Gå til hovedinnhold

Faktorfond - Skjulte fondsjuveler for folk flest?

For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen. Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid.

Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen, men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid.

I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfondet - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved å kombinere bred markeds­eksponering med utvalgte faktor­eksponeringer kan porteføljen bli mindre avhengig av én enkelt markedsdynamikk – for eksempel utviklingen i store vekstselskaper.

Faktorer går i sykluser. Perioder med sterk meravkastning kan etterfølges av lange faser med svakere utvikling. Nettopp derfor passer faktorfond best inn i porteføljer der de brukes tålmodig og disiplinert som en del av en langsiktig strategi, ikke som et kortsiktig veddemål.

Med dette bakteppet kan vi se nærmere på hva faktorfond faktisk er, hvilke faktorer som brukes, og hvilke fordeler og begrensninger denne typen fond har i praksis.

Lesetid artikkel: 8 minutter - Artikkelen er skrevet med støtte av KI-verktøyet ChatGPT. Artikkel-bildet er generert av KI.

🤔 Hva er et faktorfond?

Et faktorfond er en type aksjefond som bruker regelstyrte modeller — ofte algoritmer — for å velge hvilke aksjer fondet skal investere i. I stedet for at forvalteren manuelt velger aksjer basert på følelser eller enkel overtalelse, bruker faktorfond data og empirisk forskning til å finne selskaper med spesifikke egenskaper som historisk har gitt god risikojustert avkastning.


📌 De vanligste faktorene

Faktorer er egenskaper ved selskaper som kan forklare forskjeller i avkastning og risiko. De mest brukte er:

🏷️ Verdi: Billig prisede selskaper  – ofte med lav P/E* eller P/B**.
📈 Momentum: Selskaper som har prestert bra nylig og fortsetter i samme retning.
👶 Størrelse: Mindre selskaper har historisk gitt høyere avkastning enn store.
📉 Lav volatilitet: Aksjer med mer stabile kursbevegelser.
Kvalitet & utbytte: Flere fond inkluderer også faktorer som kvalitet eller utbytteegenskaper.

* P/E -Price/Earnings (pris/inntjening) ** P/B: P/B -  Price/Book (pris/bok)

Faktorfond kan vektlegge én eller flere av disse faktorene samtidig.

En illustrasjon (modifisert av artikkelforfatter) fra Finanssans, oppsummerer 4 av de mest vanlige faktorene på en enkel måte:
Modifisert illustrasjon - Kilde: Finanssans (tjeneste nedlagt)


💸 Kostnader – et ofte undervurdert fortrinn

Kostnader spiller en avgjørende rolle for langsiktig avkastning. Små forskjeller i årlige forvaltningshonorarer kan gi store utslag over tid.

Her plasserer faktorfond seg i et interessant mellomsegment:

📉 Indeksfond har de laveste kostnadene, ofte mellom 0,1–0,3 % årlig. De følger markedet slavisk og krever minimal forvaltning.  
📊 Faktorfond har noe høyere kostnader, typisk 0,3–0,6 %. Til gjengjeld får man en systematisk strategi som avviker fra markedsvekting og søker bedre risikojustert avkastning.  
📈 Aktivt forvaltede fond ligger ofte på 1,0–2,0 % eller mer, og er avhengige av forvalterens evne til å ta riktige beslutninger over tid. 

Det sentrale poenget er at faktorfond gir tilgang til mer avanserte investeringsstrategier uten å betale priser lik aktivt forvaltede fond. Over tid kan dette kostnadsfortrinnet være avgjørende, spesielt dersom meravkastningen er moderat, men stabil.


🛠️ Hvordan skiller faktorfond seg fra andre fond?

Faktorfond er altså en «hybrid»: billigere og mer regelbasert enn typiske aktivt forvaltede fond, men med mer potensial for meravkastning enn vanlige indeksfond.


💡 Hvorfor vurdere faktorfond i porteføljen din?

  1. Potensial for meravkastning
    Faktorer er basert på empiriske mønstre i finansforskning som har gitt meravkastning over tid.
  2. Bedre diversifisering
    Ved å ha eksponering mot faktorer som ikke nødvendigvis finnes i et globalt indeksfond (for eksempel størrelse eller verdi), reduserer du konsentrasjonsrisiko.
  3. Mindre subjektivitet
    Algoritmestyrt utvalg betyr mindre menneskelig bias og mer konsistent investeringslogikk.


📌 Eksempler på faktorfond

Eksempel nr 1: Faktorfondet Storebrand Global Multifactor har eksistert siden 19. desember 2006. Over hele denne perioden har global indeks (MSCI World Index) gitt litt høyere årlig gjennomsnittlig avkastning enn faktorfondet i snitt. Det gjelder også over 3, 5 og 10 år. 

