Når disse ordene skrives kan det virke som om verden rundt oss er i fritt fall. Det er korona-krise og Verdens Helseorganisasjon snakker om en verdensomspennende epidemi. Verdens børser raser og framtiden virker med ett svært usikker. Mange har tapt mye på sine aksjefond, ja, det er snakk om at all oppgang over flere år er som blåst bort. Begynte du å spare i aksjefond etter 2017, så sitter du sannsynligvis nå i verste fall i minus. Økonomene og børsekspertene snakker om fryktindeksen og om at det er denne som driver børsene nedover. Det påvirker ikke nødvendigvis umiddelbart realøkonomien, men den rammes jo også etterhvert betydelig, grunnet bla permitteringer, konkurser og konjunkturfall.
Temaet i dette innlegget er spareavtaler og hvorfor det gjennom ned- og oppgangstider er en fordel å spare i disse, men først må vi se på litt motiverende bakgrunnsmateriale. Holberg-grafene - "Pust med magen" - framstiller børsen og en rekke alvorlige hendelser de siste 50 år på en illustrativ måte slik:
Her ser vi hvordan frykten og nedgangen har slått inn ved mange alvorlige historiske hendelser i denne perioden, men hovedpoenget er at børsen tar seg inn igjen over tid og stiger videre. Det samme vil sannsynligvis skje nå, selv om det er vanskelig å se dette på dager preget av henholdvis nedgang og oppgang, og der nedgangen (mars 2020) totalt sett er dominerende.
Utviklingen på Oslo Børs ser i slutten av mars 2020 slik ut (se under), der den dramatiske nedgangen er på nesten 300 poeng og er nede på det nivået den lå på ved inngangen til 2017. Det betyr at vel 3 års børsoppgang er forsvunnet på bare et par uker. Du kan jo bare tenke deg hvor mange milliarder som er gått tapt for både aksjeeiere og fondsforvaltere.
Hvorfor i all verden er det et poeng å spare i aksjefond når alt på så kort tid kan gå tapt? Fordi etter nedtur så et det så og si garantert en opptur. Og over år; hvis du har en sparehorisont på minst 5-10 år; lønner det seg å ha en fast spareavtale. Da vil du i din sparing fange både opp- og nedturer. Utviklingen på Oslo Børs de 50 siste år illustrerer poenget med å ha utholdenhet i sparingen. Selv om det har vært kraftige nedturer, har det totalt sett bare gått en vei, og det er oppover. Det samme gjelder for internasjonale aksjeindekser, som den andre grafen under viser.
I 2019 ble det, ifølge Verdipapirfondenes Forening, opprettet hele 167.456 nye spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond. For første gang har antallet spareavtaler i den norske befolkningen passert én million. Totalt har nordmenn nå 1.072.748 spareavtaler i fond. Nordmenn setter i snitt av 926 kroner i måneden per spareavtale. Menn står for rundt 62 prosent av den totale sparingen gjennom spareavtaler. Menn har både flere spareavtaler og sparer mer hver måned enn kvinner. Mens kvinner i snitt sparer 800 kroner per måned, sparer menn 1027 kroner i snitt. Det er desidert flest spareavtaler i aldersgruppen 40-59 år. Denne aldersgruppen står for nesten halvparten av alle spareavtaler. Ved inngangen til 2020 gikk 48 prosent av alle spareavtaler gjennom en aksjesparekonto. Totalt sparer nordmenn månedlig litt over en milliard kroner gjennom spareavtaler i aksjefond og kombinasjonsfond, eller nesten 13 milliarder kroner i året.
Før vi ser litt på fordelen ved å ha en fast spareavtale, kan det være greit å minne om at du bør ha en enkel personlig investeringsstrategi. Det er rett og slett å ha en filosofi som ligger til grunn for sparingen din. Den vil være viktig i tider med store børsuroligheter. Du kan lese mer om det i artikler det henvises til under, der du vil bli presentert for hvordan de proffe investorene tenker, ulike typer fond du kan spare i og den fabelaktige effekten av sparing over tid:
Hva er en spareavtale? Gjennom en spareavtale kjøper du andeler i ett eller flere fond gjennom automatiske trekk fra en på forhånd valgt bankkonto, oftest hver måned. Dette kan du få satt opp gjennom veivisere for spareavtaler i din bank eller på den spareplattformen du bruker. Da kan du gjerne velge ferdige spareavtaler i form av ulike fondspakker, gjennom å bruke spareroboter eller gjennom at du selv velger de fond du har bestemt deg for å spare i.
- Tips til spareavtaler med ulik risikoprofil: Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP
- Og les gjerne også: Sparer nordmenn i dyre og dårlige aksjefond?
Hvorfor er det på denne bakgrunn smart å ha en spareavtale i fond? Og da primært i aksjefond, som denne fondsbloggen for folk flest, i hovedsak har fokus på.
