Gå til hovedinnhold

Sparing og den fabelaktige rentes-rente-effekten


Albert Einstein skal visstnok ha kalt rentes-rente-effekten for "verdens 8. underverk" og "den største matematiske oppdagelsen noensinne". På en blogg så jeg at en økonom kaller dette for den sterkeste kraften i universet, noe som nok er å ta litt kraftig i, men som illustrerer hvor effektfullt dette er for systematisk sparing over tid.

Å regne med rentes rente mener jeg at jeg første gang lærte på slutten av ungdomsskolen. Siden det begynner å bli en del år siden jeg gikk på ungdomsskolen, var renten på banksparing på helt andre nivåer enn i dag. Vi regnet både med 7 og 10 % rente på ordinær sparing i bank, når vi brukte formelen og regnet oppgaver. I mange år har denne renten nå lagt på godt under 2 %. Rentes rente effekten gjelder selvsagt fortsatt, men det gir beskjeden avkastning for denne typen sparing. Her er det langt større effekter for fondssparing, der avkastningen de siste 50 år på Oslo Børs i snitt har vært på 10,7% pr år.


En undersøkelse fra OECD om sparing viser at om nordmenns forståelse for blant annet rentes-rente-effekten er svak: "Men også i Norge ser vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen, spesielt når spørsmålene blir mer kompliserte, som spørsmål om inflasjon, rentes rente og diversifisering av risiko."

Rentes-rente-effekten i et historisk perspektiv
Rentes-rente-effekten og regning på denne har vært kjent i uminnelige tider. Vi vet at det ble regnet på dette allerede i Middelalderen, men som en forklaring på effekten av rentes rente, fikk jeg tidlig høre en historie om han som i følge legenden fant opp sjakkspillet i India for kong Shiram. Kongen ble så begeistret at han ga ordre om at sjakkbrett skulle stilles opp i alle templer, og vismannen, som fant opp spillet, fikk beskjed om at han skulle få velge sin egen belønning. Vismannen hadde forstått effekten av rentes rente og ba om å få et hvetekorn for det første feltet av sjakkbrettet, 2 for det neste og så dobbelt opp for hvert felt. Kongen syntes dette var et overraskende beskjedent ønske, men hans "finansminister" ble svært fortvilet. Det viste seg nemlig at det ikke fantes hvetekorn nok i kongens store rike, ja, ikke en gang i hele verden, for å oppfylle vismannens ønske.

Summen ble helt astronomisk: 18 446 744 073 709 551 615. Det endte med at kongen ga beskjed om at vismannen skulle halshogges!

For ytterligere å forstå denne historien og matematikken bak, kan du ta deg tid til å se denne videoen:


Rentes-rente-effekten og sparing
Historien om sjakkbrettet illustrerer hvor sterk effekten av rentes rente er og hvor lønnsomt det er å spare med en langsiktig tidshorisont. Jo tidligere du starter med systematisk sparing, jo mer vil pengene vokse. For hvert år vil avkastningen du har opptjent legges til den opprinnelige investeringen. Du får rente eller avkastning både på de opprinnelige sparepengene og rentene du har fått tidligere år – såkalt rentes-rente. Vi skal studere dette gjennom konkrete eksempler på sparebeløper. Og momentet av rentes-rente-effekten tiltar over tid.

Sparepengene vokser altså raskere for hvert år som går og momentet i rentes-rente-effekten tiltar i siste del av sparehorisonten. Dette medfører at 500 kroner spart pr måned i 40 år i aksjefond til en snittavkastning på 7 % blir til hele 1 255 190 kroner. Bruker vi 10 % som snittavkastning øker det totale sparebeløpet til hele 2 790 357 kroner. Og i løpet av de 40 årene har du kun spart 240 000 kroner selv. Resten er rentes-rente-effekten. Så her er tid absolutt penger!

En matematisk fun fact er 72-regelen. Det hevdes at det var Albert Einstein som også oppdaget denne. Enkelt sagt går det på at hvis du deler 72 på årlig avkastning, får du det antall år du må spare for å doble pengene dine. Er avkastningen 5 %, tar det 14, 4 (72/5) år å doble spart beløp. Er avkastningen 10 %, tar det 7, 2 (72/10) år før du har dobbelt så stort sparebeløp som du startet med.

Rentes-rente-effekten gjør at det er smart å starte tidlig med sparing
Det er smart å starte tidlig med sparing. Du har store fortrinn om du er under 30 år, leser dette og starter med systematisk sparing i for eksempel fond gjennom en månedlig spareavtale. Dess tidligere du starter dess mer får du gratis gjennom rentes-rente-effekten. 300 kr pr måned er "plutselig" over 600 000 kroner på konto etter 30 år, der du i løpet av disse årene kun har spart 108 000 kroner selv. Resten er rentes-rente!

Kanskje du nesten ikke tror det du leser nå? Sett tallene inn i en sparekalkulator og se effekten selv! Og les denne artikkelen som er spesielt adressert til deg som er ung: "If You Still Don't Believe In The Power Of Compound Interest, You Have To See This!"

Merknad til de praktiske regneeksemplene som kommer nå:
Når vi i dette blogginnlegget snakker om sparing i bank bruker vi 2 % som rentesats, etter å ha sett på Finansportalen på hvilke banker som tilbyr best rente uten bindinger på bankinnskudd. Rentefond har en typisk avkastning på opp mot 5 % over 10 år og aksjefond har de siste tiårene kastet av seg i snitt 10 %. Avkastningen for de ulike fondstypene kan typisk både være både lavere og langt høyere, så vi legger oss her på det som har vært et representativt snitt over mange år.


