Gå til hovedinnhold

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq, har siste året steget 40 % og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 %. Bærekrafts-indeksen, S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 %! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀


Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om hvor mye din investering har økt i verdi i en bestemt periode, og vises på din spareplattform etter at alle kostnader er trukket fra. Mange har oppdaget mulighetene med sparing i aksjefond de siste årene gjennom den såkalte TINA-effekten - "There Is No Alternative". Avkastningen i aksjefond er langt bedre over tid enn alternative spareformer, som inkluderer både sparing på såkalt høyrentekonto og andre fondstyper, slik som rente- eller obligasjonsfond. Og mange kom kanskje inn i markedet etter fallet i 2020 og har deretter vært med på en fantastisk oppgang dette året. Det er lett å bli fartsblind! Under viser jeg avkastningen for noen populære aksjefond i 2020, innen teknologi og bærekraft. Vi kunne listet mange flere. Tror nok de fleste forstår at dette ikke er normalt og neppe blir "normal-avkastningen" for 2021 og kommende år. Se på dette!

Hva er normal avkastning ved sparing i aksjefond?

Jeg liker å se på Verdensindeksen som en indikasjon på hva man kan forvente å få som avkastning ved sparing over tid i brede globale aksjefond. Det er denne avkastningen du typisk får i globale indeksfond, som KLP AksjeGlobal Indeks V og DNB Global Indeks. Snittavkastning for Verdensindeksen fra 2007 til 2020, det vil si over 14 år, er på 8,3 %. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 for å finne et år der avkastningen var negativ på verdens børser. Ser vi på fremvoksende markeder er tilsvarende avkastning for samme periode på 10,6 %. Den nordiske indeksen har i denne perioden steget i snitt 8,7 %. De siste 40 årene har gjennomsnittlig avkastning ligget på om lag 11 % på Oslo Børs. S&P 500-indeksen, som består av de 500 største selskapene i USA, har i snitt steget ca 10,5 % de siste 100 årene. Dette tror jeg er en god indikasjon på hva du kan forvente av avkastning i aksjefond. Den vaker rundt 10 % over tid. Du bør altså være godt fornøyd om du i snitt oppnår rundt 10 % avkastning.

(Verdensindeksen - MSCI World Index)
Dette var kjedelige greier, tenker du kanskje, men vi skal vise hvordan pengene allikevel vokser meget effektivt med en slik avkastning. Som noen mener er beskjeden, men som faktisk er det du kan forvente. Du må bare være langsiktig, spare jevnlig og ha litt tålmodighet. 

Hvordan kan du da forvente at sparepengene dine vokser?

Nå vil jeg fortelle deg om den fantastisk rentes-rente-effekten! Albert Einstein skal visstnok ha kalt rentes-rente-effekten for "verdens 8. underverk" og "den største matematiske oppdagelsen noensinne". På en blogg så jeg at en økonom kaller dette for den sterkeste kraften i universet, noe som nok er å ta litt kraftig i, men som illustrerer hvor effektfullt dette er for systematisk sparing over tid.

Jo tidligere du starter med systematisk sparing, jo mer vil pengene vokse. For hvert år vil avkastningen du har opptjent legges til den opprinnelige investeringen. Du får rente eller avkastning både på de opprinnelige sparepengene og rentene du har fått tidligere år – ja, såkalt rentes-rente. Sparepengene vokser altså raskere for hvert år som går og momentet i rentes-rente-effekten tiltar i siste del av sparehorisonten. Dette medfører at 500 kroner spart pr måned i 40 år i aksjefond til en snittavkastning på 7 % blir til hele 1 255 190 kroner. Bruker vi 10 % som snittavkastning øker det totale sparebeløpet til hele 2 790 357 kroner. Og i løpet av de 40 årene har du kun spart 240 000 kroner selv. Resten er rentes-rente-effekten. Så her er tid absolutt penger!

