Hvordan velge riktig aksjefond?

Når du skal starte med sparing i aksjefond har du flere muligheter for å komme i gang. Du kan velge en ferdig oppsatt spareavtale, som er designet for den fase du er i livet eller basert på den risiko du er villig til å ta. Da kan du velge blant "fondspakker" som ligger klar på den fondsplattformen du bruker. Du kan også la en sparerobot sette opp spareavtalen og velge fond for deg. Da vil du typisk oppgi en god del flere opplysninger, få såkalt robotrådgivning og oppleve at du deltar mer aktivt i etableringen av både spareavtale og portefølje. Du kan selvsagt også kontakte banken eller fondstilbyderen og be om en konkret rådgivnings-samtale. Da treffer du sertifiserte finansrådgivere som kan gi deg kvalifiserte råd, men må da huske på at enkelte banker og forvaltere har en tendens til å anbefale egne dyre og tidvis dårlige fond.

Dette kan være gode løsninger for mange, men ikke for den som selv ønsker å bestemme hvilke fond man vil spare i, og som kanskje også vil være litt mer aktiv selv med å bytte fond underveis i spareløpet. Det er selvsagt også mulig å legge til egne valgte aksjefond til en forhåndsdefinert spareavtale, men da kan du kanskje heller bygge den fra bunnen av selv. Dette er ikke alltid like enkelt, når du står overfor en liste med 400-500 fond på din spareplattform. Hvilke fond skal du velge? Hva vil være de riktige fondene for meg?

Fondspakker slik de presenteres i Sbanken

Temaet for denne artikkelen er derfor i gi litt enkel og systematisk hjelp til å velge ut de aksjefondene som passer best til din sparing. Det gjør vi i hovedsak gjennom å stille noen spørsmål og komme med litt tanker omkring disse. La oss bare si det med en gang: Det finnes dessverre ingen fasit!

Det er aksjefond som i hovedsak er tema på denne bloggen, men mange ønsker tidvis å ta ned risiko gjennom å spare i andre typer fond, slik som kombinasjonsfond og rentefond. Dette temaet har vi dekket i et annet blogginnlegg, hvis du vil sette deg bedre inn i hvilke ulike fondstyper som finnes:

• Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?

Så til temaet for denne artikkelen:

Når du skal finne de beste og mest aktuelle aksjefondene tilpasset din sparing, bør du stille disse spørsmålene:

1. Hva er tidshorisonten for din sparing?
2. Hvilken risiko er du villig til å?
3. Skal jeg spare i aktivt forvaltede fond eller i indeksfond?
4. Hvilke regioner og bransjer ønsker du å investere i?
5. Hvor mange fond bør jeg ha i min portefølje?
6. Hvordan kan jeg gjøre enkel fondsanalyse?

1. Hva er tidshorisonten for din sparing?

Skal du spare i aksjefond bør du minst ha en tidshorisont på 5-10 år, da du tar høy risiko og må godta store svingninger i løpet av spareforløpet. Jo lenger tidshorisont, jo høyere mulighet for god avkastning. Vi illustrerer dette helt praktisk og bruker utviklingen i de internasjonale finansmarkedene som et eksempel. Hvis du begynte å spare i globale aksjefond (indeksfond) i juli 2010, som var like etter Finanskrisen, og har holdt deg til planen siden dette, har avkastningen for din sparing vært totalt sett helt fantastisk. Samtidig har det i disse 10 årene skjedd svært mye, som har gjort at verdiene i fondene tidvis har svinget en hel del. Det siste og verste utslaget har vært korona-viruset og det dramatiske fallet på verdens børser i mars 2020, men mye av dette siste fallet er nå også hentet inn igjen. Så på tross av all uroen og de tidvise små og større krakkene (eller korreksjonene, som ekspertene kaller det), ville din avkastning vært på flere hundre prosent fra juli 2010 til juli 2020 ved sparing i aksjefond.

Moralen er derfor: Skal du spare i aksjefond, må du ha en lang tidshorisont! 

