Gå til hovedinnhold

Fordeler og ulemper ved å spare i valutasikrede aksjefond

Når du sparer i globale indeksfond eller aktivt forvaltede aksjefond forvaltet av DNB, Storebrand, KLP eller andre, så plasseres pengene på utenlandske børser via disse fondene. På denne bloggen har vi argumentert for at det er smart å spare i brede globale indeksfond, da du på denne måten sprer investeringene dine på flere land. Dette er anbefalt framfor kun å investere i en liten og sårbar lokal børs, som eksempelvis Oslo Børs, bestående av knapt 70 selskaper.

Les deg gjerne mer opp på dette her: Hvorfor du bør spare i globale indeksfond

Verdensindeksen, MSCI World Index, som mange globale indeksfond baserer seg på, består av mer enn 1600 selskaper i utviklede økonomier over hele verden. I 2019 økte den amerikanske S&P 500-indeksen med 29 prosent, samtidig som Oslo Børs "bare" gikk opp 17 prosent i tilsvarende periode. Det er derfor store fordeler med å spare i aksjefond basert på utenlandske aksjer. På denne måten kan også sparepengene være mindre utsatt for negative svingninger i lokale lands økonomier. Samtidig vil disse investeringene ha en valutarisiko.


For å forklare begrepet valutarisiko i forbindelse med aksjefond, skal vi ta med et sitat fra KLP, som er en av hovedkildene for denne vesle artikkelen: "Valutarisiko oppstår når inntektene dine er plassert i en annen valuta enn utgiftene. En aksjesparer vil oppleve valutarisiko dersom aksjene han eier har en annen valuta enn den han trenger når sparespengene skal brukes. Denne risikoen kan gjøre store utslag på hvor stor avkastning man oppnår på aksjesparingen. Dersom norske kroner styrkes mens vi har pengene plassert i utenlandske aksjer, så vil aksjeavkastningen målt i norske kroner svekkes. La oss se på et eksempel hvor en norsk investor kjøper aksjer i USA." (Aksjefond og valutasikring - pdf-dokument, KLP)

Dette kan man kjøpe seg "forsikring" mot og det er årsaken til at noen fond er sagt å være valutasikrede. Kjernespørsmålet i denne artikkelen er om det er smart å investere i slike fond, eller leve med valutarisikoens fordeler og ulemper.

Hva betyr dette i praksis?
Tenk deg at et aksjefond kjøper en aksje som er verdt 10 dollar og at 1 dollar koster 8 kroner, som ikke har vært så uvanlig de siste årene. Da kjøpes denne aksjen til 80 kroner. Deretter stiger aksjen 20 % og aksjefondet selger denne til 12 dollar. Hvis dollarkursen da har falt til 6 kroner, vil du kun få 72 kroner for aksjen. Så selv om den har steget 20 %, så har du tapt på at aksjefondet kjøpte denne aksjonen, grunnet valutasvingninger. I dette tilfellet har kronen styrket seg mot dollar.

La oss tenke oss at det motsatte skjer. 1 dollar er steget til 11 kroner. Når aksjen selges vil aksjefondet få 132 kroner for den. Da har du både fått gevinst på at aksjen har steget og på at kronen har svekket seg mot dollar.

Ser vi nå på noen konkrete fond som er valutasikret og hvordan avkastningen på disse har vært i forhold til tilsvarende fond som ikke er valutasikret, så ser vi samme effekt de 3 siste år:

Dette viser et utvalg av globale og regionale aksjefond med og uten valutasikring. I følge Morningstar er kun 1800 eller 8 % av totalt 22500 aksjefond i Europa valutasikret, og det er heller ikke mange norske valutasikrede fond og velge mellom.

Ut i fra disse dataene har det lite for seg å valutasikre fond, men det er vanskelig å si hvordan det blir i de kommende årene. I årene bak oss har kronen vært svak i forhold til både Euro og Dollar, noe man har tjent på når man har spart i aksjefond i norske kroner, da disse kjøper aksjer i disse valutaene. Her ser du hvordan den norske kronen har utviklet seg i forhold til amerikanske dollar de 10 siste år - egentlig ganske sørgelig for den norske kronen, men bra for sparing i globale aksjefond:


Dette forklares litt mer i detalj på denne måten: "Den norske kronen er en bitte liten valuta, som blir regnet som svært usikker. Når det er mye frykt og usikkerhet ønsker ikke investorene å kjøpe norske kroner - og da blir de mindre verdt. De ønsker da heller å kjøpe større valutaer som blir sett på som mer sikre, for eksempel euro og dollar." (sitat fra artikkel skrevet av NRK`s økonomiekspert). Dette er i aller høyeste grad situasjonen i 1. kvartal 2020!