Vi skal nå studere dette gjennom et konkret eksempel med ulike sparebeløper. Og hvordan momentet av rentes-rente-effekten tiltar over tid. Vi skal se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 10 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.


For å bli millionær på 10 % avkastning (aksjefond) må du sette av eksempelvis 3000 pr måned i overkant av 13 år eller 5000 kr pr måned i ca 10 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du faktisk har betalt inn eller satt til side. Resten er rentes-rente-effekt.

Disse eksemplene viser virkelig hvor kraftfull systematisk sparing i aksjefond kan være, basert på en historisk avkastning på i snitt 10 % pr år og som resultat av den fabelaktige rentes-rente-effekten.

En matematisk fun fact er 72-regelen. Det hevdes at det var Albert Einstein som også oppdaget denne. Enkelt sagt går det på at hvis du deler 72 på årlig avkastning, får du det antall år du må spare for å doble pengene dine. Er avkastningen 5 %, tar det 14, 4 (72/5) år å doble spart beløp. Er avkastningen 10 %, tar det 7, 2 (72/10) år før du har dobbelt så stort sparebeløp som du startet med.

Hvor lenge må du spare i aksjefond for å være sikret 10 % avkastning?

Det er ingen garantert avkastning for aksjefond. Verden er for usikker til det, men man kan med enkel matematikk se hva som er trender over perioder og år. Erlend Fredriksen, porteføljeforvalter i DNB, tok for seg den faktiske utviklingen på Oslo Børs fra 1983 og fram til 1. mars i 2020. Han studerte hvor sannsynlig det var med gevinst om du sparte ett tilfeldig år, to tilfeldige sammenhengende år, tre tilfeldige sammenhengende år og så videre, helt opp til tilfeldige tiårsperioder. Konklusjonen var:

"Lar du sparepengene stå i 8 år, er risikoen ekstremt lav, sier han. Og går du opp til 10 år, skal du vite at den årlige gjennomsnittsavkastningen har vært nesten 10 prosent i alle tiårsperiodene, med lite variasjon"
  
Så "tiden er din venn" for igjen å sitere DNB, og den ovenfor nevnte analysen ga denne grafikken:

(Sannsynlig avkastning for hhv. 1-, 2-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7-, 8-, 9- og 10-års perioder på Oslo Børs. Foto: Graf utarbeidet av DNB Asset Management)

Det anbefales derfor har du har minst en tidshorisont på 8-10 år, når du skal spare i aksjefond.

Er det mulig over tid å oppnå høyere avkastning enn Verdensindeksen?

Ja, det er det sikkert, men det er ikke nødvendigvis lett. Avkastningen for Verdensindeksen i 2020 var på i underkant av 16 %. Noen tror kanskje det må være enkelt å slå dette. Du kan forsøke! Finansbransjen opererer med en veiledende forventet avkastning på aksjer på i underkant av 6 % pr år. 

Jeg skal nå komme med noen råd for hvordan du kan ivareta og bygge avkastning for din fondsportefølje over tid. Det jeg når presenterer er basert på mine erfaringer, og det finnes nok flere andre momenter enn de jeg redegjør for. Benytter også anledningen til å henvise til andre artikler jeg har skrevet, som kan gi deg praktisk hjelp med utvikling og vedlikehold av din portefølje av aksjefond. 

