Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til.

Oppdatert: 17.02.23

I følge tall fra analyseselskapet Morningstar, passerte den globale markedsandelen til passive investeringsfond (indeksfond) for første gang 45 prosent sommeren 2021. I juli i 2021 fylte indeksfond 50 år som spareprodukt, og det er nå over 16.000 milliarder dollar investert i slike passive fond, ifølge Robin Wigglesworth i Financial Times. Han er norsk og har nettopp utgitt boken "Trillions", som handler om indeksfond. Utviklingen i forholdet mellom aktiv og passiv forvaltning er uttrykt slik i Dagens Næringsliv 25.09.21:

Med dette som bakgrunn har denne artikkelen som ambisjon å svare på 8 spørsmål:

• Hva er et indeksfond?
• Hvilken tidshorisont har du?
• Hvilken risikotoleranse har du?
• Hvilke regioner, indekser og selskaper vil du investere i?
• Hvorfor alltid velge det billigste indeksfondet?
• Hvor mange indeksfond kan du ha i din fondsportefølje?
• Skal du velge indeksfond med valutasikring?
• Hvilke krav til investeringsstrategi stiller dette deg overfor?

1. Hva er et indeksfond?

Et aksjefond består av et utvalg aksjer som en forvalter typisk har valgt å investere i. Det kan bestå av eksempelvis 20, 50 eller 70 selskaper. Kjøper du dette aksjefondet vil avkastningen til fondet være lik hvordan det går med disse selskapene på børs. Et indeksfond er derimot passivt og består ikke av et visst utvalg av aksjer, men av alle aksjene i en gitt indeks. En indeks kan bestå av de 500 største selskapene i USA. Kjøper du fondet som følger denne indeksen investerer du typisk i de 500 største selskapene i USA. Målet til fondet er ikke å slå indeksen, noe aktivt forvaltede fond typisk prøver på, men å levere avkastning tilsvarende aktuell indeks, som kan være Oslo Børs, børser i USA eller børser i Asia. Avkastningen fra indeksfond er derfor lik børsens avkastning minus (de svært lave) gebyrene, verken mer eller mindre.

Hovedforskjellen mellom indeksfond og aktivt forvaltede aksjefond er måten de forvaltes på. Enkelt sagt så forvaltes indeksfond såkalt passivt. Det eneste formålet med forvaltningen er å følge utviklingen til en underliggende indeks. Passiv forvaltning innebærer dermed ikke noe menneskelig skjønn eller vurderinger om hvilke individuelle aksjer som kommer til å skape god eller dårlig avkastning. Hvor mye som skal investeres i hver aksje bestemmes av algoritmer eller en datamaskin, som er programmert til å fordele midler i henhold til sammensetningen av en bestemt indeks. Det kan for eksempel være Oslo Børs hovedindeks, den amerikanske S&P 500, eller en hvilken som helst annen indeks i verden. Indekser skal vi komme tilbake til.

I et indeksfond vil du derfor få:

1. En bred og sammensatt investering.
2. Investering i svært mange selskaper gjennom et aksjefond.
3. Markedsavkastningen, da fondet er designet for å følge en gitt aksjeindeks.
4. Lave forvaltningskostnader for porteføljen din. Mer til deg og mindre til forvalter.

Han som regnes som indeksfondets far, John Bogle, og som etablerte de første indeksfondene på 1970-tallet i USA, sa en gang: «Investorer burde heller kjøpe hele høystakken enn å lete etter nålen» og at «Historien har vist at det er ekstremt vanskelig å slå markedsavkastningen år ut og år inn».

Flere både internasjonale og norske undersøkelser har slått fast at det er vanskelig for aksjefond som forvaltes aktivt av en forvalter og har en mye høyere forvaltningsavgift enn et indeksfond, å slå indeksen over tid. En norsk undersøkelse, utført av Forbrukerrådet i 2018 og oppdatert i 2020, konkluderer med følgende: «Oppdateringen av tallmaterialet viser nedslående resultater for de aktive globale aksjefondene. Målt mot sine respektive referanseindekser har de aktive globale aksjefondene samlet sett gitt -1,43 % (negativ) årlig differanseavkastning siste 20 hele kalenderår samt første kvartal 2020. Dette er en forverring i forhold til den forrige undersøkelsen som viste -0,89 %. Nesten hele forverringen kan forklares med at de aktive fondene tapte betydelig mot sine referanseindekser i både 2018 og 2019.»

