I denne artikkelen presenteres en analyse av avkastningen til fond som er blant de mest populære sparevalgene for nordmenn. Dette er basert på statistikk fra fondsforvaltere og avkastningstall fra Morningstar, og gir en oversikt over utviklingen i aksjemarkedene og hvordan denne har påvirket avkastningen for ulike fondstyper. Jeg har også satt sammen 6 ulike fondsporteføljer, som vi vil følge i denne rapporten framover. Dette tar jeg med for å gjøre det praktisk og anvendbart, der du også kan få litt tips og ideer til ulike typer porteføljer.
Avslutningsvis vil denne kvartalsrapporten oppsummere de hovedfunnene som framkommer i fonds-oversiktene, og presentere en enkel investeringsplan. Denne gir deg som leser noen praktiske råd for langsiktig sparing i fond.
Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene) - CoPilot har gjort avkastnings-beregningene for porteføljene og artikkelbildet er generert av KI.
Kortfattet oversikt over kvartalsrapporten
- Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene
- Begrunnelsene for fondene som er valgt for denne kvartalsrapporten
- Fondsoversikter:
- Globale fond
- Globale indeksfond
- Globale bransjefond
- Europafond
- Fremvoksende markeder
- Nordenfond
- Norgefond
- Høyrentefond
- Obligasjons- og likviditetsfond
- 6 forslag til ulike fondsporteføljer
- Oppsummering og en enkel investeringsplan
NB! Jeg har i 5 år delt utviklingen i min egen fondsportefølje på bloggen. Dette kommer jeg ikke lenger til å gjøre, da det har begrenset nytteverdi for folk flest. Kvartalsrapportene blir derfor av mer generell art, men med langt flere detaljer om total utviklingen for de om lag 80 fondene folk flest er investert i.
Utviklingen i aksjemarkedene
Utviklingen i aksjemarkedene styrer avkastning i de ulike aksjefondene du er investert i. For å forklare bevegelser i fondene du er investert i, viser jeg her utviklingen for de mest sentrale indeksene, slik som S&P 500 (USA), Nasdaq (Teknologibørsen i USA), DAX (Tyskland), FTSE 100 (London - Europa), Hang Seng (Kina) og Hovedindeksen (Oslo Børs).
Indeksene er hentet fra E24 Børs, der de viser utviklingen for inneværende år (YTD).
Aktuelle indekser og børser
Fondene som er valgt i denne rapporten
Fondene som er valgt i denne rapporten
Utvalget består av i overkant av 80 norske fond som investerer globalt, i Europa, Norden, fremvoksende markeder og i Norge. Dette er stort sett de fondene som flest nordmenn har i sine porteføljer, og som også utgjør de største fondene målt i forvaltningskapital. I tillegg har jeg inkludert alle de globale indeksfondene du kan velge mellom, da disse varierer både når det gjelder indeks, antall aksjer de holder og, ikke minst, pris.
Kravene til alle fond, bortsett fra de globale indeksfondene, er at de må være tilgjengelige på plattformer med et bredt utvalg av fond, som Nordnet, DNB, Sbanken og Kron. De må også ha en historikk på 5 år. Et unntak fra 5-årsregelen er gjort for globale indeksfond, da det finnes flere med kortere historikk som likevel må inkluderes i oversikten.
Verdipapirfondenes forening har en månedlig og årlig markedsstatistikk, som gir oss en samlet oversikt over tegning, innløsning, forvaltningskapital med mer for norske personkunder i fondsmarkedet. Du kan også finne oversikt over hvilke fond pensjonsmidler går inn i og hvor institusjons kundene skyter inn kapitalen. Det jeg skal dele med deg i denne artikkelen er hvor folk flest har sin sparing, basert på de fond som har størst innskudd og flest kunder.
Følgende kilder er valgt som grunnlag for hele utvalg av aksjefond i denne oversikten:
- Markedsstatistikken fra Verdipapirfondenes forening for 2024
- Mest solgte fond hos Nordnet, DNB og Kron i 2024
- Dine Pengers lister med Hallgeirs favoritter (bak betalingsmur)
Det finnes selvsagt langt flere fond enn dette. Spesielt mange utenlandske fond, men jeg har valgt å jobbe med dette norske utvalget, som tross alt er det folk flest sparer i. Det gir deg en interessant oversikt, som vil være nyttig når du skal vurdere aksjefond for din portefølje.
