Gå til hovedinnhold

Hva er et kombinasjonsfond?

I 2022 ble kombinasjonsfondets "død" på det nærmeste proklamert. I USA var det mye snakk om at den kjente 60/40-porteføljens tid var over. Finansavisen hadde 1. januar 2023 følgende oppslag. "2022 – Et annus horribilis for «60/40-porteføljen»". Dette er en portefølje som består av både aksjer og obligasjoner. Hvorfor kom disse oppslagene? Jo, investorer og småsparere opplevde for kanskje første gang at både aksjer og obligasjoner falt kraftig i verdi på samme tid. En så kalt «60/40-portefølje» ga en avkastning på rundt minus 17 prosent, noe som er like svakt som under finans-kriseåret 2008. 

Lesetid artikkel: 10 minutt.


Litt inn i 2023 ser dette nå helt annerledes ut, og jeg finner det derfor aktuelt å skrive en liten artikkel om kombinasjonsfond. Avkastningen for de fleste kombinasjonsfond, hvis vi ser på i overkant av 50 slike hos Nordnet og Sbanken, ligger på mellom 5-15 % så langt inn i 2023. Norske personkunder har ca 380 milliarder kroner plassert i fond ved utgangen av 3. kvartal 2023 (Kilde: VVF). Av dette utgjør kombinasjonsfond 57 milliarder kroner, rentefond 53 milliarder og aksjefond 270 milliarder kroner.

Vi skal kortfattet se på:

  • Hva er et kombinasjonsfond?
  • Hvilke fordeler har et kombinasjonsfond?
  • Hvilke ulemper har et kombinasjonsfond?
  • Kombinasjonsfond eller bygge egen portefølje?
  • Aktuelle kombinasjonsfond du kan vurdere

Hva er et kombinasjonsfond?

Som navnet antyder er et kombinasjonsfond en kombinasjon av aksjefond og rentefond. Det er altså fond som investerer både i aksjer og i obligasjoner eller så kalt rentebærende papirer. Et aksjefond er et fond der minimum 80 % av kapitalen er investert i aksjemarkedet. Et rentefond plasserer kapitalen i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. Et kombinasjonsfond kan da eksempelvis investere 60 % av kapitalen i aksjemarkedet, og 40 % av kapitalen i rentepapirer. Vi skal senere i artikkelen se at dette i praksis er løst gjennom at et kombinasjonsfond fra eksempelvis KLP, har en portefølje som består av noen av KLP sine indeksfond og noen av KLP sine rentefond. 


I følge Verdipapirfondenes Forening (VFF) kan kombinasjonsfondene inndeles i følgende grupper:
  •  Norske kombinasjonsfond, der minst 80 % av kapitalen er plassert i det norske verdipapirmarkedet.
  • Internasjonale kombinasjonsfond, der mandatet er internasjonalt.
  • Livssyklusfond, der aksjeandel trappes ned og renteandel trappes opp, over tid. Dette gjøres automatisk for deg som kunde. Det vil si at du kan starte med 80 % aksjeandel første år og ha 20 % aksjeandel i år 15. Disse fondene kommer vi ikke til å si så mye om i denne artikkelen, da det primært er satt opp som pensjonsløsninger fra pensjonsleverandører.
Kombinasjonsfond er også så kalt aktivt forvaltet. Det betyr at en forvalter driver med en aktiv forvaltning av dine penger, der målet er høyest mulig avkastning for deg. Du skal derfor være oppmerksom på hva fondet koster deg. Forvaltningsavgiften kan variere mellom 0,20 % til 1,50 % pr år, noe som eksempelvis betyr at de fleste av fondene er langt dyrere en ordinære indeksfond. Et unntak her er KLP sine kombinasjonsfond, som har en portefølje med indeksfond og blir derfor langt rimeligere.