Kilde: Investing in Index Funds for Beginners

En naturlig innvending mot dette er: Ja, men det finnes jo aktivt forvaltede aksjefond, blant annet noen norske, som har slått indeksen. Det er helt riktig, men det er bare et problem, som en norsk professor som studerte 33 norske aksjefond fant ut: «Det er ikke spor av at en forvalter som er flink i ett år, vil være det over tid. Det er som et terningkast». Det er derfor svært vanskelig å velge disse vinnerfondene. Det er som å finne nålen i høystakken, som en kjent amerikansk investor har sagt. Han sier også: Kjøp heller høystakken!

Denne erkjennelsen har medført at jeg for egen del har satt ca 70 % av min fondsportefølje i indeksfond, som dekker ulike regioner og bransjer. Gjennom dette er jeg i dag investert i over 7500 selskaper i hele verden og i alle markeder. I den siste 30 % av min fondsportefølje har jeg investert i ulike typer aktivt forvaltede fond innenfor områder og bransjer, som jeg har spesielt tro på. Og for å tilføre litt spenning og aktivitet for egen del. Det er mine valg, men det går helt fint å være 100 % investert i kun indeksfond. Da får du markedsavkastningen i alle markeder! Den kjente investoren Warren Buffett, sa på siste generalforsamling i mai 2021, i det legendariske investeringsselskapet Berkshire Hathaway: «Verden kan endre seg på dramatisk vis, så invester i indeksfond».

For å få enda mer innsikt i indeksfond, kan du lese denne artikkelen på bloggen:

• Indeksfond som investeringsstrategi (bloggen, 15.05.21)

2. Hvilken tidshorisont har du?

Det er flere grunner til at det er smart å tenke langsiktig når man skal spare i aksjefond. Vi skal se på noen viktige faktorer som tydelig viser dette, blant annet børsutviklingen over tid, rentes-rente-effekten og den risikoen du tar når du investerer i aksjefond. 

Hvorfor er egentlig dette med langsiktighet så viktig når man skal investere i aksjefond?

Fordi det etter nedtur på verdens børser, så kommer det så og si alltid en opptur. Sparingen din i aksjefond vil da over tid fange opp både opp- og nedturer. Utviklingen på Oslo Børs de 50 siste år illustrerer poenget med å ha utholdenhet i sparingen. Selv om det har vært kraftige nedturer, har det totalt sett bare gått en vei, og det er oppover. Det samme gjelder for Verdensindeksen, som typisk et globalt indeksfond følger.

Kilde: Dagens Næringsliv 

Erlend Fredriksen, porteføljeforvalter i DNB, tok for seg den faktiske utviklingen på Oslo Børs fra 1983 og fram til 1. mars i 2020. Han studerte hvor sannsynlig det var med gevinst om du sparte ett tilfeldig år, to tilfeldige sammenhengende år, tre tilfeldige sammenhengende år og så videre, helt opp til tilfeldige tiårsperioder. Konklusjonen var: Lar du sparepengene stå i åtte år, er risikoen ekstremt lav, sier han. Og går du opp til ti år, skal du vite at den årlige gjennomsnittsavkastningen har vært nesten 10 prosent i alle tiårsperiodene, med lite variasjon.

La oss derfor vise noen helt praktiske eksempler på rentes-rente-effekten eller «avkastning på avkastning», som det like gjerne kan kalles, når man investerer i aksjefond og tar tiden til hjelp. I disse eksemplene er en avkastning på 10 % pr år lagt til grunn, som er snittavkastningen for den amerikanske børsen S&P 500 de siste 100 år:

• Sparer du 300 kr pr måned i 10 år vil dette ha økt til 60 420 kr og etter 30 år til 622 743 kr.
• Sparer du 1000 kr pr måned i 10 år vil dette ha økt til 201 400 kr og etter 30 år til 2 075 811.
• Sparer du 5000 kr pr måned i 10 år vil dette ha økt til 1 006 998 og etter 30 år til 10 379 056.

Det høres nesten litt utrolig ut, ikke sant? Tiden er din venn og langsiktighet er viktig når man sparer i aksjefond. For å bli millionær på 10 % avkastning må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år. Det er smart å spare systematisk!

En tidshorisont på minst 8-10 år vil også være risikoreduserende for dine investeringer, da verdens børser svinger over tid. Gjennom langsiktig sparing får du med både opp- og nedturer, og reduserer dermed risikoen for tap. Langsiktighet sikrer dermed din avkastning og reduserer din risiko!

