Hvorfor er langsiktighet viktig når man sparer i aksjefond?

Det er flere grunner til at det er smart å tenke langsiktig når man skal spare i aksjefond. Vi skal se på noen viktige faktorer som tilsier dette, blant annet børsutviklingen over tid, rentes-rente-effekten og den risikoen du tar når du investerer i aksjefond. Flere tar til orde for at det beste er å sette opp fondssparingen og deretter "legge den på hylla" uten å sjekke jevnlig. Noen fondsrådgivere, som har anbefalt bankens eller forvalternes egne fond, vil nok være glad om du følger det rådet. Det er nemlig slik at det ikke alltid er de fondene med best avkastning du da sitter med. Andre tar til orde for å legge bort smarttelefonen og ta en lang fjelltur når det er uro på verdens børser. Det tror jeg er et bedre råd, men lander vel på noe midt i mellom. Du må nemlig følge litt med! Og det viser seg gang på gang at det er smart å være investert og fortsette å investere når børsfallene kommer! Da sikrer du deg å få kjøpt rimeligere fondsandeler og å få være med på oppgangen som så og si alltid kommer etterpå. Gjennom dette bygger du avkastning. Oljefondet er et godt forbilde for oss småsparere, da de under Finanskrisen i 2008-2009 kjøpte seg stort opp gjennom børsfallet. Disse oppkjøpene har vist seg i etterkant å øke fondets størrelse med hele 2000 milliarder norske kroner. 

(Artikkel oppdatert 25.04.21)

I 2019 ble det, ifølge Verdipapirfondenes Forening, opprettet hele 167.456 nye spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond. Totalt har nordmenn godt over 1 million spareavtaler i fond. Nordmenn setter i snitt av 926 kroner i måneden per spareavtale. Menn står for rundt 62 prosent av den totale sparingen gjennom spareavtaler. Kvinner sparer i snitt 800 kroner per måned og menn 1027 kroner i snitt. Det er desidert flest spareavtaler i aldersgruppen 40-59 år. Ved inngangen til 2020 gikk 48 prosent av alle spareavtaler gjennom en aksjesparekonto. Totalt sparer nordmenn månedlig litt over en milliard kroner gjennom spareavtaler i aksjefond og kombinasjonsfond, eller nesten 13 milliarder kroner i året. Og nøkkelen til å få uttelling på disse spareavtalene eller investeringene er langsiktighet!

Stian Strand i Odin Forvaltning sier på Odin-bloggen:

Den største blemmen du gjør under et børsfall er å selge, enten fordi du ble redd eller skulle være “lur”. I begge tilfeller mister du de fremtidige oppturene i markedet, og går dermed glipp av mye penger. Hvis du derimot greier å bite deg fast, vil du bli rikelig belønnet over tid.

Hvorfor er det så viktig å være langsiktig når man sparer i aksjefond? 

Fordi etter nedtur så et det så og si garantert en opptur. Sparingen din i aksjefond vil da over tid fange både opp- og nedturer. Dette skal vi kommer mer i detalj tilbake til, gjennom å se på hvordan Verdensindeksen har utviklet seg over de siste 50 år. Utviklingen på Oslo Børs de 50 siste år illustrerer poenget med å ha utholdenhet i sparingen. Selv om det har vært kraftige nedturer, har det totalt sett bare gått en vei, og det er oppover. Det samme gjelder for Verdensindeksen, som den andre grafen under viser.

(Kilde: DN - Over tid har Oslo Børs prestert vesentlig bedre enn globale aksjer, sier Robert Næss)

La meg få nevne noen momenter til om betydningen av langsiktighet. De fleste av oss ble verken født med sølvskje i munnen eller har vunnet i Lotto. Skal vi kunne legge oss opp verdier må vi spare over tid. Og det er smart å starte tidlig med sparing. Du har store fortrinn om du er under 30 år, leser dette og starter med systematisk sparing i aksjefond gjennom en månedlig spareavtale. Dess tidligere du starter dess mer får du gratis gjennom rentes-rente-effekten. 300 kr pr måned er "plutselig" over 600 000 kroner på konto etter 30 år basert på gjennomsnittlig historisk avkastning i aksjefond. I løpet av disse årene har du kun spart 108 000 kroner selv. Resten er rentes-rente! 

Det er en god ide å starte allerede i studietiden med å sette av 300 kr pr måned, øke dette til 1000 kr i måneden når du kommer i fast jobb og øke videre gradvis etter som for eksempel gjeld og forpliktelser avtar litt. Det gir en fenomenal effekt for sparingen over tid! Det kan også komme tider da du ikke har anledning til å spare så mye. Oppretthold allikevel sparingen din! Reduser for eksempel det månedlige beløpet ned til det minimum du kan klare å sette av! Og så øker du igjen senere.😀

La oss se helt konkret på dette og betydningen av langsiktighet. Vi skal se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 10 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.

Er det ikke fantastisk?!

