Gå til hovedinnhold

Mind The Gap - Hvorfor oppnår du lavere avkastning enn fondet du er investert i?

Det kan være at du opplever overskriften som litt overraskende, men dette er hentet fra den nyeste 10-årsstudien fra Morningstar utført i det amerikanske fondsmarkedet, som viser at investorer har hatt en avkastning på omtrent 6 % per år (i dollar) på sine fond de siste 10 årene. Denne avkastningen er 1,7 % mindre enn den totale avkastningen som disse fondene egentlig har gitt. Dette årlige avkastningsgapet er i tråd med gapene Morningstar målte i de fire foregående rullerende 10-årsperiodene, som varierte fra 1,5 til 1,7 prosentpoeng per år.

Hva er årsaken til at investorene i fond får mindre avkastning enn fondet? Og gjelder dette kun aktive fond eller også passive indeksfond? Og ikke minst: Kan du som fondsinvestor gjøre noe med dette?

Alle data i denne artikkelen bygger på undersøkelsen Morningstar gjennomfører jevnlig av avkastningen til amerikanske fondsinvestorer over 10-årsperioder. Rapporten heter "Mind the Gap: A report on investor returns in the U.S." og kan gratis lastes ned fra Morningstar sine sider. Den er på ca 20 sider og er datert 31.12.22. Den anbefales studert i detalj, hvis om du vil ha hele bildet. Vi skal i denne artikkelen kun se kortfattet på hovedfunnene i denne studien. Både rapporten og andre henvisninger hos Morningstar, poengterer tydelig hva som er verdt å få med seg fra studien.

Lesetid artikkel: 7 minutter

Artikkel er skrevet med ChatGPT som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.


La oss bare innlede med noe som jeg ofte drøfter med kontakter jeg har og som har vært i markedet i kortere eller lenger tid: Den avkastning som vises i nettbanken eller på spareplattformen, er en annen enn den som oppgis når du kun ser på fondets avkastning. Og når du ser på resultatene til et fond over en bestemt tidsperiode, er ikke det du ser nødvendigvis det samme som det den jevne investor i fondet har oppnådd. Hvorfor? Rent teknisk og matematisk er fondets avkastning tidsvektet, og det antas derfor at en enkelt investering ved begynnelsen av perioden holdes til slutten. Jeg skal forsøke å illustrere dette poenget med et eksempel fra et kjent hedgefond, som ikke er omtalt i Morningstars undersøkelse.

Peter Lynch forvaltet det legendariske fondet Magellan Fund hos den gigantiske forvalteren Fidelity i USA. Han forvaltet fondet fra 1977 til 1990 med en årlig avkastning på 29,2 %. Da burde jo bare kundene "seilet med" Lynch og fått denne fantastiske avkastningen, tenker man naturlig, men det skjedde ikke. 

I løpet av denne perioden på 13 år falt fondet:
  • 10 % 15 ganger
  • 15 % 6 ganger
  • 20 % 4 ganger
  • 35 % 1 gang
I følge Fidelity Investments tapte den gjennomsnittlige Magellan Fund-investoren penger under Lynchs tid som forvalter. Hvordan kunne dette skje? Jo, investorene solgte seg i løpet av denne perioden jevnlig ut og kjøpte seg inn igjen i fondet, og avkastningen Peter Lynch leverte til investorene disse 13 årene, ble ødelagt. Investorer kan derfor ødelegge egen avkastning gjennom sin atferd.

La oss se på hovedfunnene i undersøkelsen "Mind The Gap". Alle illustrasjoner er hentet direkte fra rapporten.

1. Fondsinvestorer taper nesten 2 % årlig over 10 år 

La oss se litt på hva som beveget seg i denne perioden over 10 år fram til utgangen av 2022. I 2013 la investorer til 116 milliarder dollar i amerikanske aksjefond, bare for å se avkastningen skarpt synke i 2014, sammenlignet med året før. Tilsvarende trakk investorene ut mer enn 300 milliarder dollar i 2020, men avkastningen forbedret seg kraftig det påfølgende året. Samtidig ble disse feiltrinnene delvis oppveid av bedre timede innganger (i 2018) og utganger (i 2017 og 2019) fra amerikanske aksjefond.

Poenget er at investorer har en tendens til å forsøke å time markedet, gjennom å kjøp og salg av aksjefond. Undersøkelsen viser at gapet og mindreavkastningen, skyldes dårlig timede kjøp og salg. Dette har kostet investorene nesten en femtedel av avkastningen, som de kunne ha oppnådd ved å bare kjøpe og holde på investeringene gjennom hele 10-årsperioden.

2. Det er dårligst resultat for volatile sektor- eller bransjefond

Undersøkelsen viser helt klart at investeringer i smale sektor- eller bransjefond, er de som medfører det største avkastningsgapet. Studien viset at investorer har hatt problemer med å bruke smalt fokuserte eller svært volatile fond (fond med store svingninger) på en vellykket måte i sine porteføljer. Disse fondstypene hadde noen av de største avkastningsgapene som Morningstar målte. De fleste investorer vil derfor sannsynligvis få bedre avkastning gjennom enklere porteføljer, som vektlegger bred diversifisering og lave kostnader, sier Morningstar.

