Det skrives og sies mye for tiden både i media og i podcaster, om at vi er i et så kalt bear market, eller "bjørnemarked" på halvgod norsk. Veldig enkelt sagt er det et marked som trender ned, der illustrasjonen er bjørnen som angriper sitt bytte ved å svingene potene nedover. Derav bear market. Det kan også legges til at slike markedstilstander karakteriseres ved generell pessimisme og negative investorer. Investorer blir rett og slett mindre villig til å ta risiko. Dette er det motsatte av et bull marked, eller "oksemarked". Du har kanskje sett bilder av oksen foran børsen på Wall Street? Det er jo helst slik investorer vil at markedet skal være: Det er positivt og trender opp, slik oksen stanger oppover. Slike markedstilstander karakteriseres ved generell optimisme og positive investorer. Investorer blir da mer villig til å ta risiko.
Og debatten raser på Twitter og i Facebook-grupper om hvorvidt "verdens ende" er nær, om man bør selge alt og gå i kontanter og om bunnen snart er nådd. Dette siste blir hyppig omtalt, da det inn i mellom kommer så kalte rallyer (børsene stiger). Dette skal jeg ikke spekulere i. Vi må forholde oss til tilgjengelige data og da kommer jeg tilbake mot slutten på hva en rapport, som denne artikkelen er basert på, sier om dette også. Vi må nesten se på hvordan dette har utviklet seg før. Det gir oss dessverre ingen fasit for hvordan det kommer til å gå i denne markedssituasjonen, men det kan gi oss mulighet til å forstå den bedre, slik at vi ikke handler overilt som investorer.
to ride out the corrections" (Peter Lynch)
Kilde: The Motley Fool |
Bear markets har noen tekniske indikatorer med opphav i USA, men som også kan anvendes på andre børser og råvarer. Det vi bruker som et tegn på at vi er i et bear market, er at den brede S&P 500 indeksen i USA får et fall på mer enn 20 % i løpet av et kalenderår. Vi er definitivt der i oktober 2022, da S&P 500 i skrivende stund ligger på ca - 23 % for 2022, men har tangert - 25 % for kort tid siden. Nasdaq (teknologibørsen) er nå ned hele 32 % så langt i år. På mange måter dramatiske tilstander!
Resten av artikkelen er basert på en rapport Goldman Sachs utga i september 2022:
Bear Repair - The Bumpy Road to Recovery. Professor Robert Shiller har samlet data fra 27 såkalte «bear markets» siden 1835 for S&P 500, og rapporten fra Goldman Sachs bygger på noen av disse funnene.
Advarsel: Det blir en del tall og tabeller i resten av artikkelen, både fra omtalt rapport og andre kilder.
Vi skal kortfattet og enkelt se på:
- Hvilke ulike typer bear markets finnes og hvordan oppstår de?
- Hvor lenge har typisk et bear marked vart?
- Hva skal til for at et bear marked tar slutt?
Hvilke ulike typer bear markets finnes og hvordan oppstår de?
- Strukturelt bear marked - Typisk utløst av en strukturell ubalanse eller en finansiell boble. Eksempler: Aksjekrasjet i 1929, den såkalte «Dotcom»-boblen som sprakk rundt 2001 og Finanskrisen i 2008, gjerne også med en bankkrise som en del av bildet. Dette er den verste typen bear market, da aksjekurser faller hele 50-60 %, det tar ca 3 år for å nå bunnen og 5-6 år for å komme tilbake til samme nivå, som før fallet.
- Syklisk bear marked - utløses av stigende inflasjon og renter, samtidig som inntjeningen til selskapene faller. Dette opplevde vi både på tidlig 80-tall og tidlig 90-tall, som typisk var slutten på så kalte høykonjunkturer. Markedet faller i snitt 30 %, det tar 2 år for å nå bunnen og om lag 4 år for å komme tilbake til samme nivå, som før fallet.
