Gå til hovedinnhold

Hvor lenge varer et Bear marked ("nedgangsmarked")?

Det skrives og sies mye for tiden både i media og i podcaster, om at vi er i et så kalt bear market, eller "bjørnemarked" på halvgod norsk. Veldig enkelt sagt er det et marked som trender ned, der illustrasjonen er bjørnen som angriper sitt bytte ved å svingene potene nedover. Derav bear market. Det kan også legges til at slike markedstilstander karakteriseres ved generell pessimisme og negative investorer. Investorer blir rett og slett mindre villig til å ta risiko. Dette er det motsatte av et bull marked, eller "oksemarked". Du har kanskje sett bilder av oksen foran børsen på Wall Street? Det er jo helst slik investorer vil at markedet skal være: Det er positivt og trender opp, slik oksen stanger oppover. Slike markedstilstander karakteriseres ved generell optimisme og positive investorer. Investorer blir da mer villig til å ta risiko.

Og debatten raser på Twitter og i Facebook-grupper om hvorvidt "verdens ende" er nær, om man bør selge alt og gå i kontanter og om bunnen snart er nådd. Dette siste blir hyppig omtalt, da det inn i mellom kommer så kalte rallyer (børsene stiger). Dette skal jeg ikke spekulere i. Vi må forholde oss til tilgjengelige data og da kommer jeg tilbake mot slutten på hva en rapport, som denne artikkelen er basert på, sier om dette også. Vi må nesten se på hvordan dette har utviklet seg før. Det gir oss dessverre ingen fasit for hvordan det kommer til å gå i denne markedssituasjonen, men det kan gi oss mulighet til å forstå den bedre, slik at vi ikke handler overilt som investorer. 

"Stocks are a safe bet. But only if you stay invested long enough
to ride out the corrections" 
(Peter Lynch)

Kilde: The Motley Fool

Bear markets har noen tekniske indikatorer med opphav i USA, men som også kan anvendes på andre børser og råvarer. Det vi bruker som et tegn på at vi er i et bear market, er at den brede S&P 500 indeksen i USA får et fall på mer enn 20 % i løpet av et kalenderår. Vi er definitivt der i oktober 2022, da S&P 500 i skrivende stund ligger på ca - 23 % for 2022, men har tangert - 25 % for kort tid siden. Nasdaq (teknologibørsen) er nå ned hele 32 % så langt i år. På mange måter dramatiske tilstander!

Resten av artikkelen er basert på en rapport Goldman Sachs utga i september 2022: 
Bear Repair - The Bumpy Road to Recovery. Professor Robert Shiller har samlet data fra 27 såkalte «bear markets» siden 1835 for S&P 500, og rapporten fra Goldman Sachs bygger på noen av disse funnene.

Advarsel: Det blir en del tall og tabeller i resten av artikkelen, både fra omtalt rapport og andre kilder.

Vi skal kortfattet og enkelt se på:

  • Hvilke ulike typer bear markets finnes og hvordan oppstår de?
  • Hvor lenge har typisk et bear marked vart?
  • Hva skal til for at et bear marked tar slutt?

Hvilke ulike typer bear markets finnes og hvordan oppstår de?

Goldman Sachs redegjør for 3 ulike type bear markeder i sin rapport. De deler den inn i strukturelle, sykliske eller hendelses-drevne bear markeder. Hvert av disse oppstår under ulike markedsforhold, har forskjellig profil hva gjelder hva som trigger de, lengden på de og hvor lang tid det tar før de er gjenopprettet. Ved studie av data som dekker lang tids markedshistorie, har man landet på disse 3 kategoriene, der DNB Markets tolker disse slik:
  1. Strukturelt bear marked - Typisk utløst av en strukturell ubalanse eller en finansiell boble. Eksempler: Aksjekrasjet i 1929, den såkalte «Dotcom»-boblen som sprakk rundt 2001 og Finanskrisen i 2008, gjerne også med en bankkrise som en del av bildet. Dette er den verste typen bear market, da aksjekurser faller hele 50-60 %, det tar ca 3 år for å nå bunnen og 5-6 år for å komme tilbake til samme nivå, som før fallet.
  2. Syklisk bear marked - utløses av stigende inflasjon og renter, samtidig som inntjeningen til selskapene faller. Dette opplevde vi både på tidlig 80-tall og tidlig 90-tall, som typisk var slutten på så kalte høykonjunkturer. Markedet faller i snitt 30 %, det tar 2 år for å nå bunnen og om lag 4 år for å komme tilbake til samme nivå, som før fallet.
  3. Hendelses-drevet bear market - Oppstår på grunn av eksterne sjokk, som krig, kraftig oljeprisfall eller kriser i fremvoksende økonomier. Blant disse finner vi Black Monday i 1987, gjeldskrisen i framvoksende økonomier i 1998 og pandemien i 2020. Markedet faller i snitt 30 %, det tar 6-9 måneder til bunnen er nådd og det tar om lag 1 år for å komme tilbake til samme nivå, som før fallet.
Hvilken type bear marked er vi inne i nå i 2022? Mye tyder på at vi er i et syklisk bear marked. Basert på dataene fra Goldman Sachs, vil du oppdage at dette er en type bear marked som kan medføre ganske store verdifall, varer lenge og som det også kan ta flere år å gjenopprette. Vel og merke basert på tilgjengelige historiske data.

