Det er stadig debatt om hvorvidt det er smart å spare i indeksfond. Og om det nå er smart fortsatt etter den nedturen vi har opplevd på verdens børser i første kvartal 2020. Mange påpeker samtidig at dette er den beste måten for småsparene å investere i ulike børser rundt om i verden, da det krever ganske mye å lykkes med enkeltaksjer. Det er kjedeligere med indeksfond, men det viktigste er jo å oppnå god avkastning på sparingen. Så dette er ikke skrevet til deg som synes trading med aksjer er selve meningen med livet, men for deg som ønsker å investere på børsen på en langt tryggere måte. Det viser seg at det er få aksjetradere som slår børsindeksene over tid. Gjør de det, så er det gjerne en kombinasjon av hardt arbeid og en god porsjon flaks.
I april 2020 forteller KLP at personkunders andel av indeksfond, blant deres samlede beholdning av aksjefond, i løpet av noen år har økt fra 5 prosent ved utgangen av 2013 til 14 prosent ved utgangen av fjoråret. KLP forteller også at andelen privatkunder som investerer i indeksfond er på vei opp.
Vi pleier ofte å vise en av Holberg grafene i disse artiklene, da de egner seg for å styrke moralen for småsparere. 😉 Nå virker det nesten som en evighet siden, for å sitere Holberg, at Korona-krisen slo til for fullt i midten av mars 2020. Hvordan har utviklingen vært?
Verdensindeksen er ikke oppe på gamle høyder ennå, men dette går jo igjen i riktig retning, mye grunnet ekstraordinære tiltak fra sentralbanker i store økonomier som USA, Tyskland, Storbritannia og Kina. Hvis vi ser på Holberggrafenes oversikt over utviklingen av indeksen på Oslo børs de siste 50 år, så ser vi nettopp at denne tendensen er rimelig klar. Det er lite som tyder på at ikke denne grafen også skal snu opp igjen, slik de ovenfor noe ferskere grafene nettopp viser, når denne krisen en gang er over.
Noen eksperter på sparing sier jevnlig: "Det er i dårlige tider du legger grunnlaget for de gode". I et innlegg i Odin-bloggen, som jeg gjerne anbefaler, sier Stian Strand. "Børsfall er en fin mulighet til å få ekstra høy avkastning hvis du har lang tidshorisont og skal investere mer penger i aksjefond for årene som kommer." Dette er presist og fornuftig uttrykt. Spareekspertene sier videre: "Beste fondskjøp gjøres under kraftige børsfall".
Vi ser ut i fra dette at det å spare i små enkeltmarkeder, som utelukkende Norge eller Norden, typisk medfører at du setter pengene dine inn i en begrenset del av markedet, ja, faktisk under 1 % av verdens børsindekser. Ved å spare i brede globale indeks- og bransjefond, plasserer du pengene i langt flere selskaper og vil typisk redusere risiko og øke mulighet for høyere avkastning over tid.
Dataene i tabellene under er hentet fra fra Morningstar og er et utvalg av ulike indeksfond, da disse i ulike regioner stort sett baserer seg på samme indekser.
Indeksfondene har hentet seg betydelig inn igjen etter nedturen i 1. kvartal 2020. Vi ser her at ikke minst indeksen i USA og de brede globale indeksfondene nå igjen står i pluss i slutten av mai 2020. KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar er nesten 6 % opp i år, noe som er en virkelig recovery fra nedturen i mars. Det har derfor vært fornuftig å sitte stille i båten, følge spareplanen og kjøpe seg videre opp i globale indeksfond i løpet av nedturen.
Vi tar også fram noen av de populære aktivt forvaltede fondene, for å sammenligne deres utvikling med indeksfondene gjennom samme tidsperiode og krise. Et argument for å ha aktiv forvaltede fond i porteføljen, er at disse skal vise sin styrke når børsene faller gjennom en bedre utvikling. Det er dette blant annet merkostnaden skal gi deg som fondssparer. Er det slik? Forvaltningskostnaden for disse er typisk høyere enn indeksfondene. Det vil si at de koster ca 1-1,5 % mer å eie enn et indeksfond, men avkastning som oppgis her er nettoavkastning. Det vil si avkastning etter at alle kostnader er trukket fra.
Vi har sett på statistikk fra Verdipapirfondene Forening for privatkunder fra april 2020 og tar med kun norske fond som investerer globalt, og de fondene der nordmenn har lagt inn nokså betydelige sparepenger totalt sett. Bransjefond som DNB Teknologi og Odin Eiendom er ikke tatt med.