Illustrasjon: Viser utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene de siste 10 år

2. Hvilken risiko er du villig til å ta?

Det er ikke uten risiko å investere i aksjefond. Ulike fond har ulik risikoprofil. Er du risikoavers og vil ha 100 % trygghet for pengene dine, må du sette disse inn på en eller flere bankkontoer. Samtidig er det den spareformen som gir desidert dårligst avkastning over tid. Penger satt inn i norske banker er imidlertid trygge og garantert av Statens Banksikringsfond for beløp opp til 2 millioner kroner, hvis det usannsynlige skulle skje at banken din av en eller annen grunn skulle gå konkurs. Det er imidlertid ikke noe godt spareråd!

Risiko i denne sammenheng er mulige tap man kan bli utsatt for i framtiden, men som man ikke kan vite om man blir utsatt for eller ikke. Uttrykket har egentlig sitt opphav i matematikken, og kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse. Når vi vurderer risiko kaller vi det for en risikoanalyse. Begrepet risiko må du derfor ha et forhold til, med tanke på diversifisering av en fondsportefølje og styring mot høyest mulig avkastning innenfor din risikoappetitt. Beklager hvis språkbruken tok litt av her nå, men det er godt ment!

Finansportalen har en pedagogisk graf som viser forholdet mellom risiko og avkastning for sparing:

Hvis du vil sette deg mer inn i disse spareproduktenes fordeler og ulemper, inkludert risikoprofilen for disse, så anbefales denne flotte artikkelen på Finansportalen: Alle plasseringer - Fordeler og ulemper.

Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta og den avkastning du vil oppnå. Og dette må du som småsparer også ta stilling til, hvis du tenker å investere i aksjefond. Velger du å ta høy risiko, må du også kunne tåle større svingninger over år og du er nødt til å tenke langsiktig og holde deg til spareplanen din. Som småsparer må du også tenke gjennom hvor i ditt "spareløp" du står, når du vurderer risiko. Er du typisk i 20- eller 30-årene, bør du være villig til å ta langt mer risiko og typisk gå inn med alt i aksjefond. Samtidig må du tenke gjennom at det ikke er smart å ta disse pengene ut igjen om få år, fordi du eksempelvis skal investere i bil eller bolig. Da kan du risikere å tape mulighet for god avkastning på lang sikt. Er du i slutten av 50-årene og har spart noen år, kan det i større grad være aktuelt å ta ned risikoen litt og sikre avkastningen i deler av din fondsportefølje. 

Hvor kan jeg finne informasjon om aksjefondets risikoprofil? Du kan selvsagt finne alle detaljer hvis du går inn på fondets prospekt, som du vanligvis får tilgang til via din spareplattform eller eventuelt gjennom å søke deg fram til forvalterens hjemmesider. Det enkleste er imidlertid å bruke tjenestene til Morningstar, der du for hvert enkelt fond har et menyvalg som heter "Rating og risiko". Her eksemplifisert gjennom aksjefondet DNB SMB:

For ytterligere informasjon om fondets risikoprofil kan du velge "Dokumenter" fra samme meny og sjekke fondets nøkkelinformasjon. Aksjefond er regulert av UCITS, som står for «Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities», og henviser til et felles EU-reglementet for investeringsforeninger og ETFer. Disse stiller krav til spredning, risikostyring og eksponeringer i fondenes investeringer. Formålet er blant annet å øke din beskyttelse som investor. Her vil du for alle fond finne en skala der forholdet mellom risiko og avkastning er visualisert, for det aktuelle aksjefondet du ser på eller vurderer.

Legg merke til Fondets "Sharpe Ratio". Dette er et mål for risikojustert avkastning. Den sier hvor stor avkastning et fond har gitt i forhold til risikoen. Jo høyere Sharpe-indeks, desto bedre. Utviklet av nobelprisvinner William F. Sharpe. Nye fond vil typisk ha verdien null eller lav verdi, så i disse tilfellene må du legge vekt på andre ting. Sharpe Ratio bygger på at du har data om fondet over tid. 

