Gå til hovedinnhold

Min fondsportefølje pr 1. kvartal 2020

Det har vært et historisk dårlig kvartal for de fleste som sparer i aksjefond! Pilene har pekt stort sett nedover i hele mars, med et fall uten sidestykke på få uker. Og det etter en flott og positiv utvikling på starten av året, da børsene ennå ikke hadde tatt innover seg, hva som var i ferd med å utvikle seg av elendighet for hele verden, gjennom korona-epidemien som nå herjer.



Kanskje litt pompøst, men vi starter artikkelen med et ferskt sitat av FN's generalsekretær, som sier det meste om situasjonen vi nå står i: "Pandemien (korona-utbruddet i Kina i januar 2020) vil forårsake en resesjon som ikke har noen paralleller i tidligere historie, advarte generalsekretæren under lanseringen av en rapport om de samfunnsøkonomiske virkningene av Covid-19. -Vi står overfor en global helsekrise ulik noen annen i FNs 75 år lange historie – en som dreper mennesker, sprer menneskelig lidelse og snur folks liv på hode,» heter det i rapporten. Det er også en risiko for at kombinasjonen mellom sykdommen og dens økonomiske påvirkning vil bidra til «økt ustabilitet, økt uro og økt konflikt», sa Guterres." (E24, 1. april 2020).

Slik har dette sett ut på Oslo Børs, framstilt gjennom Holberg-grafene, som vi hyppig tyr til her på bloggen (her får du samtidig alvorlige hendelser de siste 50 år framstilt på en illustrativ måte):


Enkelt sagt er Oslo Børs nede igjen på det nivået den var på ved inngangen til 2017! 3-års børsoppgang er forsvunnet "som dugg for solen" i løpet av 3 uker i mars 2020. Oslo Børs sier selv i en Twitter-melding 1. april "Oslo Børs har aldri falt så mye i løpet av årets tre første måneder som i år, men det har vært kvartaler med mye større kursfall." Dessverre var dette ingen april-spøk!

Og slik har det gått på amerikanske børser (som gjerne utgjør 50-60 % av verdensindeksen) vist gjennom S&P 500, som er en aksjeindeks med over 500 store amerikanske virksomheter:


Og hvordan har det gått i fremvoksende markeder? Her vist gjennom MSCI Emerging Markets Index, som også har falt signifikant helt fra midten av januar 2020. Ikke rart da Kina er en del av denne indeksen, og her var det allerede svart i januar 2020.

Ja, dette er en dystre bakgrunnen når jeg nå skal presentere min fondsportefølje pr 1. kvartal 2020, og hvordan det har gått med den.

Vil du lese min status fra 4. kvartal 2019:
Utvikling for porteføljen i 1. kvartal 2020
Midler som blir skutt inn i spareavtalen for langsiktig sparing skal ikke røres før om 5-10 år. Jeg har også en enkel spareavtale for barnebarn i globale indeksfond og i tillegg noen aksjer. Dette er ikke tema i denne artikkelen, der vi kun fokuserer på langsiktig sparing i aksjefond.

Porteføljen vises med avkastning for 1. kvartal 2020 og ser slik ut:


Totalt sett er dette ikke så ille, selv om tapene i kroner, etter flere år med solid oppgang, selvsagt svir. Årsaken til at tapene ikke er større, til tross for store fall på internasjonale børser, er nok at fondene handler i dollar og at den norske kronen i samme periode svekkes betydelig.

Det er heller ingenting som tyder på at markedet ennå har nådd bunnen. Dette kan bli langt verre; ja, rett og slett veldig ille. Alt avhenger av når ulike store land som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, får kontroll med korona-epidemien, samt hvilke følger dette på det daværende tidspunkt har fått for økonomien.