For å få enda mer innsikt i betydningen av langsiktighet, kan du lese denne artikkelen på bloggen:

• Hvorfor er langsiktighet viktig når man sparer i aksjefond? (bloggen, 15.11.20)

3. Hvilken risikotoleranse har du?

Investeringer handler i stor grad om å ta risiko og oppnå avkastning som står i forhold til denne. Jo høyere risiko, jo høyere mulighet for både gevinst og tap. Naturlig nok vil du ta minst risiko gjennom å la sparepengene dine stå på en bankkonto, men da blir samtidig avkastningen i mange tilfeller i praksis negativ. Potensiell rentegevinst blir spist opp av lave renter og prisstigning. Og slik har det vært i mange år. Da er ulike typer fondssparing et svært godt alternativ, som i de fleste tilfeller vil gi deg bedre avkastning enn på en sparekonto. Hvilke fond og fondstyper man skal velge for sin sparing, styres av tidshorisonten og risikotoleransen din.

Under finanskrisen i 2008 og 2009 falt det norske aksjemarkedet med omtrent 60 % fra toppen, og brukte nesten 6 år på å hente seg inn igjen til samme nivå. 3 år senere lå markedet 30 % høyere. Det kan komme brå fall som reduserer verdien av et aksjefond kraftig på kort sikt. Ingen vet med sikkerhet når slike fall kommer og hvor store de blir. Denne risikoen må du kunne forholde deg til når du skal spare i aksjefond.

Risiko er et mål som kombinerer sannsynlighet og konsekvens. Når du skal investere i aksjefond står du overfor flere typer av risiko, som forenklet sagt dreier seg om risker knyttet til verdifall, valuta, forvalter og marked. Du må derfor ta stilling til den risiko som ligger i aksjefondet du velger. 

Det finnes det heldigvis en felles standard. Den er tilgjengelig på alle fondsplattformer og ligger i fondets såkalte nøkkelinformasjon. Aksjefond er regulert av UCITS, som står for «Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities», og henviser til et felles EU-reglementet for investeringsforeninger og ETF-er. Disse stiller krav til spredning, risikostyring og eksponeringer i fondenes investeringer. Formålet er blant annet å øke din beskyttelse som investor. Her vil du for alle fond finne en skala der forholdet mellom risiko og avkastning er visualisert.

 

Vi skal bruke et eksempel og ser på risikoscoren i nøkkelinformasjonen til indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks P. 

Det er vanlig at et indeksfond har risikoscore 5 og at typiske bransjefond, som har enda større svingninger, har en score på 6 eller 7. Morningstar sier om risikoklassifiseringen: «Risikoklassifiseringen kan alternativt tolkes som en klassifisering av nødvendig smerteterskel. Jo høyere risikoklasse fondet har, jo høyere smerteterskel må fondsinvestorene ha for å ta del i fondets avkastninger. Hvis man for eksempel fristes av de høye historiske avkastningene til et fond i risikoklasse 6 - og man selv har en smerteterskel tilsvarende risikoklasse 4 - er sannsynligheten stor for at man selger fondsandelene i panikk hvis fondet setter utfor en bratt skråning, og at man derfor ikke får ta del i oppturen som kanskje lurer rundt neste sving». Viktig å være klar over!

Skal du investere i et aksjefond eller et indeksfond, så må du altså tåle rimelig høy risiko, for å kunne oppnå tilsvarende høy avkastning. Du må også tåle svingninger. Aksjene på verdens børser kan jo svinge mye både gjennom et år og over tid.

Du bør derfor ha et forhold til enda et risikobegrep for aksjefond, som kalles standardavvik. Dette er et statistisk mål som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyt standardavvik indikerer at fondets kurssvingninger har vært høy. Vi ser igjen på indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks P (som fondet nå heter), og finner fram til menyvalget «Rating og risiko» under fondets informasjon hos Morningstar. Alle kan søke opp denne informasjonen gratis.

Oppsummert kan vi si at det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta, og den avkastning du vil oppnå, og at du må ta stilling til din risikotoleranse før du investerer i et indeksfond.

