Kjenn ditt aksjefond - Hvilke ord og uttrykk bør jeg vite hva er?

Når du sparer i aksjefond, møter du en del ord og begreper som ikke alltid er like enkle å forstå. Fondsbransjen er nemlig full av ord og begreper som det er lett å glemme at ikke alle har så mye forhold til. I denne artikkelen tar vi for oss noen av de ordene som oftest går igjen og gir dem en enkel forklaring. Det kan det være både nyttig og nødvendig å kjenne innholdet i disse termene, med tanke på blant annet å velge de riktige fondene å spare i. 

Vi skal bli bedre kjent med dette, ved å gå gjennom et eksempelfond; i dette tilfelle det populære globale aksjefondet KLP AksjeGlobal Indeks V slik det er presentert hos Morningstar. Vi skal systematisk gå gjennom opplysningene og termene slik de listes oversiktlig for alle fond. Du vil finne akkurat de samme ordene og uttrykkene (i ulike varianter) på din fondsplattform, da banker og verdipapirforetak er integrert mot Morningstar sine tjenester. Med det mener vi at data om fondene hentes fra Morningstar.

Vi deler for oversiktens skyld dette inn i 4 og ser på:

1. Grunndata om fondet
2. Bærekraft-ratingen til fondet (Morningstar Sustainability Rating)
3. Investeringsprofil, avkastning, forvaltning og indeks
4. Hvilke regioner, sektorer og selskaper fondet er investert i

NB! Data fra Morningstar i denne artikkelen er hentet ut 10.06.2020.

1. Grunndata om fondet

La oss først forklare Morningstars stjerner. Morningstar publiserer og strukturerer fondsinformasjon om alle fond som selges og distribueres i Norge. Morningstars Rating er en informasjonskilde og veiledning for deg som fondssparer, og skal ikke sees på som en kjøps- eller salgsanbefaling.  Du skal forstå stjernene slik:

• De 10 prosent beste fondene får fem stjerner
• De 22,5 prosent neste får fire stjerner
• De 35 prosent neste får tre stjerner
• De 22,5 prosent neste får to stjerner
• De siste 10 prosent får en stjerne.

Aksjefond som er yngre en tre år får ikke tildelt stjerner. Stjernene gjenspeiler hvor stor tro Morningstar har på at fondet kommer til å slå indeks eller ikke, der tre stjerner er lik indeks. Flere enn tre stjerner tyder på at fondet kommer til å slå indeks, men færre enn tre stjerner tyder på at fondet kommer til å gjøre det svakere enn indeks. Det er allikevel viktig at du ikke stoler blindt på dette, men gjør deg opp din egen mening om hvilke fond du vil investere i.

NAV (Netto Andels Verdi):
NAV viser verdien per andel i fondet, etter at alle løpende kostnader er trukket ut. NAV blir regnet ut ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i. Deretter trekkes samtlige kostnader som påløper for fondet den aktuelle dagen i fra, og beløpet deles på antall utstedte andeler i fondet.Du kan på din fondsplattform se hvor mange andeler du eier i de fondene du har kjøpt. Det er nettokostnaden pr andel som oppgis som NAV og denne verdien kalkuleres 1 gang pr dag, i motsetning til en aksjekurs som endrer seg hele tiden gjennom børsens åpningstid. Når du kjøper en andel i et fond, blir du egentlig deleier i mange selskaper, avhengig av hvordan fondet investerer. 

Fondets størrelse:
Dette er oppgitt i antall millioner kroner (NOK), men kan også være oppgitt i Euro eller Dollar. Dette er en viktig indikator på et fond. Det er ikke uten videre slik at de største fondene nødvendigvis gjør det best, men det kan være en indikasjon på kvalitet, blant annet fordi det viser seg at de største fondene får best rating fra Morningstar. Man skal også være forsiktig med å velge små fond, da de rett og slett kan være mer utsatt for å bli lagt ned.

Maks kjøpsavgift:
Morningstar legger inn data slik det står i fondets prospekt, vedtekter og nøkkelinformasjonsdokumenter fra forvalter. Kjøps- og salgsavgifter går som regel til distributør, det vil si den du kjøper fondet hos (Sbanken, Nordnet, DNB osv). Eksakte kjøps- og salgskostnader opplyses hos den konkrete distributør og kan variere mellom distributører, og det kan også variere mellom ulike land avhengig av konkurransesituasjonen. Det er i mange tilfeller et avvik mellom oppgitte og faktiske avgifter, så moralen er at totalkostnad skal framkomme på din valgte fondsplattform.

