Gå til hovedinnhold

Sparing og den fabelaktige rentes-rente-effekten


Albert Einstein skal visstnok ha kalt rentes-rente-effekten for "verdens 8. underverk" og "den største matematiske oppdagelsen noensinne". På en blogg så jeg at en økonom kaller dette for den sterkeste kraften i universet, noe som nok er å ta litt kraftig i, men som illustrerer hvor effektfullt dette er for systematisk sparing over tid.

Å regne med rentes rente mener jeg at jeg første gang lærte på slutten av ungdomsskolen. Siden det begynner å bli en del år siden jeg gikk på ungdomsskolen, var renten på banksparing på helt andre nivåer enn i dag. Vi regnet både med 7 og 10 % rente på ordinær sparing i bank, når vi brukte formelen og regnet oppgaver. I mange år har denne renten nå lagt på godt under 2 %. Rentes rente effekten gjelder selvsagt fortsatt, men det gir beskjeden avkastning for denne typen sparing. Her er det langt større effekter for fondssparing, der avkastningen de siste 50 år på Oslo Børs i snitt har vært på 10,7% pr år.


En undersøkelse fra OECD om sparing viser at om nordmenns forståelse for blant annet rentes-rente-effekten er svak: "Men også i Norge ser vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen, spesielt når spørsmålene blir mer kompliserte, som spørsmål om inflasjon, rentes rente og diversifisering av risiko."

Rentes-rente-effekten i et historisk perspektiv
Rentes-rente-effekten og regning på denne har vært kjent i uminnelige tider. Vi vet at det ble regnet på dette allerede i Middelalderen, men som en forklaring på effekten av rentes rente, fikk jeg tidlig høre en historie om han som i følge legenden fant opp sjakkspillet i India for kong Shiram. Kongen ble så begeistret at han ga ordre om at sjakkbrett skulle stilles opp i alle templer, og vismannen, som fant opp spillet, fikk beskjed om at han skulle få velge sin egen belønning. Vismannen hadde forstått effekten av rentes rente og ba om å få et hvetekorn for det første feltet av sjakkbrettet, 2 for det neste og så dobbelt opp for hvert felt. Kongen syntes dette var et overraskende beskjedent ønske, men hans "finansminister" ble svært fortvilet. Det viste seg nemlig at det ikke fantes hvetekorn nok i kongens store rike, ja, ikke en gang i hele verden, for å oppfylle vismannens ønske.

Summen ble helt astronomisk: 18 446 744 073 709 551 615. Det endte med at kongen ga beskjed om at vismannen skulle halshogges!

For ytterligere å forstå denne historien og matematikken bak, kan du ta deg tid til å se denne videoen:


Rentes-rente-effekten og sparing
Historien om sjakkbrettet illustrerer hvor sterk effekten av rentes rente er og hvor lønnsomt det er å spare med en langsiktig tidshorisont. Jo tidligere du starter med systematisk sparing, jo mer vil pengene vokse. For hvert år vil avkastningen du har opptjent legges til den opprinnelige investeringen. Du får rente eller avkastning både på de opprinnelige sparepengene og rentene du har fått tidligere år – såkalt rentes-rente. Vi skal studere dette gjennom konkrete eksempler på sparebeløper. Og momentet av rentes-rente-effekten tiltar over tid.

Sparepengene vokser altså raskere for hvert år som går og momentet i rentes-rente-effekten tiltar i siste del av sparehorisonten. Dette medfører at 500 kroner spart pr måned i 40 år i aksjefond til en snittavkastning på 7 % blir til hele 1 255 190 kroner. Bruker vi 10 % som snittavkastning øker det totale sparebeløpet til hele 2 790 357 kroner. Og i løpet av de 40 årene har du kun spart 240 000 kroner selv. Resten er rentes-rente-effekten. Så her er tid absolutt penger!

