i porteføljen, vil utviklingen også i disse bli tatt inn som en del av mine månedsrapporter på bloggen.

Hva er så utsiktene for rentefond framover? For å sitere sjefstrateg Christian Lie i Formue: "Ser vi på avkastning for de siste tjue årene, var det først høsten 2020 at globale aksjer passerte global høyrente. Gjennom alle rullerende femårs-perioder siden 2002 har høyrentemarkedet gitt i gjennomsnitt syv prosent avkastning, det samme som aksjemarkedet." (Formue, 26.08.22) Dette er kanskje noe overraskende data, da vi vanligvis tenker at rentefond kun gir så vidt bedre avkastning enn en typisk høyrentekonto i en bank. Ser man på noen kjente norske rentefond, så har avkastningen faktisk vært mellom 3-7 % de siste 5 år, litt avhengig av hvilken risikoprofil du velger.

Kilde: Verktøykassen er ikke full med bare en skrutrekker, Formue, 26.08.22

Hva er egentlig rentefond?

Rentefond er fond som investerer i lånepapirer slik som bankinnskudd og obligasjoner, noe som betyr at fondene investerer i det offentliges (stat og kommuner) eller selskapenes gjeld. Når du kjøper en aksje blir du deleier av et selskap. Når du kjøper en obligasjon låner du ut penger til en stat (statsobligasjon) eller et selskap (kredittobligasjon).

Det kan være litt vanskelig å vite hva som er hva av disse fondene, når du søker de opp på en fondsplattform. Noen plattformer lister kun kategorien rentefond. Andre plattformer opererer med mulighet for å skille mellom likviditetsfond (tidligere pengemarkedsfond), obligasjonsfond og høyrentefond. Jeg vil også påpeke at du her står overfor 2 ulike hovedklasser av fond, men med ulike investeringer, risikoprofiler og avkastning. For deg som investor blir det viktig å lese fondets nøkkelinformasjon. Du vil se den gjengitt i siste avsnitt, når vi ser på konkrete rentefond.

Vi skal dele dette inn i pengemarkedsfond og obligasjonsfond, men samtidig få fram at det finnes 3 ulike hovedtyper av rentefond du bør kjenne til forskjellen på.

1. Likviditets- eller pengemarkedsfond
   Et pengemarkedsfond (som nå stort sett kalles likviditetsfond) er et rentefond som investerer i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt 1 år, men ofte mellom 3 måneder og 1 år). Fondet låner ut pengene til bedrifter og offentlig sektor. Denne typen rentefond kan sammenlignes med en høyrentekonto, og har lav risiko og lite svingninger. Kapital med en sparehorisont på 1-3 år kan plasseres inn her. Noen velger å ha sin bufferkonto i slike rentefond, da pengene kan bli tilgjengelig for bruk på kort tid (2-3 dager).
   
   Avkastningen over 3-5 år følger gjerne rentenivået og har de siste år lagt på 1-2 %. Vi kan imidlertid stå i en markedssituasjon nå, med høyere renter, som kan gjøre at også pengemarkedsfond kan være verdt å vurdere. KLP guider på 3-5 % løpende avkastning i det nåværende rentemarkedet. Da begynner det selvsagt å bli interessant!
   
   
2. Obligasjonsfond
   Et obligasjonsfond er et rentefond som investerer i rentepapirer som har bindingstid på over 1 år (normalt 1 til 3 års rentebinding). I likhet med pengemarkedsfond låner fondet ut pengene til store institusjoner som stater, kommuner eller store private selskaper. 
   
   Vi skal dele obligasjonsfond inn i to hovedtyper. For å begrunne dette tar vi med et sitat fra Smarte Penger: "Et viktig skille for investorer går på hvilke obligasjoner som defineres inn i gruppen for «investment grade» og hva som er «speculative grade». Sistnevnte er mest normalt å kalle high yield, og kalles også for «junk bonds». Innenfor investment grade er obligasjoner som er ratet fra BBB til AAA. Alt under dette er high yield."
   