Ser vi for øvrig på disse 3 typer bear markeder under ett, så faller de i gjennomsnitt ca 30 %. Det er imidlertid store forskjeller i hvor lenge de varer.

Hvor lenge har typisk et bear marked vart?

Goldman Sachs har sett på alle bear markeder siden 1800-tallet. Totalt var det 9 bear markeder på 1800-tallet, 16 på 1900-tallet og så langt 4 på 2000-tallet, inkludert det vi befinner oss i nå. I snitt har bear markedene vart i 26 måneder, men gitt at noen av disse var på 1800-tallet (under svært andre betingelser enn i dag) og varte svært lenge, er gjennomsnittet for 1900-tallet og 2000-tallet mer interessant for oss, tenker jeg. Da har vi et gjennomsnitt på 20 måneder for 1900-tallet, det vil si knappe 2 år. Ser vi kun på 2000-tallet, er gjennomsnittet på 16 måneder.


Hvordan har så markedet utviklet seg i etterkant av store fall? Dette har blant annet Ben Carlson sett på, som han publiserer på sin interessante blogg. Illustrasjonen under, som tar utgangspunkt i den ledende indeksen S&P 500 i USA, viser noe som er nøkkelen til å lykkes som langsiktig investor i markedet: Tålmodighet! Hva sier tabellen oss? Jo, etter et typisk markedsfall tar markedet seg gjerne kraftig inn igjen, men det kan ta noe tid:
  • 1 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 18,6 %.
  • 3 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 39,8 %.
  • 5 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 65,1 %.
  • 10 år etter et stort børsfall er markedet i snitt opp 134,6 %!
NB! Disse dataene er fra juli 2022, så akkurat data for bear markedet i år, er ikke oppdatert.


En annen måte å se dette på, er hvor lang tid det tar å få pengene dine tilbake, etter at de historisk største fallene på børsene. Når er du tilbake der du var, før bear markedet slo til eller du var i bunnen av fallet? Basert på tabell under - publisert av Ben Carlson på Twitter - tok dette de siste hundre årene i gjennomsnitt 25 måneder, eller noe over 2 år. Husk da at det er verdien av investeringene før fallet det tas utgangspunkt i, og at all investering "på vei ned" vil utligne dette noe. Årsaken til dette er at du da kjøper aksjen eller fondsandelene billigere, enn i din opprinnelige investering før fallet. Det kan også medføre at du er "raskere tilbake" når oppgangen kommer, og at du på sikt bygger bedre avkastning.

By investing over time, investors are basically diversifying the timing risk in regards to the market – i.e. not buying at the top before a huge market crash or bad earnings announcement by a company, and they are likely to win in the long run, be it rain or shine. 
(Morningstar)


Så kan det være andre perspektiver her. Litt mer å tygge på, hvis vi ser på hva Charlie Bilello framstiller i en av sine mange oversikter på chart-bloggen Compound. Han påpeker at det ikke er lett å se på historien for å finne svaret på hva som vil skje med dagens marked. Det er blant annet avhengig av om det blir en resesjon i økonomien, eller ikke, og selvsagt hvor langvarig denne blir. En resesjon (eller nedgang, tilbakegang) er i makroøkonomien normalt definert som et fall i et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere påfølgende kvartaler. 

NB! Leser du artikkelen til Charlie Bilello, vil du se at han har en annen måte å dele inn bear markets på enn Goldman Sachs gjør. Bilello deler de inn i 4 kategorier, basert på dybde, lengde og i hvilken grad det ble resesjon eller ikke. 

Hva skal til for at et bear marked tar slutt?

