Gå til hovedinnhold

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til.


KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan du bygge en komplett portefølje av det denne forvalteren tilbyr. Fondene er tilgjengelig på de fleste uavhengige fondsplattformer som Sbanken, Nordnet og Kron, men du må da sette opp din egen spareavtale og velge fondene du vil spare i selv. Du får ikke disse fondene uten videre gjennom å bruke sparerobotene på disse plattformene, som kan gi helt andre anbefalinger basert på det algoritmene oppfatter som de beste rådene til deg.

KLP har også egne informative sider for hvert fond. På disse fondssidene får du oversikt over nyttige ting det er greit å sette seg inn i om de ulike fondene:
  • Avkastning inkludert historisk utvikling
  • Forvaltningskapital
  • Referanseindeks
  • Forvalter
  • Risikoklasse
  • Hvilke selskap fondet er investert i
  • med mer
KLP har avgifter fra 0,10 % opp til 0,75 %. De dyreste fondene er aktivt forvaltet, men de fleste er rimelige indeksnære fond og koster fra ca 0,30 % og nedover. Forvaltningsavgiften for fond oppgis i prosent per år slik at det skal være lett å sammenligne hva fond koster. Den faktiske avgiften beregnes daglig, med 1/365-del hver dag. Det er derfor vanligvis ikke noen kjøps- eller salgsavgift for fond, slik det er for enkeltaksjer.

Når vi nå skal sette sammen en fondsportefølje med fond fra KLP må vi legge noen kriterier til grunn. Kriteriene vi bruker her er forvaltningsavgift, hvilken indeks fondet baserer seg på, geografisk område og hvilken type fond det er (aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond). Vi må også ta stilling til om det er et indeksfond (de fleste KLP-fond er det) eller et aktivt forvaltet fond.

Det kan være smart å lese disse tidligere bloggartiklene, om du vil vite litt mer om det som ligger til grunn for at disse 3 ulike porteføljene blir foreslått:
  1. Hvorfor du bør spare i globale indeksfond
  2. Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?
  3. Hvorfor er det smart å samle aksjer og aksjefond på en Aksjesparekonto?
  4. Hva betyr det å diversifisere en fondsportefølje?
Når du skal velge aksjefond bør du kjenne til den aktuelle indeksen fondet baserer seg på, da det ikke er lurt å velge flere aksjefond som investerer i de samme selskapene:
  • MSCI World Index, kalles verdensindeksen og inneholder mer enn 1600 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
  • MSCI ACWI - (all country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og mer enn 2700 selskaper.
  • MSCI EM - (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og i overkant av 1000 selskaper.
  • Russell 1000 TR USD som består av de 1000 største selskapene i USA. NB! Her må du være klar over at globale aksjefond har vanligvis ca 60  % av sine aksjer i selskaper i USA.
  • MSCI Europe: Europeisk aksjeindeks som består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
  • MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 70 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
Verdensindeksen - MSCI World Index:
Avgiftene er oppgitt slik de framkommer hos Morningstar.

Portefølje 1 - Enkel portefølje med høy risiko og kun aksjefond:
  • 100 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Indeks V (mer info) - Indeks: MSCI ACWI.
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: 15,67 %
Dette er den enkle porteføljen for den som skal spare langsiktig (minimum 5-10 år) til barn, barnebarn eller bare lage en spareavtale for fond, og deretter la den gå av seg selv uten å bruke noe særlig tid på å følge med. KLP AksjeGlobal Indeks V er forøvrig et at de rimeligste og mest populære indeksfondene i markedet. Fondet kan settes på en aksjesparekonto (ASK).

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,18 %.

Portefølje 2 - Mer variert portefølje med høy risiko og kun aksjefond:
  • 50 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Indeks V (mer info) - Indeks: MSCI World Index.
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: 15,67 %
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (mer info) - Indeks: MSCI EM. Avgift: 0,28 %. Avkastning siste 3 år: 12,22 %
  • 20 % av portefølje: KLP AksjeUSA Indeks III (mer info) - Indeks: Russell 1000 TR USD.
    Avgift: 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 18,03 %
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeEuropa Indeks III (mer info) - Indeks: MSCI Europe.
    Avgift. 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 12,94 %.
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeNorden Mer Samfunnsansvar (mer info) - Indeks: MSCI Nordic Countries Index. Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: Nytt fond.
Du kan også vurdere å ta med en liten andel med fondet KLP AksjeNorge Indeks II (mer info), som er basert på Oslo Børs. Da anbefaler jeg at max 5 % av spareavtalen settes av til dette. Husk at Oslo Børs, som er dette fondets indeks, utgjør kun 0,3 % av verdensmarkedet og kun i overkant av 60 selskaper. Oslo Børs er svært utsatt for svingninger, som gjerne ikke slår så mye ut når du sparer i fond som dekker flere land og selskaper. Noen mener det er kjekt å ha en liten fot i hjemmemarkedet i fondsporteføljen. For min del legger jeg ikke så stor vekt på det.