En matematisk fun fact er 72-regelen. Det hevdes at det var Albert Einstein som også oppdaget denne. Enkelt sagt går det på at hvis du deler 72 på årlig avkastning, får du det antall år du må spare for å doble pengene dine. Er avkastningen 5 %, tar det 14, 4 (72/5) år å doble spart beløp. Er avkastningen 10 %, tar det 7, 2 (72/10) år før du har dobbelt så stort sparebeløp som du startet med.

Rentes-rente-effekten gjør at det er smart å starte tidlig med sparing
Det er smart å starte tidlig med sparing. Du har store fortrinn om du er under 30 år, leser dette og starter med systematisk sparing i for eksempel fond gjennom en månedlig spareavtale. Dess tidligere du starter dess mer får du gratis gjennom rentes-rente-effekten. 300 kr pr måned er "plutselig" over 600 000 kroner på konto etter 30 år, der du i løpet av disse årene kun har spart 108 000 kroner selv. Resten er rentes-rente!

Kanskje du nesten ikke tror det du leser nå? Sett tallene inn i en sparekalkulator og se effekten selv! Og les denne artikkelen som er spesielt adressert til deg som er ung: "If You Still Don't Believe In The Power Of Compound Interest, You Have To See This!"

Merknad til de praktiske regneeksemplene som kommer nå:
Når vi i dette blogginnlegget snakker om sparing i bank bruker vi 2 % som rentesats, etter å ha sett på Finansportalen på hvilke banker som tilbyr best rente uten bindinger på bankinnskudd. Rentefond har en typisk avkastning på opp mot 5 % over 10 år og aksjefond har de siste tiårene kastet av seg i snitt 10 %. Avkastningen for de ulike fondstypene kan typisk både være både lavere og langt høyere, så vi legger oss her på det som har vært et representativt snitt over mange år.


Rentes-rente-effekten for en del utvalgte spare-scenarioer. Vi skal begynne med å se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 2 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.



For å bli millionær på 2 % avkastning (banksparing) må du sette av 3000 pr måned i ca 25 år, 5000 kr pr måned i 15 år eller 10 000 kroner pr mnd i ca 8 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 732 368 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

For de som "er født med en stor formue på konto" og får denne tilgjengelig i tidlig alder; la oss si når de er 21 år; vil selv banksparing (som er så og si helt uten risiko) gi en formidabel avkastning. Vi tar her utgangspunkt i 10 millioner kroner. Du kan da regne selv på hva som skjer med 25, 50 eller 100 millioner på konto. Har du 10 millioner på konto, så kan du helt sikkert få en bedre rente enn kun 2 %. De beste rentene i markedet ligger på 4 %. Så vi regner med det. Og her blir det ikke satt inn mer penger underveis. Det er kun rente og rentes rente. Da vil 10 millioner grunnet rentes-rente-effekten være mer enn doblet etter 20 år, dvs blitt til 21 911 231. Blir pengene stående til vedkommende er ca 60 år vil kontoutskriften vise 48 millioner kroner! Hadde dette blitt satt inn i aksjefond til gjennomsnittlig avkastning på 10 %, ville 10 millioner etter 40 år være formidable 452 592 556; det vil si mer enn 452 millioner kroner! Etter 20 år ville sparebeløpet blitt til i overkant av 67 millioner kroner.

Vi skal se videre på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 5 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.


For å bli millionær på 5 % avkastning (rentefond) må du sette av 3000 pr måned i underkant av 20 år, 5000 kr pr måned i ca 12 år eller 10 000 kroner pr mnd i 7 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 1 496 932 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Vi skal til slutt se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 10 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.


For å bli millionær på 10 % avkastning (aksjefond) må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Dette siste eksempelet viser virkelig hvor kraftfull systematisk sparing i aksjefond kan være, basert på en historisk avkastning på i snitt 10 % pr år og som resultat av den fabelaktige rentes-rente-effekten.

