Gå til hovedinnhold

Global spredning for folk flest – endelig tid for å høste frukter?

De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA.

Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche.

Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen.

Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er et godt tidspunkt å forstå hva du faktisk eier – og kanskje vurdere om du er godt nok diversifisert.

Som den legendariske investoren John Bogle sa det: «The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course.»

Men «hele markedet» er mer enn bare USA. La oss se nærmere på hva som skjer!

Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen er basert på kilder fra A Wealth of Common Sense, Morningstar, Fidelity, Charles Schwab, J.P. Morgan, CNBC og CNN Business (januar–februar 2026).
Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude. Artikkel-bildet er generert av AI.

🌍 Hva er egentlig et globalt indeksfond?

Et globalt indeksfond er et fond som investerer i aksjer fra mange land over hele verden. Tanken er enkel: i stedet for å satse alt på én hest, sprer du pengene dine på mange markeder. Dette kalles diversifisering – altså å ikke legge alle eggene i én kurv.

Men her er det en detalj mange ikke er klar over: i de fleste globale indeksfond er ikke pengene jevnt fordelt mellom land. Fordelingen bestemmes nemlig av hvor stor de ulike landenes aksjemarkeder er – såkalt markedsverdi (den samlede verdien av alle børsnoterte selskaper i et land). Og siden det amerikanske aksjemarkedet er det desidert største i verden, har det de siste årene utgjort over 65–70 % av slike fond.

Det betyr at av hver 1 000 kroner du har i et globalt indeksfond, har mellom 650 og 700 kroner vært investert i USA. Resten av verden – Europa, Asia, fremvoksende markeder som Brasil, India og Sør-Korea – har delt på resten.

KLP AksjeGlobal Indeks - Landfordeling


📉 15 år med amerikansk dominans

Grunnen til at dette ikke har vært et problem, er at det amerikanske aksjemarkedet har levert fantastisk avkastning i lang tid. Spesielt de store teknologiselskapene – gjerne kalt «Magnificent Seven» (Apple, Microsoft, Google, Amazon, Meta, Nvidia og Tesla) – har vokst enormt og trukket det amerikanske markedet opp år etter år.

For de som har spart i globale indeksfond, har den store USA-andelen rett og slett vært en fordel. Internasjonale aksjer – altså aksjer utenfor USA – har til sammenligning hengt etter. Ben Carlson, som driver den anerkjente investeringsbloggen A Wealth of Common Sense, skriver at internasjonale aksjer hadde underprestert så lenge at mange investorer begynte å anta at det aldri ville snu.

Tallene bekrefter dette: fra 2010 til 2024 leverte fremvoksende markeder (aksjer i land som Brasil, India, Kina og Sør-Korea) en gjennomsnittlig årlig avkastning på bare 3,4 %. Til sammenligning steg det amerikanske S&P 500-indeksen – som følger de 500 største børsnoterte selskapene i USA – med 13,9 % per år i samme periode. Det er en enorm forskjell over 14 år.

Som investeringsekspert Lisa Shalett fra Morgan Stanley oppsummerer det: å overvekte USA har vært en god strategi for globale investorer de siste 15 årene. Men hun legger til at endringer i geopolitikk, pengepolitikk og teknologi nå skaper et behov for bredere spredning.

(Kilde: CNN Business, januar 2026)

Kilde: Is Diversification Finally Working Again?


📈 Så – hva har skjedd nå?

I 2025 begynte det å snu – og ganske kraftig.

Den brede indeksen MSCI All Country World ex-USA – som sporer aksjer i hele verden unntatt USA – steg 29,2 % i 2025. Det amerikanske S&P 500-indeksen steg til sammenligning 16,4 %. Ifølge J.P. Morgan Asset Management var dette den største relative utperformasjonen for internasjonale aksjer siden 1993 – altså på over 30 år.

(Kilde: CNN Business og J.P. Morgan Asset Management, januar 2026)

Enkeltmarkeder slo til med enda sterkere tall. Sør-Koreas børsindeks Kospi steg hele 76 % i 2025 – sitt beste år siden 1999. Storbritannias FTSE 100 steg 21,5 % og passerte for første gang 10 000 poeng. Tyske, europeiske, japanske og fremvoksende markeder leverte alle langt bedre avkastning enn USA.

(Kilde: CNN Business, januar 2026)

Og i starten av 2026 fortsetter trenden. Ifølge Carlson er dette den beste starten på et år for internasjonale aksjer sammenlignet med USA siden 1995. Europeiske, asiatiske og fremvoksende markedsaksjer leder alle an.

Kilde: Is Diversification Finally Working Again?


🔍 Hvorfor snur det nå?