Lær mer om Sharpe Ratio:

• Mer om Sharpe Ratio - Risikobasert avkastning - Odin-bloggen (juni 2019)

Du kan søke opp fondet hos Morningstar, velge “Rating og Risiko” og se under der det står “Risikomål”. Denne egenskapen vil også komme opp på fondet, hentet fra Morningstar, på din spareplattform eller i din nettbank. I Sbanken ser dette slik ut - i dette tilfellet er alle fond sortert på denne verdien, dvs Sharpe Ratio:

3. Skal jeg spare i aktivt forvaltede fond eller i indeksfond?

Dette er en stor diskusjon! Og det enkle svaret er som Ole Brumm ville sagt: Ja, takk; begge deler!

På denne bloggen har vi anbefalt at en portefølje med aksjefond bør ha et fundament i brede globale indeksfond der disse utgjør minimum 50 %. Dette står vi fortsatt for. Det har nemlig vist seg, selv for de dyktigste av forvalterne, at det over tid er vanskelig å slå indeksene. Disse fondene har i tillegg langt lavere avgifter enn aktivt forvaltede fond.

Hva er et aktivt forvaltet fond? Det er et aksjefond som består av et utvalg aksjer som en forvalter typisk har valgt å investere i. Det kan bestå av eksempelvis 50, 100 eller 150 selskaper. Kjøper du dette aksjefondet vil avkastningen til fondet være lik hvordan det går med disse selskapene på børs. Det kan ha et mandat som er avgrenset til Oslo Børs (Norge), Nordiske selskaper eller til å investere globalt.

Hva er et indeksfond? Enkelt sagt er det et passivt forvaltet aksjefond og består ikke av et visst utvalg av aksjer, men av alle aksjene i en gitt indeks. En indeks kan eksempelvis bestå av de 500 største selskapene i USA. Kjøper du fondet som følger denne indeksen investerer du typisk i de 500 største selskapene i USA. Målet til fondet er ikke å slå indeksen, noe aktivt forvaltede fond typisk prøver på, men å levere avkastning tilsvarende aktuell indeks. Disse indeksene er listet opp under punkt 3 i denne artikkelen.

Statistikk viser at i 9 av 10 tilfeller greier ikke aktivt forvaltede fond å slå indeksen. En omfattende forskningsrapport fra Forbrukerrådet, som kom ut i 2018 og som ble oppdatert med nye og sammenfallende data våren 2020, viste at billigst er best i fondsmarkedet. Til sammen ble fire fondskategorier og 157 aksjefond undersøkt, med observasjoner av årlig avkastning fra og med 1998 til 2017. Undersøkelsen viser at indeksfondene har gitt beste avkastning i tre av fire kategorier over de siste 20 år. Finansportalen sier at hverken bankene eller forvalterne viser til forskning som kan understøtte at det sannsynligvis lønner seg å velge aktive aksjefond. For de fleste fondskategorier kan du spare mye penger, hvis du antar at du sparer 10-20 år, ved å velge fond basert på laveste pris, det vil si indeksfond.

Det er noen nyanser i denne undersøkelsen som er viktig å få fram, når vi skal gi veiledning for hvordan du skal velge de aksjefondene som passer best:

Indeksfondene har gitt bedre avkastning enn de aktive aksjefondene for:

• Globale aksjefond
• Europeiske aksjefond
• Nordiske aksjefond

De aktive aksjefondene har gitt bedre avkastning enn indeksfondene for:

• Norske aksjefond (Oslo Børs)

Vi hevder ikke at du kun skal ha indeksfond i porteføljen, selv om dataene fra Forbrukerrådets undersøkelse kan tyde på det. Det vi sier er at fundamentet i porteføljen bør være globale indeksfond, og at aktivt forvaltede fond kan utgjøre øvrig del av porteføljen. Mer om dette under punkt 5.

Hva er egentlig et globalt indeksfond? Underlig spørsmål, tenker du kanskje, men her er det viktig at du får riktig informasjon! Det er ikke så globalt som du kanskje tror. Globale indeksfond baserer seg på indeksen MSCI World, som dekker selskaper i utviklede økonomier. Du får altså ikke selskaper fra land som Brasil, Russland, India og Kina når du investerer i globale indeksfond. Du får omlag 1 600 selskaper hovedsakelig fra USA, Japan og Europa, men der USA utgjør 50-60 % av indeksen. Enkelt sagt betyr det at hvis du har 1 million NOK i et globalt indeksfond, har du etter all sannsynlighet 500-600 000 av disse plassert i det amerikanske aksjemarkedet. 