Det vil også være noen som reagerer på at KLP AksjeUSA Indeks III er foreslått med hele 20 %. Dette er jo et fond som kjøper aksjer i de største selskapene i USA og det gjør i prinsippet også KLP AksjeGlobal Indeks V. Det blir avveininger og du kan selvsagt kutte ut USA-fondet og vekte opp Europa og Norden, siden det allerede er lagt inn 50 % i et globalt indeksfond. Your choice!
Dette er porteføljen for den som skal spare langsiktig (minimum 5-10 år) til eksempelvis egen pensjon eller større økonomisk frihet. Alle fondene kan settes på en aksjesparekonto (ASK).

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,20 %

Portfølje 3 - Fondskombinasjon som gir lavere risiko:
  • 30 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar - globalt aksjefond (mer info)
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: Nytt fond.
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Flerfaktor I - faktorfond (mer info)
    Avgift: 0,27 %. Avkastning siste 3 år: 13,14 %.
  • 25 % av portefølje: KLP Lang Horisont - kombinasjonsfond (mer info)
    Avgift: 0,22 %. Avkastning siste 3 år: 7,21 %
  • 25 % av portefølje: KLP Obligasjon Global II - rentefond (mer info)
    Avgift: 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 4,79 %.
Selv om dette er en portefølje med langt lavere risiko, vil jeg anbefale deg å ha et globalt aksjefond som en signifikant del av sparingen. Gjennom faktorfondet, kombinasjonsfondet og ikke minst obligasjons- eller rentefondet, blir risikoen allikevel betydelig redusert. Her er det sikkerhet for midlene som er i fokus, og forventning til avkastning på porteføljen må bli deretter. Dess lavere risiko, dess lavere forventning til avkastning. Vil du ta risikoen ytterligere ned i porteføljen, øker du eksempelvis eksponeringen (i prosentvis andel av spareavtalen) i kombinasjonsfondet og rentefondet.

Kort om fondstypene utover aksjefondet:
Faktorfond - Er en kombinasjon av aktiv forvaltning og indeksfond. Faktorfond lar algoritmer og datamaskiner bestemme hvilke selskapsaksjer som skal kjøpes basert på en rekke egenskaper, faktorer, som verdi, størrelse, volatilitet, momentum, kvalitet og utbytte.
Kombinasjonsfond -  Består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond, men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond. Det er ingen vits å investere i et kombinasjonsfond som har over 70 % aksjeandel; da kan du like gjerne velge et aksjefond.
Rentefond - Er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid.

Dette er porteføljen for den som sparer noe mer kortsiktig og vil ta mindre risiko (gjerne 2-5 år), fordi en er i slutten av et spareløp (nærmer seg pensjon) eller planlegger å bruke midlene innenfor en forholdsvis kort tidshorisont (kjøp av eiendom, bil, drømmeferie eller lignende). Du kan ikke ha kombinasjonsfond (med mindre enn 70 % aksjeandel) og rentefond på aksjesparekonto (ASK). Aksjefondet og faktorfondet kan plasseres på ASK.

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,19 %.

Det skal mye til for å slå KLP sine lave kostnader, og fondene leverer like bra som andre indeksfond det er naturlig å sammenligne de med.

---

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

  1. Alex22. november 2020 kl. 10:53

    Dette innlegget er gull for Ola nordmann som har lyst til at sparepengene skal vokse, men kanskje ikke har motivasjon eller tid til å følge nøye med eller sette seg inn i aktive fond. Godt jobbet. Jeg er vel relativt nybegynner selv, men dette skal jeg dele videre.


    Dersom man skulle bygd opp en indeksfondbasert portefølje som favner så absolutt bredt som mulig. Hvordan ville du gått frem? Dette er mitt forslag

    Klp aksjeglobal indeks v
    klp aksje fremmvoksende markeder 2
    Klp aksjenorden
    Klp Small cap 2

    SvarSlett
    Svar
    1. Svein Frøystad22. november 2020 kl. 11:37

      Hei Alex og takk for fin tilbakemelding!