I gjennomsnitt har de 6 aktivt forvaltede globale fondene en avkastning som ikke er så mye over 0. Her må vi legge inn et lite forbehold om dette kun er noen utvalgte aktivt forvaltede globale fond. Poenget er vel å vise at selv i en nedtur, når det forventes at aktive forvaltere skal gjøre det bedre en indeksen og redusere nedturen for sine kunder, så går det stort sett ikke slik i praksis. Det finnes på denne oversikten noen hederlige unntak som Holberg Global A og Delphi Global A.
Noen råd til slutt (og henvisning til andre artikler):
Vi pleier ofte å vise en av Holberg grafene i disse artiklene, da de egner seg for å styrke moralen for småsparere. 😉 Nå virker det nesten som en evighet siden, for å sitere Holberg, at Korona-krisen slo til for fullt i midten av mars 2020. Hvordan har utviklingen vært?
Vi ser i veldig stor grad at indeksene henter seg inn igjen. På Oslo Børs har den falt ned fra midten av 900-tallet til midten av 600-tallet. Den har nå (i slutten av mai 2020) kommet opp igjen på over 800-tallet. Ser vi videre på verdensindeksen (MSCI World Index) har den også allerede en positiv utvikling etter krisen i 1. kvartal 2020, og har dermed hentet seg betydelig inn.
Du kan bare glemme å time markedet. Selv ikke verdens fremste og beste investorer forsøker det, selv om det av og til kan virke slik, men dårlige tider er ypperlige tidspunkt å kjøpe fondsandeler på. Du får rett og slett flere fondsandeler for de pengene du skyter inn. Da vil potensialet for framtidig avkastning øke. Sparer du jevnlig i et eller flere brede indeksfond, vil det ta risikoen ned over tid, da du vil kjøpe aksjefond både i ned- og oppgangstider, til både lave og høye kurser. Da fordeler du risikoen automatisk over måneder og år, og vil, om det går som det historisk sett har gått de siste 50 år, jevnt og trutt øke ditt sparte totalbeløp.
Les om Sparing og den fabelaktive rentes-rente-effekten!
Indeksfond er også langt rimeligere enn aktivt forvaltede fond. Indeksfond har en forvaltningsavgift fra 0,00 % til 0,40 %. Aktivt forvaltede fond kan koste opp mot 2-2,5 %. I tillegg har noen aktivt forvaltede fond en såkalt suksessavgift. Går det bra med sparingen din, tar forvalteren litt mer av sparepengene dine! 😔 Og dette er ikke alltid like transparent og tydelig for deg som kunder. Over år kan dette bli store summer.
Forbrukerrådet holder derfor en knapp på de globale indeksfondene, etter å ha analysert 20 år med fondsdata. Konklusjonen er at de globale indeksfondene har gitt bedre avkastning enn de aktivt forvaltede globale fondene i denne perioden, etter at gebyrene er trukket fra.
Indeksfond - En kortfattet forklaring
Et aksjefond består av et utvalg aksjer som en forvalter typisk har valgt å investere i. Det kan bestå av eksempelvis 50, 100 eller 150 selskaper. Kjøper du dette aksjefondet vil avkastningen til fondet være lik hvordan det går med disse selskapene på børs. Et indeksfond er derimot passivt og består ikke av et visst utvalg av aksjer, men av alle aksjene i en gitt indeks. En indeks kan bestå av de 500 største selskapene i USA. Kjøper du fondet som følger denne indeksen investerer du typisk i de 500 største selskapene i USA. Målet til fondet er ikke å slå indeksen, noe aktivt forvaltede fond typisk prøver på, men å levere avkastning tilsvarende aktuell indeks, som kan være Oslo Børs (15 % avkastning i 2019), børser i USA (over 30 % avkastning i 2019) eller børser i Kina (21 % avkastning i 2019).Indeksfond er også langt rimeligere enn aktivt forvaltede fond. Indeksfond har en forvaltningsavgift fra 0,00 % til 0,40 %. Aktivt forvaltede fond kan koste opp mot 2-2,5 %. I tillegg har noen aktivt forvaltede fond en såkalt suksessavgift. Går det bra med sparingen din, tar forvalteren litt mer av sparepengene dine! 😔 Og dette er ikke alltid like transparent og tydelig for deg som kunder. Over år kan dette bli store summer.