For å få enda mer innsikt i risiko ved sparing i aksjefond, kan du lese denne artikkelen på bloggen:

• Hvilken risiko tar du ved å spare i aksjefond? (bloggen, 18.02.21)

4. Hvilke regioner, indekser og selskaper vil du investere i?

I innledningen har vi konsentrert oss om tidshorisonten og risikotoleransen ved investering i aksjefond. Vi skal nå se mer spesifikt på indeksfond, da de 2 første kapitlene helt klart også gjelder aksjefond generelt. Aksjefond kan typisk deles inn i region-, bransje- og indeksfond. Alle fondene følger en indeks, men har to helt ulike måter å forhold seg til den på. Et aktivt forvaltet region- eller bransjefond har som mål å levere meravkastning i forhold til en gitt indeks. Et indeksfond har som mål å levere avkastning tilsvarende indeks. Verken mer eller mindre.

Når du skal velge et indeksfond må du vurdere hvilken region, hvilken indeks og hvilke selskap du ønsker å investere i. La oss starte med hvilke regioner du bør tenke på når du skal plukke indeksfond.

Vi tenker da gjerne på disse regionene:

• Globalt
• Fremvoksende markeder (emerging markets)
• Europa
• Asia
• Norden
• Norge

Å velge et globalt indeksfond vil gi deg totalt sett best spredning i din investering med lavest risiko. Du investerer da i 1500 selskaper i hele verden. De mest vanlige indeksfondene her er KLP AksjeGlobal Indeks P og DNB Global Indeks. Legger du til fremvoksende markeder, vil du til sammen investere i hele 2100 selskaper, og få med selskaper i både Asia, Afrika og Sør-Amerika. Du kan investere i et enkelt indeksfond som inkluderer alle disse markedene. Det er indeksfond som Storebrand Indeks - Alle Markeder og KLP AksjeVerden Indeks P . 

I andre enden av regions-skalaen ligger typisk et indeksfond som følger Oslo Børs, der svingningene er store og markedet er forholdsvis lite. Vi snakker da om investering i kun 70 selskaper i en enkel nasjonal økonomi. Dette er indeksfond som Alfred Berg Indeks C og DNB Norge Indeks. Her kan de fleste heller vurdere et indeksfond som dekker hele Norden, da dette gir deg eksponering i 170 av de største selskapene på de nordiske børsene. Aktuelle indeksfond for Norden er DNB Norden Indeks eller KLP AksjeNorden Indeks P. Investerer du i et europeisk indeksfond, som KLP AksjeEuropa Indeks P, har du spredd pengene dine i 400 av de største selskapene i Europa.

Hvilke indekser er det som dekker de omtalte regioner? 

• MSCI World Index (Verdensindeksen) inneholder mer enn 1500 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
• MSCI World ESG Leaders Select - Verdensindeksen justert med ESG-krav, som plukker ut ca halvparten av selskapene i MSCI World Index (følges av Kron Indeks Global og Nordnet Indeksfond Global ESG). Består av ca 700 selskaper.
• MSCI ACWI Index (All country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og totalt mer enn 2100 selskaper.
• MSCI EM Index (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og over 800 selskaper.
• MSCI Europe består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
• MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 170 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
• OSE Oslo Børs Mutual Fund (OSEBX) består av de 70 største selskapene på Oslo Børs. 

Her er det også en annen indeks som heter OBX og som består av de 25 mest omsatte aksjene. Sjekk derfor hvilken av disse indeksfondet følger. OSEBX er mest diversifisert. 

Hvorfor er det så viktig å ha en forståelse av hva disse indeksene dekker? Det er så enkelt at hvis et indeksfond allerede følger og «leverer» denne indeksen, så er det ikke nødvendig å ha et til som følger den samme.

Så til et siste poeng i denne delen av artikkelen: Hvilke selskap ønsker du å investere i? Og da tenker vi ikke på selskaper som Facebook, Amazon, AliBaba, Deutsche Bank, Volvo eller Orkla. Ved investering i indeksfond skal du være klar over at du stort sett investerer i de største selskapene som den aktuelle indeksen dekker. På denne illustrasjonen, som vi har lånt fra Morningstar, ser du hvordan fordelingen er mellom store, mellomstore og små selskaper i de 2 globale indeksfondene vi tidligere har nevnt, og som følger MSCI World Indeksen. 

Det er fullt mulig også å investere i en indeks som også dekker små og mellomstore selskaper, og som dermed ytterligere bidrar til spredning av dine investeringer. Gjennom indeksen for små og mellomstore selskaper, får du med bedrifter som typisk ikke er store nok for å komme med på verken Verdensindeksen eller andre større indekser. Indeksen heter «MSCI ACWI SMID Cap Index» og dekker mange tusen små- og mellomstore selskaper i hele 50 markeder (inkluderer både utviklede og fremvoksende markeder). Et slik indeksfond er KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks P.