Hvordan kan du ødelegge rentes-rente-effekten i din sparing?
Du ødelegger selvsagt rentes-rente-effekten hvis du systematisk tar ut gevinsten din fra spare- eller fondskontoen din. Jeg tror også at det er smart å spare månedlig, da du over tid da kjøper fond eller aksjer både på opp- og nedturer. Det nytter ikke å prøve å time markedet. Skal du få rentes-rente-effekten må du spare langsiktig. Det er etter år dette gir virkelig moment, hvis du ser på regneeksemplene i denne artikkelen. Er du kortsiktig vil du ikke nyte godt av denne effekten. Å trekke ut sparepengene fra fondssparing når det går dårlig på verdens børser, er typisk panikkhandlinger som også ødelegger rentes-rente-effekten.

Mer om rentes-rente-effekten fra en av verdens mest kjente investorer, Warren Buffet:



Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Fondsavkastning for folk flest 2. kvartal 2026

Andre kvartal 2026 har snudd situasjonen fra første kvartal helt på hodet. Mens norske aksjer dominerte i årets første kvartal, er det nå fremvoksende markeder og globale vekstfond som leder an — med imponerende avkastning godt inne i tosifret område. Samtidig har globale indeksfond hentet seg kraftig inn etter et svakt første kvartal, og fremvoksende markeder har levert et av sine beste kvartaler på lenge. Dette kvartalet har hatt klare trender: fremvoksende markeder har levert avkastning langt over historisk snitt, teknologi- og disrupsjonsfond er tilbake i toppsjiktet, mens norske aksjefond har slitt med svake månedstall. Europa har holdt seg overraskende sterkt, mens Norden fortsatt møter utfordringer, men viser tegn til bedring. Faktorfond – spesielt verdi- og multifaktorfond – har hatt sitt beste kvartal på lenge. I denne rapporten ser vi nærmere på avkastningen i over 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker tall fra andre kvartal til å trekke frem viktige trender og inn...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...

Hva betyr det å diversifisere en fondsportefølje?

Fondsekspertene snakker mye om at det er viktig å diversifisere sparingen, enten det nå handler om aksjer eller fond. Man må ikke legge alle eggene i samme kurv, blir det sagt. Dette er gode og velmente råd, men hvordan gjør man dette i praksis? Det er ikke så enkelt at man bare velger å kjøpe noen ulike fond. Da kan man i verste fall ende opp med å ha fond som alle baserer seg på den samme indeks og som kjøper aksjer i de samme selskapene. Da blir fondsporteføljen sårbar og lett påvirket av positive og negative svingninger i aktuelle aksjemarkeder. Et praktisk eksempel kan tydeliggjøre dette. La oss si at du har laget deg en portefølje og valgt disse 5 fondene, fordi du har hørt at det er viktig med diversifisering: KLP AksjeNorge Indeks II Alfred Berg Indeks Classic DNB Norge Indeks Storebrand Indeks - Norge Handelsbanken Norge Index Alle disse fondene følger samme indeks (OSEBX) og kjøper dermed aksjer i de samme selskapene. OSEBX er hovedaksjeindeksen på Oslo Børs og b...

Fondsavkastning for folk flest 1. kvartal 2026

Første kvartal 2026 har forsterket flere tydelige markedstrekk. Etter mange år med global dominans er avkastningen nå i større grad drevet av geografiske forskjeller, valutabevegelser og økt spredning mellom fond og forvaltere. Norske aksjer har vært den klare vinneren, Europa har levert solid, mens globale indeksfond har hatt et mer krevende kvartal. Samtidig har flere trender gjort seg gjeldende: fremvoksende markeder har løftet seg etter svake år, valutasikring har igjen fått betydning, og aktive fond – særlig i Norge og Europa – har i større grad klart å slå sine referanseindekser. Utviklingen i Norden skiller seg negativt ut og illustrerer hvor viktig regionale forskjeller har blitt. I denne rapporten analyserer vi avkastningen i 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker dataene fra første kvartal til å trekke ut sentrale trender og lærdommer – med mål om å gi et bedre beslutningsgrunnlag for veien videre for deg som fondsinvestor. Lesetid: ca. 10–15 minutter – Avkastningsdata...