   
• Obligasjonsfond med statsobligasjoner eller obligasjoner med høy kredittrating.
  Disse fondene investerer i statsobligasjoner eller obligasjoner med høy kredittrating, som kalles Investment Grade. Noen av disse fondene har også overvekt av kommuner og banker i porteføljen. Ved investering i et obligasjonsfond, er det naturlig å ha noe lenger tidshorisont enn i et pengemarkedsfond.
  
  Du bør ha en tidshorisont på minimum 2-3 år. Det vil være litt mer svingninger i disse fondene, noe høyere risiko og dermed mulighet for høyere avkastning enn i et pengemarkedsfond. Avkastningen i denne type obligasjonsfond over 3-5 år ligger i dag på 3-5 %, og gir dermed normalt noe høyere avkastning enn pengemarkedsfond.
  
  
• Obligasjonsfond med høy kredittrisiko (High Yield).
  Dette er en type obligasjonsfond, som klassifiseres som speculative grade, til forskjell fra investment grade. High Yield er et gjeldspapir utstedt av et selskap eller en finansiell organisasjon, som er vurdert av et kredittvurderingsbyrå. Slike obligasjoner vurderes å ha høy kredittrisiko, da det ikke er uvanlig at obligasjonene er utstedt til bransjer som rederier, oljeservice og energiselskap. Kredittkvaliteten er derfor lavere enn eksempelvis statsobligasjoner.
  
  Du skal være oppmerksom på at disse obligasjonene av og til kalles for "søppelobligasjoner". Det kan også være at disse obligasjonene utsettes for ytterligere risiko ved en resesjon i økonomien, da sannsynligheten for konkurs øker og tilbakebetaling minker. I verste fall! Så gjør grundige undersøkelser på hvilken eksponering fondet du vurderer har.
  
  Ved investering i High Yield obligasjonsfond, kan man regne med svingninger som tidvis minner om aksjefond. Under Covid-krisen i mars 2020 falt flere av disse fondene faktisk mer enn 20 %. Det sier noe om at denne fondstypen ikke er egnet for kortsiktige plasseringer.
  
  Tidshorisonten bør være på minimum 3-5 år, og avkastningen ligger normalt på 5-7 %, men kan også trende oppover om rentenivået forblir høyt.

Slik jeg ser det, bør man plassere kapitalen i norske rentefond, for å unngå valutarisiko. Her inngår det vanligvis også valutasikring for utenlandske plasseringer. Det er kjipt å investere penger i et så kalt "trygt" pengemarkedsfond med forholdsvis beskjeden avkastning, for deretter å gå på en valutasmell, eksempelvis fordi den norske kronen svekkes. Så dette vil jeg anbefale deg å være oppmerksom på. Fondene som listes i slutten av artikkelen er av den grunn kun norske rentefond.

Forholdet mellom risiko langs den ene aksjen sett i forhold til mulig avkastning på den andre aksen, er ypperlig framstilt for ulike typer fond, gjennom denne grafen fra Finansportalen:

• Banksparing (ingen til svært lav risiko - penger på konto i banken)*
• Rentefond - Pengemarkedsfond (lav risiko - investerer i selskapenes lånepapirer med lav risiko)
• Rentefond - Obligasjonsfond (middels risiko - investerer i selskapenes  lånepapirer med høyere risiko)
• Kombinasjonsfond (middels til høy risiko - investerer i selskapenes lånepapirer og aksjer)
• Aksjefond (høyest risiko - investerer i selskapenes aksjer)

* Inntil 2 millioner kroner er garantert av Statens Banksikringsfond, om banken skulle gå konkurs.

Finansportalen: Alle plasseringer - Fordeler og ulemper

Når er rentefond en aktuell investering?

La oss kort begrunne når du kan vurdere å ta inn rentefond i porteføljen.

1. Som alternativ til banksparing
   Sparing på bankkonto har i mange år vært lite lønnsomt. Pengene taper seg rett og slett i verdi, mot prisutviklingen. Vi snakker om såkalt negativ realrente. Dette eskalerer i disse dager og sannsynligvis i årene framover, med en kraftig stigende inflasjon. I skrivende stund (september 2022) er inflasjonen i USA på godt over 8 % og på nesten rekordhøye 7 % i Norge. Da er penger på konto et tapsprosjekt.
   