Tanken med kombinasjonsfond er å tilby deg en hel portefølje som "en ferdig pakke" i et fond. Dette ene fondet investerer på vegne av deg i opp til 10-12 andre aksje- og rentefond. Hvordan ligger det så an med avkastningen, hvis vi ser dette på en 3, 5 eller 10 års horisont?

Med data fra Morningstar og helt overforenklet, ser det slik ut for fondene listet senere i artikkel:
  • Annualisert avkastning for kombinasjonsfond med 80 % aksjeandel:
    3 år: 11-13 % - 5 år: 9-10 % - 10 år: 10-11 %. 
  • Annualisert avkastning for kombinasjonsfond med 60 % aksjeandel:
    3 år: 7-14% - 5 år: 6-9 %  - 10 år: 6-9 %.
  • Annualisert avkastning for kombinasjonsfond med 30 % aksjeandel:
    3 år: 4-5 % - 5 år: 4 % - 10 år: 5 %.
Risiko og avkastning henger alltid sammen. Jo mer trygghet du søker, dess mindre avkastning får du i praksis, for å si det slik.

Hvilke fordeler har et kombinasjonsfond?

ChatGPT fikk oppgaven med å lage et utkast til fordeler og ulemper med kombinasjonsfond. Dette ble løst på en helt grei måte, men oversiktene er blitt bearbeidet og noen poenger lagt til. Har også omformulert noen forklaringer, men for et verktøy!
  • Diversifisering: Kombinasjonsfondet gir investorer en diversifisert portefølje som sprer risikoen over flere investeringer. Dette reduserer risikoen for tap på enkeltinvesteringer.
  • Aktiv forvaltning: Kombinasjonsfondet blir forvaltet av aktive forvaltere som har erfaring og kunnskap om hvordan man skal velge de beste investeringene for fondet.
  • Tilpasning til den enkelte sin investeringsplan: Kombinasjonsfondet kan tilpasses til forskjellige investormål og risikotoleranser. Det finnes forskjellige typer kombinasjonsfond som er egnet for investorer med forskjellige behov og investeringsstrategier.
  • Enkelhet: Kombinasjonsfondet gir investorer tilgang til en diversifisert portefølje av aksjer og obligasjoner, uten at investor må velge hver enkelt investering selv. Forvalter har satt sammen en "pakke" til deg. Kombinasjonsfond kan sees på som komplette fondsporteføljer.
  • Mindre svingninger: Et kombinasjonsfond har ikke like store verdisvingninger som et aksjefond, da rentedelen kan virke stabiliserende på fondet.

Hvilke ulemper har et kombinasjonsfond?

  • Kostnader: Kombinasjonsfondet har en forvaltningsavgift som kan påvirke avkastningen. Som en tommelfingerregel kan man si at jo høyere aksjeandel, jo høyere forvaltningsavgift. Årsaken er at aksjefond gjennomgående er dyrere enn obligasjonsfond.
  • Avkastning: Forventet avkastning vil ligge et sted mellom obligasjonsfond og aksjefond, alt etter hvilket kombinasjonsfond du velger. For noen kan en liten aksjeandel være et problem, da man ikke får dratt full nytte av avkastningen i aksjemarkedet. Historisk har den vært sterk.
  • Risiko: Kombinasjonsfondet er selvsagt fortsatt utsatt for markedsrisiko, og avkastningen vil variere basert på endringer i markedene der investeringene er gjort. Risikoen varierer svært mye mellom ulike kombinasjonsfond.
  • Begrenset fleksibilitet: Investorer i kombinasjonsfond har begrenset fleksibilitet når det gjelder å velge hvilke investeringer som skal inkluderes i porteføljen og når de skal kjøpe eller selge dem. Du vil blant annet stort sett være bundet til en forvalters fond, både når det gjelder aksjer og renter. Det gir deg da ikke muligheten til å diversifisere på ulike forvaltningsmiljø i din portefølje.
  • Aksjesparekonto (ASK): En aksjesparekonto kan bare inneholde kombinasjonsfond med en aksjeandel på mer enn 80 prosent. Det gjør at mange kombinasjonsfond ikke kan plasseres på en ASK-konto. Og hva er poenget med et kombinasjonsfond, hvis det har høyere aksjeandel enn 80 %? Da kan du like gjerne velge et aksjefond! 
  • Liten grad av reallokering: Forvaltere hevder at et kombinasjonsfond kan øke sin aksjeandel når det er medvind i aksjemarkedet, og motsatt; øke sin andel i rentepapirer når aksjemarkedet faller. Dette kalles reallokering. Finanstilsynet undersøkte dette og fant at 45 prosent av fondene avviker mindre enn 2,5 prosentpoeng fra gjennomsnittlig aksjeandel de siste tre år (2016), og at 73 prosent avviker mindre enn 5 prosentpoeng.
Vi har nevnt risiko. Jeg pleier å bruke denne visuelle skalaen for å plassere ulike fondstyper med hensyn til risiko. Avhengig av hvilket kombinasjonsfond man velger, vil risikoen ligge et sted mellom obligasjonsfond og aksjefond.
Finansportalen: Risiko og avkastning for ulike plasseringer

