Gå til hovedinnhold

Sparing og den fabelaktige rentes-rente-effekten


Albert Einstein skal visstnok ha kalt rentes-rente-effekten for "verdens 8. underverk" og "den største matematiske oppdagelsen noensinne". På en blogg så jeg at en økonom kaller dette for den sterkeste kraften i universet, noe som nok er å ta litt kraftig i, men som illustrerer hvor effektfullt dette er for systematisk sparing over tid.

Å regne med rentes rente mener jeg at jeg første gang lærte på slutten av ungdomsskolen. Siden det begynner å bli en del år siden jeg gikk på ungdomsskolen, var renten på banksparing på helt andre nivåer enn i dag. Vi regnet både med 7 og 10 % rente på ordinær sparing i bank, når vi brukte formelen og regnet oppgaver. I mange år har denne renten nå lagt på godt under 2 %. Rentes rente effekten gjelder selvsagt fortsatt, men det gir beskjeden avkastning for denne typen sparing. Her er det langt større effekter for fondssparing, der avkastningen de siste 50 år på Oslo Børs i snitt har vært på 10,7% pr år.


En undersøkelse fra OECD om sparing viser at om nordmenns forståelse for blant annet rentes-rente-effekten er svak: "Men også i Norge ser vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen, spesielt når spørsmålene blir mer kompliserte, som spørsmål om inflasjon, rentes rente og diversifisering av risiko."

Rentes-rente-effekten i et historisk perspektiv
Rentes-rente-effekten og regning på denne har vært kjent i uminnelige tider. Vi vet at det ble regnet på dette allerede i Middelalderen, men som en forklaring på effekten av rentes rente, fikk jeg tidlig høre en historie om han som i følge legenden fant opp sjakkspillet i India for kong Shiram. Kongen ble så begeistret at han ga ordre om at sjakkbrett skulle stilles opp i alle templer, og vismannen, som fant opp spillet, fikk beskjed om at han skulle få velge sin egen belønning. Vismannen hadde forstått effekten av rentes rente og ba om å få et hvetekorn for det første feltet av sjakkbrettet, 2 for det neste og så dobbelt opp for hvert felt. Kongen syntes dette var et overraskende beskjedent ønske, men hans "finansminister" ble svært fortvilet. Det viste seg nemlig at det ikke fantes hvetekorn nok i kongens store rike, ja, ikke en gang i hele verden, for å oppfylle vismannens ønske.

Summen ble helt astronomisk: 18 446 744 073 709 551 615. Det endte med at kongen ga beskjed om at vismannen skulle halshogges!

For ytterligere å forstå denne historien og matematikken bak, kan du ta deg tid til å se denne videoen:


Rentes-rente-effekten og sparing
Historien om sjakkbrettet illustrerer hvor sterk effekten av rentes rente er og hvor lønnsomt det er å spare med en langsiktig tidshorisont. Jo tidligere du starter med systematisk sparing, jo mer vil pengene vokse. For hvert år vil avkastningen du har opptjent legges til den opprinnelige investeringen. Du får rente eller avkastning både på de opprinnelige sparepengene og rentene du har fått tidligere år – såkalt rentes-rente. Vi skal studere dette gjennom konkrete eksempler på sparebeløper. Og momentet av rentes-rente-effekten tiltar over tid.

Sparepengene vokser altså raskere for hvert år som går og momentet i rentes-rente-effekten tiltar i siste del av sparehorisonten. Dette medfører at 500 kroner spart pr måned i 40 år i aksjefond til en snittavkastning på 7 % blir til hele 1 255 190 kroner. Bruker vi 10 % som snittavkastning øker det totale sparebeløpet til hele 2 790 357 kroner. Og i løpet av de 40 årene har du kun spart 240 000 kroner selv. Resten er rentes-rente-effekten. Så her er tid absolutt penger!