Jeg har selvsagt ingen anelse om når bear markedet er over og bunnen nås, men det er i følge Goldman Sachs 4 forhold, som historisk har bidratt til at et bear marked (nedgangsmarked) avsluttes. 
  1. Det må bli svært billig å kjøpe aksjer.
    Når vi snakker om en aksje er billig eller dyr, handler det ikke om aksjekursen isolert sett er lav eller høy, men om du betaler lite eller mye for de fremtidige resultatene i selskapene. Hvis nåværende og framtidig inntjening er god, og prisen i forhold til dette lav, så kan man si at en aksje er billig.
  2. Det er et svakt sentiment der alle er negative. 
    Markedssentimentet utgjør den generelle følelsen i markedet, som blir reflektert i om aksjekursene stiger eller faller. Dette er en form for gruppepsykologi, der man kan man si at når prisene øker opplever man et positivt markedssentiment, mens når prisene synker opplever man et negativt markedssentiment.
  3. Nedgangen i økonomien avtar. 
    Økonomisk vekst er økning i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn og måles som vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP). Når det er snakk om nedgang eller oppgang i økonomien, er det disse faktorene økonomene tenker på. Vi kan også si at økonomisk vekst er at folk får det bedre og romsligere i sin privatøkonomi, og at dermed kjøpekraften øker. For enkelte land vil også stabil politisk styring, være noe som kan være viktig for økonomisk vekst.
  4. Både inflasjon og renter har nådd toppen.
    Inflasjon er når prisene på varer og tjenester går opp over tid. I 2022 er denne blitt veldig høy og noe av årsaken til det store fallet i aksjemarkedet, hvis i samtidig nevner at sentralbankene setter opp renten. Og når det blir dyrere å låne penger for privatpersoner og bedriften, som er et viktig virkemiddel for å bekjempe inflasjon, vil også aksjemarkedet reagere negativt. Nedgangen eller bunnen for aksjemarkedet kan nås, når rentene ikke trenger å settes mer opp, og inflasjonen synker eller er kommet under kontroll.
Vi ser samtidig nå at det stadig kommer dager inn i mellom i et bear marked, der børsene kan stige kraftig. Problemet er at det ikke vedvarer. Det kalles for "bear market rallies". Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at bear markedet er over eller at bunnen er nådd. Dette kan være frustrende tider for en investor, men man må bare huske dette:

"The stock market is a device which transfers money from the impatient to the patient"
(Warren Buffett)

La oss avslutte med noen grafer for den langsiktige investor.

På en utmerket måte illustrerer disse grafene bear markedene i nyere tid, hvor lenge de har vart, hva fallet har vært og hvor lang tid det har tatt før verdiene er tilbake igjen på samme nivå, som før markedstilstanden inntraff. For den langsiktige investor vil man måtte "investere" seg gjennom en del bear markets, basert på hvor hyppig disse inntreffer. Det er vanskelig å forutsi de på en presis måte. De store pengene ligger, i følge Charlie Munger, ikke i å selge og kjøpe, men i å vente. 

Se bare på denne tabellen! Det er litt på siden av artikkelens egentlige budskap, men greit å se!

Jeg vil derfor gjenta mitt mantra på bloggen:
  • Hold deg til planen!
    Vær tålmodig og stå imot den menneskelige trangen til å handle. Veldig mange lar seg rive med av følelser i sine investeringer, noe som fører til dårlige og forhastede beslutninger. Slik sett er investoren selv, og ikke markedet, den største trusselen mot planen du har lagt.
  • Spar systematisk og jevnlig!
    Rentes-rente-effekten er din beste venn og ble av Albert Einstein kalt for verdens 8. underverk. På lang sikt er tid i aksjemarkedet viktigere enn når du kjøpte. Du skal ikke selge aksjefond annet en når du har oppnådd målet med sparingen din, eller eventuelt for å gjøre rebalansering, fordi vekten i et marked eller en region over tid har blitt for dominerende. Tiden er din venn i aksjemarkedet!
  • Spre investeringene dine!
    Investerer du i globalt indeksfond vil du i utgangspunktet ha ivaretatt dette. 
  • Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
    Her skal jeg sitere Victoria Terjesen i Odin Forvaltning som sier: «Det vi ser er at de som holder seg i ro sitter igjen med bedre avkastning enn de som prøver å time markedet. De ender som regel opp med å kjøpe og selge andeler på feil tidspunkt, og lar seg rive med når det er store svingninger i markedet».
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

7 leksjoner fra 2024 for investorer flest!

Denne artikkelen er oversatt av og inspirert av Charlie Bilello, som har en flott blogg  med vanvittig mye fin og enkel statistikk om det amerikanske aksjemarkedet. Han publiserer daglig mange av sine undersøkelser, statistikker og resultater på X  gratis og fri for alle. Artikkelen drøfter aksjemarkedet og det gode året som nå snart ligger bak oss. Den tar for seg at det er viktig å ikke basere investeringsbeslutninger på spådommer og prognoser, og at det er viktig å ikke få panikk når markedet går ned. Som investor må du også dempe støyen rundt deg og sørge for å diversifisere porteføljen din. Avslutningsvis påpekes det at tid er viktigere enn penger. Charlie Bilello er sjefstrateg på markedsområdet hos Creative Planning, et nasjonalt anerkjent firma for formuesforvaltning i USA, med over 300 milliarder dollar under forvaltning og rådgivning. I denne rollen produserer han engasjerende innhold med mål om å hjelpe investorer med å oppnå bedre resultater. Charlie er en prisvin...

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere.  Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet). Lesetid artikkel: 6 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen . Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på...