Du finner mer om fordeler og ulemper med ulike plasseringer på Finansportalen!

Kombinasjonsfond eller bygge egen portefølje?

Mange opplever at det er praktisk å kjøpe kombinasjonsfond, da man synes det er vanskelig å ta stilling til hvor mye aksjer og hvor mye renter man skal ha i en portefølje, og ikke minst hvilke fond man faktisk skal velge. I et kombinasjonsfond har en forvalter gjort disse valgene for deg. Vi snakker da om at du er en langsiktig investor, som skal investere over 10, 20 og kanskje 30 år. 

La oss vise et par praktiske eksempler. Data er hentet fra Sbankens liste med kombinasjonsfond. 

Vi kan se på hvordan kombinasjonsfondet DNB Aktiv 50 A er satt opp. Det ligger i navnet at dette fondet tilbyr 50 % aksjer og 50 % renter. 

Velger du dette fondet, får du en portefølje som pr i dag består av 10 aksje- og rentefond.

Vi kan også se på kombinasjonsfondet Nordea Plan Balansert som også har 50 % aksjer og 50 % renter. 

Her får du pr i dag 8 aksje- og rentefond, samt mange enkeltaksjer. Den største av disse er Apple.

Det er store forskjeller på kombinasjonsfond og du må gjøre nøye undersøkelser av ulike alternativ, før du velger ditt kombinasjonsfond. Velger du eksempelvis KLP Lang Horisont, vil du få indeksfond i aksjedelen. Det er det få andre kombinasjonsfond som tilbyr (se avsnittet om "Aktuelle kombinasjonsfond).

For egen del foretrekker jeg å sette sammen og bygge min fondsportefølje selv, men ser samtidig at et kombinasjonsfond kan være til stor hjelp for den som synes det blir for komplisert, men det er noen momenter til, som jeg vil du skal være klar over.

Forbrukerrådet  gjennomførte en undersøkelse av kombinasjonsfond for perioden 1998-2019 og kom med en nedslående konklusjon i en rapport: "I gjennomsnitt har kombinasjonsfondene årlig gitt forbrukerne et tap mot referanseindeksene på nær 1 prosent". På samme tid viser denne undersøkelsen at det er kombinasjonsfond som også lykkes i enkelte deler av perioden. Dessverre er det liten grad av gjentagelse av denne suksessen på senere tidspunkt. Her sier rapporten: "En god periode skyldes derfor sannsynligvis flaks fremfor dyktighet. De svakeste fondene tenderer derimot til å forbli svake. Det er med andre ord lettere å gjenta fiasko enn å gjenta suksess." 