Det er flere årsaker som virker sammen til at internasjonale aksjer gjør det bedre:

💵 Dollaren svekkes. I 2025 falt den amerikanske dollaren nesten 9,5 % mot en kurv av andre valutaer – det verste året siden 2017. Når dollaren svekkes, blir utenlandske aksjer mer verdt for investorer som regner i dollar – eller norske kroner. Fidelity beskriver dette som en klar medvind for ikke-amerikanske markeder. (Kilde: Fidelity, desember 2025)

🏗️ Europa åpner lommeboken. Tyskland vedtok i 2025 et av de største statsfinansielle stimuluspakkene i europeisk etterkrigshistorie. Mange europeiske land øker også forsvarsbudsjettet kraftig og investerer i infrastruktur. Charles Schwab skriver at disse effektene nå begynner å vise seg i selskapenes resultater. (Kilde: Charles Schwab, 2026)

🇯🇵 Japan reformerer. Japanske selskaper har gjennomgått store reformer de siste årene for å bli mer aksjonærvennlige – blant annet ved å kjøpe tilbake egne aksjer og prioritere utbytte. Dette har begynt å gi resultater for investorer. (Kilde: CNBC, januar 2026)

🤖 Kunstig intelligens sprer seg. Mens store amerikanske teknologiselskaper lenge har dominert AI-bølgen, har asiatiske halvleder- og teknologiselskaper i Sør-Korea, Taiwan og Japan begynt å tjene stort på den globale etterspørselen etter AI-infrastruktur. Ifølge Fidelity finnes det nå attraktive muligheter i den globale AI-forsyningskjeden utenfor USA. (Kilde: Fidelity, desember 2025)

🌐 Geopolitikk og handelskrig. Trumps handelspolitikk og økt politisk usikkerhet i USA har fått mange globale investorer til å diversifisere bort fra amerikanske eiendeler. J.P. Morgan Asset Management beskriver en pågående global reallokering der kapital flyttes ut av USA og inn i andre markeder. (Kilde: J.P. Morgan Asset Management, 2026)

I følge Ben Carlson, hvis du ser tilbake til starten av 2025, er meravkastningen fra europeiske aksjer, asiatiske aksjer og fremvoksende markeder nå ganske stor.

Kilde: The Ex-U.S. Trade is Working


💰 Prisforskjeller: Resten av verden er fortsatt billig

En faktor som mange fagfolk trekker frem, er at internasjonale aksjer fortsatt er langt billigere enn amerikanske, selv etter oppgangen i 2025.

P/E-ratio (pris/fortjeneste-forholdet – altså hvor mye du betaler per krone selskapet tjener) er fortsatt betydelig lavere i Europa, Japan og fremvoksende markeder enn i USA. Ifølge Charles Schwab handler faktisk alle sektorer i den internasjonale indeksen MSCI EAFE til lavere verdsettelse enn tilsvarende sektorer i den amerikanske S&P 500. Det betyr at du får mer for pengene.

(Kilde: Charles Schwab, 2026)

Morningstar påpeker på sin side at konsentrasjonsrisikoen i det amerikanske markedet – der noen få gigantselskaper utgjør en stadig større del – er på et historisk høyt nivå. Det betyr at om noen av disse selskapene skulle snuble kraftig, kan det gi store utslag for alle som eier et globalt indeksfond med høy USA-andel.

(Kilde: Morningstar, januar 2026)

På relativ basis har S&P 500 og MSCI Emerging Markets Index et forhold der den ene går opp når den andre går ned.

Kilde: The Ex-U.S. Trade is Working


🤷 Betyr dette at du bør selge USA-fondene dine?

Nei – og det er faktisk et av de viktigste poengene i denne artikkelen.

Ingen vet sikkert hvor lenge denne trenden vil vare. Kanskje internasjonale aksjer fortsetter å gjøre det bedre i mange år fremover. Kanskje USA igjen tar ledelsen om 12 måneder. Ben Carlson er tydelig på dette: de tre klokeste ordene en investor kan si er «jeg vet ikke».

Og nettopp fordi ingen vet svaret, er diversifisering smart. Når du sprer pengene dine på mange ulike markeder, trenger du ikke å gjette hvem som vinner. Du eier litt av alt. Noen markeder vil gjøre det dårlig, andre fantastisk – men du er alltid med på de som stiger.

Carlson bruker en fin formulering: du gir avkall på hjemmebanen for å unngå å bli slått ut. Du gir opp sjansen til å plassere alt i det beste alternativet, men du unngår å satse alt på det dårligste.

Morningstar poengterer at konsekvens er viktigere enn den perfekte fordelingen: investorer i internasjonale fond underpresterer fondene sine med 1,1 prosentpoeng per år i snitt, ganske enkelt fordi de kjøper og selger på feil tidspunkter. Rådet er enkelt: å eie hele verden – og hold deg til planen.