      Dette synes jeg er et godt oppsett. Jeg har en ren indeksportefølje; i tillegg til min ordinære langsiktige portefølje. Den er tenkt satt opp ut i fra det samme du her nevner. Det er også en referanseportefølje for å kunne sammenligne til enhver tid med min langsiktige, som er mer dominert av aktivt forvaltede fond. Den er avsatt til barnebarna :-) og ser slik ut:

      50 %: KLP AksjeGlobal Indeks V
      30 %: KLP AksjeNorden Indeks
      20 %: KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II

      Når det gjelder KLP Small CAP II så investerer dette i små og mellomstore virksomheter og dette fanges ikke alltid opp av de øvrige indeksene. Det går derfor absolutt an å ha med. Ser ikke at du ved å investere i dette uten videre for dobbelinvesteringer; dvs at dette fondet investerer i det samme som de øvrige indeksfondene.

      God portefølje! Lykke til. :-)

      Vennlig hilsen Svein

      Slett
    2. Alex22. november 2020 kl. 12:02

      Takk for svar. Hvilke vurderinger fikk deg til å gå for en større andel i aksjenorden over fremvoksende markeder?

      Slett
    3. Svein Frøystad25. november 2020 kl. 15:44

      Her har jeg ikke gjort så nøye vurdering og de viser seg nå at det er blitt i praksis 30 % på fremvoksende markeder og 20 % for Norden. Det er vel mer balansert, tenker jeg.

      Hilsen Svein

      Slett
  2. Svein Frøystad22. november 2020 kl. 11:35

    Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kjedelig, men det virker – fondssparing for folk flest!

  "We have a passion for keeping things simple. If something is too hard, we move on to something else." — Charlie Munger Fondsbloggen for folk flest har nå eksistert i nesten 7 år, med over 160 artikler om fondssparing, indeksfond, porteføljebygging og investorpsykologi. I denne artikkelen oppsummerer jeg det viktigste budskapet fra de siste 2 årene. To år med artikler gir et naturlig tidspunkt for å stoppe opp og spørre: Hva er det jeg egentlig har prøvd å formidle, gang på gang, uansett om jeg har skrevet om kvartalsrapporter, faktorfond, urolige markeder eller kunstig intelligens?Svaret er at det i bunn og grunn dreier seg om noen få, tidløse prinsipper – presentert på mange forskjellige måter. I denne artikkelen binder jeg sammen trådene og oppsummerer essensen. Dette er ingen ny analyse av fond eller markeder. Det er en tilbakeblikk-artikkel, ment som et slags "veikart" for deg som er ny leser, eller som ønsker en påminnelse om hvorfor jeg mener det jeg...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...
2 kommentarer
Les videre»

Fondsguiden for folk flest

Å spare langsiktig i fond er smart av en rekke ulike grunner. Det gir potensial for høyere avkastning over tid sammenlignet med mer konservative spareformer, som for eksempel å plassere pengene på en sparekonto. Fondssparing muliggjør også diversifisering, noe som reduserer risikoen ved at investeringene blir spredd over ulike verdipapirer, sektorer og selskaper. I tillegg kan du utnytte erfarne og profesjonelle forvaltere sin kunnskap og innsikt, gjennom at de velger de aksjene fondene du investerer i skal kjøpte. Det gir deg muligheten til å dra nytte av en ekspertise, som det kan være krevende for for småsparere å bygge selv. Det gir deg også en enkel og automatisert sparing, som kan være en praktisk måte å spare på, ikke minst fordi det gjør det lettere å opprettholde regelmessig sparing over tid. På samme tid skal du være klar over at å investere i fond innebærer risiko, og at den avkastning du får, er uløselig koblet til den risiko du er villig til å ta. Her til sier all erfaring...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...
35 kommentarer
Les videre»

Legg en plan – og la den jobbe for deg!

«If you fail to plan, you are planning to fail.» (Benjamin Franklin) På Fondsbloggen for folk flest har jeg skrevet mye om fond, spareavtaler, diversifisering og hvordan kunstig intelligens kan brukes gjennom spareløpet. En viktig forskjell mellom gode og dårlige sparevaner er ofte evnen til å legge en plan – og ha disiplinen til å følge den . I denne artikkelen skal jeg ikke skrive om hvilke fond du bør vurdere å eie eller hvordan du bør vekte dem. Det er noe hver enkelt må finne ut av selv, gjerne med hjelp fra en rådgiver eller – som jeg selv har skrevet mye om – med støtte fra KI-verktøy. I stedet handler denne artikkelen om noe mer grunnleggende: hvorfor selve det å ha en dokumentert plan, og disiplinen til å følge den, er kanskje det viktigste verktøyet du har som langsiktig sparer. Det er lurt å stille seg følgende spørsmål og ha en plan som svarer på dem: Hvorfor sparer jeg? Hvor lenge skal jeg spare? Hvor mye skal jeg spare? Hvor stor risiko skal jeg ta? Hva skal jeg ...
Legg inn en kommentar
Les videre»