For å bli millionær på 10 % avkastning (aksjefond) må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Victoria Terjesen i Odin Forvaltning sier på Odin-bloggen:

Det vi ser er at de som holder seg i ro sitter igjen med bedre avkastning enn de som prøver å time markedet. De ender som regel opp med å kjøpe og selge andeler på feil tidspunkt, og lar seg rive med når det er store svingninger i markedet

Langsiktighet for sparing i aksjefond er minimum 7-10 år!

Det ovenfor nevnte eksemplet viser virkelig hvor kraftfull systematisk sparing i aksjefond kan være, basert på en historisk avkastning på i snitt 10 % pr år og som resultat av den fabelaktige rentes-rente-effekten. Erlend Fredriksen, porteføljeforvalter i DNB, tok for seg den faktiske utviklingen på Oslo Børs fra 1983 og fram til 1. mars i 2020. Han studerte hvor sannsynlig det var med gevinst om du sparte ett tilfeldig år, to tilfeldige sammenhengende år, tre tilfeldige sammenhengende år og så videre, helt opp til tilfeldige tiårsperioder. Konklusjonen var:

Lar du sparepengene stå i åtte år, er risikoen ekstremt lav, sier han. Og går du opp til ti år, skal du vite at den årlige gjennomsnittsavkastningen har vært nesten 10 prosent i alle tiårsperiodene, med lite variasjon

Så "tiden er din venn" for igjen å sitere DNB, og den ovenfor nevnte analysen ga denne grafikken:

(Sannsynlig avkastning for hhv. 1-, 2-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7-, 8-, 9- og 10-års perioder på Oslo Børs. Foto: Graf utarbeidet av DNB Asset Management)

Nordea Wealth Management tok for seg en del påstander om aksjemarkedet og gransket disse nøyere. Ved å studere verdensindeksen de seneste 50 årene, er det tre spesifikke myter de har sett nærmere på om stemmer:

1. Myten om timing. Dette er troen på at du kan gjøre det bedre enn markedet ved å treffe med det riktige tidspunktet når du kjøper eller selger aksjer, eller aksjefond for den del. Hva fant de ikke overraskende ut? "Hvis du har en tidshorisont på ett år, har det historisk vært 77 prosent sannsynlighet for å komme ut med positiv avkastning. Øker du tidshorisonten til tre år, øker sannsynligheten til 82 prosent. Skjæringspunktet går ved tolv år. Da har selv ikke den aller mest uheldige investoren hatt negativ avkastning. De fleste periodene på 10-15 år har gitt til dels ekstrem avkastning i aksjemarkedet."
   
   
2. Myten om hvordan du skal gå inn i markedet. Myten sier at det er fornuftig å dele opp investeringene fremfor å investere alt på en gang. Hva fant Nordea ut? "Jo lengre tid investorer har brukt på å komme seg inn i markedet, desto mer avkastning har de gått glipp av i gjennomsnitt. Det endrer seg ikke ved å endre tidshorisonten. Bare ved å spre investeringer over to måneder istedenfor en måned, har investorer i gjennomsnitt gått glipp av avkastning."
   
   
3. Myten om at du bør vente med å investere til aksjemarkedet faller, fordi da blir aksjene billigere. Her fant Nordea ut følgende: "De som de seneste 50 årene har ventet på et fall på minimum 20 prosent før man investerer, har i gjennomsnitt gått glipp av nesten 90 prosent avkastning." Nordea sier om at dette at det skyldes at markedet stiger i en periode hvor investor sitter utenfor og venter på at det skal falle. «Rabatten» ved å vente er ikke stor nok til å kompensere for stigningen når han ikke var i markedet.

For å sitere den berømte investoren Peter Lynch:

"Far more money has been lost by investors trying to anticipate corrections,
than lost in the corrections themselves."

Langsiktig sparing reduserer risiko!

Noen eksperter på sparing sier jevnlig: "Det er i dårlige tider du legger grunnlaget for de gode". Det er presist og fornuftig uttrykt. Du kan bare glemme å time markedet. Selv ikke verdens fremste og beste investorer forsøker det, selv om det av og til kan virke slik. Virker det slik, så ligger det hardt arbeid med omfattende analyser og vurderinger bak. Det er noe helt annet enn flaks. Noen har flaks i aksjemarkedet. De oppnår på kort tid store gevinster basert på råd fra andre eller tilfeldigheter. I neste investering er det ikke sjeldent at disse investorene taper alt. Så skal du utnytte de dårlige tidene og nedturene, så må du spare systematisk og jevnlig i fond med en lang tidshorisont. Dårlige tider er ypperlige tidspunkt å kjøpe fondsandeler på. Da vil potensialet for framtidig avkastning øke.

Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta og den avkastning du vil oppnå. Velger du å ta høy risiko, må du også kunne tåle større svingninger over år og du er nødt til å tenke langsiktig og holde deg til spareplanen din. Langsiktig sparing reduserer dermed risikoen for å tape penger. Noen gir fort opp, da man kanskje gikk inn på topp og kun opplevde å se at pengene ble mindre og mindre verdt. All statistikk viser at tid i markedet jevner dette ut og reduserer din risiko for tap. Da må man ha litt tålmodighet!