- Hendelses-drevet bear market - Oppstår på grunn av eksterne sjokk, som krig, kraftig oljeprisfall eller kriser i fremvoksende økonomier. Blant disse finner vi Black Monday i 1987, gjeldskrisen i framvoksende økonomier i 1998 og pandemien i 2020. Markedet faller i snitt 30 %, det tar 6-9 måneder til bunnen er nådd og det tar om lag 1 år for å komme tilbake til samme nivå, som før fallet.
Hvor lenge har typisk et bear marked vart?
- 1 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 18,6 %.
- 3 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 39,8 %.
- 5 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 65,1 %.
- 10 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 134,6 %!
On the Inevitability of Bear Markets - Ben Carlson |
(Morningstar)
NB! Leser du artikkelen til Charlie Bilello, vil du se at han har en annen måte å dele inn bear markets på enn Goldman Sachs gjør. Bilello deler de inn i 4 kategorier, basert på dybde, lengde og i hvilken grad det ble resesjon eller ikke.
- Det må bli svært billig å kjøpe aksjer.
Når vi snakker om en aksje er billig eller dyr, handler det ikke om aksjekursen isolert sett er lav eller høy, men om du betaler lite eller mye for de fremtidige resultatene i selskapene. Hvis nåværende og framtidig inntjening er god, og prisen i forhold til dette lav, så kan man si at en aksje er billig. - Det er et svakt sentiment der alle er negative.
Markedssentimentet utgjør den generelle følelsen i markedet, som blir reflektert i om aksjekursene stiger eller faller. Dette er en form for gruppepsykologi, der man kan man si at når prisene øker opplever man et positivt markedssentiment, mens når prisene synker opplever man et negativt markedssentiment. - Nedgangen i økonomien avtar.
Økonomisk vekst er økning i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn og måles som vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP). Når det er snakk om nedgang eller oppgang i økonomien, er det disse faktorene økonomene tenker på. Vi kan også si at økonomisk vekst er at folk får det bedre og romsligere i sin privatøkonomi, og at dermed kjøpekraften øker. For enkelte land vil også stabil politisk styring, være noe som kan være viktig for økonomisk vekst. - Både inflasjon og renter har nådd toppen.
Inflasjon er når prisene på varer og tjenester går opp over tid. I 2022 er denne blitt veldig høy og noe av årsaken til det store fallet i aksjemarkedet, hvis i samtidig nevner at sentralbankene setter opp renten. Og når det blir dyrere å låne penger for privatpersoner og bedriften, som er et viktig virkemiddel for å bekjempe inflasjon, vil også aksjemarkedet reagere negativt. Nedgangen eller bunnen for aksjemarkedet kan nås, når rentene ikke trenger å settes mer opp, og inflasjonen synker eller er kommet under kontroll.
- Hold deg til planen!
Vær tålmodig og stå imot den menneskelige trangen til å handle. Veldig mange lar seg rive med av følelser i sine investeringer, noe som fører til dårlige og forhastede beslutninger. Slik sett er investoren selv, og ikke markedet, den største trusselen mot planen du har lagt. - Spar systematisk og jevnlig!
Rentes-rente-effekten er din beste venn og ble av Albert Einstein kalt for verdens 8. underverk. På lang sikt er tid i aksjemarkedet viktigere enn når du kjøpte. Du skal ikke selge aksjefond annet en når du har oppnådd målet med sparingen din, eller eventuelt for å gjøre rebalansering, fordi vekten i et marked eller en region over tid har blitt for dominerende. Tiden er din venn i aksjemarkedet! - Spre investeringene dine!
Investerer du i globalt indeksfond vil du i utgangspunktet ha ivaretatt dette. - Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
Her skal jeg sitere Victoria Terjesen i Odin Forvaltning som sier: «Det vi ser er at de som holder seg i ro sitter igjen med bedre avkastning enn de som prøver å time markedet. De ender som regel opp med å kjøpe og selge andeler på feil tidspunkt, og lar seg rive med når det er store svingninger i markedet».
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!
Kommentarer
Legg inn en kommentar