Hvorfor får investorer svak avkastning i bransjefond?

Smale bransjefond er blant de fondstyper som interesserer investorer mest. Den enorme utviklingen innenfor kunstig intelligens, fokuset på bærekraft, den rivende utviklingen innenfor medisiner, fremtidens mobilitet og eiendom, er alle spennende sektorer som investorer gjerne vil satse på. Nå viser en ny studie fra Morningstar at investorer som kjøper bransjefond i gjennomsnitt har hatt en årlig avkastningssvikt på 4,9 prosentpoeng. Dette stammer fra dårlig timede kjøp og salg, sier Morningstar.

Artikkelen er skrevet med ChatGPT og Bing Chat som CoPiloter, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.

Lesetid artikkel: 10 minutter

Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft

Vi skal i denne artikkelen se på hva som er årsaken til at det er så vanskelig å lykkes med investeringer i tematiske fond, som Morningstar kaller det, eller bransjefond, som jeg foretrekker å kalle disse fondene. Resultatene og grafikken er hentet fra Morningstars rapport: "The Big Shortfall: Understanding the gap in thematic funds". Det finnes også en 4 minutts video som oppsummerer denne undersøkelsen.

Hele rapporten kan du søke opp på Morningstars nettsider og laste ned selv.

1. Hva sier rapporten til Morningstar?

• Rapporten handler om hvordan tematiske investorer taper store deler av avkastningen sin på grunn av dårlig timing. Dette er tematiske fond som investerer i en eller flere sektorer eller trender som har høyt vekstpotensial, for eksempel kunstig intelligens, bærekraft eller elbiler.
  
  
• «Investorer er kollektivt dårlige på å time markedet» konkluderer analytikerne i rapporten, og skriver at volatile avkastningsprofiler kan oppmuntre til den dårligste formen for investeringsoppførsel, som resulterer i dårlige investeringsutfall. 
  
  
• Morningstar påviser at tematiske fond hadde en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7,3% over fem år fram til 30. juni 2023, men investorene fikk bare 2,4% av dette, når man tar hensyn til inn- og utstrømninger av penger. Dette betyr at investorene mistet 4,9 prosentpoeng i årlig avkastning på grunn av feilkjøp og -salg. Forsøk på timing er altså hovedproblemet.
  
  
• Årsaken til at det er slik forklares med at investorene har større problemer med å time markedet i mer volatile og spesialiserte fond, enn i mer diversifiserte og stabile fond. Tematiske ETF-er, som kan handles på børsen i løpet av dagen, er spesielt utsatt for dette fenomenet.
  
  
• Rapporten bruker eksempler som iShares Global Clean Energy ETF og ARK Innovation ETF, for å illustrere hvordan investorene har strømmet til fond som har hatt sterk oppgang, for så å oppleve kraftig nedgang kort tid etter. Da testes investor og selger i verste fall i panikk på et ugunstig tidspunkt.
  
  
• Morningstar konkluderer med at de fleste investorene ville oppnådd bedre resultater ved å ha en mer tålmodig og langsiktig tilnærming til tematiske fond.

2. Investorer i bransjefond får i praksis lav avkastning

La oss se litt mer konkret på resultatene, slik de mest sentrale dataene er fremstilt grafisk, der den første grafikken viser at de tematiske fondene har 7,3 % i årlig avkastning, samtidig som investorene kun får 2,4 % avkastning. Det er her man får "gapet" på 4,9 % for investorer i tematisk fond. Dette er langt mindre for øvrige investeringer, der du ser at det oppnås i overkant av 9 % avkastning i andre fond i den samme 5-årsperioden, og at "investortapet" (gapet) er på bare 0,5 %.

3. Forskjeller mellom ulike typer bransjefond

Ved å se nærmere på investerings-gapene mellom fond som følger Morningstars brede temaer, opplevde investorer i fond som følger teknologi- eller "fysiske verdens-temaer" investerings-gap på over 5 % de siste fem årene, mens investorer i brede globale aksjefond hadde et mye mindre gap på 1,10 % i samme periode.

Teknologi-, "fysiske verden"- og sosialt tematiserte fond har en tendens til å være sentrert rundt et enkelt tema. De holder også færre aksjer og egner seg til taktisk investering. Brede globale aksjefond, derimot, har en tendens til å være mer diversifiserte, holder flere aksjer og investerer over en rekke temaer. De brukes derfor oftere som kjerneporteføljebeholdninger. Det gjennomsnittlige brede tematiske fondet har 30 flere beholdninger enn det gjennomsnittlige teknologitematiserte fondet.

Denne diversifiseringssplittelsen gjenspeiles også i volatiliteten i avkastningen. Teknologi- og fysiske verdensfond har vist en betydelig høyere standardavvik de siste fem årene, enn deres brede tematiske kolleger. Funnene om at fond med høyere volatilitet i avkastningen viser større investerings-gap stemmer overens med resultatene fra tidligere "Mind the Gap-studier" fra Morningstar.

