Gå til hovedinnhold

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til.


KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan du bygge en komplett portefølje av det denne forvalteren tilbyr. Fondene er tilgjengelig på de fleste uavhengige fondsplattformer som Sbanken, Nordnet og Kron, men du må da sette opp din egen spareavtale og velge fondene du vil spare i selv. Du får ikke disse fondene uten videre gjennom å bruke sparerobotene på disse plattformene, som kan gi helt andre anbefalinger basert på det algoritmene oppfatter som de beste rådene til deg.

KLP har også egne informative sider for hvert fond. På disse fondssidene får du oversikt over nyttige ting det er greit å sette seg inn i om de ulike fondene:
  • Avkastning inkludert historisk utvikling
  • Forvaltningskapital
  • Referanseindeks
  • Forvalter
  • Risikoklasse
  • Hvilke selskap fondet er investert i
  • med mer
KLP har avgifter fra 0,10 % opp til 0,75 %. De dyreste fondene er aktivt forvaltet, men de fleste er rimelige indeksnære fond og koster fra ca 0,30 % og nedover. Forvaltningsavgiften for fond oppgis i prosent per år slik at det skal være lett å sammenligne hva fond koster. Den faktiske avgiften beregnes daglig, med 1/365-del hver dag. Det er derfor vanligvis ikke noen kjøps- eller salgsavgift for fond, slik det er for enkeltaksjer.

Når vi nå skal sette sammen en fondsportefølje med fond fra KLP må vi legge noen kriterier til grunn. Kriteriene vi bruker her er forvaltningsavgift, hvilken indeks fondet baserer seg på, geografisk område og hvilken type fond det er (aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond). Vi må også ta stilling til om det er et indeksfond (de fleste KLP-fond er det) eller et aktivt forvaltet fond.

Det kan være smart å lese disse tidligere bloggartiklene, om du vil vite litt mer om det som ligger til grunn for at disse 3 ulike porteføljene blir foreslått:
  1. Hvorfor du bør spare i globale indeksfond
  2. Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?
  3. Hvorfor er det smart å samle aksjer og aksjefond på en Aksjesparekonto?
  4. Hva betyr det å diversifisere en fondsportefølje?
Når du skal velge aksjefond bør du kjenne til den aktuelle indeksen fondet baserer seg på, da det ikke er lurt å velge flere aksjefond som investerer i de samme selskapene:
  • MSCI World Index, kalles verdensindeksen og inneholder mer enn 1600 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
  • MSCI ACWI - (all country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og mer enn 2700 selskaper.
  • MSCI EM - (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og i overkant av 1000 selskaper.
  • Russell 1000 TR USD som består av de 1000 største selskapene i USA. NB! Her må du være klar over at globale aksjefond har vanligvis ca 60  % av sine aksjer i selskaper i USA.
  • MSCI Europe: Europeisk aksjeindeks som består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
  • MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 70 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
Verdensindeksen - MSCI World Index:
Avgiftene er oppgitt slik de framkommer hos Morningstar.

Portefølje 1 - Enkel portefølje med høy risiko og kun aksjefond:
  • 100 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Indeks V (mer info) - Indeks: MSCI ACWI.
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: 15,67 %
Dette er den enkle porteføljen for den som skal spare langsiktig (minimum 5-10 år) til barn, barnebarn eller bare lage en spareavtale for fond, og deretter la den gå av seg selv uten å bruke noe særlig tid på å følge med. KLP AksjeGlobal Indeks V er forøvrig et at de rimeligste og mest populære indeksfondene i markedet. Fondet kan settes på en aksjesparekonto (ASK).

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,18 %.

Portefølje 2 - Mer variert portefølje med høy risiko og kun aksjefond:
  • 50 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Indeks V (mer info) - Indeks: MSCI World Index.
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: 15,67 %
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (mer info) - Indeks: MSCI EM. Avgift: 0,28 %. Avkastning siste 3 år: 12,22 %
  • 20 % av portefølje: KLP AksjeUSA Indeks III (mer info) - Indeks: Russell 1000 TR USD.
    Avgift: 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 18,03 %
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeEuropa Indeks III (mer info) - Indeks: MSCI Europe.
    Avgift. 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 12,94 %.
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeNorden Mer Samfunnsansvar (mer info) - Indeks: MSCI Nordic Countries Index. Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: Nytt fond.
Du kan også vurdere å ta med en liten andel med fondet KLP AksjeNorge Indeks II (mer info), som er basert på Oslo Børs. Da anbefaler jeg at max 5 % av spareavtalen settes av til dette. Husk at Oslo Børs, som er dette fondets indeks, utgjør kun 0,3 % av verdensmarkedet og kun i overkant av 60 selskaper. Oslo Børs er svært utsatt for svingninger, som gjerne ikke slår så mye ut når du sparer i fond som dekker flere land og selskaper. Noen mener det er kjekt å ha en liten fot i hjemmemarkedet i fondsporteføljen. For min del legger jeg ikke så stor vekt på det.

Det vil også være noen som reagerer på at KLP AksjeUSA Indeks III er foreslått med hele 20 %. Dette er jo et fond som kjøper aksjer i de største selskapene i USA og det gjør i prinsippet også KLP AksjeGlobal Indeks V. Det blir avveininger og du kan selvsagt kutte ut USA-fondet og vekte opp Europa og Norden, siden det allerede er lagt inn 50 % i et globalt indeksfond. Your choice!
Dette er porteføljen for den som skal spare langsiktig (minimum 5-10 år) til eksempelvis egen pensjon eller større økonomisk frihet. Alle fondene kan settes på en aksjesparekonto (ASK).