Bør man på bakgrunn av dette kjøpe valutasikrede aksjefond?
Det er vanskelig å svare entydig på dette, men ut i fra avkastning på valutasikrede versus ikke valutasikrede aksjefond, og en langsiktig horisont for sparingen, heller vi til at det ikke er hensiktsmessig. I egen portefølje har jeg pr i dag ingen slike fond.

Det må allikevel legges til at i følge KLP bør den jevne privatperson som sparer i aksjefond ta stilling til dette. Man investerer ofte norske kroner i utenlandske valutaer, men på et tidspunkt skal ta dette tas ut i norske kroner igjen. Er man redd for at kronen skal styrke seg i forhold til utenlandske valutaer, så bør man sannsynligvis valutasikre investeringene sine. Ved å valutasikre aksjefondene dine, tar du bort valutasvingningene og sitter igjen med bare aksjeavkastningen.

Samtidig må man huske at valutarisiko har en oppside. Det er hovedsakelig det som blir tydelig i listen over aksjefond i denne artikkelen, med den gjennomgående svakere avkastningen for valutasikrede fond. Valutarisiko kan dermed motvirke andre risikoer, da nedgangstider i Norge med økt arbeidsledighet kan medføre en svekket krone. Når den norske kronen svekkes vil verdien av investeringen i utenlandske aksjer øke. Fondsverdiene vil da bli høyest, hvis man ikke har valutasikret. Dersom norske kroner blir mindre verdt mens du har pengene plassert i utenlandske aksjer eller aksjefond, vil aksjeavkastningen målt i norske kroner øke.

Negative utfall skjer hyppigere i en valutasikret portefølje enn en som ikke er sikret!
I boken «Currency Risk Hedging: No Free Lunch», som nevnes i en artikkel hos Morningstar, siteres følgende: "Based on out-of-sample strategies, we confirm that currency risk hedging reduces portfolio variance. However, we also show that there is a serious downside to currency hedging: average returns are lower, Sharpe ratios do not improve, portfolio skewness worsens and kurtosis increases. Consequently, if investors have preferences over more than just variance, an unhedged stock or bond portfolio may very well dominate a hedged portfolio". Morningstars Thomas Furuseth tolker dette slik: "Oversatt til norsk og til et litt mer hverdagslig språk, så betyr det at negative utfall skjer hyppigere i en valutasikret portefølje enn en som ikke er sikret". Paradoksalt nok!

Dette forholdet er tydelig illustrert med aksjefondet KLP USA Indeks - usikret og sikret:


Som en avslutning skal vi bare nevne at det å investere i aksjefond med et langsiktig perspektiv, har såpass stor risiko i utgangspunktet at valutarisikoen generelt er til å leve med. Er du usikker, kan du gjøre som flere anbefaler: Du kan dele investeringen i to og valutasikre halvparten av den.

Kilder for artikkel og mer informasjon om valutasikring av aksjefond:

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Slik får du mest ut av sparepengene dine (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

7 leksjoner fra 2024 for investorer flest!

Denne artikkelen er oversatt av og inspirert av Charlie Bilello, som har en flott blogg  med vanvittig mye fin og enkel statistikk om det amerikanske aksjemarkedet. Han publiserer daglig mange av sine undersøkelser, statistikker og resultater på X  gratis og fri for alle. Artikkelen drøfter aksjemarkedet og det gode året som nå snart ligger bak oss. Den tar for seg at det er viktig å ikke basere investeringsbeslutninger på spådommer og prognoser, og at det er viktig å ikke få panikk når markedet går ned. Som investor må du også dempe støyen rundt deg og sørge for å diversifisere porteføljen din. Avslutningsvis påpekes det at tid er viktigere enn penger. Charlie Bilello er sjefstrateg på markedsområdet hos Creative Planning, et nasjonalt anerkjent firma for formuesforvaltning i USA, med over 300 milliarder dollar under forvaltning og rådgivning. I denne rollen produserer han engasjerende innhold med mål om å hjelpe investorer med å oppnå bedre resultater. Charlie er en prisvin...

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere.  Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet). Lesetid artikkel: 6 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen . Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på...