Indeksfond - Hvorfor anbefales det å spare i disse?
Statistikk viser at i 9 av 10 tilfeller greier ikke aktivt forvaltede fond å slå indeksen. En omfattende forskningsrapport fra Forbrukerrådet, som kom ut i 2018, viste at billigst er best i fondsmarkedet. Til sammen ble fire fondskategorier og 157 aksjefond undersøkt, med observasjoner av årlig avkastning fra og med 1998 til og med 2017. Undersøkelsen viser at indeksfondene har gitt beste avkastning i tre av fire kategorier over de siste 20 år. Finansportalen sier at hverken bankene eller forvalterne viser til forskning som kan understøtte at det sannsynligvis lønner seg å velge aktive aksjefond. For de fleste fondskategorier kan du spare mye penger ved å velge fond basert på laveste pris, det vil si indeksfond.Forbrukerrådet holder derfor en knapp på de globale indeksfondene, etter å ha analysert 20 år med fondsdata. Konklusjonen er at de globale indeksfondene har gitt bedre avkastning enn de aktivt forvaltede globale fondene i denne perioden, etter at gebyrene er trukket fra.
Den berømte Warren Buffett har i løpet av korona-krisen igjen vært tydelig i sitt syn på indeksfond:
“In my view, for most people, the best thing to do is to own the S&P 500 index fund.”
Og hva er argumentene fra den godeste Warren Buffett?
- S&P 500 (den amerikanske aksjeindeksen) har i snitt levert nesten 10 % avkastning siden 90-tallet.
- På slutten av 2019 passerte summen av penger i indeksfond summen som investeres i aksjemarkedet av aksjeplukkere eller aktive forvaltere. I følge data fra Morningstar fra mars 2020, var det plassert 3,79 billioner dollar i indeksfond, sammenlignet med 3,53 billioner dollar fra aktivt forvaltede fond.
- Du investerer bredt i aksjer uten å måtte være ekspert.
- Det er SVÆRT vanskelig å slå markedet!
- Det er enkelt å investere i indeksfond.
- Det er billig å investere i indeksfond.
"Det er kort sagt ikke mange gode argumenter for ikke å investere i indekser med mindre du kan overgå de investorene som jobber med investering i aksjer til daglig, og fremdeles ikke kan fremtrylle en bedre avkastning" (aksjebloggen.com)
Hvilke indekser er indeksfondene basert på?
Når du skal velge aksjefond og ikke minst spare i indeksfond, bør du kjenne til den aktuelle indeksen fondet baserer seg på, da det ikke er lurt å velge flere aksjefond som investerer i de samme selskapene. Så helt kortfattet:- MSCI World Index, kalles verdensindeksen og inneholder mer enn 1600 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
- MSCI ACWI - (all country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og mer enn 2700 selskaper.
- MSCI EM - (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og i overkant av 1000 selskaper.
- Russell 1000 TR USD som består av de 1000 største selskapene i USA. NB! Her må du være klar over at globale aksjefond har vanligvis ca 60 % av sine aksjer i selskaper i USA.
- S&P 500 er en aksjeindeks som dekker 500 amerikanske selskaper. Ti av virksomhetene er teknisk sett ikke hjemmehørende i USA. Aksjene utvelges av en komité, som representerer et bredt utsnitt av alle amerikanske industrier, og altså ikke bare de 500 største virksomhetene.
- MSCI Europe: Europeisk aksjeindeks som består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
- MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 70 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
- OSEBX er hovedindeksen på Oslo Børs og består av i underkant av 70 selskaper, noe som til enhver tid skal være et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs.
Verdensindeksen - MSCI World Index:
Børsnedtur og koronakrise - Fortsatt smart med sparing i indeksfond?