Dette viser imidlertid også at det er smart å være investert i brede globale indeksfond, når nedgangstidene kommer. Det fondet som taper seg mest er et aktivt forvaltet nordisk eiendomsfond, men det utgjør heldigvis bare 10 % av fondsporteføljen. Anbefaler derfor artikkelen:
Grafisk ser fondsporteføljen slik ut med kostnad til fondene i parentes, noe som medfører at totalkostnad for porteføljen er på 0,38 % pr år:


Aksjefondene i porteføljen i 1. kvartal 2020
Kjernen i porteføljen er indeksfond, som over tid gir avkastning på nivå med ulike aksjeindekser. Så langt viser disse fondene bedre resultat gjennom store børsfall, enn mange aktivt forvaltede fond.

DNB Global Indeks (35 % - 0,21*): Dette er et stort indeksfond på nesten 28 milliarder NOK (4/2019). Investerer globalt i selskaper notert på børser i utviklede økonomier. Målsettingen med fondet er at det over tid skal gi avkastning tilnærmet lik referanseindeksen. Fondet vil da ha sammensetning og risiko omtrent som referanseindeksen.

Forvaltningsavgift

KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar (20 % - 0,18): Dette er et indeksfond som investerer bredt globalt i aksjer som blir rangert høyt på ulike kriterier innen miljø, sosial ansvarlighet, eierstyring og selskapsledelse. Fondet er på ca 1,3 milliarder NOK (4/2019). Det investerer nokså likt det en ser for ordinære indeksfond og dermed i hovedsak i de store selskapene i USA.

Handelsbanken USA indeks (25 % - 0,16): Indeksfond som består av store og mellomstore amerikanske selskap på New York-børsen, og som er på nesten 26 milliarder NOK (4/2019).

First Nordisk Eiendom (10 % - 1,29): Aktivt forvaltet eiendomsfond. Fondet skal investere i børsnoterte nordiske eiendomsselskap, og i et begrenset antall av de aksjene forvaltningsselskapet har mest tro på. Forvalter vil basere sine investeringsbeslutninger i enkeltpapirer på bakgrunn av en fundamental prosess som fokuserer på analyse av selskapenes verdsettelse, kapitalavkastning og vekstpotensiale.

SEB Teknologi (10 % - 1,05): Aktivt forvaltet teknologifond som plasserer globalt i hovedsakelig børsnoterte selskaper i teknologisektoren. Siden sektoren er dominert av amerikanske selskaper, investeres de fleste av fondets fond i USA. Fondet bruker en objektiv og disiplinert investeringsprosess der de prøver å identifisere selskaper som har en kombinasjon av høy kvalitet, gunstig verdivurdering og stabile kursbevegelser.

Når du skal velge aksjefond bør du kjenne til den aktuelle indeksen fondet baserer seg på, da dette er smart for diversifiseringen. Det er viktig å velge aksjefond som investerer i ulike selskaper og indekser:
  • MSCI World Index, kalles verdensindeksen og inneholder mer enn 1600 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
  • MSCI ACWI - (all country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og mer enn 2700 selskaper.
  • MSCI EM - (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og i overkant av 1000 selskaper.
  • Russell 1000 TR USD som består av de 1000 største selskapene i USA. NB! Her må du være klar over at globale aksjefond har vanligvis ca 60  % av sine aksjer i selskaper i USA.
  • MSCI Europe: Europeisk aksjeindeks som består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
  • MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 70 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
Endringer i porteføljen i 1. kvartal 2020
Den våkne leser vil se at 2 av fondene i porteføljen er byttet ut i dette kvartalet. Det er i den eksperimentelle delen av porteføljen på 20-25 %, og som består av aktivt forvaltede fond. Fondene ble byttet ut allerede i januar og det er ikke fordi fondene har levert dårlig. Det var mer et behov for å spare i litt andre fond enn de aktivt forvaltede fond som alle andre sparer i.