Derfor vil jeg fortsatt latt et globalt indeksfond være et fundament i fondsporteføljen.😀

Storebrand Global Multifactor A sammenlignet med MSCI World Index (Verdensindeksen)

Eksempel nr 2: Faktorfondet KLP AksjeGlobal Small Cap Flerfaktor har eksistert siden 7. november 2018. Over denne perioden har global small cap indeks (MSCI World Small Cap) variert mye, men faktorfondet har høyere avkastning enn indeks over 3 og 5 år. 

Derfor ville jeg valgt faktorfondet for å diversifisere på small caps i fondsporteføljen.😀

KLP AksjeGlobal Small Cap Flerfaktor sammenlignet med MSCI World Small Cap

Eksempel nr 3: Faktorfondet KLP AksjeFremvoksende Markeder Flerfaktor har eksistert siden 11. desember 2018. Over denne perioden har fremvoksende markeder indeks (MSCI Emerging Markets) variert mye, men faktorfondet har høyere avkastning enn indeks over 3 og 5 år. 

Derfor ville jeg valgt faktorfondet for å diversifisere på fremvoksende markeder i fondsporteføljen, men i dette tilfellet er ikke valget helt åpenbart. Du gjør ikke noe feil i å velge indeks! 😀

KLP AksjeFremvoksende Markeder Flerfaktor sammenlignet med MSCI Emerging Markets


⚖️ Fordeler og begrensninger

✅ Fordeler
  • Bedre diversifisering enn rene indeksfond
    Forklaring: Flerfaktorfond kan ha eksponering mot faktorer som ikke er representert i brede indeksfond, som små selskaper, lav volatilitet eller verdiaksjer.
  • Regelbasert og transparent investeringsstrategi
    Forklaring: Fondet følger faste regler for aksjevalg, slik at beslutninger ikke styres av forvalterens følelser eller markedshype.
  • Lavere kostnader enn aktiv forvaltning
    Forklaring: Gir tilgang til systematiske strategier til en lavere årlig avgift enn tradisjonelle aktive fond.
⚠️ Begrensninger
  • Faktorer kan underprestere i lange perioder
    Forklaring: Historisk meravkastning kommer i sykluser, og enkelte faktorer kan ligge bak markedet i flere år.
  • Strategiene er avhengige av historiske sammenhenger
    Forklaring: Modellen bygger på mønstre som har gitt meravkastning tidligere, men de garanterer ikke fremtidig avkastning.
  • Mindre fleksibilitet enn fullt aktiv forvaltning
    Forklaring: Fondet kan ikke endre strategi etter eget skjønn; det følger faste regler og må tåle perioder med svakere utvikling.


🤖 Kunstig intelligens (AI) og faktorfond

KI kan gjøre forvaltningen av faktorfond mer avansert og dynamisk:
  • Mer avansert faktorutvelgelse: AI kan oppdage mønstre og faktorkombinasjoner som tradisjonelle modeller overser.
  • Dynamisk justering: KI kan tilpasse faktorvekter i sanntid, redusere risiko i volatile markeder og reagere raskere på endringer.
  • Automatisering og kostnadsreduksjon: Screening, rebalansering og risikostyring kan gjøres mer effektivt, noe som kan holde kostnadene nede.
  • Utfordringer: Overtilpasning til historiske data og lite transparente «black box»-modeller kan være en risiko.
Kort sagt kan AI bidra til mer konsistent risikojustert avkastning, men garanterer ikke bedre resultater enn markedet i alle perioder. 


📈 Hvilke faktorfond kan du velge mellom?

Oversikten over faktorfond er tatt ut fra Morningstar og viser at det er primært KLP og Storebrand som tilbyr faktorfond i Norge, men at også DNB har et globalt alternativ. Handelsbanken Global Momentum er ikke tatt med, da det har under 5 års historikk og er ikke tilgjengelig på de plattformer folk flest bruker.

Fondene er sortert på avkastning siste 12 måneder pr 18.01.26.