Verdensindeksen MSCI World - Land som er inkludert

Vil du sikre at du også får med fremvoksende markeder, kan du velge globale indeksfond som KLP AksjeVerden Indeks eller Storebrand Indeks - Alle Markeder.

4. Hvilke regioner og bransjer ønsker du å investere i?

Du kan velge aksjefond som dekker større eller mindre regioner. Veldig enkelt framstilt kan vi dele dette inn i:

• Norge
• Norden 
• Europa
• USA
• Asia
• Fremvoksende markeder (Afrika, Sør-Amerika, India og Kina)
• Globalt

Hver av disse regionene har en indeks. Og ulike bransjefond følger i tillegg egne bransjeindekser. Når du søker opp detaljer om aksjefondet, vil du alltid finne hvilken indeks fondet følger og enkelt sagt: 

• Et indeksfond følger aktuell indeks. 
• Et aktivt forvaltet aksjefond forsøker å gjøre det bedre enn aktuell indeks.

Du bør derfor kjenne til den aktuelle indeksen fondet baserer seg på, når du skal velge aksjefond. På denne måten får du spredd din sparing over ulike regioner og indekser, og vil gjennom dette redusere risiko og øke potensialet for god avkastning over tid.

• MSCI World Index, kalles verdensindeksen og inneholder mer enn 1600 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
• MSCI ACWI - (all country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og mer enn 2700 selskaper.
• MSCI EM - (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og i overkant av 1000 selskaper.
• Russell 1000 TR USD som består av de 1000 største selskapene i USA. NB! Her må du være klar over at globale aksjefond har vanligvis ca 60  % av sine aksjer i selskaper i USA.
• MSCI Europe: Europeisk aksjeindeks som består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
• MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 70 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.

Verdensindeksen - MSCI World Index:

Kilde: https://www.msci.com/developed-markets

Rådet på denne bloggen er å spare i brede globale aksjefond og på den måten sørge for å spre risikoen. Da vil du investere på tvers av land og bransjer, og porteføljen din vil over tid være mindre sårbar. Avkastningen vil også bli jevnere, du kan slippe unna store børsfall og potensielle store svingninger relatert til et enkelt land sitt aksjemarked. Det ligger da implisitt i dette at å investere alle sparepengene over tid på Oslo Børs og fond som investerer her, vil være alt for snevert, da denne indeksen kun dekker 0,3 % av verdensmarkedet og i underkant av 70 selskaper. Disse 70 selskapene er også ganske beskjedne i lys av eksempevis de store børslokomotivene i USA, slik som Google, Apple, Microsoft, Facebook, Amazon og Tesla.

Du skal være klar over at hvis du velger å investere i globale aksjefond er det er en valutarisiko i disse fondene. Dette har vi dekket i en egen artikkel, som vi anbefaler å lese:

• Fordeler og ulemper ved å spare i valutasikrede aksjefond

Så litt om bransjefond! Spennende tema; rett og slett.

Vi har så langt i dette avsnittet belyst at du ved valg av aksjefond må ta stilling til regioner og indekser. Og at det er smart å spare i brede globale aksjefond. Da investerer du i prinsippet også på tvers av bransjer, som typisk kan være eiendom, finans, helse, teknologi, infrastruktur, industri og energi. En tilleggsdimensjon for alle typer fond er hvorvidt de er også er bærekraftige og gjør det vi kan kalle for etiske investeringer. Du skal primært investere i brede globale indeks- eller aksjefond, men også ha en del av porteføljen i bransjer du har tro på for framtiden. Eller som du er spesielt interessert i. Dette kan være områder der det skjer utvikling og innovasjon, som innenfor teknologi, energi og helse. Det gjør det også litt mer motiverende å følge jevnlig med på fondsporteføljen din, og kanskje over år veksle litt på ulike fond du vil satse på. 