Dette er framstilt på følgende måte:
- I alle regioner eller kategorier er det mest aktuelle indeksfondet plassert øverst i tabellen og er referansen vi forholder oss til
- Det er markert med en ramme rundt, der det aktuelle aktive aksjefondet har bedre avkastning enn indeksfondet over 3, 5 eller 10 år
- Det globale indeksfondet er også brukt som referanse for globale bransjefond, noe som ikke blir riktig. Det er gjort slik fordi de fleste i praksis allikevel sammenligner sine fondsvalg med et globalt indeksfond
- Ikke alle fond har 10 års historikk
- Det er svært få norske fond som har Europa som investeringsunivers eller mandat, og utvalget i denne kategorien er derfor meget begrenset. Her finnes det for øvrig mange fond å velge i, men ikke fra norske fondsforvaltere.
- Det også tatt med en oversikt over alle globale indeksfond, der du vil se at de presterer ganske ulikt. Fordi de følger ulike indekser. Og fordi neppe alle kan kalles "ekte" indeksfond.
Globale fond og indeksfond
Det er ikke mange norske globale aksjefond som slår et globalt indeksfond over tid. Her er de som utmerker seg over flere av tidsperiodene:
Konklusjonen følger det vi tidligere har sett at det er smart å velge et globalt indeksfond som "kjerne" i porteføljen din. Samtidig finnes det aksjefond som gir deg bedre avkastning. Det er bare så vanskelig på forhånd å vite hvilke det er, da historisk avkastning aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.
Globale bransjefond
Globale bransjefond er her sammenlignet med et globalt indeksfond. Det blir ikke riktig med tanke på den indeks disse fondene sammenligner seg med, men det kan jo gi en indikasjon på om det er smart å velge de eller ikke, med tanke på avkastning.
Bransjefond som slår et globalt indeksfond over alle tidsperiodene er:
Her snakker vi om satellitter eller veddemål for porteføljen, som kanskje kan "booste" avkastningen eller bidra til diversifisering. Du bør vurdere aksjefond innen teknologi, finans og helse, som gjerne også bidrar til diversifisering for porteføljen og som kan oppføre seg annerledes enn et teknologifond. Det kan blant annet gi deg en mer stabil portefølje over tid.
Europafond
I kategorien Europafond har vi få norske fond å ta stilling til, men Sparebank 1 Utbytte, som har et europeisk mandat, kan være verdt å se litt på. First Global Focus er, på tross av navnet, hovedsakelig investert i Europa og derfor også en interessant portefølje-kandidat. Jeg tror allikevel at hvis du vil ha et Europafond i porteføljen, så er indeksfondet også her et godt valg, da det gir deg eksponering mot 400 selskaper og de til enhver tid største selskapene i regionen.
Fremvoksende markeder
For fremvoksende markeder ville jeg valgt et indeksfond eller et faktorfond, selv om det kan se ut til at Skagen Kon-Tiki har "våknet litt fra dvalen". Time will show! Nordea Emerging Market Equity er også i ferd med å hevde seg godt. Det er for øvrig så og si ingen aktivt forvaltede aksjefond med bred eksponering for disse markedene, som leverer som indeksfondet. Da har vi ikke tatt med fond som investerer i enkeltregioner som India, Kina eller Sør-Amerika. Det kan selvsagt være et alternativ som kan gi bedre avkastning enn indeks- eller faktorfondet.
Avkastningen i disse markedene har vært svak de siste 10 år. Hvis vi sammenligner Verdensindeksen (MSCI World Index) med fremvoksende økonomier (MSCI Emerging Markets Index), så ser vi at annualisert avkastning de siste 10 år har vært svak. Annualisert avkastning for et globalt indeksfond har vært på i overkant av 14 %, mot vel 7 % for fremvoksende markeder. Dette kan selvsagt se helt annerledes ut for de 10 neste år, men slik er realitetene pr i dag.
Nordenfond
Når vi ser på Norden, der indeksen består av kun 180 selskaper, ser vi at de aktive aksjefondene straks gjør det bedre enn indeksen over tid.
Disse aktivt forvaltede Nordenfondene, som slår indeksen over flere tidsperioder, kan være vel verdt å vurdere om du vil ha med Norden i porteføljen:
Norgefond
Den norske aksjeindeksen består av kun 60 selskaper. De dataene som fremkommer her bekrefter Forbrukerrådets konklusjon i 2018 om at flere Norgefond jevnt over slår indeksen. Her er det hele 9 aksjefond som slår indeksfondet over alle tidsperioder.
Av disse vil jeg ta fram:
- Alfred Berg Gambak
- DNB SMB
- Eika Egenkapitalbevis
- Holberg Norge
- Nordea Norge Verdi A Growth
- Landkreditt Utbytte
Det er helt tydelig at en flink forvalter som investerer i norske selskaper på Oslo Børs, med stor sannsynlighet både kan og vil slå indeksen. Det er derfor bare å holde seg unna de aksjefondene i denne oversikten som presterer dårlig og ligger under indeksen.