📌 Oppsummering

  • Faktorfond gir mulighet for mer strukturert meravkastning gjennom systematisk eksponering mot velprøvde faktorer.
  • De kan bidra til bedre diversifisering i en portefølje, spesielt når de kombineres med brede globale indeksfond.
  • Kostnader er generelt lavere enn aktiv forvaltning, men høyere enn rene indeksfond.
  • KI kan forbedre faktorfond ved å gjøre faktorutvelgelsen og rebalanseringen mer dynamisk og effektiv, men gir ingen garantier.
  • Faktorfond passer best for investorer som har langsiktig tidshorisont og tåler svingninger i markedet og faktorprestasjon.
Faktorfond er et verdifullt supplement til tradisjonelle indeksfond, som kan gi bedre diversifisering og mulighet for meravkastning. Med lave kostnader og systematiske strategier kan de være et fornuftig valg for langsiktige investorer, og det kan derfor være en skjult perle som er verdt å undersøke om det passer inn i din fondsportefølje!


📊 Jeg avslutter som vanlig med mine 6 enkle investeringsråd:

  1. Følg planen!
    "The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham)
  2. Spar systematisk og jevnlig!
    "Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett)
  3. Spre investeringene!
    "The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course." (John Bogle)
  4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
    "You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)
  5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
    "Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman)
  6. Steng ute støyen fra finansmedia!
    "Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffett)
Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten å gi råd. Du må selv ta ansvar for dine valg når det gjelder investeringer. Hvis du handler basert på synspunkter eller kommentarer her, er ansvaret ditt eget. Det kan forekomme feil i artiklene, da det noen ganger er detaljer som kan bli oversett. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger dersom du oppdager noe!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kjedelig, men det virker – fondssparing for folk flest!

  "We have a passion for keeping things simple. If something is too hard, we move on to something else." — Charlie Munger Fondsbloggen for folk flest har nå eksistert i nesten 7 år, med over 160 artikler om fondssparing, indeksfond, porteføljebygging og investorpsykologi. I denne artikkelen oppsummerer jeg det viktigste budskapet fra de siste 2 årene. To år med artikler gir et naturlig tidspunkt for å stoppe opp og spørre: Hva er det jeg egentlig har prøvd å formidle, gang på gang, uansett om jeg har skrevet om kvartalsrapporter, faktorfond, urolige markeder eller kunstig intelligens? Svaret er at det i bunn og grunn dreier seg om noen få, tidløse prinsipper – presentert på mange forskjellige måter. I denne artikkelen binder jeg sammen trådene og oppsummerer essensen. Dette er ingen ny analyse av fond eller markeder. Det er en tilbakeblikk-artikkel, ment som et slags "veikart" for deg som er ny leser, eller som ønsker en påminnelse om hvorfor jeg mener det je...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...

Legg en plan – og la den jobbe for deg!

«If you fail to plan, you are planning to fail.» (Benjamin Franklin) På Fondsbloggen for folk flest har jeg skrevet mye om fond, spareavtaler, diversifisering og hvordan kunstig intelligens kan brukes gjennom spareløpet. En viktig forskjell mellom gode og dårlige sparevaner er ofte evnen til å legge en plan – og ha disiplinen til å følge den . I denne artikkelen skal jeg ikke skrive om hvilke fond du bør vurdere å eie eller hvordan du bør vekte dem. Det er noe hver enkelt må finne ut av selv, gjerne med hjelp fra en rådgiver eller – som jeg selv har skrevet mye om – med støtte fra KI-verktøy. I stedet handler denne artikkelen om noe mer grunnleggende: hvorfor selve det å ha en dokumentert plan, og disiplinen til å følge den, er kanskje det viktigste verktøyet du har som langsiktig sparer. Det er lurt å stille seg følgende spørsmål og ha en plan som svarer på dem: Hvorfor sparer jeg? Hvor lenge skal jeg spare? Hvor mye skal jeg spare? Hvor stor risiko skal jeg ta? Hva skal jeg ...

Fondsguiden for folk flest

Å spare langsiktig i fond er smart av en rekke ulike grunner. Det gir potensial for høyere avkastning over tid sammenlignet med mer konservative spareformer, som for eksempel å plassere pengene på en sparekonto. Fondssparing muliggjør også diversifisering, noe som reduserer risikoen ved at investeringene blir spredd over ulike verdipapirer, sektorer og selskaper. I tillegg kan du utnytte erfarne og profesjonelle forvaltere sin kunnskap og innsikt, gjennom at de velger de aksjene fondene du investerer i skal kjøpte. Det gir deg muligheten til å dra nytte av en ekspertise, som det kan være krevende for for småsparere å bygge selv. Det gir deg også en enkel og automatisert sparing, som kan være en praktisk måte å spare på, ikke minst fordi det gjør det lettere å opprettholde regelmessig sparing over tid. På samme tid skal du være klar over at å investere i fond innebærer risiko, og at den avkastning du får, er uløselig koblet til den risiko du er villig til å ta. Her til sier all erfaring...

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...