Rentes-rente-effekten for en del utvalgte spare-scenarioer. Vi skal begynne med å se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 2 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.



For å bli millionær på 2 % avkastning (banksparing) må du sette av 3000 pr måned i ca 25 år, 5000 kr pr måned i 15 år eller 10 000 kroner pr mnd i ca 8 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 732 368 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

For de som "er født med en stor formue på konto" og får denne tilgjengelig i tidlig alder; la oss si når de er 21 år; vil selv banksparing (som er så og si helt uten risiko) gi en formidabel avkastning. Vi tar her utgangspunkt i 10 millioner kroner. Du kan da regne selv på hva som skjer med 25, 50 eller 100 millioner på konto. Har du 10 millioner på konto, så kan du helt sikkert få en bedre rente enn kun 2 %. De beste rentene i markedet ligger på 4 %. Så vi regner med det. Og her blir det ikke satt inn mer penger underveis. Det er kun rente og rentes rente. Da vil 10 millioner grunnet rentes-rente-effekten være mer enn doblet etter 20 år, dvs blitt til 21 911 231. Blir pengene stående til vedkommende er ca 60 år vil kontoutskriften vise 48 millioner kroner! Hadde dette blitt satt inn i aksjefond til gjennomsnittlig avkastning på 10 %, ville 10 millioner etter 40 år være formidable 452 592 556; det vil si mer enn 452 millioner kroner! Etter 20 år ville sparebeløpet blitt til i overkant av 67 millioner kroner.

Vi skal se videre på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 5 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.


For å bli millionær på 5 % avkastning (rentefond) må du sette av 3000 pr måned i underkant av 20 år, 5000 kr pr måned i ca 12 år eller 10 000 kroner pr mnd i 7 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 1 496 932 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Vi skal til slutt se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 10 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.


For å bli millionær på 10 % avkastning (aksjefond) må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Dette siste eksempelet viser virkelig hvor kraftfull systematisk sparing i aksjefond kan være, basert på en historisk avkastning på i snitt 10 % pr år og som resultat av den fabelaktige rentes-rente-effekten.

Hvordan kan du ødelegge rentes-rente-effekten i din sparing?
Du ødelegger selvsagt rentes-rente-effekten hvis du systematisk tar ut gevinsten din fra spare- eller fondskontoen din. Jeg tror også at det er smart å spare månedlig, da du over tid da kjøper fond eller aksjer både på opp- og nedturer. Det nytter ikke å prøve å time markedet. Skal du få rentes-rente-effekten må du spare langsiktig. Det er etter år dette gir virkelig moment, hvis du ser på regneeksemplene i denne artikkelen. Er du kortsiktig vil du ikke nyte godt av denne effekten. Å trekke ut sparepengene fra fondssparing når det går dårlig på verdens børser, er typisk panikkhandlinger som også ødelegger rentes-rente-effekten.

Mer om rentes-rente-effekten fra en av verdens mest kjente investorer, Warren Buffet:



Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...

Slik bruker småsparere KI i 2026 – og hva du kan lære av det

To av tre investorer bruker nå kunstig intelligens når de tar beslutninger om sparing. Det er ikke lenger bare for teknologi-entusiaster – det er i ferd med å bli den nye normalen for folk flest. Men bruker de det på en klok måte? Dette er absolutt noe å se nærmere på. Artikkelen er inspirert av en ny undersøkelse publisert av finansplattformen Investing.com i april 2026, hvor nesten 1 000 amerikanske privatinvestorer ble spurt om hvordan de bruker KI i sin investeringshverdag. Resultatene er overraskende – og like relevante for oss her i Norge. Selv om undersøkelsen er amerikansk, tar den for seg noe universelt: hvordan folk flest bruker ny teknologi for å bli bedre investorer. Vi er alle i samme båt, enten vi sparer i et globalt indeksfond på en norsk ASK-konto eller kjøper aksjer på Wall Street. Lesetid: ca. 8 minutter – Artikkelen er skrevet med støtte fra Claude ,  CoPilot   og ChatGPT . Artikkelbilder uten kildehenvisning er generert av AI. 📊 Tallene som overrasket!...

De beste norske aksjefondene som investerer globalt

Det er i de globale aksjefondene sparing har gitt best avkastning de siste 10 årene. Fondsåret 2020 har ikke vært noe unntak i så måte, selv om turbulensen har vært stor. I mars ble markedene rammet av det raskeste og meste brutale børsfallet på flere tiår, på samme tid som vi nå i oktober ser flere globale aksjefond med rekordavkastning så langt i år. Et globalt indeksfond har så langt i år hatt en avkastning på mellom 8 og 9 %. Det er ganske imponerende med det kraftige fallet i mars som bakgrunn. Verdens børser har hentet seg inn igjen på en rekordartet måte og den såkalte verdensindeksen -  MSCI World Index - har steget til nye høyder etter det kraftige fallet i 1. kvartal. Det er med andre ord klokt å investere i brede globale aksjefond . Oslo Børs på sin side har ikke hentet seg inn igjen på samme måte og ligger fortsatt noe under nivået den falt fra i mars 2020. Hvis du har hele din investering i aksjefond på Oslo Børs, er avkastningen for de fleste fond negativ så langt i ...

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til. KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan d...