3. Hva med passive fond?

En problemstilling rapporten tar opp, er om passivt forvaltede fond (typisk indeksfond) slår aktivt forvaltede fond når det gjelder investorenes avkastningsgap. Man antar da at investorer i passive fond er mer disiplinerte i sin atferd. Rapporten viser imidlertid overraskende nok det motsatte. Passive fond har en tendens til å ha (for de fleste globale kategoriene) et høyere avkastningsgap.

Hva kan forklare dette? Rapporten antyder her, og jeg siterer: "Det er mindre sannsynlig at dette skyldes dårlige investeringsvalg fra investorer i indeksfond eller dyktig timing av kjøp og salg av aktive fond. Det gjenspeiler heller den overordnede trenden der kapital flyttes fra aktiv til passiv forvaltning, noe som har vist seg å være kostbart for passive og fordelaktig for aktive investorer gitt avkastningsmønsteret vi har sett de siste ti årene". 

En annen måte å si dette på er at mange har vært investert i aktive fond i perioden og har deretter flyttet til indeksfond, men ikke fått uttelling på avkastningen i henhold til svingningene på børsene i dette 10-året. Investorene har rett og slett ikke vært til stede på de mest gunstige tidspunktene for indeksfondene i denne perioden, i følge denne studien. 

4. Kan månedlig sparing redusere avkastningsgapet?

I USA (og i denne rapporten) kalles månedlig sparing for "dollar cost averaging". Det gir ikke så mye mening å forsøke å oversette begrepet til norsk, men det er den nokså vanlige praksisen med å investere et fast dollarbeløp på regelmessig basis (tenk spareavtale) uavhengig av aksjekursen. Generelt sett gir ikke regelmessige innskudd bedre avkastning enn å bare "kjøpe og holde". Faktisk, siden markedsavkastningen generelt er positiv, har dollar-cost averaging en tendens til å generere lavere avkastning. Dette fordi investorer som bidrar med små beløp over tid, vil ha mindre penger investert i perioder med høy avkastning. 

Samtidig må det påpekes at månedlig sparing er en god måte å få disiplinert investeringsvanen og være mer effektiv i hvordan du investerer over tid. Det kan også redusere stressnivået betydelig for deg som investor, noe også Morningstar påpeker.

Som vist i tabellen nedenfor, var avkastningsforskjellene for investorer som tok i bruk dollar-cost averaging negative på tvers av de brede kategoriene. 

Rapporten sier her: "Dette gjenspeiler den underliggende matematikken for totale avkastninger: Hvis avkastningen generelt er positiv, er investorene vanligvis bedre stilt med en engangsinvestering, som holdes gjennom hele perioden. Investorer som kjøper og holder kan dra full nytte av ytelsestrender når totale avkastninger er positive, mens investorer som bidrar med mindre beløp over tid ofte har færre dollar investert i perioder med sterk avkastning."

Dette avkrefter jo også myten om at du skal dele opp et større beløp når du går inn i markedet i mindre beløp, som deretter skytes inn i markedet over tid. Nordea undersøkte dette blant sine kunder og fant ut: «Jo lengre tid investorer har brukt på å komme seg inn i markedet, desto mer avkastning har de gått glipp av i gjennomsnitt. Det endrer seg ikke ved å endre tidshorisonten. Bare ved å spre investeringer over to måneder istedenfor en måned, har investorer i gjennomsnitt gått glipp av avkastning.»

5. Kan du gjøre noe for å forbedre din avkastning?

Rapporten avslutter med noen forslag til hvordan du som fondsinvestor kan få en avkastning som er mer lik det fondet du er investert i. Din avkastning vil aldri matche totalavkastningen i et fond fullstendig, ettersom få av oss faktisk kjøper en gang og deretter holder på investeringen gjennom alle tidsperioder. Men de negative avkastningsgapene for de fleste investorer indikerer at det fortsatt er rom for forbedring. Investorer kan øke sjansene for bedre avkastning ved å bruke en mer disiplinert tilnærming og prøve å unngå noen av de vanligste feilene, som å kjøpe til høy pris og selge til lav. 

Her er 4 gode råd fra Morningstar:

  1. Bygg en portefølje med færre og mer diversifiserte fond.
    Kommentar: Brede og globale fond er smart som et fundament i porteføljen.
  2. Unngå smale eller volatile fond.
    Kommentar: Bransjefond vil svinge mye i verdi og krever meget høy investor-disiplin.
  3. Gjør det enkelt, oversiktlig og forståelig.
    Kommentar: Lag en plan, følg den og ikke prøv å være smart gjennom timing av dine kjøp.
  4. Kjøp og hold! 
    Kommentar: Etabler et langsiktig tankesett, hold på fondene og fokuser minst 5-10 år fram!
"The big money is not in the buying or selling, but in the waiting" - Charlie Munger

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!   

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...