Gå til hovedinnhold

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til.


KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan du bygge en komplett portefølje av det denne forvalteren tilbyr. Fondene er tilgjengelig på de fleste uavhengige fondsplattformer som Sbanken, Nordnet og Kron, men du må da sette opp din egen spareavtale og velge fondene du vil spare i selv. Du får ikke disse fondene uten videre gjennom å bruke sparerobotene på disse plattformene, som kan gi helt andre anbefalinger basert på det algoritmene oppfatter som de beste rådene til deg.

KLP har også egne informative sider for hvert fond. På disse fondssidene får du oversikt over nyttige ting det er greit å sette seg inn i om de ulike fondene:
  • Avkastning inkludert historisk utvikling
  • Forvaltningskapital
  • Referanseindeks
  • Forvalter
  • Risikoklasse
  • Hvilke selskap fondet er investert i
  • med mer
KLP har avgifter fra 0,10 % opp til 0,75 %. De dyreste fondene er aktivt forvaltet, men de fleste er rimelige indeksnære fond og koster fra ca 0,30 % og nedover. Forvaltningsavgiften for fond oppgis i prosent per år slik at det skal være lett å sammenligne hva fond koster. Den faktiske avgiften beregnes daglig, med 1/365-del hver dag. Det er derfor vanligvis ikke noen kjøps- eller salgsavgift for fond, slik det er for enkeltaksjer.

Når vi nå skal sette sammen en fondsportefølje med fond fra KLP må vi legge noen kriterier til grunn. Kriteriene vi bruker her er forvaltningsavgift, hvilken indeks fondet baserer seg på, geografisk område og hvilken type fond det er (aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond). Vi må også ta stilling til om det er et indeksfond (de fleste KLP-fond er det) eller et aktivt forvaltet fond.

Det kan være smart å lese disse tidligere bloggartiklene, om du vil vite litt mer om det som ligger til grunn for at disse 3 ulike porteføljene blir foreslått:
  1. Hvorfor du bør spare i globale indeksfond
  2. Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?
  3. Hvorfor er det smart å samle aksjer og aksjefond på en Aksjesparekonto?
  4. Hva betyr det å diversifisere en fondsportefølje?
Når du skal velge aksjefond bør du kjenne til den aktuelle indeksen fondet baserer seg på, da det ikke er lurt å velge flere aksjefond som investerer i de samme selskapene:
  • MSCI World Index, kalles verdensindeksen og inneholder mer enn 1600 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
  • MSCI ACWI - (all country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og mer enn 2700 selskaper.
  • MSCI EM - (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og i overkant av 1000 selskaper.
  • Russell 1000 TR USD som består av de 1000 største selskapene i USA. NB! Her må du være klar over at globale aksjefond har vanligvis ca 60  % av sine aksjer i selskaper i USA.
  • MSCI Europe: Europeisk aksjeindeks som består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
  • MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 70 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
Verdensindeksen - MSCI World Index:
Avgiftene er oppgitt slik de framkommer hos Morningstar.

Portefølje 1 - Enkel portefølje med høy risiko og kun aksjefond:
  • 100 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Indeks V (mer info) - Indeks: MSCI ACWI.
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: 15,67 %
Dette er den enkle porteføljen for den som skal spare langsiktig (minimum 5-10 år) til barn, barnebarn eller bare lage en spareavtale for fond, og deretter la den gå av seg selv uten å bruke noe særlig tid på å følge med. KLP AksjeGlobal Indeks V er forøvrig et at de rimeligste og mest populære indeksfondene i markedet. Fondet kan settes på en aksjesparekonto (ASK).

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,18 %.

Portefølje 2 - Mer variert portefølje med høy risiko og kun aksjefond:
  • 50 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Indeks V (mer info) - Indeks: MSCI World Index.
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: 15,67 %
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (mer info) - Indeks: MSCI EM. Avgift: 0,28 %. Avkastning siste 3 år: 12,22 %
  • 20 % av portefølje: KLP AksjeUSA Indeks III (mer info) - Indeks: Russell 1000 TR USD.
    Avgift: 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 18,03 %
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeEuropa Indeks III (mer info) - Indeks: MSCI Europe.
    Avgift. 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 12,94 %.
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeNorden Mer Samfunnsansvar (mer info) - Indeks: MSCI Nordic Countries Index. Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: Nytt fond.
Du kan også vurdere å ta med en liten andel med fondet KLP AksjeNorge Indeks II (mer info), som er basert på Oslo Børs. Da anbefaler jeg at max 5 % av spareavtalen settes av til dette. Husk at Oslo Børs, som er dette fondets indeks, utgjør kun 0,3 % av verdensmarkedet og kun i overkant av 60 selskaper. Oslo Børs er svært utsatt for svingninger, som gjerne ikke slår så mye ut når du sparer i fond som dekker flere land og selskaper. Noen mener det er kjekt å ha en liten fot i hjemmemarkedet i fondsporteføljen. For min del legger jeg ikke så stor vekt på det.