1. Du blir ikke rik over natten!
Ja, sånn er det for de fleste av oss. Vi ble verken født med sølvskje i munnen eller har vunnet i Lotto. Skal vi kunne legge oss opp verdier må vi spare over tid. Og det er smart å starte tidlig med sparing. Du har store fortrinn om du er under 30 år, leser dette og starter med systematisk sparing i for eksempel fond gjennom en månedlig spareavtale. Dess tidligere du starter dess mer får du gratis gjennom rentes-rente-effekten. 300 kr pr måned er "plutselig" over 600 000 kroner på konto etter 30 år basert på gjennomsnittlig historisk avkastning i aksjefond. I løpet av disse årene har du kun spart 108 000 kroner selv. Resten er rentes-rente!
En spareavtale kan derfor gjøre deg til millionær over tid. Kanskje starter du i studietiden med å sette av 300 kr pr måned, øker dette til 1000 kr i måneden når du kommer i fast jobb og øker kanskje ytterligere dette beløpet gradvis, etter at du har fått betalt ned noe på boliglånet ditt. Det gir effekt på fondskontoen over tid! Det kan også komme tider da du ikke har anledning til å spare så mye. Oppretthold spareavtalen din, men reduser for eksempel det månedlige beløpet. Det er enkelt både å opprette og endre spareavtaler.
2. Det er smart å være disiplinert!
Det er ofte tungt å komme i gang med sparing. Det kan derfor være smart å sette av pengene på en slik måte at du ikke savner dem. Da må du ikke sette av det du har tidvis har igjen på slutten av måneden, men sette av til sparing idet du får din månedslønn. Gjør derfor en analyse av dine inntekter og utgifter, og se hva du har til overs hver måned. Kanskje er det noe du også kan prioritere bort, for å kunne sette av et fast sparebeløp. Mange av oss "sløser" penger bevisst eller ubevisst på småting, som i løpet av en måned kan bli et større beløp. Hvis du vet at du kan greie å spare 1000 kroner hver måned, setter du opp en spareavtale i fond, som trekker dette beløpet den dagen du får lønn. Venter du til slutten av måneden, står du i fare for å bruke det opp på andre ting som du kanskje (!?) kunne greid deg uten.
Å ha en fast spareavtale kan derfor hjelpe deg til å få disiplin i sparingen din. Hvis du i tillegg greier å "glemme" litt at pengene trekkes automatisk fra konto og går til fondskjøp, så er ikke det dumt. Samtidig vil jeg oppfordre deg til minst å sjekke fondene dine hvert kvartal og bytte fond som over tid (1-2 år) ikke presterer. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen:
3. Du må spare på en aksjesparekonto!
Aksjesparekonto ble lansert i 2017. Du oppretter en spareavtale i din aksjesparekonto og vil senere kunne selge og kjøpe fond uten at dette blir ansett som en skattemessig realisering. Du betaler først skatt når du tar ut mer enn innskutt beløp i tillegg til det som er såkalt opparbeidet skjerming.
Det er noen begrensninger for hvilke aksjer og fond du kan ha på en aksjesparekonto. Du kan bare benytte kontoen til å investere i børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS, og i andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Og med aksjefond menes verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel. Egenkapitalbevis er inkludert i ordningen, men de fleste kombinasjonsfond og rentefond er dermed ekskludert fra ordningen.
4. Sparing over tid reduserer risiko!
Aksjesparekonto ble lansert i 2017. Du oppretter en spareavtale i din aksjesparekonto og vil senere kunne selge og kjøpe fond uten at dette blir ansett som en skattemessig realisering. Du betaler først skatt når du tar ut mer enn innskutt beløp i tillegg til det som er såkalt opparbeidet skjerming.
Det er noen begrensninger for hvilke aksjer og fond du kan ha på en aksjesparekonto. Du kan bare benytte kontoen til å investere i børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS, og i andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Og med aksjefond menes verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel. Egenkapitalbevis er inkludert i ordningen, men de fleste kombinasjonsfond og rentefond er dermed ekskludert fra ordningen.
4. Sparing over tid reduserer risiko!
Noen eksperter på sparing sier jevnlig: "Det er i dårlige tider du legger grunnlaget for de gode". Det er presist og fornuftig uttrykt. Du kan bare glemme å time markedet. Selv ikke verdens fremste og beste investorer forsøker det, selv om det av og til kan virke slik. Virker det slik, så ligger det hardt arbeid med omfattende analyser og vurderinger bak. Det er noe helt annet enn flaks. Noen har flaks i aksjemarkedet. De oppnår på kort tid store gevinster basert på råd fra andre eller tilfeldigheter. I neste investering er det ikke sjeldent at disse investorene taper alt. Så skal du utnytte de dårlige tidene og nedturene, så må du spare systematisk og jevnlig i fond med en lang tidshorisont. Dårlige tider er ypperlige tidspunkt å kjøpe fondsandeler på. Da vil potensialet for framtidig avkastning øke.
Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta og den avkastning du vil oppnå. Velger du å ta høy risiko, må du også kunne tåle større svingninger over år og du er nødt til å tenke langsiktig og holde deg til spareplanen din.
En fast spareavtale tar ned risikoen over tid, da du vil kjøpe aksjefond både i ned- og oppgangstider, til både lave og høye kurser. Da fordeler du risikoen automatisk over måneder og år, og vil, om det går som det historisk sett har gått de siste 50 år, jevnt og trutt øke ditt sparte totalbeløp.
Mer om spareavtaler:
- Sett opp en spareavtale (Verdipapirfondenes Forening)
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar