Gå til hovedinnhold

Markedet svinger i 2025!

Det har så langt i 2025 vært "litt av et år" i aksjemarkedet, for å låne et uttrykk fra Herreavdelingen på NRK. Det globale aksjemarkedet har vært preget av volatilitet og usikkerhet, særlig drevet av politiske og økonomiske faktorer. I USA er det under Trump II elleville tilstander! Amerikanske børser, som S&P 500 og Nasdaq, er så langt i år i minus. Europeiske aksjer har vist relativ styrke sammenlignet med USA, der eksempelvis den tyske DAX-indeksen har steget nesten 20 %. Fremvoksende markeder, der Kina og Latin Amerika inngår, har vist sterk vekst. Morningstars latinamerikanske aksjeindeks er opp over 22 % så langt i år.

Samlet sett er markedet i 2025 preget av regionale forskjeller, med Europa og Latin-Amerika som lyspunkter, mens USA og Kina opplever større usikkerhet. Investorer oppfordres derfor til å være selektive og diversifisere for å håndtere risiko. Å ha en bred diversifisert fondsportefølje er viktigere enn noen gang.

Og husk på, som jeg ofte har skrevet om her på bloggen: Å gå glipp av de beste dagene for S&P 500 har en ødeleggende effekt på langsiktig avkastning, og de beste og verste dagene er ofte samlet tett sammen. Dette gjør timing av markedet ekstremt risikabelt og det virker som regel mot sin hensikt. 

Resten av denne artikkelen er en oversettelse av artikkelen "A Market Puke and Rally" av Ben Carlson, som skriver min favorittblogg A Wealth Of Common Sense. Den anbefales!

Lesetid artikkel: 3 minutt CoPilot har generert artikkelbildet og bistått med oversettelsen.


Det har vært en vill ferd i aksjemarkedet i år.

S&P 500 var opp rundt 5 % for året frem til midten av februar, men falt deretter mer eller mindre rett ned. Ved slutten av første uke i april var markedet ned mer enn 15 %, med en samlet nedgang på 18,9 % fra topp til bunn. Nå har aksjene steget nesten 16 % fra bunnen og er ned mindre enn 2 % for året.

Dette er et klassisk tilfelle av kraftig fall etterfulgt av en oppgang – et mønster som skjer oftere enn man kanskje skulle tro. Her ser vi års-avkastningen til S&P 500 sammen med intra-år (fall som skjer i løpet av året) fall fra topp til bunn fra 1950-2024:

Dette illustrerer risiko og belønning ganske godt. Det kan bli grønt for året, selv når det røde er ille. Og det kan andre ganger forbli rødt.

Tenk på dette: Det har vært 41 år med et tosifret fall i aksjemarkedet siden 1950.

Det er selvsagt år der en nedgang fører til et dårlig resultat. I 16 av disse 41 årene endte S&P 500 året med tap, og åtte av disse årene var nedgangen på tosifrede prosent.

Det er risikoen.

Nå kommer den interessante delen: Markedet er ofte ned, men forblir ikke dermed der. Vi har hatt mange tilfeller av kraftig fall og påfølgende oppgang. I disse 41 årene med et tosifret fall endte markedet med gevinst 25 ganger, altså 61 % av tilfellene. Det er en imponerende seiersrate i år med korreksjoner!

Og i 16 av disse 25 årene endte markedet året med tosifrede gevinster. Tenk litt på disse tallene: År med en korreksjon på 10 % eller mer har større sannsynlighet for å ende året med gevinster enn med tap. Aksjemarkedet har dessuten langt flere år med tosifrede gevinster enn tosifrede tap.

Korreksjoner kan være smertefulle, men de er ikke alltid katastrofale. Det er ofte veldig vanskelig å skille årsaken til en korreksjon fra selve korreksjonen. Denne føles annerledes på grunn av handelskrigen og all usikkerheten den har skapt. 

Men fra et rent historisk markeds-standpunkt er bevegelsene i aksjemarkedet i år helt normale!

Selvsagt er ikke året over ennå.

Markedet kan falle igjen!

Det har skjedd før at aksjemarkedet først faller, så henter seg inn, og deretter faller tilbake i løpet av samme år. Sist gang dette skjedde var i 2018. Aksjemarkedet falt 10 % tidlig på året, hentet seg inn, og deretter falt 20 % frem mot julaften. Ironisk nok skjedde den nedgangen under den forrige handelskrigen.

På noen måter føles det som om aksjemarkedet alltid overrasker oss. På andre måter virker det som om det gjentar seg selv av ulike årsaker. 

Det er i det minste betryggende å vite at slike fall etterfulgt av oppgang er helt normale.

Det vanskeligste er å ikke vite om – eller når – markedet vil bli "sykt" igjen.

Ben Carlson

---

Jeg avslutter som vanlig med mine enkle investeringsråd:
  1. Følg planen!
    "The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham)
  2. Spar systematisk og jevnlig!
    "Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett)
  3. Spre investeringene!
    "The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course." (John Bogle)
  4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
    "You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)
  5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
    "Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman)
  6. Steng ute støyen fra finansmedia!
    "Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffett)
Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...

Slik bruker småsparere KI i 2026 – og hva du kan lære av det

To av tre investorer bruker nå kunstig intelligens når de tar beslutninger om sparing. Det er ikke lenger bare for teknologi-entusiaster – det er i ferd med å bli den nye normalen for folk flest. Men bruker de det på en klok måte? Dette er absolutt noe å se nærmere på. Artikkelen er inspirert av en ny undersøkelse publisert av finansplattformen Investing.com i april 2026, hvor nesten 1 000 amerikanske privatinvestorer ble spurt om hvordan de bruker KI i sin investeringshverdag. Resultatene er overraskende – og like relevante for oss her i Norge. Selv om undersøkelsen er amerikansk, tar den for seg noe universelt: hvordan folk flest bruker ny teknologi for å bli bedre investorer. Vi er alle i samme båt, enten vi sparer i et globalt indeksfond på en norsk ASK-konto eller kjøper aksjer på Wall Street. Lesetid: ca. 8 minutter – Artikkelen er skrevet med støtte fra Claude ,  CoPilot   og ChatGPT . Artikkelbilder uten kildehenvisning er generert av AI. 📊 Tallene som overrasket!...

De beste norske aksjefondene som investerer globalt

Det er i de globale aksjefondene sparing har gitt best avkastning de siste 10 årene. Fondsåret 2020 har ikke vært noe unntak i så måte, selv om turbulensen har vært stor. I mars ble markedene rammet av det raskeste og meste brutale børsfallet på flere tiår, på samme tid som vi nå i oktober ser flere globale aksjefond med rekordavkastning så langt i år. Et globalt indeksfond har så langt i år hatt en avkastning på mellom 8 og 9 %. Det er ganske imponerende med det kraftige fallet i mars som bakgrunn. Verdens børser har hentet seg inn igjen på en rekordartet måte og den såkalte verdensindeksen -  MSCI World Index - har steget til nye høyder etter det kraftige fallet i 1. kvartal. Det er med andre ord klokt å investere i brede globale aksjefond . Oslo Børs på sin side har ikke hentet seg inn igjen på samme måte og ligger fortsatt noe under nivået den falt fra i mars 2020. Hvis du har hele din investering i aksjefond på Oslo Børs, er avkastningen for de fleste fond negativ så langt i ...

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til. KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan d...