Det vil også være noen som reagerer på at KLP AksjeUSA Indeks III er foreslått med hele 20 %. Dette er jo et fond som kjøper aksjer i de største selskapene i USA og det gjør i prinsippet også KLP AksjeGlobal Indeks V. Det blir avveininger og du kan selvsagt kutte ut USA-fondet og vekte opp Europa og Norden, siden det allerede er lagt inn 50 % i et globalt indeksfond. Your choice!
Dette er porteføljen for den som skal spare langsiktig (minimum 5-10 år) til eksempelvis egen pensjon eller større økonomisk frihet. Alle fondene kan settes på en aksjesparekonto (ASK).

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,20 %

Portfølje 3 - Fondskombinasjon som gir lavere risiko:
  • 30 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar - globalt aksjefond (mer info)
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: Nytt fond.
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Flerfaktor I - faktorfond (mer info)
    Avgift: 0,27 %. Avkastning siste 3 år: 13,14 %.
  • 25 % av portefølje: KLP Lang Horisont - kombinasjonsfond (mer info)
    Avgift: 0,22 %. Avkastning siste 3 år: 7,21 %
  • 25 % av portefølje: KLP Obligasjon Global II - rentefond (mer info)
    Avgift: 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 4,79 %.
Selv om dette er en portefølje med langt lavere risiko, vil jeg anbefale deg å ha et globalt aksjefond som en signifikant del av sparingen. Gjennom faktorfondet, kombinasjonsfondet og ikke minst obligasjons- eller rentefondet, blir risikoen allikevel betydelig redusert. Her er det sikkerhet for midlene som er i fokus, og forventning til avkastning på porteføljen må bli deretter. Dess lavere risiko, dess lavere forventning til avkastning. Vil du ta risikoen ytterligere ned i porteføljen, øker du eksempelvis eksponeringen (i prosentvis andel av spareavtalen) i kombinasjonsfondet og rentefondet.

Kort om fondstypene utover aksjefondet:
Faktorfond - Er en kombinasjon av aktiv forvaltning og indeksfond. Faktorfond lar algoritmer og datamaskiner bestemme hvilke selskapsaksjer som skal kjøpes basert på en rekke egenskaper, faktorer, som verdi, størrelse, volatilitet, momentum, kvalitet og utbytte.
Kombinasjonsfond -  Består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond, men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond. Det er ingen vits å investere i et kombinasjonsfond som har over 70 % aksjeandel; da kan du like gjerne velge et aksjefond.
Rentefond - Er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid.

Dette er porteføljen for den som sparer noe mer kortsiktig og vil ta mindre risiko (gjerne 2-5 år), fordi en er i slutten av et spareløp (nærmer seg pensjon) eller planlegger å bruke midlene innenfor en forholdsvis kort tidshorisont (kjøp av eiendom, bil, drømmeferie eller lignende). Du kan ikke ha kombinasjonsfond (med mindre enn 70 % aksjeandel) og rentefond på aksjesparekonto (ASK). Aksjefondet og faktorfondet kan plasseres på ASK.

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,19 %.

Det skal mye til for å slå KLP sine lave kostnader, og fondene leverer like bra som andre indeksfond det er naturlig å sammenligne de med.

---

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

  1. Dette innlegget er gull for Ola nordmann som har lyst til at sparepengene skal vokse, men kanskje ikke har motivasjon eller tid til å følge nøye med eller sette seg inn i aktive fond. Godt jobbet. Jeg er vel relativt nybegynner selv, men dette skal jeg dele videre.


    Dersom man skulle bygd opp en indeksfondbasert portefølje som favner så absolutt bredt som mulig. Hvordan ville du gått frem? Dette er mitt forslag

    Klp aksjeglobal indeks v
    klp aksje fremmvoksende markeder 2
    Klp aksjenorden
    Klp Small cap 2

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Alex og takk for fin tilbakemelding!