   Bankrenten minus så kalt kjerneinflasjon, blir ikke noe positivt regnestykke. Trekker du renten på de beste høyrentekontoer (som de fleste ikke har pengene stående på) fra inflasjonen, så er allikevel realrenten nede på minus 4 %. Cash er dermed ikke king, og et større beløp stående på konto er et "tapsprosjekt" for folk flest. I følge Statistisk Sentralbyrå er gjennomsnittlig innskuddsrente for norske kunder i norske banker i dag på knappe 0,60 %. Da forringes din formue, hvis du har den plassert på en bankkonto!
   
   
2. Når du har kort sparehorisont
   Rentefond kan være et godt alternativ for den som vil plassere pengene for en kortere tid, i noe som gir bedre avkastning enn banksparing. Da snakker vi om typisk 2-3 år. Kanskje skal man gjøre en større investering eller bruke pengene til noe de er avsatt til. Hvis du velger et lavrisiko rentefond, vil du kunne få litt mer avkastning enn høyrentekonto for tilnærmet samme risiko.
   
   Husk på at hvis du har et stort boliglån på over 60 % av eiendommens verdi, vil det heller lønne seg å betale ned på dette, enn å plassere pengene i pengemarkedsfond. Din boliglånsrente vil i de fleste tilfeller være høyere enn den avkastning du får i et typisk pengemarkedsfond.
   
   
3. Hvis du vil ha lave kostnader for sparingen
   De fleste rentefond har en årlig forvaltningsavgift på mellom 0,15 % og 0,70 %, på tross av at de er aktivt forvaltet. Rentefond er dermed rimeligere enn aksjefond. Kostnadsbevisste fondssparere kan da velge fond med forholdsvis lave avgifter, selv om en del av fondene ligger godt over prisen på et billig indeksfond.
   
   
4. Hvis du ønsker lav risiko i fondsporteføljen
   Fondets risikoklassifisering finner du i fondets nøkkelinformasjon fordelt på en skala fra 1 til 7, der 1 betyr lavest risiko og 7 betyr høyest risiko. Skalaen illustrerer svingningene i fondets historiske avkastninger de siste 5 årene, målt ved standardavvik. Dette kan du lese mer om hos Morningstar og hos Finansportalen. Rentefond ligger normalt  på en risikoskala fra 2-4. Aksjefond ligger normalt fra 5-7. Risikoprofilen vil si deg noe om hvor mye svingninger du kan forvente, og hvilken avkastning du kan oppnå. 
   

   

   Kilde: Finansportalen

   
   

   

   Kilde: Morningstar

   
   

5. For å diversifisere porteføljen
   Diversifisering går ut på å spre investeringene mellom ulike aktivaklasser som for eksempel aksjer og renter, og/eller mellom ulike industrier, geografiske regioner osv. Ved å kjøpe rentefond investerer du i gjeld i stedet for aksjer. Du sprer da investeringene dine på flere aktivaklasser. Aksjefond kan svinge mye i verdi. Rentefond svinger mindre. På den måten kan inkludering av rentefond redusere porteføljesvingningene. Og dette kan også redusere den totale risikoen for porteføljen, noe vi har sett mye på i denne artikkelen. Noen vil også si at diversifisering og risikospredning bare er to ulike ord for samme sak. "Ved å spre eggene i ulike kurver reduseres risikoen for at samtlige egg knuser hvis du blir utsatt for skikkelig ruskevær." (Morningstar)
   
   
6. For beskytte kapitalen fram mot uttak
   I de fleste pensjonsporteføljer, levert av eksempelvis Storebrand, Nordea, KLP og DNB, vil du oppdage at aksjeandelen reduseres og renteandelen økes, fram mot uttak av pensjon. Dette gjøres rett og slett for å sikre kapital og avkastning, fram mot den perioden da pensjonen skal tas ut. Det er egentlig dette også kombinasjonsfond tilbyr, der du kan velge ulike konstruksjoner, der rente- og aksjeandelen varierer. Disse kombinasjonsfondene kan ha navn som: Forsiktig, Balansert og Offensiv, og sier noen om andelen renter og aksjer i det aktuelle fondet.
   
   Hvis du nærmer deg uttak av kapital, enten fordi du skal kjøpe hytten eller båten du har hatt som sparemål, eller fordi du snart skal gå av med pensjon, så kan det være verdt å vurdere, om du gradvis de siste årene, skal flytte deler av kapitalen over i rentefond. Det vil redusere risiko og sikre kapitalen mot store verdifall. Det vil også gjøre porteføljen mindre utsatt for konsekvensene av for eksempel store negative børsbevegelser, som i de aller fleste tilfeller rammer aksjefond hardest. Rent praktisk betyr det at du må selge aksjefond og kjøpe rentefond. Det bør da være rentefond med lav eller middels risiko, og ikke High Yield fond, slik jeg ser det, da disse tidvis kan være utsatt for samme svingninger som aksjefond. Du kan for øvrig ikke bare bytte til rentefond, da denne fondstypen ikke kan plasseres på ASK-konto. Aksjefond må derfor selges og deretter må rentefond kjøpes og vil bli plassert på en "vanlig" fondskonto. Husk da på at du ikke overfører "avkastnings-delen" fra ASK til rentefond, da du da vil realisere skatt. Dette skal du kunne ha god oversikt over på fondsplattformen din.
   

Hvilke rentefond kan være aktuelle å vurdere?

Når jeg skal liste aktuelle fond på bloggen, så legger jeg noen generelle kriterier til grunn. Kravene til et fond, som kommer på denne listen, er stort sett at de skal ha minst 3 stjerner hos Morningstar; aller helst 4 eller 5. De skal også være tilgjengelig på de største spareplattformene.

Kort forklaring Morningstar-stjerner:

Morningstar Rating baserer seg på fondenes historiske avkastnings- og risikotall fratrukket kostnader. Tildeling av stjerner, fra en til fem, skjer relativt innenfor den kategorien som fondet tilhører. "Morningstar Rating har som hovedmål å kunne raskt skille ut de forvalterne som har skapt historisk merverdi i forhold til sine konkurrenter". De 10 prosent beste fondene får fem stjerner, 22,5 prosent får fire stjerner, 35 prosent får tre stjerner, 22,5 får to stjerner de siste 10 prosent får en stjerner. Alle fond som er tilgjengelig for salg i Europa kategoriseres og vurderes opp mot hverandre. Fond som er yngre enn tre år får ikke tildelt stjerner.

Jeg mener at det også er viktig å vurdere standardavvik, når man skal velge et rentefond. Dette er et statistisk mål, som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyere standardavvik tilsier høyere spredning mellom avkastningen mens et lavt standardavvik tilsier en mer konsekvent avkastning, eller lavere svingninger. 

Når det her er sagt at fondet har "Høy risiko", så er det risikoen innenfor kategorien Rentefond, der skalaen er fra 1 til 4 (se over).

• KLP Likviditet P - Får ikke stjerner (Lavest risiko) - Standardavvik: 0,47 %.
  Fondet er et aktivt forvaltet likviditetsfond med lav risiko som hovedsakelig investerer i norske rentepapirer. Fondet er et godt alternativ til bankinnskudd.
  
  
• Holberg Likviditet A - Får ikke stjerner (Lavest risiko) - Standardavvik: 0,54 %
  Er et likviditetsfond som investerer i bankinnskudd, sertifikater og obligasjoner utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner og selskaper med høy kredittkvalitet. Fondet er et godt alternativ til bankinnskudd.
  
  
• Arctic Return Class L - 5 stjerner (Lav risiko) - Standardavvik: 2,49 %.
  Fondet investerer hovedsakelig i det nordiske obligasjonsmarkedet. Fondet vil investere i obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter utstedt eller garantert av stater, lokale myndigheter samt finansinstitusjoner og vel ansette og solide selskaper i Norden og andre land i Europa. Fondet vil investere minst 70% av sin nettoverdi i Investment Grade eller tilsvarende obligasjoner eller pengemarkedsinstrumenter. Investment Grade tilsvarer rating AAA til BBB- i Standard & Poors vurderingsskala.
  
  
• KLP FRN P - 4 stjerner (Lav risiko) - Standardavvik: 1,76 %
  Fondet er et aktivt forvaltet obligasjonsfond som hovedsakelig investerer i norske obligasjoner med flytende rente.
  
  
• Landkreditt Høyrente - 5 stjerner (Middels risiko) - Standardavvik: 4,15 %
  Landkreditt Høyrente investerer minimum 65 % av sin portefølje i bank- og finansobligasjoner og maksimalt 35 % i norske foretaksobligasjoner. Landkreditt Høyrente investerer i rentebærende verdipapirer utstedt i norske kroner med inntil 12 måneders gjenværende rentebindingstid og fondets gjennomsnittlige rentefølsomhet vil over tid være noe lavere enn 0,25. Fondet kan investere i obligasjoner som har maksimalt fem år til endelig forfall.
  
  
• Forte Obligasjon - 5 stjerner (Middels risiko) - Standardavvik: 6,39 %
  Fondet vil i hovedsak være investert i obligasjoner utstedt av kommuner, banker, forsikringsselskaper og utvalgte kredittforetak. I perioder vil fondet kunne ha allokert det meste av sine investeringer i to eller tre av disse segmentene.
  
  
• Sissener Corporate Bond R - 5 stjerner (Middels risiko) - Standardavvik: 8,75 %
  Fondet investerer i kredittobligasjoner med fokus på nordiske høyrenteobligasjoner. Vi investerer primært i likvide obligasjoner utstedt av selskaper med forutsigbar kontantstrøm og god selskapsstyring. I tillegg skal underliggende utsteder helst være børsnotert. Vi søker å maksimere avkastningen over tid med fleksibilitet til å plassere midler i ulike type obligasjoner og derivater. Fondets målsetting er å levere 5-8% årlig nettoavkastning til andelseierne.
  
  
• Storebrand Kreditt N - 3 stjerner (Middels risiko) - Standardavvik: 6,19 %
  Fondet investerer hovedsakelig i norske rentepapirer, og gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) vil være i intervallet 0-5 år. En andel av fondet kan investere i lån med kredittkvalitet BB+ eller lavere (High Yield), og laveste tillatte kredittkvalitet for en enkeltinvestering er B- på investeringstidspunktet. Slike lån har høy forventet avkastning, men også høy kredittrisiko. Inntil 30 prosent kan investeres i ansvarlig lånekapital, som har høyere risiko enn vanlige obligasjoner. 
  
  
• Alfred Berg Nordic High Yield C - 5 stjerner (Høy risiko) - Standardavvik: 14,18 %
  Fondet investerer i kredittpapirer som er utstedt av bedrifter som vurderes som attraktivt priset i forhold til den underliggende kredittrisikoen hos utstederen og i forhold til ulike makroøkonomiske størrelser. Forvalterteamet vurderer selskaps- og sektorforhold, makroøkonomi, kredittrisiko/ kredittmarginer, sikkerheter og klausuler i låneavtaler, prisingsskjevheter, likviditet og evt. valutasikring ved lån denominert i fremmed valuta. Alfred Berg Høyrente har høy kredittrisiko, men søker en god balanse mellom sikkerheter i hvert enkelt lån og spredning på ulike sektorer for å få en veldiversifisert portefølje. 
  
  
• Heimdal Høyrente - 5 stjerner (Høy risiko) - Standardavvik: 11,83 %
  Fondet investerer hovedsakelig i rentebærende verdipapirer utstedt av norske selskaper, myndigheter og institusjoner. Verdipapirene inkluderer i hovedsak foretaksobligasjoner, finansobligasjoner, ansvarlige lån og obligasjoner med fortrinnsrett. Fondet investerer kun i verdipapirer denominert i NOK. 
  
  
• Holberg Kreditt A  - 4 stjerner (Høy risiko) - Standardavvik: 15,01 %
  Holberg Kreditt investerer i nordiske høyrenteobligasjoner med en kredittkvalitet minimum B minus. Fondet har en konsentrert portefølje der mandatet er å ta kredittrisiko med begrenset løpetid og lav renterisiko. Holberg Kreditt er et godt alternativ for investorer som ønsker meravkastning utover det pengemarkedsfond kan levere, med en risiko som er betydelig lavere enn i aksjefond.
  