(Kilde: Morningstar, januar 2026)

Dette er et råd jeg kjenner meg igjen i fra mine egne erfaringer. Akkurat dette har jeg sett også i min egen portefølje over år. Det er ikke timingen som teller – det er at du holder deg til strategien.

Kilde: Is Diversification Finally Working Again?


🛠️ Praktiske tips for norske fondssparere

Vil du ha en bredere geografisk spredning? Her er noen enkle alternativer:

Globale indeksfond med jevnere vekting finnes for de som ikke ønsker at 70 % skal ligge i USA. Velg fond som KLP AksjeVerden Indeks eller Storebrand Indeks Alle Markeder og som følger MSCI ACWI.

Regionfond for Europa, Norden, Asia eller fremvoksende markeder kan brukes som et enkelt tillegg til det globale indeksfondet ditt. En liten andel – for eksempel 15–20 % – i et Europa- eller Asia-fond kan gi deg en bredere spredning uten at det blir komplisert.

MSCI World ex-USA er en indeks som dekker hele den utviklede verden unntatt USA. Fond som følger denne gir deg eksponering mot Europa, Japan, Canada og Australia uten å øke USA-andelen ytterligere. Her må du ofte velge en ETF eller indeksfond som dekker disse regionene.

Investeringsekspert Tim Seymour fra CNBC anbefaler en fordeling på 70 % i utviklede internasjonale markeder og 30 % i fremvoksende markeder for de som ønsker å diversifisere utenfor USA. (Kilde: CNBC, januar 2026)

Det trenger ikke å være mer komplisert enn det. Jeg har selv tidligere skrevet om fremvoksende markeder her på bloggen – ta gjerne en titt om du vil fordype deg!


📌 Oppsummering

De siste 15 årene har det amerikanske aksjemarkedet vært den klare vinneren – og det har lønt seg for norske sparere i globale indeksfond. Men historien viser at ingen marked dominerer for alltid, og markedsbildet kan snu raskt.

I 2025 steg internasjonale aksjer 29 % – langt mer enn S&P 500 sine 16 %. Sør-Korea, Europa, Japan og fremvoksende markeder leverte alle sterke resultater. I starten av 2026 fortsetter trenden.

Kanskje varer dette lenge. Kanskje ikke. Men det er nettopp denne usikkerheten som gjør diversifisering smart – du trenger ikke å vite svaret. Du trenger bare å eie litt av alt, og holde deg til planen!


📊 Jeg avslutter som vanlig med mine 6 enkle investeringsråd:

  1. Følg planen! «The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go.» (Benjamin Graham)
  2. Spar systematisk og jevnlig! «Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving.» (Warren Buffett)
  3. Spre investeringene! «The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course.» (John Bogle)
  4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene! «You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets.» (Peter Lynch)
  5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen! «Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it.» (Seth Klarman)
  6. Steng ute støyen fra finansmedia! «Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future.» (Warren Buffett)

Lykke til! 😊

Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)


Kilder:

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten å gi råd. Du må selv ta ansvar for dine valg når det gjelder investeringer. Hvis du handler basert på synspunkter eller kommentarer her, er ansvaret ditt eget. Det kan forekomme feil i artiklene, da det noen ganger er detaljer som kan bli oversett. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger dersom du oppdager noe!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Faktorfond - Skjulte fondsjuveler for folk flest?

For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen . Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid. Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen , men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid. I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfonde t - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Hva med å ta inn et utbyttefond i porteføljen?

Min fondsportefølje består kun av aksjefond, da min sparing er langsiktig og det er få alternativ utenom aksjer. Det er smart å være mest mulig diversifisert i en portefølje med aksjefond. For min del ligger fundamentet i ulike  indeksfond  (70 %) og det øvrige (30 %) i ulike typer  aktive aksjefond , som igjen dekker flere regioner og bransjer. Indeksfondene er hovedsakelig globale, men dekker også spesifikt fremvoksende markeder og Norden. Jeg har også lagt vekt på å ikke bare dekke inn store globale selskaper, men også de små og mellomstore. Alt dette kan du diversifisere på med ulike indeksfond. Blant de aktive aksjefondene har jeg blant annet 1  bransjefond  innen teknologi, 2 innen finans og 1 innen råvarer. I tillegg forsøker jeg å diversifisere på ulike fondskonstruksjoner, og har derfor et  utbyttefond  (med selskaper på  Oslo Børs) og et  faktorfond . Det er utbyttefondet vi skal se litt på i denne artikkelen. Oppdatert 23.12.23 (fo...