Mine råd er følgende:
  1. Ikke la deg styre av magefølelsen og at "nå kommer det snart et fall i aksjemarkedet"! Finansnyheter kan faktisk ødelegge for avkastningen din, hvis du selger dine aksjefond i panikk. 
  2. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv og ha en spareplan for minst 8-10 år; helst lenger. Det er smart å starte sparingen når man er ung! 
  3. Bygg porteføljen din på et fundament i globale indeksfond. Hvor stor del av porteføljen, som skal bestå av indeksfond vil nok variere, men mange anbefaler minst 50 %.
  4. Sørg for at porteføljen din er diversifisert på indeksfond, regioner og ulike bransjefond. Legg eggene dine i flere kurver. Følg med på megatrender og invester i disse. Megatrender kan være områder som Teknologi og Bærekraft. Regioner kan eksempelvis være Norden og Asia.
  5. Vær aktiv og besøk porteføljen din hvert kvartal og bytt ut de aktivt forvaltede fondene som leverer dårlig. Din tålmodighet med et aktivt forvaltet fond skal ikke være mer enn 1-2 år, hvis det ikke leverer bedre enn indeks. 
  6. Vær bevisst i hvordan du velger dine aksjefond. Gjør din hjemmelekse og sjekk forvalter, avkastningshistorikk, investeringsfilosofi og posisjoner (aksjer). Ikke velg aksjefond utelukkende basert på siste tids avkastning, og ikke invester i det samme som alle andre.
  7. Rebalanser porteføljen din og sikre gevinster. Det vil si at du bringer andelen av de ulike investeringene i porteføljen din tilbake til det du på forhånd har bestemt og følger planen din. Som et eksempel kan en helt enkel plan se slik ut for en portefølje av aksjefond:
    • 50 % Globalt indeksfond
    • 10 % Fremvoksende markeder indeksfond
    • 10 % Aktivt forvaltet fond Norden
    • 10 % Aktivt forvaltet fond Teknologi
    • 10 % Aktivt forvaltet fond Bærekraft
    • 10 % Aktivt forvaltet fond Finans

Oppsummering

  • Avkastningen for flere aksjefond i 2020 har vært unormalt høy. Avkastning for fond innenfor teknologi og bærekraft viser dette.
  • Over tid vil en kunne forvente en gjennomsnittlig avkastning på om lag 10 % ved sparing i aksjefond, men dette forutsetter en tidshorisont på minst 8 år.
  • Den fabelaktige rentes-rente-effekten gjør mye av jobben for deg, om du forblir i markedet og sparer jevnlig i aksjefond over tid.
  • For å sikre avkastning over tid må du ha en klar sparestrategi, en spareplan, etablere et fundament i et globalt indeksfond og løpende fornye den aktivt forvaltede delen av fondsporteføljen din.
  • En kortsiktig sparehorisont kan ødelegge avkastningen for porteføljen din, og det er ikke nødvendigvis smart å velge aksjefond basert på kun den senere tids positive utvikling. 
Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!

Kommentarer

  1. Takk for god og informativ artikkel!
    Det er en ting jeg ikke helt klarer å tvinne hodet rundt, og det er historisk utvikling i fond. Ta f.eks. MS INVF US Growth A; det har jo levert jevnt bra de siste 10år, med langt bedre avkastning enn 10% årlig vekst, eller er det noe jeg ikke forstår?

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig tilbakemelding! Det er et godt spørsmål, og det finnes selvsagt flere slike fond. Når man ser i bakspeilet, er det jo slik som med aksjer (man har sett at de har doblet seg både 2, 3 og 4 ganger i ettertid), at ting ser annerledes ut i retrospektiv enn når man skal planlegge en portefølje for framtiden. Du kunne satt alle dine penger i Tesla og blitt kjemperik, men aksjen kunne også falt mye når du investerte i dag, slik at sparepengene dine tapte seg mye i verdi. Det kan også skje i aksjefond. Du må gjerne investere i Morgan Stanley sitt vekstfond. Har levert varene i mange år, men det anbefales ikke at du kun investerer i dette, da det ikke er sikkert det leverer så godt i 2021 eller 2022, som det gjorde i 2020. Du har ingen garantier og derfor diversifiserer du. Det er derfor finansbransjen ikke lover mer enn 5-6 % avkastning over tid. Jeg er litt mer optimistisk basert på de indeksene jeg har regnet på, men risikoen blir veldig høy hvis du setter alt i 1 fond. Det er derfor jeg ber alle om å diversifisere, slik du ser et eksempel på i slutten av artikkelen. Dette betyr ikke at jeg har rett. Det finnes noen som greier å få en mye bedre avkastning enn 10 % på sin aksje- eller fondsportefølje, men det er ikke flertallet. Håper det kan være en forklaring på hvorfor jeg framstiller dette mer som en advarsel, enn et halleluja til avkastningen for mange fond i 2020. :-)