Forbrukerrådet kommer også med en anbefaling, som er verdt å merke seg: "Det er ingen holdepunkter i rapporten som underbygger at høyere pris gir høyere kvalitet, etter at gebyrene er trukket fra. Ved valg av fond bør derfor årlig gebyr vektlegges fremfor historisk avkastning. Dersom forbruker skal vektlegge kun én faktor, velg årlig gebyr." Dette påpekte også Finanstilsynet i 2016, etter en gjennomgang 47 norske kombinasjonsfond: "Ofte betaler kundene vesentlig mer for forvaltningen av fondenes aksjeinvesteringer enn i rene aksjefond, er et av funnene tilsynet har gjort." Dette understøtter det vi tidligere har nevnt.

Så vær oppmerksom på avkastning og kostnader, sett i forhold til å sette sammen din egen portefølje med aksje- og rentefond! KLP er utvilsomt billigst, og det er kostnadsmessig stor avstand ned til DNB og Nordea sine kombinasjonsfond. Årsaken til dette ligger nok hovedsakelig i at KLP tilbyr en pakke dominert av indeksfond, der DNBs og Nordeas pakker består av aktivt forvaltede fond. Detaljer kommer i siste avsnitt.

Aktuelle kombinasjonsfond du kan vurdere

Når jeg skal liste aktuelle fond på bloggen, så legger jeg noen generelle kriterier til grunn. Kravene til et fond, som kommer på denne listen, er stort sett at de skal ha minst 3 stjerner hos Morningstar; aller helst 4 eller 5. Da har de minst 3 års historie. Fondene skal også være tilgjengelig på de største spareplattformene.

Kort forklaring Morningstar-stjerner:
Morningstar Rating baserer seg på fondenes historiske avkastnings- og risikotall fratrukket kostnader. Tildeling av stjerner, fra en til fem, skjer relativt innenfor den kategorien som fondet tilhører. "Morningstar Rating har som hovedmål å kunne raskt skille ut de forvalterne som har skapt historisk merverdi i forhold til sine konkurrenter". De 10 prosent beste fondene får fem stjerner, 22,5 prosent får fire stjerner, 35 prosent får tre stjerner, 22,5 får to stjerner de siste 10 prosent får en stjerner. Alle fond som er tilgjengelig for salg i Europa kategoriseres og vurderes opp mot hverandre. Fond som er yngre enn tre år får ikke tildelt stjerner.

Jeg mener at det også er viktig å vurdere standardavvik, når man skal velge et fond. Dette er et statistisk mål, som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyere standardavvik tilsier høyere spredning mellom avkastningen, mens et lavt standardavvik tilsier en mer konsekvent avkastning, eller lavere svingninger. 

De dyreste kombinasjonsfondene blir ikke tatt med i denne oversikten, som for øvrig på ingen måte er komplett, men må sees på som en liten "smakebit". Her tar jeg fram de fondene jeg anser som de mest interessante. Fondene har jeg funnet primært hos Nordnet (57) og Sbanken (21).
  • KLP Lang Horisont P - 3 stjerner - Standardavvik: 7,96 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består av KLP Framtid 60 %, med investering i 6 indeksfond, og KLP Nåtid 40 %, med investering i 6 rentefond. Du får altså til sammen 12 fond fra KLP med ulik risikoprofil, i dette ene kombinasjonsfondet. NB! En liten del av denne porteføljen er også valutasikret, gjennom den valutasikrede varianten av KLP AksjeGlobal Indeks.
    I "pakken" får du med fond som:
    • KLP AksjeGlobal Indeks
    • KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks
    • KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks 
    • KLP Obligasjon Global 
    • KLP FRN