Fondene som ble byttet ut er:
  1. DNB Teknologi ble byttet ut med SEB Teknologi, fordi jeg vil prøve noe annet enn alle andre.
  2. Odin Eiendom C ble byttet ut med First Nordisk Eiendom, fordi jeg har tro på dette fondet.
Ser vi på 2019 leverer disse 2 nye fondene minst like bra som de fondene de erstatter i porteføljen. Når det gjelder 1. kvartal 2020 ser avkastningen slik ut for disse 4 fondene:
  1. DNB Teknologi - avkastning + 0,12.
  2. SEB Teknologi - avkastning + 2,73.
  3. Odin Eiendom C - avkastning -18,26.
  4. First Nordisk Eiendom - avkastning -17,52.
Sett i forhold til avkastning var dette helt greie bytter, men "time will show" og dette kvartalet er et unntakskvartal. Vil ikke utelukke at utviklingen vil fortsette slik også for 2. kvartal 2020. Da er det bare å kjøpe mer på veien både ned og opp, da det er umulig å time bunnen i markedet.

Kandidatlisten for porteføljen i 1. kvartal 2020
Kandidater er fond som vurderes som interessante å investere i. Disse står klar hvis det skal gjøres endringer i porteføljen eller nye fond skal tas inn.

Aksjefond (kan plasseres på Aksjesparekonto):
  1. Alfred Berg Indeks Classic (Norge)
  2. KLP AksjeNorden Mer Samfunnsansvar (Norden)
  3. KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (Fremvoksende markeder)
  4. KLP AksjeGlobal Flerfaktor l (Faktorfond - hybrid mellom aktiv forvaltning og indeksfond)
  5. BlackRock Global Funds World Technology Fund (Aktivt forvaltet teknologifond)
  6. Franklin Technology Fund A (Aktivt forvaltet teknologifond)
  7. JP Morgan Fund - Global Healthcare Fund A (Aktivt forvaltet helsefond)
Akkurat nå er det fristende å vurdere å ta inn Alfred Berg Indeks Classic, da Oslo Børs er historisk billig og fordi det sannsynligvis venter en bra oppgang, når korona-problemene er under kontroll. Når dette skjer og når Oslo Børs når bunnen, er umulig å si i dag. Fram til nå har det ikke vært aktuelt å investere i indeksfond basert på Oslo Børs, da dette markedet kun utgjør 0,3 % av verdensmarkedet og har en indeks med under 70 selskaper. Oslo Børs er derfor svært utsatt for svingninger, men har samtidig hatt et dramatisk fall i mars 2020. På et eller annet tidspunkt skal dette betydelig oppover igjen.

Fond som vurderes hvis det blir nødvendig å ta ned risiko.

Kombinasjonsfond (kan ikke plasseres på Aksjesparekonto):
KLP Lang Horisont (litt lavere risiko enn rent aksjefond, da aksjedelen max skal være på 60 %).

Rentefond (kan ikke plasseres på Aksjesparekonto):
KLP Obligasjon Global II (lavrisikofond som historisk kun ligger litt over banksparing i avkastning).

Mer om ulike fondstyper: Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond?

Konklusjon 1. kvartal 2020:
Med tanke på det som man er blitt vant til av avkastning de siste 10 årene, var dette et veldig svakt kvartal. Sett i forhold til det som for eksempel skjedde i 4. kvartal 2018, er dette fortsatt ikke så veldig ille, med tanke på de forholdene som ligger til grunn for fallet denne gang. For dette er langt mer enn en korreksjon. Totalt sett er tapene håndterbare og det gjelder å holde fast ved investeringsstrategien, som er rimelig enkel:
  • Sparingen er langsiktig og har en horisont på minst 5-10 år.
  • Fundamentet i fondsporteføljen er brede globale aksjefond (minst 50-60 %)
  • En liten eksperimentell del av porteføljen med aktivt forvaltede fond (max 30 %)
  • Fast spareavtale som trekker fast sparebeløp fra konto hver 14. dag.
  • Fra 4. kvartal til 1. kvartal har porteføljen vokst med 16,4 % inkludert sparing og avkastning.
Mer om investeringsstrategi: En enkel investeringsstrategi for folk flest


Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Slik får du mest ut av sparepengene dine (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)
The Intelligent Investor av Benjamin Graham (Warren Buffets inspirasjonsbok)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Markedsuro? 10 råd for folk flest!