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Det eneste som er å utsette på denne artikkelen er at man har passert 40 og ser at man ved å starte sparing nå er altfor sent ute til å få effekten av renters rente. :-(

    SvarSlett
    Svar
    1. He, he. Nei, det er aldri for sent og rentes-rente-effekten kommer etter kun kort tids sparing. Så det gjelder bare å komme i gang.

      Med hilsen Svein

      Slett
  5. Hei Svein.

    Takk for interessant lesning og lykke til med investeringen.

    Hvor ofte tenker du det er hensiktsmessig å rebalansere porteføljen?

    Har selv urealisert avkastning i grønt fond. Usikker på om jeg skal ta gevinst gjennom rebalansering eller ri bølgen videre. Fremtiden er grønn er den ikke. Hva tenker du om det?

    Var tidligere bestemt på å legge alt i et globalt indeksfond med lave kostnader (eksperter og empiri tilsier at det er smart), men har nå landet på 40/60 passiv/aktiv. Dette i håp om at den aktive delen skal gi høyere avkastning enn den globale indeksen. Selv om den ikke skulle slå sin referanseindeks kan den fortsatt gi høyere avkastning enn om alt ble puttet i indeksfond. Hva tenker du om det? Er det noe av det samme tankesettet som har ført til endringer i din strategi?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gjør rebalansering av porteføljen 1-2 ganger i året. Så bare ri bølgen videre. Nå er den bærekraft. Tidligere (og egentlig fortsatt) har det vært teknologi. Og, ja, jeg tror framtiden er grønn. Bare nå på nyåret er det kommet 2 nye norske grønne fond; et fra First og et fra Delphi.

      Vanligvis anbefaler jeg minst 50 % i et globalt indeksfond, men jeg har nå dristet meg til å satse noe mer risikofylt og dristig, så jeg tror at 40/60 % kan bli bra. Det er fullt mulig å vekte seg opp igjen i indeks, hvis man ser at det er smart.

      Lykke til!

      Med hilsen Svein

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 1. kvartal 2025

I denne artikkelen presenteres en analyse av avkastningen til fond som er blant de mest populære sparevalgene for nordmenn. Dette er basert på statistikk fra fondsforvaltere og avkastningstall fra Morningstar, og gir en oversikt over utviklingen i aksjemarkedene og hvordan denne har påvirket avkastningen for ulike fondstyper. Jeg har også satt sammen 5 ulike fondsporteføljer, som vi vil følge i denne rapporten framover. Dette tar jeg med for å gjøre det praktisk og anvendbart, der du også kan få litt tips og ideer til ulike typer porteføljer. Avslutningsvis vil denne kvartalsrapporten oppsummere de hovedfunnene som framkommer i fondsoversiktene, og presentere en enkel investeringsplan som gir deg som leser noen praktiske råd for fremtidig sparing. Lesetid artikkel: 5-10 minutt  -  CoPilot  har gjort avkastnings-beregningene for porteføljene og artikkelbildet er generert av KI. Kortfattet oversikt over kvartalsrapporten Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene Begrunnels...

Hvilke norske aksjefond for folk flest har slått indeksen?

