Gå til hovedinnhold

Fordeler og ulemper ved å spare i valutasikrede aksjefond

Når du sparer i globale indeksfond eller aktivt forvaltede aksjefond forvaltet av DNB, Storebrand, KLP eller andre, så plasseres pengene på utenlandske børser via disse fondene. På denne bloggen har vi argumentert for at det er smart å spare i brede globale indeksfond, da du på denne måten sprer investeringene dine på flere land. Dette er anbefalt framfor kun å investere i en liten og sårbar lokal børs, som eksempelvis Oslo Børs, bestående av knapt 70 selskaper.

Les deg gjerne mer opp på dette her: Hvorfor du bør spare i globale indeksfond

Verdensindeksen, MSCI World Index, som mange globale indeksfond baserer seg på, består av mer enn 1600 selskaper i utviklede økonomier over hele verden. I 2019 økte den amerikanske S&P 500-indeksen med 29 prosent, samtidig som Oslo Børs "bare" gikk opp 17 prosent i tilsvarende periode. Det er derfor store fordeler med å spare i aksjefond basert på utenlandske aksjer. På denne måten kan også sparepengene være mindre utsatt for negative svingninger i lokale lands økonomier. Samtidig vil disse investeringene ha en valutarisiko.


For å forklare begrepet valutarisiko i forbindelse med aksjefond, skal vi ta med et sitat fra KLP, som er en av hovedkildene for denne vesle artikkelen: "Valutarisiko oppstår når inntektene dine er plassert i en annen valuta enn utgiftene. En aksjesparer vil oppleve valutarisiko dersom aksjene han eier har en annen valuta enn den han trenger når sparespengene skal brukes. Denne risikoen kan gjøre store utslag på hvor stor avkastning man oppnår på aksjesparingen. Dersom norske kroner styrkes mens vi har pengene plassert i utenlandske aksjer, så vil aksjeavkastningen målt i norske kroner svekkes. La oss se på et eksempel hvor en norsk investor kjøper aksjer i USA." (Aksjefond og valutasikring - pdf-dokument, KLP)

Dette kan man kjøpe seg "forsikring" mot og det er årsaken til at noen fond er sagt å være valutasikrede. Kjernespørsmålet i denne artikkelen er om det er smart å investere i slike fond, eller leve med valutarisikoens fordeler og ulemper.

Hva betyr dette i praksis?
Tenk deg at et aksjefond kjøper en aksje som er verdt 10 dollar og at 1 dollar koster 8 kroner, som ikke har vært så uvanlig de siste årene. Da kjøpes denne aksjen til 80 kroner. Deretter stiger aksjen 20 % og aksjefondet selger denne til 12 dollar. Hvis dollarkursen da har falt til 6 kroner, vil du kun få 72 kroner for aksjen. Så selv om den har steget 20 %, så har du tapt på at aksjefondet kjøpte denne aksjonen, grunnet valutasvingninger. I dette tilfellet har kronen styrket seg mot dollar.

La oss tenke oss at det motsatte skjer. 1 dollar er steget til 11 kroner. Når aksjen selges vil aksjefondet få 132 kroner for den. Da har du både fått gevinst på at aksjen har steget og på at kronen har svekket seg mot dollar.

Ser vi nå på noen konkrete fond som er valutasikret og hvordan avkastningen på disse har vært i forhold til tilsvarende fond som ikke er valutasikret, så ser vi samme effekt de 3 siste år:

Dette viser et utvalg av globale og regionale aksjefond med og uten valutasikring. I følge Morningstar er kun 1800 eller 8 % av totalt 22500 aksjefond i Europa valutasikret, og det er heller ikke mange norske valutasikrede fond og velge mellom.

Ut i fra disse dataene har det lite for seg å valutasikre fond, men det er vanskelig å si hvordan det blir i de kommende årene. I årene bak oss har kronen vært svak i forhold til både Euro og Dollar, noe man har tjent på når man har spart i aksjefond i norske kroner, da disse kjøper aksjer i disse valutaene. Her ser du hvordan den norske kronen har utviklet seg i forhold til amerikanske dollar de 10 siste år - egentlig ganske sørgelig for den norske kronen, men bra for sparing i globale aksjefond:


Dette forklares litt mer i detalj på denne måten: "Den norske kronen er en bitte liten valuta, som blir regnet som svært usikker. Når det er mye frykt og usikkerhet ønsker ikke investorene å kjøpe norske kroner - og da blir de mindre verdt. De ønsker da heller å kjøpe større valutaer som blir sett på som mer sikre, for eksempel euro og dollar." (sitat fra artikkel skrevet av NRK`s økonomiekspert). Dette er i aller høyeste grad situasjonen i 1. kvartal 2020!

Bør man på bakgrunn av dette kjøpe valutasikrede aksjefond?
Det er vanskelig å svare entydig på dette, men ut i fra avkastning på valutasikrede versus ikke valutasikrede aksjefond, og en langsiktig horisont for sparingen, heller vi til at det ikke er hensiktsmessig. I egen portefølje har jeg pr i dag ingen slike fond.