      Dette synes jeg er et godt oppsett. Jeg har en ren indeksportefølje; i tillegg til min ordinære langsiktige portefølje. Den er tenkt satt opp ut i fra det samme du her nevner. Det er også en referanseportefølje for å kunne sammenligne til enhver tid med min langsiktige, som er mer dominert av aktivt forvaltede fond. Den er avsatt til barnebarna :-) og ser slik ut:

      50 %: KLP AksjeGlobal Indeks V
      30 %: KLP AksjeNorden Indeks
      20 %: KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II

      Når det gjelder KLP Small CAP II så investerer dette i små og mellomstore virksomheter og dette fanges ikke alltid opp av de øvrige indeksene. Det går derfor absolutt an å ha med. Ser ikke at du ved å investere i dette uten videre for dobbelinvesteringer; dvs at dette fondet investerer i det samme som de øvrige indeksfondene.

      God portefølje! Lykke til. :-)

      Vennlig hilsen Svein

      Slett
    2. Takk for svar. Hvilke vurderinger fikk deg til å gå for en større andel i aksjenorden over fremvoksende markeder?

      Slett
    3. Her har jeg ikke gjort så nøye vurdering og de viser seg nå at det er blitt i praksis 30 % på fremvoksende markeder og 20 % for Norden. Det er vel mer balansert, tenker jeg.

      Hilsen Svein

      Slett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje

Blir India den nye vekstmotoren i fremvoksende markeder?

De siste 2 årene har jeg fulgt litt ekstra godt med i fremvoksende markeder. I starten av 2023 skrev jeg en artikkel, der jeg begrunnet hvorfor fremvoksende markeder bør ha en plass i en fondsportefølje. Selv har jeg hatt et indeksfond fra KLP i porteføljen i mange år, som nettopp dekker disse interessante vekstmarkedene i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Avkastningen har vært varierende og til tider mager.  For 1 år siden var optimismen litt tilbake. Etter pandemien skulle det nå komme vekst i Kina. Det gjorde det ikke, og Kina har mistet vekt i indeksen for fremvoksende markeder med nesten 4 % det siste året. Enkeltår har vært solide for indeksen, med et 2023 som endte på i underkant av 10 % mot Verdensindeksens 24,5 %. Denne negative forskjellen går imidlertid inn i et mønster, som nå har holdt seg i 10 år. Fremvoksende økonomier ga bedre avkastning enn det globale aksjemarkedet i periodene fra 1988-1994 og fra 2001-2010. Det begynner å bli en stund siden! Ser vi på annualisert avkastni

Kvartalsrapport for fondsporteføljen 2. kvartal 2024

 Kvartalsrapporten gir status for min fondsportefølje. Her gir jeg kortfattet informasjon om følgende: Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene. Endringer som er gjort i porteføljen siste kvartal og eventuelt planlagte justeringer. Den langsiktige planen og strategien for min portefølje, inkludert artikler fra bloggen som går i dybden på årsaken til mine valg.  Enkle guider til de fleste fondstyper og hva det innebærer å være en langsiktig investor. Oversikt over porteføljen med fordelingen på hvert enkelt fond. Avkastning så langt i år for porteføljen. Oversikt over hvordan porteføljen er satt sammen og diversifisert gjennom analyser i  Instant X-Ray  hos  Morningstar : Fordeling mellom aksjer/obligasjoner (aktiva allokering) Verdensregioner Aksjesektorer og  Aksjestil (fordeling mellom vekst- og verdiaksjer) Topp 10 selskaper/aksjebeholdninger i porteføljen Aksjeoverlapp (ingen overlapp pr i dag i porteføljen) Aksjestatistikk  Innsikt investering og fond deles daglig på X. Følg meg

Hvordan bør den som sparer i fond reagere på børsfall?

De som jevnlig leser min blogg, vil nok ha merket seg at jeg forsøker å spre faktabasert optimisme om det å være en langsiktig fondsinvestor. Et av mine favoritt-sitater er av  Charlie Munger , som sier at de store pengene ligger ikke i kjøp og salg, men i ventingen. I å være tålmodig. I å være investert. I å vite at markedene svinger, men historisk når nye all time highs over tid.  Benjamin Graham  har sagt at det ikke er markedet som er din verste fiende, men du selv. Din langsiktige plan er til enhver tid truet av din evne til å takle svingninger, og ikke minst fall i markedsverdier. Korreksjoner er imidlertid noe som over tid er helt normalt, og vi skal se litt på akkurat dette i denne artikkelen. Og hvorfor det faktisk også kan være bra for din portefølje. Artikkelen er skrevet med Bing Chat som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter. Lesetid artikkel: 10 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Denne artikkelen er bygget på og inspirert av &quo

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om hvor mye d