  • Fondsfinans Aktiv 60/40 - 5 stjerner - Standardavvik: 8,42 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består av 5 aksjefond og 3 rentefond, samt et begrenset antall enkeltaksjer. Fondets kapital vil normalt være investert mellom 55% og 65% i aksjer og aksjefond både i Norge og globalt, og mellom 35% og 45% i rentefond, rentebærende verdipapirer samt bankinnskudd. 
    I "pakken" får du med fond som:
    • Fondsfinans Global Helse
    • Fondsfinans Utbytte
    • Fondsfinans Fornybar Energi
    • Fondsfinans Kreditt
    • Fondsfinans Obligasjon

      Dette kombinasjonsfondet har i 2023 vunnet prisen for "Beste kombinasjonsfond siste 3 og 5 år" og kan derfor være et fond du ser litt ekstra nøye på. Prisen tildeles fondet med den beste risikojusterte avkastningen siste tre og fem år. 
  • Nordea Plan Offensiv - 5 stjerner - Standardavvik: 10,23 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består av ca 10 aksje- og rentefond, samt mange enkeltaksjer. Fondet investerer hovedsakelig i andre verdipapirfondsandeler forvaltet av av Nordea-konsernet. Aksjeandelen i fondet vil normalt utgjøre ca 80 %, men avhengig av forvalterteamets markedssyn, kan andelen variere mellom 65 % og 95 %.
    I "pakken" får du med fond som:
    • Nordea Stabile Aksjer Globalt Etisk
    • Nordea Kapital
    • Nordea Global Dividend Fond
    • Nordea Statsobligasjon
    • Nordea Global High Yield

  • Nordea Plan Balansert - 3 stjerner - Standardavvik: 6,95 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består ca 10 aksje- og rentefond, samt mange enkeltaksjer. Fondet investerer hovedsakelig i andre verdipapirfondsandeler forvaltet av av Nordea-konsernet. Aksjeandelen i fondet vil normalt utgjøre ca 50 %, men avhengig av forvalterteamets markedssyn kan andelen variere mellom 35 % og 65 % .
    I "pakken" får du med stort sett de samme fond som i Nordea Plan Offensiv.

  • Nordea Plan Moderat - 4 stjerner - Standardavvik: 4,92 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består ca 10 aksje- og rentefond, samt mange enkeltaksjer. Fondet investerer hovedsakelig i andre verdipapirfondsandeler forvaltet av av Nordea-konsernet. Aksjeandelen i fondet vil normalt utgjøre ca 30 %, men avhengig av forvalterteamets markedssyn kan andelen variere mellom 15 % og 45 %.
    I "pakken" får du med stort sett de samme fond som i Nordea Plan Offensiv.

  • DNB Aktiv 80 A - 4 stjerner - Standardavvik: 8,89 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består av 10 aksje- og rentefond, og som normalt investerer 80 prosent av fondets midler i aksjemarkedet, og 20 prosent i rentemarkedet. 
    I "pakken" får du med fond som:
    • DNB Teknologi A
    • DNB Global Emerging Markets A
    • DNB Finans A
    • DNB Obligasjon B
    • DNB Global Credit B

  • DNB Aktiv 50 A - 3 stjerner - Standardavvik: 6,67 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består av 10 aksje- og rentefond, og som normalt investerer 50 prosent av fondets midler i aksjemarkedet, og 50 prosent i rentemarkedet.
    I "pakken" får du med stort sett de samme fond som i DNB Aktiv 80 A.

  • DNB Aktiv 30 A - 4 stjerner - Standardavvik: 5,20 %.
    Dette er et kombinasjonsfond som består av 10 aksje- og rentefond, og som normalt investerer 30 prosent av fondets midler i aksjemarkedet, og 70 prosent i rentemarkedet.
    I "pakken" får du med stort sett de samme fond som i DNB Aktiv 80 A.