4. Fornybarfond topper klassen med det største gapet

Energitransisjon topper klassen, med hele 11,9% i gap eller investor-tap. Dette betyr at det gjennomsnittlige energifondet returnerte 14%, mens den gjennomsnittlige dollaren investert i disse fondene bare ga 2,1% i avkastning over samme periode, noe som er et forbløffende dårlig resultat for investorer. Dette følges tett av fremtidig mobilitet og overraskende nok flere Teknologi fond (en gruppe som inkluderer det heftige ARK Innovasjon ETF ARKK).

Bilde 4 viser de elendige resultatene mange tematiske investorer har opplevd de siste årene i noen av de største tematiske fondene globalt, inkludert ARKK og iShares energitransisjons ETFer.

5. Hva kan vi som investorer lære av dette?

De enorme investerings-gapene man ser innen temabaserte investeringer, er en funksjon av perioden som er valgt for denne studien, påpeker Morningstar. Selv om lengre perioder ofte er bedre, tillot en femårs tidshorisont Morningstar å inkludere et stort nok datasett (mange tematiske fond er blitt lansert de siste fem årene). Perioden for studien dekker en tid med eksepsjonell vekst for det globale tematiske fondsmarkedet, etterfulgt av et betydelig fall mot slutten av perioden (2022-23). En betydelig oppgang for teknologi- og vekstaksjer, vil sannsynligvis kunne redusere avkastnings gapene fremover. Dette har vi sett i for eksempel teknologi-sektoren i hele 2023, men også for eiendoms-sektoren nå de siste ukene. Eiendoms-sektoren er blitt omtalt som "utbombet" i media.

La oss se på noen egenskaper ved bransjefond, som det er viktig for deg som investor å være klar over, for dette betyr ikke at du nødvendigvis skal slutte å investere i bransjefond.

Som investor i bransjefond må du SITTE gjennom opp- og nedturer

Å sette fokuset på kort sikt kan få investorer til å tvile på sin opprinnelige strategi og ta forhastede beslutninger; det vi gjerne kaller for den menneskelige trangen til å handle. En langsiktig investor har som mål å maksimere avkastningen på investeringene sine over en lang periode, og aksepterer at det kan være kortsiktige nedganger eller volatilitet i markedet underveis. Ifølge Visual Capitalist betaler den som har kortsiktig horisont hele 50 % mer i avgifter for sine handler.

Å ha et langsiktig tankesett som investor betyr:

• Det betyr å starte så tidlig som mulig!
• Det betyr å forstå at avkastning og risiko henger sammen!
• Det betyr at en sørger for å ha en diversifisert portefølje!
• Det betyr at man oppfatter svingninger som normalt!
• Det betyr at tiden er din venn!
• Det betyr at impulsive handlinger er din fiende!
• Det betyr at kostnader påvirker din langsiktige avkastning!
• Det betyr å være investert og holde seg til planen!

En måte å oppdage hvor viktig det er å være langsiktig, er så se på statistikken for den amerikanske hovedbørsen S&P 500 siden 1970. Den har i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Svingninger er normalt, men aksjemarkedet pleier å hente seg inn igjen og deretter nå nye topper. I de 90 årene som er vist her, er det overveldende "grønt" eller på plussiden, men jevnlige svingninger også med år i minus. Dette er helt normalt, som du ser, og S&P 500 leverer historisk positiv avkastning i snitt 2 av 3 år. 

S&P 500 Historical Annual Returns

La oss se på 2 representative eksempel blant norske bransjefond:

Odin Eiendom C - Skal du være investert i et slikt fond, må du evne å sitte i store nedturer og oppturer. Se litt nøye på avkastnings-historikken.

2017: + 21 %
2019: + 57 %
2021: + 49 %
2022: - 47 %

Siste 3 måneder: + 24 % avkastning.

Du vil se noe av det samme i fornybarfondet Handelsbanken Bærekraftig Energ, der svingningene også er store, om enn ikke så mye som for Odin Eiendom:

2016: - 6 %
2017: + 28 %
2018: - 17 %
2020: + 127 % (!)

Siste 5 år i overkant av 17 % årlig avkastning. 

Det handler om å være investert! Man skal minst ha 5-10 års perspektiv på slike bransjefond. Det viser all avkastnings-historikk. Da blir det i de fleste tilfeller bra resultatet for deg som investor!

Som investor må du vite at bransjefond kan ha store SVINGNINGER

Risiko er noe du som investor må forholde deg til. Og du må lære deg noen begrep. En type risiko er det som ligger i fondets nøkkelinformasjon, der du finnet fondets risiko- og avkastningsprofil. Hvis vi fortsetter å se på Odin Eiendom C, så vil du oppdage at dette fondet har den høyeste risikoklassifisering hos Morningstar. 

Dette er jo helt naturlig: Høy årlig avkastning krever også at du tar høy risiko!

Hvis du vil forstå bransjefondets svingninger, så må du se et annet sted. Under "Rating og Risko" og "Standardavvik". Standardavvik er et statistisk mål som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyt standardavvik indikerer at fondets kurssvingninger har vært høy. Standardavviket som vises i Morningstar angis på årsbasis basert på månedlig avkastning. Ser vi på dette for Odin Eiendom C, så er det på hele 36 %.