5. Hvorfor skal du alltid velge det billigste indeksfondet?

Det må alltid være et mål å ha lavest mulig forvaltningskostnader for porteføljen og de aksjefond man investerer i. Indeksfond er betydelig rimeligere enn aktivt forvaltede fond. De fleste aktivt forvaltede fond har en årlig forvaltningsavgift fra 0,6 % til 2 % pr år, noen helt opp mot 4 %. Indeksfond koster fra 0,16 % til 0,5 %. Dette kan synes ubetydelig, men har stor effekt på din fondsportefølje over år. Kostnader er, ifølge KLP, «en av bransjens mest underkommuniserte faktum».

La oss ta for oss et praktisk eksempel. Vi ser på et indeksfond som koster 0,20 % i forvaltningskostnad pr år og et aktivt forvaltet fond, som koster 1,50 %. Avkastningen er satt til i snitt 10 % pr år. Du sparer 1000 kroner hver måned.

• Etter 10 år står indeksfondet i 199 336 kroner og det aktivt forvaltede fondet i 186 115 kroner. 
• Etter 20 år står indeksfondet i 707 039 kroner og det aktivt forvaltede fondet i 606 919 kroner.
• Etter 30 år står indeksfondet i 2 000 142 kroner og det aktivt forvaltede fondet i 1 558 350 kroner.

Kostnadene betyr derfor mye, da du etter 30 år ville satt igjen med nesten en halv million kroner mer ved investering i et indeksfond. Disse pengene ville ellers gått direkte til forvalteren eller banken din. 

Ja, men gir ikke aktivt forvaltede fond høyere avkastning enn indeksfond? En norsk undersøkelse, utført av Forbrukerrådet i 2018 og oppdatert i 2020, konkluderer med følgende: «Oppdateringen av tallmaterialet viser nedslående resultater for de aktive globale aksjefondene. Målt mot sine respektive referanseindekser har de aktive globale aksjefondene samlet sett gitt -1,43 % (negativ) årlig differanseavkastning siste 20 hele kalenderår samt første kvartal 2020. De aktive fondene tapte betydelig mot sine referanseindekser i både 2018 og 2019.»

Da har vi sett litt på kostnadenes betydning. Hvorfor skal du i tillegg til dette også velge det billigste indeksfondet? Hvis du vurderer to identiske indeksfond, som følger den samme indeksen, bør du alltid velge det billigste. Og årsaken ligger nettopp her: De følger den samme indeksen og dekker den samme regionen. 

La oss også her være helt praktiske. Du ønsker å investere i et globalt indeksfond, som også dekker fremvoksende markeder. I prinsippet kjøper du da indekser som dekker 50 økonomier i hele verden i et fond. Enkel og smart løsning! Du vurderer følgende indeksfond:

• Storebrand Indeks - Alle Markeder – Forvaltningsavgift 0,16 % *
• KLP AksjeVerden Indeks P – Forvaltningsavgift 0,25 % *

* Kostnadseksemplene er hentet fra Sbankens fondsplattform på publiseringsdato.

I dette tilfellet velger du Storebrand Indeks – Alle Markeder. Fondene dekker samme indeks, men til lavere kostnad, noe som over år gir mer av avkastningen tilbake til deg og mindre til forvalter. Siden prisene varierer på ulike plattformer, må du selv sjekke prisene hos din tilbyder.

NB! Når jeg sier at du alltid skal velge det billigste indeksfondet, så må du være klar over at de globale indeksfondene fra Kron og Nordnet (som på egne plattformer er billigst) ikke følger den ordinære Verdensindeksen. Det vil si at du da investerer i 700 selskaper, da disse fondene følger MSCI World ESG Leaders Select, i stedet for 1500 selskaper, som dekkes av den ordinære Verdensindeksen - MSCI World Index. KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar følger Verdensindeksen, men er indeksnært (dvs "lett forvaltet") og KLP plukker selv ut de selskapene som ikke tilfredsstiller deres krav til samfunnsansvar. Fondet har dermed ca 750 selskaper i porteføljen.