Det må allikevel legges til at i følge KLP bør den jevne privatperson som sparer i aksjefond ta stilling til dette. Man investerer ofte norske kroner i utenlandske valutaer, men på et tidspunkt skal ta dette tas ut i norske kroner igjen. Er man redd for at kronen skal styrke seg i forhold til utenlandske valutaer, så bør man sannsynligvis valutasikre investeringene sine. Ved å valutasikre aksjefondene dine, tar du bort valutasvingningene og sitter igjen med bare aksjeavkastningen.

Samtidig må man huske at valutarisiko har en oppside. Det er hovedsakelig det som blir tydelig i listen over aksjefond i denne artikkelen, med den gjennomgående svakere avkastningen for valutasikrede fond. Valutarisiko kan dermed motvirke andre risikoer, da nedgangstider i Norge med økt arbeidsledighet kan medføre en svekket krone. Når den norske kronen svekkes vil verdien av investeringen i utenlandske aksjer øke. Fondsverdiene vil da bli høyest, hvis man ikke har valutasikret. Dersom norske kroner blir mindre verdt mens du har pengene plassert i utenlandske aksjer eller aksjefond, vil aksjeavkastningen målt i norske kroner øke.

Negative utfall skjer hyppigere i en valutasikret portefølje enn en som ikke er sikret!
I boken «Currency Risk Hedging: No Free Lunch», som nevnes i en artikkel hos Morningstar, siteres følgende: "Based on out-of-sample strategies, we confirm that currency risk hedging reduces portfolio variance. However, we also show that there is a serious downside to currency hedging: average returns are lower, Sharpe ratios do not improve, portfolio skewness worsens and kurtosis increases. Consequently, if investors have preferences over more than just variance, an unhedged stock or bond portfolio may very well dominate a hedged portfolio". Morningstars Thomas Furuseth tolker dette slik: "Oversatt til norsk og til et litt mer hverdagslig språk, så betyr det at negative utfall skjer hyppigere i en valutasikret portefølje enn en som ikke er sikret". Paradoksalt nok!

Dette forholdet er tydelig illustrert med aksjefondet KLP USA Indeks - usikret og sikret:


Som en avslutning skal vi bare nevne at det å investere i aksjefond med et langsiktig perspektiv, har såpass stor risiko i utgangspunktet at valutarisikoen generelt er til å leve med. Er du usikker, kan du gjøre som flere anbefaler: Du kan dele investeringen i to og valutasikre halvparten av den.

Kilder for artikkel og mer informasjon om valutasikring av aksjefond:

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Slik får du mest ut av sparepengene dine (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Fondsavkastning for folk flest 2. kvartal 2026

Andre kvartal 2026 har snudd situasjonen fra første kvartal helt på hodet. Mens norske aksjer dominerte i årets første kvartal, er det nå fremvoksende markeder og globale vekstfond som leder an — med imponerende avkastning godt inne i tosifret område. Samtidig har globale indeksfond hentet seg kraftig inn etter et svakt første kvartal, og fremvoksende markeder har levert et av sine beste kvartaler på lenge. Dette kvartalet har hatt klare trender: fremvoksende markeder har levert avkastning langt over historisk snitt, teknologi- og disrupsjonsfond er tilbake i toppsjiktet, mens norske aksjefond har slitt med svake månedstall. Europa har holdt seg overraskende sterkt, mens Norden fortsatt møter utfordringer, men viser tegn til bedring. Faktorfond – spesielt verdi- og multifaktorfond – har hatt sitt beste kvartal på lenge. I denne rapporten ser vi nærmere på avkastningen i over 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker tall fra andre kvartal til å trekke frem viktige trender og inn...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...

Fondsavkastning for folk flest 1. kvartal 2026

Første kvartal 2026 har forsterket flere tydelige markedstrekk. Etter mange år med global dominans er avkastningen nå i større grad drevet av geografiske forskjeller, valutabevegelser og økt spredning mellom fond og forvaltere. Norske aksjer har vært den klare vinneren, Europa har levert solid, mens globale indeksfond har hatt et mer krevende kvartal. Samtidig har flere trender gjort seg gjeldende: fremvoksende markeder har løftet seg etter svake år, valutasikring har igjen fått betydning, og aktive fond – særlig i Norge og Europa – har i større grad klart å slå sine referanseindekser. Utviklingen i Norden skiller seg negativt ut og illustrerer hvor viktig regionale forskjeller har blitt. I denne rapporten analyserer vi avkastningen i 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker dataene fra første kvartal til å trekke ut sentrale trender og lærdommer – med mål om å gi et bedre beslutningsgrunnlag for veien videre for deg som fondsinvestor. Lesetid: ca. 10–15 minutter – Avkastningsdata...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...