Dette betyr at det ikke er unormalt at fondet svinger mellom + 36 % til - 36 % i 2 ulike år, og ikke minst har store svingninger i løpet av 1 år. Dette må du som investor være deg bevisst!

Det er flere faktorer som medfører at bransje- eller tematiske fond kan svinge mye:

• Bransjefond er mindre diversifisert enn typisk globale brede fond og gjerne begrenset til en enkel bransje. Dette påpekes også av Morningstar i undersøkelsen som er grunnlaget for denne artikkelen. Brede globale aksjefond, derimot, har en tendens til å være mer diversifiserte, holder flere aksjer og investerer over en rekke temaer eller sektorer. 
• Bransjefond har en tendens til å forsterke "bølger" i markedet. Finansavisen hadde nettopp en artikkel med overskriften: "Investorer brenner seg på bransjefond" og ble kommentert av forvalteren Leif Eriksrød slik: "Du får god avkastning i visse perioder, som fremstår fryktelig attraktivt for investorer, men bransjefond har en tendens til å forsterke bølger i markedet, og når kunder plukker fond går de etter avkastningshistorikken". 
• Investorer har en tendens til å kjøpe fond som har gjort det best den siste tiden, noe som ofte betyr at de kommer inn på toppen når fondet går best og alt ser rosenrødt ut. Dette ser vi av fonds-statistikken fra de ulike tilbyderne, der det typisk er mest kjøp eller salg av visse fond, enten nær toppen (kjøp) eller bunnen (salg).  Dette fører til at avkastningen investorer blir tiltrukket av, ikke er den avkastningen de får. Det er stor forskjell i kundenes og fondets utvikling.

Som investor i bransjefond må du huske at det er nesten er umulig å TIME markedet

Det å time markedet høres besynderlig enkelt ut: Kjøp når prisene er lave og selg når de er høye. De fakta som vises under peker imidlertid på at dette er svært vanskelig. Det er ofte det motsatte som skjer. Man kjøper til høye priser og selger tidvis i panikk når de er som lavest. Dette er enkel psykologi drevet av frykt og grådighet. Noe som ligger snublende nær for de fleste av oss.

Kilde: https://www.visualcapitalist.com/chart-timing-the-market/

Framstillingen er basert på 20 år med data fra investeringsbanken JP Morgan, og gir oss en oversikt over utviklingen for 10 000 USD investert (105 000 NOK) i S&P 500 i en 20 års periode fra 2003-2022. Jeg har regnet om verdiene til norske kroner og laget en tabell tilpasset denne artikkelen, som er basert på valutakurser pr 16.08.23

Og hva viser dette? Å være ute av markedene bare noen få dager, kan få signifikante konsekvenser for avkastningen på porteføljen din. Porteføljen ble seksdoblet hvis investor forble investert alle dagene i disse 20 årene. Hvis man misset på de 10 beste dagene, som faktisk i denne perioden kom i bear markets (nedgangsmarkeder), ville avkastningen blitt redusert med hele 50 %. 

Og ser vi på når S&P 500 har hatt de beste dagene med høyest avkastning, så var det typisk under Finanskrisen i 2008 og under Pandemien i 2020. Merk deg det! Da var frykten hos investorene høy.

Visual Capitalist oppsummerer: 

• Historiske data viser at de beste dagene er under markedsturbulens og perioder med økt markedsvolatilitet. 
• Ved å gå glipp av de beste dagene i markedet, løper en investor risikoen for å gå glipp av betydelig avkastnings-økning på lang sikt.
• Hvis det fantes vanntette signaler for å time markedet, ville alle benyttet seg av dem.

La oss også ta med et eksempel fra det norske Norden-fondet First Veritas, som ble lagt ut av forvalter Thomas Nielsen på Twitter/X. Det korrelerer med resultatene i Morningstars rapport, som påpeker at pengestrømmene ut og inn av fondene viser lite konsistent investor-atferd. 

Grafene viser investor-atferden i First Veritas på et gitt tidspunkt. Når fondskursen stiger kjøper kundene fondsandeler "med begge hendene", men når kursen synker selger de. Dette er rimelig typisk "saueflokk-mentalitet". Og det er ingen god investor-atferd. På samme tid er det slik at de langsiktige fortsetter å kjøpe, selv om fondet faller i verdi. Og de som da begynner å kjøpe igjen (fordi det stiger i verdi, selvsagt) kommer for sent i gang igjen. De klarer ikke å time bunnen. Så kundene kjøper dessverre totalt sett dyrt og selger billig.

First Veritas, som for øvrig ikke er et smalt bransjefond, har i følge forvalter Thomas Nielsen pr desember 2023, gitt kundene en årlig avkastning på 19 % siden oppstarten i 2019.

---

Kortfattet og konsis oppsummering i rapporten til Morningstar om hva vi kan lære av dette: 

"Rapporten anbefaler investorer 

• å være mer tålmodige 
• og langsiktige når de investerer i tematiske fond, 
• og å bruke disse fondene som en mindre del av porteføljen."

Interessert i mer om dette temaet?

• Mind The Gap - Hvorfor oppnår du lavere avkastning enn fondet du er investert i?

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!