En matematisk fun fact er 72-regelen. Det hevdes at det var Albert Einstein som også oppdaget denne. Enkelt sagt går det på at hvis du deler 72 på årlig avkastning, får du det antall år du må spare for å doble pengene dine. Er avkastningen 5 %, tar det 14, 4 (72/5) år å doble spart beløp. Er avkastningen 10 %, tar det 7, 2 (72/10) år før du har dobbelt så stort sparebeløp som du startet med.

Rentes-rente-effekten gjør at det er smart å starte tidlig med sparing
Det er smart å starte tidlig med sparing. Du har store fortrinn om du er under 30 år, leser dette og starter med systematisk sparing i for eksempel fond gjennom en månedlig spareavtale. Dess tidligere du starter dess mer får du gratis gjennom rentes-rente-effekten. 300 kr pr måned er "plutselig" over 600 000 kroner på konto etter 30 år, der du i løpet av disse årene kun har spart 108 000 kroner selv. Resten er rentes-rente!

Kanskje du nesten ikke tror det du leser nå? Sett tallene inn i en sparekalkulator og se effekten selv! Og les denne artikkelen som er spesielt adressert til deg som er ung: "If You Still Don't Believe In The Power Of Compound Interest, You Have To See This!"

Merknad til de praktiske regneeksemplene som kommer nå:
Når vi i dette blogginnlegget snakker om sparing i bank bruker vi 2 % som rentesats, etter å ha sett på Finansportalen på hvilke banker som tilbyr best rente uten bindinger på bankinnskudd. Rentefond har en typisk avkastning på opp mot 5 % over 10 år og aksjefond har de siste tiårene kastet av seg i snitt 10 %. Avkastningen for de ulike fondstypene kan typisk både være både lavere og langt høyere, så vi legger oss her på det som har vært et representativt snitt over mange år.


Rentes-rente-effekten for en del utvalgte spare-scenarioer. Vi skal begynne med å se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 2 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.



For å bli millionær på 2 % avkastning (banksparing) må du sette av 3000 pr måned i ca 25 år, 5000 kr pr måned i 15 år eller 10 000 kroner pr mnd i ca 8 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 732 368 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

For de som "er født med en stor formue på konto" og får denne tilgjengelig i tidlig alder; la oss si når de er 21 år; vil selv banksparing (som er så og si helt uten risiko) gi en formidabel avkastning. Vi tar her utgangspunkt i 10 millioner kroner. Du kan da regne selv på hva som skjer med 25, 50 eller 100 millioner på konto. Har du 10 millioner på konto, så kan du helt sikkert få en bedre rente enn kun 2 %. De beste rentene i markedet ligger på 4 %. Så vi regner med det. Og her blir det ikke satt inn mer penger underveis. Det er kun rente og rentes rente. Da vil 10 millioner grunnet rentes-rente-effekten være mer enn doblet etter 20 år, dvs blitt til 21 911 231. Blir pengene stående til vedkommende er ca 60 år vil kontoutskriften vise 48 millioner kroner! Hadde dette blitt satt inn i aksjefond til gjennomsnittlig avkastning på 10 %, ville 10 millioner etter 40 år være formidable 452 592 556; det vil si mer enn 452 millioner kroner! Etter 20 år ville sparebeløpet blitt til i overkant av 67 millioner kroner.

Vi skal se videre på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 5 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.


For å bli millionær på 5 % avkastning (rentefond) må du sette av 3000 pr måned i underkant av 20 år, 5000 kr pr måned i ca 12 år eller 10 000 kroner pr mnd i 7 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 1 496 932 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Vi skal til slutt se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 10 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.


For å bli millionær på 10 % avkastning (aksjefond) må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Dette siste eksempelet viser virkelig hvor kraftfull systematisk sparing i aksjefond kan være, basert på en historisk avkastning på i snitt 10 % pr år og som resultat av den fabelaktige rentes-rente-effekten.