6. Hvor mange indeksfond skal du ha i din portefølje?

Det finnes ingen fasit på dette spørsmålet og det er nok mange måter å sette sammen en portefølje på. Noen vil si at 3-5 fond er et bra utgangspunkt, og andre vil si at porteføljen ikke bør overstige 10 fond. Vi skal imidlertid forsøke å være helt konkret og komme med noen forslag. 

Vi skal se på 3 ulike porteføljer, basert på det vi nå har gått gjennom om regioner og indekser. Vi minner om at du har flere alternativ for valg av indeksfond enn de vi viser her, og at du konsekvent bør velge de billigste indeksfondene på den plattformen der du kjøper og forvalter dine fond. Vektingen mellom indeksfondene er også alltid diskutabelt, men vi anbefaler deg å velge et globalt indeksfond som fundament for din portefølje og at dette utgjør 50-60 %.

Portefølje 1 – Alle Markeder 

Indeksfond	Vekt i portefølje
Storebrand Indeks - Alle Markeder	100 %

eller

Indeksfond	Vekt i portefølje
KLP AksjeVerden Indeks P	100 %

Denne porteføljen kan man egentlig sette opp en spareavtale for og deretter «glemme» den, de neste 10 til 20 årene. Du trenger jo her aldri å justerer på vektingen. Du vil få markedsavkastningen fra de største selskapene i 50 markeder. Du investerer i 2100 selskaper i hele verden.

Portefølje 2 – Alle Markeder og Norden mer målrettet

Indeksfond	Vekt i portefølje
KLP AksjeGlobal Indeks P	60 %
Storebrand Indeks - Nye Markeder	20 %
KLP AksjeNorden Indeks P	20 %

Denne porteføljen er noe mer spesialisert, da vi har satt sammen et globalt indeksfond og et indeksfond som dekker fremvoksende markeder. Dette tilsvarer i praksis portefølje 1, men du har mulighet til å følge litt nøyere med på hva som skjer i fremvoksende markeder. I tillegg har vi lagt til Norden, som er et meget interessant marked, som i beskjeden grad dekkes i et globalt indeksfond. Norden sees på som et «verden i miniatyr», med mange spennende selskaper både innen industri, teknologi og bærekraft. Du investerer i nærmere 3000 selskaper i hele verden.

Portefølje 3 – Bred og helt spesifikk indeksportefølje

Indeksfond	Vekt i portefølje
KLP AksjeGlobal Indeks P	40 %
KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks P	20 %
Storebrand Indeks - Nye Markeder	15 %
KLP AksjeEuropa Indeks P	10 %
KLP AksjeNorden Indeks P	10 %
Storebrand Indeks - Norge	5 %

Denne siste porteføljen tar i tillegg til portefølje 2, med et indeksfond som dekker små- og mellomstore selskaper i alle markeder, et eget indeksfond som dekker det europeiske markedet og et indeksfond som dekker Oslo Børs. Denne porteføljen krever nok at du følger litt med, og tuner litt vektingen underveis i ditt spareløp. Du investerer i over 7600 selskaper i hele verden.

7. Skal du velge indeksfond med valutasikring?

Vi har allerede i vårt kapittel om risiko sparing i aksjefond, nevnt den såkalte valutarisikoen. KLP forklarer dette slik: «Valutarisiko oppstår når inntektene dine er plassert i en annen valuta enn utgiftene. En aksjesparer vil oppleve valutarisiko dersom aksjene han eier har en annen valuta enn den han trenger når sparepengene skal brukes. Denne risikoen kan gjøre store utslag på hvor stor avkastning man oppnår på aksjesparingen. Dersom norske kroner styrkes mens vi har pengene plassert i utenlandske aksjer, så vil aksjeavkastningen målt i norske kroner svekkes.» Dette kan man kjøpe seg «forsikring» mot gjennom såkalt valutasikring. Det finnes også valutasikrede indeksfond.

Det er dessverre ikke så mange valutasikrede indeksfond å velge mellom. I følge Morningstar er kun 1800 eller 8 % av totalt 22500 aksjefond i Europa valutasikret, og det er heller ikke mange norske valutasikrede fond. Du kan imidlertid finne noen globale valutasikrede indeksfond.

Man investerer ofte norske kroner i utenlandske valutaer når man kjøper aksjefond, men på et tidspunkt skal ta dette tas ut i norske kroner igjen. Er man redd for at kronen skal styrke seg i forhold til utenlandske valutaer, så bør man sannsynligvis valutasikre investeringene sine. Ved å valutasikre aksjefondene dine, tar du bort valutasvingningene og sitter igjen med kun aksjeavkastningen.