Grafen som viser indeksen MSCI World Information Technology, viser hvorfor det kan være interessant å investere i bransjefond. Den øker mer enn det dobbelte av verdensindeksen. Utviklingen skjøt fart i 2012 og har hatt en eventyrlig videre vekst i fra 2018. Selskapene som "driver veksten" er blant annet Apple, Microsoft, Visa, Intel og Salesforce.

Det er i bransjefond man derfor ofte ser høyest avkastning, noe som henger sammen med at disse aksjefondene også tar mer risiko. Bransjefond har minimum 80 prosent av forvaltningskapitalen investert i en bestemt bransje, for eksempel innen finans, helse eller teknologi. Du kan vanligvis forvente større svingninger i slike fond enn i for eksempel et globalt aksjefond. Avkastningen kan dermed også variere mye og det er mer risikable investeringer. Disse fondene har også langt høyere årlige kostnader enn eksempelvis indeksfond. Siste tilgjengelige markeds-statistikk fra Verdipapirfondenes Forening viser at norske småsparere har ca 20 milliarder NOK av totalt ca 142 milliarder NOK, plassert i ulike norske bransjefond innen eiendom, finans, helse og teknologi. 

Vi anbefaler derfor at du plukker noen bransjefond til porteføljen din, men er risikoen svært høy, bør andelen ikke være så stor at tidvise tap vil ramme hele porteføljen din hardt. Andelen bør heller ikke være så liten at ikke god avkastning gir positive utslag. Og du må, hvis disse fondene "vokser til himmels", sørge for rebalansering. Rebalansering innebærer at du justerer ned, noe som eksempelvis var tenkt å være 15 % av porteføljen din, tilbake til planlagt dette nivået. Da unngår du over tid at bransjefond med høy risiko blir ryggraden i porteføljen din, noe som ikke anbefales. For å være helt konkret bør ikke du ha hele porteføljen din kun i fond som DNB Teknologi (teknologi), Odin Eiendom C (eiendom) eller Holberg Triton (sjømat), men du kan gjerne ha slike fond i tillegg til brede globale aksjefond.

Bransjefond har jeg forøvrig skrevet mer utfyllende om i disse artiklene:

• Framtidsrettet sparing i bærekraftige aksjefond
• Sparing i globale teknologi- og helsefond

5. Hvor mange fond bør jeg ha i min portefølje?

Skal du følge aktivt opp din portefølje av aksjefond, anbefales det ikke å ha en masse fond. Det vil si at en kjøper fond, for deretter å bare la de ligge i porteføljen til "evig tid". Da mister du lett oversikten og kommer i kategorien, som jeg ikke sjelden hører blant bekjente, der det sies: "Et fond som jeg engang kjøpte". En fondsportefølje krever vedlikehold! Kanskje leverte fondet bra noen år, men har hatt en helt annen utvikling de siste par årene. Det går helt fint å bytte fond underveis, både i de tilfellene du har hatt god avkastning over år eller når det er akkurat motsatt. Hvorfor skal et aksjefond plutselig begynne å levere, hvis det har levert svak avkastning over flere år? Moralen er derfor at du må være aktiv og "trimme porteføljen" din underveis. Gjør du ikke det, kan du risikere at risiko og avkastning ikke blir som forventet.

I lys av dette vil vi anbefale deg å ha maksimum 5-8 aksjefond i din portefølje. Det er smart å begynne med noen få aksjefond. Start gjerne med å spare i et globalt indeksfond. Det er enkelt og du er i gang! Deretter kan du bygge porteføljen din litt ut i henhold til vekst, interesser, når du oppdager nye og spennende aksjefond og ikke minst grunnet ny innsikt og kunnskap.

En portefølje med aksjefond kan for eksempelvis se slik ut, basert på råd i denne artikkelen:

1. Globalt indeksfond - 40 % 
2. Fremvoksende markeder indeksfond - 10 %
3. Aktivt forvaltet fond innen bærekraft - 10 %
4. Aktivt forvaltet globalt fond innen bransje 1 - 20 % (kan med fordel deles i 2 fond)
5. Aktivt forvaltet globalt fond innen bransje 2 - 20 % (kan med fordel deles i 2 fond)

Når det gjelder bransjefond kan det være smart å ha flere aksjefond innenfor samme bransje, for å spre risiko og mulighet for avkastning. Det betyr at du kan eksempelvis kan spre sparingen i "bransje 1" og "bransje 2" til 2 fond i hver bransje (totalt 4 fond - for å være helt tydelig), som investerer i ulike selskaper. Over tid kan det være en fornuftig risikospredning.