Løpende kostnader:
Som andelseier i et fond må du betale et årlig forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret går til forvaltningsselskapet eller forvalteren, og er selskapets godtgjørelse for å forvalte og administrere midlene i fondet. Forvaltningshonoraret oppgis i en årlig prosentsats, beregnes 1 gang pr dag og belastes fondet daglig. Det vil si at du alltid betaler for så mange dager du eier fondet. Du betaler normalt ingen kjøps- eller salgsavgift, men en avgift på 1/365-del hver dag. Den årlige forvaltningskostnaden ligger stort sett i området 0,2 til 2,0 prosent.

Vær oppmerksom på at noen fondsforvaltere tar såkalt suksesshonorar for sine fond. På Morningstar kan dette bli kalt en "Resultatbasert avgift". Da ser fondet billigere ut enn det egentlig er. Suksesshonoraret kan typisk være 0, sålenge fondet gjør det likt med den indeksen det følger. Gjør fondet det bedre enn indeksen, kan dette komme som en overraskende ekstrakostnad for deg som sparer i det. Det er lite transparent med slike kostnader for fondssparere og ikke noe vi her på bloggen er begeistret for!

• Fond med suksesshonorar (Smarte Penger)

2. Bærekraft-ratingen til fondet (Morningstar Sustainability Rating)

Morningstar Sustainability Rating er en målenhet på hvor bra selskapene, som finnes i et fond, forvalter sine ESG risikofaktorer og muligheter, sammenlignet relativt mot tilsvarende fond. Morningstar benytter ESG data på selskapsnivå levert av Sustainalytics (en ledende leverandør av ESG ratinger og analyse) for å kalkulere ratingen. Alle fond som har minst 50 % av forvaltningskapitalen dekket med ESG rating av Sustainalytics vil få en Morningstar Sustainability Rating. Dette er derfor en indikator på hvor bærekraftig fondet er i lys av Miljø (Environment), Sosiale perspektiv (Social) og Styring (Governance).

Er bærekraft viktig for deg, bør du studere denne delen av fondsinformasjonen grundig, samt hvilke selskap fondet investerer i (se under punkt 4). Ratingen går fra 1-5 kloder, avhengig av hvordan Morningstar "belønner" fondet for bærekraft.

På bloggen har vi skrevet en egen artikkel om bærekraftige fond, der du kan lære mer om dette:

• Framtidsrettet sparing i bærekraftige aksjefond

 3. Investeringsprofil, avkastning, forvaltning og indeks

Investeringsprofil:

Dette er forvalteren sitt mandat eller forvalteren sin investeringsfilosofi. Dette handler om hvilke mål fondet har og hva det ønsker å oppnå. Vi tar med et par andre eksempler for å tydeliggjøre dette.

"DNB Teknologi er et aktivt forvaltet aksjefond som hovedsakelig investerer i aksjer innenfor sektorene teknologi, media og telekommunikasjon, notert på børser og regulerte markeder over hele verden. Investering i DNB Teknologi gir normalt en bred eksponering mot de digitale selskapene i verden."

"KLP AksjeNorden Indeks er et indeksnært aksjefond. Fondet investerer i nordiske aksjer og tar sikte på å oppnå en avkastning tilnærmet lik den nordiske referanseindeksen. Fondet ble aktivt forvaltet t.o.m. 12.09.2014. KLP AksjeNorden Indeks er ikke valutasikret. Alle investeringer gjøres i samsvar med KLP-fondenes etiske retningslinjer."

Dette er viktig informasjon for deg med tanke på både hvor og hva det aktuelle fondet investerer i, og hva du eksempelvis kan forvente av avkastning.

Avkastning:

Morningstar oppgir alltid nettoavkastning. All avkastning baserer seg på NAV (Netto Andels Verdi), som altså er netto andelsverdi (hva hver andel i fondet er verdt/koster) etter at alle løpende kostnader er trukket ut. Når du ser på den historiske utviklingen på fondskursen (3 år, 5 år og 10 år) er det alltid nettoavkastning du ser, altså avkastningen etter kostnader. Dette gjør det enklere å sammenligne fondenes faktiske utvikling. Om du ser på dette i nettbanken din, på en annen spareplattform eller hos Morningstar, så vises alltid den faktiske avkastningen fondet har gitt, når forvaltningsavgiften er trukket fra.