Samtidig må man huske at valutarisiko har en oppside. Valutarisiko kan motvirke andre risikoer, da nedgangstider i Norge med økt arbeidsledighet kan medføre en svekket krone. Når den norske kronen svekkes, vil verdien av investeringen i utenlandske aksjefond øke. Fondsverdiene vil da bli høyest, hvis man ikke har valutasikret. Dersom norske kroner blir mindre verdt mens du har pengene plassert i utenlandske aksjer eller aksjefond, vil altså aksjeavkastningen målt i norske kroner øke.

Illustrasjonen under er hentet fra Nordnet sine nettsider og viser hvordan et ikke valutasikret globalt indeksfond versus et identisk valutasikret globalt indeksfond har oppført seg over 10 år. 

Bør du velge et valutasikret fond? - Nordnet 

Så dette er ikke entydig. I de fleste av akkurat disse 10 årene har ikke valutasikring hatt noe for seg. Noen velger å valutasikre deler av sin portefølje med aksjefond. Vi tror at dette over tid vil gå ut i null. Har man en langsiktig sparehorisont, anbefales ikke valutasikring.

For å få enda mer innsikt i valutasikring, kan du lese denne artikkelen på bloggen:

• Fordeler og ulemper ved å spare i valutasikrede aksjefond (bloggen, 04.04.20)

8. Hvilke krav til investeringsstrategi stiller dette deg overfor?

Indeksfond følger utviklingen i en bestemt indeks, som for eksempel Verdensindeksen eller Oslo Børs. Fondet vil hele tiden kjøpe et gitt utvalg aksjer, slik at det til enhver tid reflekterer sammensetningen av aksjene i indeksene. På denne måten blir avkastningen i et indeksfond det samme som gjennomsnittlig avkastning for Verdensindeksen eller Oslo Børs. Dette i seg selv medfører at det ikke har noen hensikt å gjøre noe annet, enn å sette opp en jevnlig sparing (månedlig eller hyppigere) i indeksfond og deretter holde på denne strategien for mange år framover. Det aller viktigste er systematisk sparing gjennom opp- og nedturer for verdens børser med et langsiktig perspektiv, slik vi startet med når vi så på tidshorisont.

Verdens kanskje mest kjent investor, Warren Buffett, er en varm tilhenger av indeksfond. I 2016 sa Buffett at indeksfond er den mest fornuftige måte å investere jevnlig i for folk flest, og at man deretter skal holde på disse i 20 til 30 år. Eller «for ever» som han også har sagt i andre sammenhenger.

 

Hvilken investeringsstrategi gir deg suksess med indeksfond? Det er egentlig den samme som for all annen fondssparing og kan kort oppsummeres slik:

• Hold deg til planen!
  Vær tålmodig og stå imot den menneskelige trangen til å handle. Veldig mange lar seg rive med av følelser i sine investeringer, noe som fører til dårlige og forhastede beslutninger. Slik sett er investoren selv, og ikke markedet, den største trusselen mot planen du har lagt.
  
  
• Spar systematisk og jevnlig!
  Rentes-rente-effekten er din beste venn og ble av Albert Einstein kalt for verdens 8. underverk. På lang sikt er tid i aksjemarkedet viktigere enn når du kjøpte. Du skal ikke selge aksjefond annet en når du har oppnådd målet med sparingen din, eller eventuelt for å gjøre rebalansering, fordi vekten i et marked eller en region over tid har blitt for dominerende. Tiden er din venn i aksjemarkedet!
  
  
• Spre investeringene dine!
  Investerer du i indeksfond, slik vi har beskrevet i denne gjennomgangen, vil du i utgangspunktet ha ivaretatt dette. Et globalt indeksfond gir deg typisk en god spredning, slik Morningstar viser deg for indeksfondet DNB Global Indeks. 
  
  
• Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
  Her skal jeg sitere Victoria Terjesen i Odin Forvaltning som sier: «Det vi ser er at de som holder seg i ro sitter igjen med bedre avkastning enn de som prøver å time markedet. De ender som regel opp med å kjøpe og selge andeler på feil tidspunkt, og lar seg rive med når det er store svingninger i markedet». Den allerede hyppige siterte Warren Buffett sier her: «Ikke spekuler og ignorer daglige oppturer og nedturer». Dette er et god råd om du skal lykkes med indeksinvesteringer.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!