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,20 %

Portfølje 3 - Fondskombinasjon som gir lavere risiko:
  • 30 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar - globalt aksjefond (mer info)
    Avgift: 0,18 %. Avkastning siste 3 år: Nytt fond.
  • 10 % av portefølje: KLP AksjeGlobal Flerfaktor I - faktorfond (mer info)
    Avgift: 0,27 %. Avkastning siste 3 år: 13,14 %.
  • 25 % av portefølje: KLP Lang Horisont - kombinasjonsfond (mer info)
    Avgift: 0,22 %. Avkastning siste 3 år: 7,21 %
  • 25 % av portefølje: KLP Obligasjon Global II - rentefond (mer info)
    Avgift: 0,20 %. Avkastning siste 3 år: 4,79 %.
Selv om dette er en portefølje med langt lavere risiko, vil jeg anbefale deg å ha et globalt aksjefond som en signifikant del av sparingen. Gjennom faktorfondet, kombinasjonsfondet og ikke minst obligasjons- eller rentefondet, blir risikoen allikevel betydelig redusert. Her er det sikkerhet for midlene som er i fokus, og forventning til avkastning på porteføljen må bli deretter. Dess lavere risiko, dess lavere forventning til avkastning. Vil du ta risikoen ytterligere ned i porteføljen, øker du eksempelvis eksponeringen (i prosentvis andel av spareavtalen) i kombinasjonsfondet og rentefondet.

Kort om fondstypene utover aksjefondet:
Faktorfond - Er en kombinasjon av aktiv forvaltning og indeksfond. Faktorfond lar algoritmer og datamaskiner bestemme hvilke selskapsaksjer som skal kjøpes basert på en rekke egenskaper, faktorer, som verdi, størrelse, volatilitet, momentum, kvalitet og utbytte.
Kombinasjonsfond -  Består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond, men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond. Det er ingen vits å investere i et kombinasjonsfond som har over 70 % aksjeandel; da kan du like gjerne velge et aksjefond.
Rentefond - Er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid.

Dette er porteføljen for den som sparer noe mer kortsiktig og vil ta mindre risiko (gjerne 2-5 år), fordi en er i slutten av et spareløp (nærmer seg pensjon) eller planlegger å bruke midlene innenfor en forholdsvis kort tidshorisont (kjøp av eiendom, bil, drømmeferie eller lignende). Du kan ikke ha kombinasjonsfond (med mindre enn 70 % aksjeandel) og rentefond på aksjesparekonto (ASK). Aksjefondet og faktorfondet kan plasseres på ASK.

Samlet kostnad pr år for porteføljen: 0,19 %.

Det skal mye til for å slå KLP sine lave kostnader, og fondene leverer like bra som andre indeksfond det er naturlig å sammenligne de med.

---

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

  1. Dette innlegget er gull for Ola nordmann som har lyst til at sparepengene skal vokse, men kanskje ikke har motivasjon eller tid til å følge nøye med eller sette seg inn i aktive fond. Godt jobbet. Jeg er vel relativt nybegynner selv, men dette skal jeg dele videre.


    Dersom man skulle bygd opp en indeksfondbasert portefølje som favner så absolutt bredt som mulig. Hvordan ville du gått frem? Dette er mitt forslag

    Klp aksjeglobal indeks v
    klp aksje fremmvoksende markeder 2
    Klp aksjenorden
    Klp Small cap 2

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Alex og takk for fin tilbakemelding!

      Dette synes jeg er et godt oppsett. Jeg har en ren indeksportefølje; i tillegg til min ordinære langsiktige portefølje. Den er tenkt satt opp ut i fra det samme du her nevner. Det er også en referanseportefølje for å kunne sammenligne til enhver tid med min langsiktige, som er mer dominert av aktivt forvaltede fond. Den er avsatt til barnebarna :-) og ser slik ut:

      50 %: KLP AksjeGlobal Indeks V
      30 %: KLP AksjeNorden Indeks
      20 %: KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II

      Når det gjelder KLP Small CAP II så investerer dette i små og mellomstore virksomheter og dette fanges ikke alltid opp av de øvrige indeksene. Det går derfor absolutt an å ha med. Ser ikke at du ved å investere i dette uten videre for dobbelinvesteringer; dvs at dette fondet investerer i det samme som de øvrige indeksfondene.

      God portefølje! Lykke til. :-)

      Vennlig hilsen Svein

      Slett
    2. Takk for svar. Hvilke vurderinger fikk deg til å gå for en større andel i aksjenorden over fremvoksende markeder?

      Slett
    3. Her har jeg ikke gjort så nøye vurdering og de viser seg nå at det er blitt i praksis 30 % på fremvoksende markeder og 20 % for Norden. Det er vel mer balansert, tenker jeg.

      Hilsen Svein

      Slett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Global spredning for folk flest – endelig tid for å høste frukter?

De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA. Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche. Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen. Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er ...

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Faktorfond - Skjulte fondsjuveler for folk flest?

For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen . Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid. Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen , men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid. I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfonde t - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...