Forvaltning:

Det er minst tre forhold du kan kjenne til når det gjelder forvaltning:

• Forvaltningsselskap. I dette tilfelle er det KLP. I andre tilfeller kan det være DNB eller Storebrand. Det er de som eier, fører regnskap for, utstede informasjon om og legger planer for det aktuelle aksjefondet. Forvaltningsselskapet må være godkjent av Finanstilsynet eller tilsvarende myndighet i annet EU/EØS-land.
• Forvalter. Det er en person eller er team, der forvalteren typisk leder dette teamet. I mange tilfeller kan det være lurt å "kikke forvalteren litt i kortene" når du skal velge fond og se litt på hvor dyktig vedkommende historisk sett har vært og ikke minst om fondet har hatt samme forvalter over tid. Gjør fondet det bra og det er samme forvalter som har styrt dette over år, kan det være en av årsakene til at du velger nettopp dette fondet.
• Passiv og aktiv forvaltning. Aksjefondene forvaltes på i hovedsak 2 ulike måter. Vi kaller dette for passiv og aktiv forvaltning. Passiv forvaltning innebærer at fondets portefølje kun har små avvik fra referanseindeksen det følger og dette er det vi kaller for indeksfond. Aktiv forvaltning innebærer at fondsforvalteren velger en annen sammensetning av verdipapirer i fondet enn sammensetningen den referanseindeks fondet måler seg mot, for på denne måten å forsøke å skape meravkastning eller slå indeksen. Om det er et passivt eller aktivt forvaltet fond, kommer vanligvis tydelig fram i beskrivelsen under investeringsprofil.
  
  Lær mer om passiv og aktiv forvaltning (Verdipapirfondenes forening)

Fondets referanseindeks:

Når du skal velge aksjefond bør du sjekke nøye den aktuelle indeksen fondet baserer seg på, da det ikke har noe for seg å velge flere aksjefond som investerer i de samme indeksene og selskapene; iallefall ikke hvis vi snakker om indeksfond:

• MSCI World Index, kalles verdensindeksen og inneholder mer enn 1600 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
• MSCI ACWI - (all country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og mer enn 2700 selskaper.
• MSCI EM - (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og i overkant av 1000 selskaper.
• Russell 1000 TR USD som består av de 1000 største selskapene i USA. NB! Her må du være klar over at globale aksjefond har vanligvis ca 60  % av sine aksjer i selskaper i USA.
• MSCI Europe: Europeisk aksjeindeks som består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
• MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 70 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
• OSE Oslo Børs Index består av i underkant av 70 selskaper i Norge.

4. Hvilke regioner, sektorer og selskaper fondet er investert i

Denne siste delene av fondsoversikten er svært interessant for de fleste som ønsker å være bevisst i sine investeringer. Her ser du de 5 største regionene fondet er investert i, de 5 største sektorene og de 5 største beholdningene (vanligvis selskaper) som fondet eier aksjer i. I vårt valgte tilfelle ligger beholdningen i et annet fond; KLP AksjeGlobal indeks 1 A. Når vi søker opp dette fondet hos Morningstar, får vi opp denne oversikten:

Dette viser de største eierpostene aksjefondet har og hvilken sektor disse selskapene hører hjemme i. Ønsker du mer informasjon om sektorer og selskaper, så har du mange valgmuligheter i menyen til venstre for det enkelte aksjefond hos Morningstar til videre dypdykk i fondet. Eksempelvis finner du under "Innhold" både flere av selskapene fondet har investert i og ytterligere detaljer om dette. Du får også mer informasjon fra forvalter om fondet under "Dokumenter".

Vil du lære mer om ord og uttrykk som er kjekt og nyttig å kjenne til vil vil anbefale:

Den lille fondsordboken (Verdipapirfondenes forening)

Det kan også være nyttig å lære mer om ulike typer fond:

• Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?
• Hva betyr det å diversifisere en fondsportefølje?
• Hvorfor du bør spare i globale indeksfond

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.