Høyrentefond (high yield)
Av disse fondene vil jeg framheve disse:
Obligasjons- og likviditetsfond
Flere av disse rentefondene er gode alternativer til å spare på en høyrentekonto.
6 ulike fondsporteføljer
Her følger 6 ulike porteføljer du kan se litt på, med indeksfond, en mix av indeksfond og aktiv forvaltning og til slutt med innslag av rentefond. Det å gå noe ned på risiko trenger ikke gi deg så mye mindre avkastning, men du får litt "regnværs beskyttelse" (for å sitere Holberg i Bergen) når børsene faller og markedene svinger. Alle fondene er valgt fra den ovenfor presenterte oversiktene.
----
Noen generelle betraktninger om investeringer i fond
Børsfall kan føles ubehagelige, men de er en naturlig del av reisen som investor. I første kvartal falt markedene kraftig, men bare fire måneder senere var de amerikanske børsene tilbake på rekordnivå. For en langsiktig investor er slike nedturer bare små humper på veien.
Også i Europa og i fremvoksende markeder har vi sett solide oppganger i år. Det viser hvor viktig det er å ha en bredt sammensatt portefølje – ikke legg alle eggene i én kurv.
Kort sagt: svingninger er prisen du betaler for å være med på aksjemarkedets langsiktige verdiskaping. Historien viser at markedet ofte kommer sterkt tilbake etter nedturer. For eksempel har S&P 500 siden 1970 i snitt steget hele 27 prosent i løpet av året etter et fall på 10–20 prosent.
Ser vi enda lenger tilbake, de siste 90 årene, er bildet tydelig: S&P 500 har levert positiv avkastning i to av tre år. Det finnes enkeltår med minus, men langsiktig har kurven pekt oppover.
Derfor gjelder det å holde blikket på målet – ikke på de midlertidige svingningene.
Svingninger eller fall på mellom 1-3 % er helt normalt opptil mange ganger i løpet av et år. Dette vil du oppleve rimelig jevnlig gjennom alle år du er i markedet. Forstår du ikke dette, vil du ikke lykkes som investor. |
Markedene vil altså korrigere i ny og ne. De kan ikke bare stige i det uendelige:
- Et 5 % fall skjer hvert år!
- Et fall på mer enn 10 % har inntruffet 2/3 av alle år siden 1928!
- Gjennomsnittlig årlig fall fra 1928-2023 er på 16,4 %!
"Avkastningen i aksjemarkedet kommer til en pris, og den er svingninger. Det er derfor vi kan si at børsfall er like naturlig som kvikk-lunsj på skitur" (Odin-bloggen).
Oppsummering
Min anbefaling er fortsatt at et globalt indeksfond bør være kjernen i en fondsportefølje, men at det også kan være smart å inkludere noen aktivt forvaltede fond for diversifisering og potensielt høyere avkastning. Det kan derfor være en ide å ha en blanding av både indeksfond, aktive aksjefond og rentefond i porteføljen. Diversifisering er den eneste gratis lunsjen i finansbransjen!
Dette er mine enkle regler:
- Skal du investere globalt, i fremvoksende markeder eller i Europa, så kan du velge indeksfond
Lær mer: Hvilke norske aksjefond for folk flest har slått indeksen? - Skal du investere i Norden eller Norge, så kan du velge et aktivt forvaltet fond
- Skal du investere i bransjefond, så bør du vurdere et fond innen teknologi eller finans, da disse kan tilføre ekstra avkastning til fondsporteføljen din.
Lær mer: Hvorfor får investorer svak avkastning i bransjefond? - Skal du investere i rentefond, må du sette deg inn i hvilken risiko de ulike rentefondene har.
Lær mer: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen? - Fokuser på porteføljens langsiktige avkastning - ikke de kortsiktige svingningene!
Lær mer: Hva innebærer det å være en langsiktig investor i fond?
Denne artikkelen fokuserer primært på avkastning. Det er også andre hensyn du må ta når du skal bygge en portefølje, slik som eksempelvis hvilken risiko du ønsker.
Det er viktig å være klar over hva du faktisk har kontroll over som investor.
Hva du kan gjøre noe med.
Og hva du ikke kan gjøre noe med.
Jeg avslutter derfor med mine 6 enkle investeringsråd:
- Følg planen!
"The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham) - Spar systematisk og jevnlig!
"Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett) - Spre investeringene!
"The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course." (John Bogle) - Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
"You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch) - Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
"Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman) - Steng ute støyen fra finansmedia!
"Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffett)
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!
Kommentarer
Legg inn en kommentar