Skal du velge aktive eller passive aksjefond til porteføljen din? Ja, takk begge deler, vil jeg si med en gang, og jeg skal begrunne dette i denne artikkelen. På samme tid holder jeg fast på, slik jeg har skrevet om i mange år, at fundamentet for din sparing bør være i et billig globalt indeksfond. Lesetid artikkel: 6 minutt - CoPilot og Gemini har vært medforfatter av artikkelen og generert artikkelbildet. I følge Morningstar registrerte indeksfond innstrømninger på 747 milliarder dollar globalt i 2022, mens deres aktivt forvaltede motparter tapte 1.276 milliarder dollar. Med det klarte indeksfondene å øke sin andel av det globale markedet med 2,3% til 38%. Dette har ikke vært en kortsiktig trend, da indeksfondenes markedsandel vokste med omtrent 1% per år mellom 2008 og 2013, for så å ta fart og øke med 2% per år fra 2015 til 2020. I 2021 og 2022 økte indeksfondenes markedsandel av totale forvaltede aktiva med henholdsvis 2,45% og 2,31%. Flere og flere velger indeksfond! Forskning vi...

Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Rentefond har vært litt i vinden de siste månedene. Det har vært noen medieoppslag, der analytikere har uttalt eksempelvis følgende: "Nå satser flere på alternativ til aksjer", "Bedre utsikter for renteplasseringer?" og "Rentene øker og børsene faller". Flere podcaster har også satt fokus på rentefond og hva man kan forvente av utvikling i disse, med stadig stigende renter. Noen vil også hevde at det er smart å ta ned risikoen i porteføljen og å sikre deler av kapitalen i rentefond. Det gjør de store pensjonsleverandørene. Med høy inflasjon vil i alle tilfelle penger på bankkonto tape seg i verdi. Er bankrenten på 1 % og inflasjonen på 5 %, så har du en negativ utvikling for kapitalen din på 4 %. Da vil rentefond i noen tilfeller være et godt alternativ til banksparing, for å oppnå noe mer avkastning, fortsatt med rimelig lav risiko. På denne bloggen skriver jeg stort sett om aksjefond, men jeg har fått noen spørsmål om rentefond og forsøker derfor å skriv...

Kan amerikanske aksjer bli for dominerende i folk flest sine porteføljer?

De syv teknologigigantene Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Microsoft, Nvidia og Tesla, ofte referert til som "The Magnificent 7" , har hatt en enorm innflytelse på utviklingen til S&P 500-indeksen de siste årene. Deres markedsverdi har vokst betydelig, noe som har ført til at de utgjør en stadig større andel også av den globale indeksen. Denne konsentrasjonen reiser spørsmål om risiko og diversifisering for investorer . Er det fornuftig å ha en såpass stor eksponering mot disse syv selskapene, og hvordan kan man eventuelt redusere denne eksponeringen i en fondsportefølje? Lesetid artikkel:  9 minutt -  CoPilot  og Gemini har vært medforfatter av artikkelen, bidratt i oversettelser og generert artikkelbildet. Dette er en svært aktuell problemstilling for mange fondsinvestorer, som typisk har bygget sin portefølje med et globalt indeksfond som fundament. Dette er de 10 største selskapene i det populære globale indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks  , der de 7 største h...

Årsrapport for fondsporteføljen 2024

 Årsrapporten gir status for min fondsportefølje. Her gir jeg kortfattet informasjon om følgende: Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene. Endringer som er gjort i porteføljen siste år og eventuelt planlagte justeringer. Den langsiktige planen og strategien for min portefølje, inkludert artikler fra bloggen som går i dybden på årsaken til mine valg.  Enkle guider til de fleste fondstyper og hva det innebærer å være en langsiktig investor. Oversikt over porteføljen med fordelingen på hvert enkelt fond. Avkastning så langt i år for porteføljen. Oversikt over hvordan porteføljen er satt sammen og diversifisert gjennom analyser i  Instant X-Ray  hos  Morningstar : Fordeling mellom aksjer/obligasjoner (aktiva allokering) Verdensregioner Aksjesektorer og  Aksjestil (fordeling mellom vekst- og verdiaksjer) Topp 10 selskaper/aksjebeholdninger i porteføljen Aksjeoverlapp (ingen overlapp pr i dag i porteføljen) Aksjestatistikk  Innsikt investering og fon...