Og hvordan skal du spare i aksjefond? Her vil jeg anbefale sterkt å opprette en spareavtale, fremfor å kjøpe enkeltfond "når du har penger til overs", som en del uttrykker det på sosiale medier. Det ligger et stort potensiale i spareavtaler og det gir spesielt stor effekt hvis du starter tidlig. Vil henvise deg til 2 aktuelle artikler om dette:

• Hvorfor er det smart å ha en spareavtale i fond?
• Sparing og den fabelaktige rentes-rente-effekten 

6. Hvordan kan jeg gjøre en enkel fondsanalyse?

Du blir nå presentert for 3 ulike måter å gjøre dette på. Dette er ikke for ekspertene, men for oss småsparere, som kan ha behov for litt hjelp til å få tilstrekkelig innsikt i hvilke fond vi satser på. Alt for mange bruker "pilkast-metoden", som innebærer at fondsvalgene er nokså tilfeldige. Da kan du gå glipp av betydelig avkastning og i verste fall tape penger!

Det første som skal nevnes er at Morningstar har et verktøy for å gjøre analyse av aksjefond, basert på en rekke kriterier. Du må øve deg litt før du får taket på å gjøre en analyse med disse verktøyene, men det kan absolutt være til hjelp. Problemet er nok at det er så vanvittig mange fond tilgjengelig via Morningstars tjenester at det til tider kan virke litt uoverkommelig, men her har du verktøy bil både å finne og sammenligne fond basert på en rekke kriterier du kan sette selv.

Morningstars analyseverktøy

Det andre du kan gjøre er å starte med og søke opp det aktuelle fondet du vil se nøyere på hos Morningstar. Under "Dokumenter" i menyen til venstre på fondet, vil du finne all nøkkelinformasjon, vedtekter, årsrapporter og fakta-ark. Dette er svært nyttig informasjon for deg som investor!

Det tredje vi skal se på er en enkel analyse av et aksjefond, der vi mener at du bør kjenne til følgende, basert i hovedsak på lett tilgjengelige opplysninger om fondet:

• Aksjefondets størrelse - er det svært beskjedent kan det faktisk bli lagt ned.
• Løpende kostnader - hva fondet koster deg som investor pr år.
• Bærekraft rating - såkalte ESG-kriterier (Environmental, Social and Governance).
• Investerings-profil - hva som er fondets formål og mandat?
• Avkastning - for inneværende år, samt siste 3, 5 og 10 år.
• Forvalter - hvem forvalter fondet og hvor lenge har vedkommende gjort det?
• Indeksen fondet følger.
• Hvilke regioner er fondet er investert i?
• Hvilke sektorer er fondet er investert i?
• Hvilke selskap er fondet er investert i?

Alt dette finner du i fondets prospekt hos Morningstar. Det blir henvist mye til Morningstar i denne og andre artikler, men du har sannsynligvis nesten samme mulighetene for analyse på den fondsplattformen du benytter. Alle banker og finansforetak er forpliktet til å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for deg som kunde. De fleste spareplattformer har integrasjoner mot Morningstar sine tjenester, og du vil derfor kunne gjøre mange av de samme analysene der, selv om graden av brukervennlighet nok vil variere.

For flere detaljer om hva du bør vite om aksjefond, vil jeg anbefale en egen artikkel om teamet:

• Kjenn ditt aksjefond - Hvilke ord og uttrykk bør jeg vite hva er?

Oppsummering

Noen oppsummerende råd om valg av aksjefond til slutt:

• Se etter aksjefond som har levert god avkastning i flere år, men husk alltid at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning!
• Se etter aksjefond fra solide selskap og kjente forvaltere, som kan vise til erfaring og prestasjon over tid! 
• Se etter aksjefond som er åpne og tydelige på hvilke kostnader som blir belastet deg som investerer i det.
• Sørg for en god balanse i porteføljen mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:

Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)