Oppsummering

ChatGPT oppsummerer det jeg har skrevet i denne artikkelen slik:
  • I 2022, falt avkastningen til kombinasjonsfond betydelig, og det ble spekulert i om "60/40-porteføljen" var død. 
  • I 2023 har kombinasjonsfondene hentet seg inn igjen og viser avkastning på mellom 5-15%.
  • Kombinasjonsfond er en kombinasjon av aksjefond og rentefond, og er en "ferdig pakke" som investerer i opptil 10-12 fond på vegne av investoren. 
  • Fordelene med kombinasjonsfond inkluderer en helhetlig portefølje, enkelhet og en aktiv forvaltning. 
  • Ulempene inkluderer høyere kostnader enn indeksfond og mindre kontroll over investeringene.
Lykke til! 

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Indeksfond – Enkel vei til smart, rimelig og langsiktig bygging av formue

Vil du investere i aksjemarkedet uten å bruke mye tid, ekspertkunnskap eller kostbar aktiv forvaltning? Indeksfond tilbyr en enkel, rimelig og trygg måte å bygge opp formue over tid. I denne artikkelen får du en kortfattet innføring i hva indeksfond er, hvorfor de passer godt for deg som fondsinvestor, samt konkrete råd og eksempler på hvordan du kan sette opp en balansert spareportefølje. Etter å ha lest denne artikkelen vet du hvordan indeksfond fungerer, hvorfor de lønner seg, og hvordan du enkelt kan sette opp en smart spareplan. Lesetid artikkel: 6 minutt  -  CoPilot  er medforfatter av artikkel og artikkel-bildet er generert av AI.  🔍 Hva er et indeksfond? Et indeksfond er et fond som investerer i aksjer slik at det speiler sammensetningen og utviklingen til en bestemt markedsindeks . Målet med et indeksfond er ikke å slå markedet, men å følge det så nært som mulig, noe som kalles passiv forvaltning. Det betyr at fondet kjøper aksjene som inngår i indeksen, i ...

Ny forskning viser: Langsiktige fond gir høyere avkastning

Tålmodighet lønner seg! Vi hører ofte at sparing i aksjefond handler om tid – jo lengre du sparer, desto større er sjansen for god avkastning. Men hva med fondene selv, hvor lenge beholder de aksjene de kjøper? Det viser seg at også fondets egen tidshorisont spiller en stor rolle for resultatene. Dette er noe jeg ofte har tatt fram på bloggen - hvor viktig det er å være både tålmodig og langsiktig: “The stock market is a device for transferring money from the impatient to the patient.” (Warren Buffett) En forskningsartikkel, publisert av Cambridge University Press i 2023, skrevet av tre anerkjente økonomer – Chunhua Lan, Fabio Moneta og Russ Wermers – gir et fascinerende innblikk i hvordan tålmodighet faktisk lønner seg , også for fond. Lesetid artikkel: 10 minutt  - Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet  CoPilot  og artikkel-bildet er generert av AI.  🕰️  Tålmodighet – en sjelden superkraft Den kjente investoren Seth Klarman har sagt at “- d...

Sparer nordmenn i dyre og dårlige aksjefond?

Statistikk fra Verdipapirfondenes Forening viser at det i 2019 var over 1,1 millioner private kunder som har plassert sine penger i fond i Norge. Ser vi nærmere på denne statistikken  så viser den at småsparere har plassert totalt ca 282 milliarder kroner i ulike typer fond ved utgangen av januar 2020. Statistikken viser forøvrig at det totalt ble tegnet fondsandeler for 47 milliarder kroner netto i 2019 . Den totale forvaltningskapitalen (både private kunder og institusjonelle investorer) steg kraftig til rekordhøye 1 328 milliarder kroner. I denne artikkelen skal vi se utelukkende på aksjefond med bakgrunn i en artikkel i Aftenposten i midten av februar 2020, som bygger på de samme datakildene som det er sannsynlig at journalistene har brukt, der oppslaget er: " Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre ." Vi kommer ikke til å se på hvilke fond proffe investorer som investeringsselskap, pensjonsforvaltere og andre kjøper. Dette kan du finne mer ut ...

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...