  
• Fondsfinans Kreditt - 4 stjerner (Høy risiko) - Standardavvik: 13,59 %
  Fondsfinans Kreditt er et aktivt forvaltet høyrentefond med moderat risiko. Fondets målsetting er å skape betydelig meravkastning utover bankrente ved å investere i en bred portefølje av høyrenteobligasjoner hovedsakelig utstedt av norske selskaper. Verdiveid kredittrating skal etter forvalters vurdering være lik eller bedre enn BB. Ingen enkeltinvesteringer skal ha rating lavere enn B- ved investeringstidspunket. Fondets modifiserte rentedurasjon skal være i intervallet 0-2 år. Fondet skal hovedsakelig være investert i Norge, dvs at minst 70% av kapitalen skal være investert i rentebærende papirer notert på Oslo Børs eller rentebærende papirer utstedt av selskaper med norsk hovedkontor. Inntil 60% av fondet kan være investert i fremmed valuta, men skal valutasikres i NOK.

Oppsummering

Har du kort sparehorisont eller ønsker å ta ned risikoen i porteføljen din, så kan investering i rentefond være en god ide. Er det primært forutsigbarhet og lite svingninger du søker, bør du velge rentefond som investerer i statsobligasjoner eller i lånepapirer med høy kredittrating. Da må du blant annet se på standardavviket! Slik markedssituasjonen er tidlig høst 2022, kan det være smart å velge obligasjonsfond med så kalt "Investment Grade", som investerer i trygge obligasjoner med høy kredittverdighet. Personlig har jeg primært tro på denne type rentefond, for å ta ned risiko i porteføljen over tid. Har du høyere risikovilje og større forventning til avkastning, vil høyrentefond (High Yield) kunne være et alternativ til aksjefond. Her må du imidlertid være oppmerksom på svingningene i verdi (standardavviket), tidvis kan være like stort som for aksjefond.

Før du velger konkrete fond, så anbefaler jeg at du tar deg god tid til å sette deg inn i hvilke gjeldspapirer fondet faktisk investerer i, avkastning (over siste år og 3-5 år), risikoprofil og mandat. Jeg har hjulpet deg litt på vei i denne artikkelen, gjennom å liste en del aktuelle rentefond du kan studere nærmere, med de viktigste detaljene og link direkte til mer dyptpløyende informasjon hos Morningstar. Og det finnes selvsagt mange flere rentefond.

Så en liten kommentar om fondene med lavest risiko - pengemarkedsfond. Jeg har bare tatt med 1 av disse i fondsoversikten. Jeg vil sitere KLP, der de kommenterer akkurat dette pengemarkedsfondet: "I følge finansportalen.no er gjennomsnittlig rente på sparekontoer fortsatt bare litt over 1,1 prosent (per 30. september). Dette gjennomsnittet er på vei oppover, da mange banker nå setter opp rentene. Til sammenligning gir KLP FRN per 30. september en effektiv rente på henholdsvis 3,5 og 4,1 prosent. Fondet har kort rentebinding og ligner slik sett litt på vanlige bankinnskudd. Fondet har lav kredittrisiko og har aldri hatt tap på utlån, men fondet har naturligvis ingen statsgaranti slik som bankinnskudd inntil 2 millioner kroner." Dette er også verdt å ha med i vurderingen når du skal velge rentefond i disse dager. Og det er flere enn dette å vurdere.

Lær mer om rentefond - noen av disse ressursene har også vært generelle kilder for artikkelen:

• Den lille Fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
• Investment Grade Credit Rating Details: What Does It Mean? (Investopedia)
• Obligasjoner for nybegynnere (Morningstar)
• #pengepodden – Rentene er på vei opp – hvilke rentefond bør du kjøpe? (Podkast Nordnet)
• Holbergtimen på nett - Hvorfor eie pengemarkedsfond? (Webinar Holberg)
• Holbergtimen på nett - Hvorfor eie høyrentefond?  (Webinar Holberg)

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!