De siste ukene har vært urolige. Handelskrig, geopolitisk spenning, AI-revolusjon og et aksjemarked som svinger i takt med hvert nye nyhetsbilde. Mange norske fondssparere sitter nå med spørsmål de ikke hadde for bare noen måneder siden: Bør jeg flytte pengene mine? Bør jeg vente med å investere? Er det noe annet jeg burde eie? Jeg kjenner meg igjen i disse spørsmålene. Og svaret er nesten alltid det samme – selv om det sjelden føles enkelt der og da. Ben Carlson, som driver den anerkjente investeringsbloggen A Wealth of Common Sense , publiserte nylig en artikkel med 10 regler for å håndtere usikkerhet i markedet. Tankene hans traff meg, og jeg har latt meg inspirere av dem i det som følger – bearbeidet og tilpasset norske fondssparere, supplert med klokskap fra noen av verdens mest erfarne investorer. Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen er inspirert av Ben Carlsons «10 Rules for Dealing with Uncertainty» (A Wealth of Common Sense, mars 2026), samt uttalelser og sitater fra Warren B...

Global spredning for folk flest – endelig tid for å høste frukter?

De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA. Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche. Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen. Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er ...

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Planlegg for det uventede – 8 råd for usikre tider

Ingen vet hva som skjer i markedene neste måned. Heller ikke neste år. Det har alltid vært slik – og det vil alltid være slik. Likevel er det forbausende mange som investerer som om de vet. De justerer porteføljen etter det siste nyhetsbilde, pauser spareavtalen når det butter, eller venter på det «rette» tidspunktet for å komme inn. Problemet er ikke at de mangler kunnskap. Problemet er at de mangler en plan som er robust nok til å tåle usikkerheten – fordi den er bygget for et marked som aldri svinger. Denne artikkelen handler om noe annet: hvordan du planlegger uten å forutsi, og hvorfor det aller viktigste du kan gjøre som investor befinner seg i det mulighetsrommet du faktisk kontrollerer. Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen er inspirert av tanker fra investeringsbloggen A Wealth of Common Sense (mars 2026), samt uttalelser og sitater fra Warren Buffett, Charlie Munger, John Bogle og Peter Lynch. Norske kilder inkluderer Verdipapirfondenes forening (VFF) og Morningstar. Artikke...

Å bruke AI til å sjekke hvor diversifisert fondsporteføljen din er

Fra mange eksperter hører vi ofte at «diversifisering er viktig» . Men hva betyr det egentlig, og hvordan kan du som vanlig småspar­er finne ut hvor bred porteføljen din faktisk er — ikke bare i ett fond, men samlet? Takket være kunstig intelligens (AI) kan du nå få hjelp til å analysere porteføljen din og se hvor godt diversifisert den er – både på regioner, sektorer og selskaper . I denne artikkelen får du: 🧩 en enkel forklaring på hvordan du kan bruke et prompt til en AI-modell 🧠 selve promptet, klart til bruk ⚖️ en gjennomgang av muligheter og forbehold Målet er at du, selv uten å være fondsekspert , skal kunne bruke dette som et nyttig verktøy for å få bedre innsikt i hvordan sparepengene dine er fordelt. Dette bør hovedsakelig brukes til aksjefond-delen av porteføljen din. Hvis du for eksempel legger inn rentefond, vil resultatene bli mindre presise og påvirke dataene for regioner, sektorer og selskaper. Når det gjelder rentefond, hvor det vanligvis anbefales å ...