Hvordan kan du ødelegge rentes-rente-effekten i din sparing?
Du ødelegger selvsagt rentes-rente-effekten hvis du systematisk tar ut gevinsten din fra spare- eller fondskontoen din. Jeg tror også at det er smart å spare månedlig, da du over tid da kjøper fond eller aksjer både på opp- og nedturer. Det nytter ikke å prøve å time markedet. Skal du få rentes-rente-effekten må du spare langsiktig. Det er etter år dette gir virkelig moment, hvis du ser på regneeksemplene i denne artikkelen. Er du kortsiktig vil du ikke nyte godt av denne effekten. Å trekke ut sparepengene fra fondssparing når det går dårlig på verdens børser, er typisk panikkhandlinger som også ødelegger rentes-rente-effekten.

Mer om rentes-rente-effekten fra en av verdens mest kjente investorer, Warren Buffet:



Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Syv lærdommer fra børsåret 2025

2025 ble året som minnet investorer på to enkle sannheter: Markedet beveger seg sjelden i en rett linje, og følelsene våre er ofte dårligere rådgivere enn fakta . Volatilitet, rekorder, panikk, politisk treghet og imponerende comebacks – alt dette fikk vi oppleve i løpet av ett og samme år. Denne artikkelen oppsummerer syv lærdommer fra børsåret 2025 , skrevet for vanlige sparere og investorer som vil forstå både tallene og psykologien bak dem. "Spend each day trying to be a little wiser than you were when you woke up"  (Charlie Munger) Lesetid artikkel: 10 minutt  - Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet  CoPilot  og artikkel-bildet er generert av AI. Artikkelen er direkte inspirert av:  7 Lessons From 2025 , av Charlie Bilello. 📈 1) Ikke vær redd for nye toppnoteringer (all time highs) 2024 var et eventyrlig år for amerikanske aksjer, med S&P 500 som satte 57 nye all-time highs. I 2025 fortsatte trenden med ytterligere 37 nye toppnotering...

Kunstig intelligens som verktøy for analyse av fondsporteføljen

Investeringer blir stadig mer datadrevne, og kunstig intelligens (AI) åpner nye dører for å analysere og optimalisere fondsporteføljer. Denne artikkelen introduserer et effektivt prompt som gjør det mulig å bruke AI til en omfattende helsesjekk av porteføljen din – med fokus på god diversifisering, lave kostnader, riktig risikoprofil og avkastning. I denne artikkelen får du et ferdig utarbeidet prompt som kan brukes med en AI-tjeneste for å gi en strukturert, grundig og forståelig analyse av fondsporteføljen din. Promptet gir AI rollen som en uavhengig fondsanalytiker og dekker alt fra diversifisering og kostnader til risiko og simuleringer. For de som er kjent med verktøyet X-Ray fra Morningstar (som ikke lenger er tilgjengelig), kan dette tilby lignende funksjoner. I tillegg får du flere perspektiver og ekstra data inkludert. Lesetid artikkel: 8-10 minutt  -  CoPilot  er medforfatter av artikkel og alle artikkel-bilder er generert av AI. *  Et prompt er ganske enke...

Faktorfond - Skjulte fondsjuveler for folk flest?

For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen . Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid. Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen , men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid. I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfonde t - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved...

4 nøkler for å lykkes med investeringer

John Bogle startet Vanguard Group i 1974 fordi han mente at folk flest fortjente bedre tilgang til rimelige og enkle investeringsmuligheter. Han gjorde indeksfond populære – fond som følger et helt marked i stedet for å prøve å velge enkeltaksjer. Derfor kalles han ofte “indeksfondets far”. Filosofien hans var enkel: invester bredt, hold kostnadene lave, tenk langsiktig, og la ikke følelsene styre. Et av hans mest kjente sitater er: "Don’t look for the needle in the haystack. Just buy the haystack!" Kort sagt betyr det at i stedet for å bruke mye tid og penger på å finne den ene elle de få aksjene som kanskje gjør det best ("nålen"), bør du heller kjøpe hele “høystakken” for å få med deg gjennomsnittet – samtidig som du unngår risikoen og kostnadene ved å prøve å slå markedet. I dag forvalter Vanguard over 10 trillioner dollar og er verdens nest største forvaltningsselskap, kun slått av BlackRock. Lesetid artikkel: 3 minutt  -  CoPilot  er medforfatter av artikkel o...