Hvorfor bør du ikke forsøke å kjøpe og selge aksjefond for å spekulere i kortsiktig gevinst? Jeg så nettopp dette i en facebook-gruppe om fondssparing, der det var en som sa det omtrent slik: Glem dette med langsiktighet som alle maser om - jeg vil forsøke å gå inn og ut av aksjefond på kort sikt for å ta gevinst. Har dere noen tips på aktuelle fond? 😀 

Du kan fort tape penger om du begynner å selge og kjøpe aksjefond som om det skulle vært enkeltaksjer. Når en fondsforvalter vet hvor mye som skal kjøpes og selges i et aksjefond i løpet av en dag, skal handlene gjennomføres. Noen ganger skjer handelen allerede dagen etter, andre ganger 2–3 dager senere, avhengig av hvilken investeringsstrategi fondet har. Investeringsstrategien sier blant annet hvilke type aksjer fondet skal handle, og i hvilke markeder eller land. Mange fond handler også på børser i andre verdensdeler og tidssoner. Det kan derfor gå fra 1-5 dager før andeler i et aksjefond er kjøpt eller solgt, og det er rett og slett ikke smart å forsøke å spekulere i gevinst i aksjefond på kort sikt når du vet dette.

Et praktisk eksempel: Verdensindeksen siden 1970

Jeg har hentet ned Verdensindeksen til et regneark og sett litt på utviklingen siden 1970. Hensikten her er å vise i praksis hvordan langsiktighet lønner seg. Globale indeksfond styrer typisk etter Verdensindeksen (MSCI World). Vi kan starte med å se på totalbildet - her framstilt med grafikk fra Excel. Du kan se det mer detaljert og bedre ved å benytte link under diagrammet og se på regnearket selv.

Det har vært en fantastisk utvikling fra 1970 og fram til i dag med en økning på over 7000 % (i USD) over 50 år for Verdensindeksen. Imidlertid har det ikke gått bare oppover! La oss se på hvilke perioder i disse 50 årene det har vært fall, hvor lang tid det har tatt før man har kommet tilbake på samme nivå og deretter hvor lenge det igjen har steget (se under for link til å se regnearket med alle detaljer).

NB! Når jeg omtaler at Verdensindeksen stiger - så er dette fra forrige toppnivå.

• Fra januar 1970 og til august 1987 stiger Verdensindeksen sammenhengende med ca 770 %. Litt av en periode å være investert!
• Fra august 1987 til november 1987 faller børsene med 21 % og er først tilbake på samme nivå igjen i november 1988.
• Fra november 1988 til desember 1989 stiger børsene med 18 %, men deretter er det uro og fall helt ned igjen mot nivået i 1988 helt fram til november 1991.
• Fra november 1991 til oktober 1994 stiger børsene på nytt med 36 %.
• Fra oktober 1994 mars 1995 er det uro og sidelengs utvikling for børsene.
• Fra mars 1995 til juni 1998 stiger børsene med nye 77 %. 
• Fra juni 1998 til august 1998 synker børsene med 14 %.
• Fra oktober 1998 til desember 1999 stiger børsene med nye 33 %.
• Fra januar 2000 skal det gå helt til januar 2006 (6 år!) før børsene er oppe på samme nivå igjen. Perioden er preget av stor uro og flere store børsfall.
• Fra januar 2006 til mai 2008 stiger børsene med nye 22 %.
• I perioden fra mai 2008 til januar 2013 er fallet på det verste på hele 46 %! Børsene er først tilbake på "gammelt nivå" tidlig i 2013.
• Fra 2013 har det vært en eventyrlig reise i aksjemarkedet helt fram til september 2018. Da får vi et nytt fall og uro i et par kvartaler.
• Fra april 2019 til februar 2020 er det igjen oppgang, fram til det kraftige fallet som kom i forbindelse med Covid-19. 
• Fra april 2020 og til september 2020 har oppgangen igjen vært på hele 33 %.

Dette kan vi lære mye av og det viser at det er vanskelig å treffe perioder med henholdsvis oppgang og nedgang, men at det over tid gir stor gevinst å være investert i markedet! Du ser her de beste og dårligste periodene i Verdensindeksen fra 1970 til 2020. Har du en sparehorisont på 10 år, eller mer, det vil si er langsiktig, viser disse dataene at det skal mye til for å tape penger ved investering i aksjefond. Man må allikevel alltid ta med i betraktningen at historisk avkastning aldri er en garanti for framtidig avkastning.

Regneark med Verdensindeksen - Nedgangsperioder vist med rød skrift (excel-format).

Lær mer om denne tematikken:

• Hvorfor langsiktighet er det viktigste når du sparer i fond (Odin-bloggen, 02.11.17)
• Denne feilen må du ikke gjøre ved neste børsfall (Odin-bloggen, 05.10.20)
• Derfor bør du ikke spekulere i kjøp og salg av aksjefond (DNB Nyheter, 09.03.20)
• Hvor lenge må du spare i fond for å være sikker på gevinst? (DNB Nyheter, 04.11.20)

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:

Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)