Hvordan har det så gått med de globale indeksfondene så langt i år? Det er nå bare 2 måneder siden krisen traff aksjemarkedene og pandemien er ennå ikke over. Spesielt i de fremvoksende markedene i Sør-Amerika og Afrika er dette pr i dag absolutt ikke under kontroll. Fallet i aksjemarkedene var på over 30 % i midten av mars 2020, og brått var all avkastning de 3 siste år som forduftet fra børsene.Dataene i tabellene under er hentet fra fra Morningstar og er et utvalg av ulike indeksfond, da disse i ulike regioner stort sett baserer seg på samme indekser.
| Indeksfond | Region | Avkastning i år | Avkastning 3 år |
| Alfred Berg Indeks Classic | Norge | -13,49 | 3,79 |
| KLP AksjeNorden Indeks | Norden | 6,39 | 8,70 |
| DNB Europa Indeks A | Europa | -4,96 | 5,24 |
| Handelsbanken USA Index | USA | 7,82 | 16,92 |
| KLP AksjeGlobal Indeks V | Globalt | 3,19 | 11,69 |
| KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar | Globalt | 5,81 | - |
Vi tar også fram noen av de populære aktivt forvaltede fondene, for å sammenligne deres utvikling med indeksfondene gjennom samme tidsperiode og krise. Et argument for å ha aktiv forvaltede fond i porteføljen, er at disse skal vise sin styrke når børsene faller gjennom en bedre utvikling. Det er dette blant annet merkostnaden skal gi deg som fondssparer. Er det slik? Forvaltningskostnaden for disse er typisk høyere enn indeksfondene. Det vil si at de koster ca 1-1,5 % mer å eie enn et indeksfond, men avkastning som oppgis her er nettoavkastning. Det vil si avkastning etter at alle kostnader er trukket fra.
Vi har sett på statistikk fra Verdipapirfondene Forening for privatkunder fra april 2020 og tar med kun norske fond som investerer globalt, og de fondene der nordmenn har lagt inn nokså betydelige sparepenger totalt sett. Bransjefond som DNB Teknologi og Odin Eiendom er ikke tatt med.
| Aktivt forvaltet aksjefond | Region | Avkastning i år | Avkastning 3 år |
| Alfred Berg Gambak | Norge | -8,06 | 6,98 |
| DNB Grønt Norden | Norden | 11,51 | 13,07 |
| Odin Europa C | Europa | -5,91 | -1,55 |
| Skagen Focus A | Globalt | -13,17 | -0,25 |
| Alfred Berg Global | Globalt | 3,69 | 9,01 |
| DNB Global A | Globalt | -3,69 | 9,92 |
| Holberg Global A | Globalt | 4,24 | 12,24 |
| Storebrand Global ESG Plus | Globalt | 3,39 | 12,46 |
| Delphi Global A | Globalt | 7,14 | 7,91 |
I gjennomsnitt har de 6 aktivt forvaltede globale fondene en avkastning som ikke er så mye over 0. Her må vi legge inn et lite forbehold om dette kun er noen utvalgte aktivt forvaltede globale fond. Poenget er vel å vise at selv i en nedtur, når det forventes at aktive forvaltere skal gjøre det bedre en indeksen og redusere nedturen for sine kunder, så går det stort sett ikke slik i praksis. Det finnes på denne oversikten noen hederlige unntak som Holberg Global A og Delphi Global A.
Oppsummering og konklusjon
Det er etter vårt syn fortsatt slik at er smart å ha indeksfond som en fundamental del av aksjefonds-porteføljen, men at det anbefales å satse på brede globale fond. Ja, disse fondene har faktisk vist sin styrke gjennom den historiske nedgangsperioden vi har vært vitne til i 1. kvartal 2020. Vi har pekt på historien tidligere i denne artikkelen, og den viser at det ikke en bedre måte å sette sammen porteføljen din på enn å investere i en rekke ulike indekser. Og så må du holde deg til disse under oppturer og nedturer. Aksjeindekser følger svingningene på børsene, og vil rent prinsipielt gå opp og ned, men med en lang sparehorisont, på minst 10-15 år, vil de historisk sett alltid stige.
Samtidig er det viktig å få fram at å bygge en fondsportefølje på kun indeksfond eller aktivt forvaltede fond basert på eksempelvis utelukkende Oslo Børs, vil være alt for sårbart for svingninger. Vi vil derfor i alltid anbefale brede globale fond; enten du ønsker å spare i indeksfond eller aktivt forvaltede fond.
Noen råd til slutt (og henvisning til andre artikler):
- Hold deg til planen! Selv i nedgangstider!
En enkel investeringsstrategi for folk flest
Fondssparing i urolige tider (skrevet pre-korona i februar 2020) - Du løser dette best gjennom å sette opp en fast spareavtale på din fondsplattform!
Hvorfor er det smart å ha en spareavtale i fond? - Det finnes mange gode globale bransjefond, som vi gjerne vil anbefale deg å se på, og som har levert solid avkastning på tross av den store nedturen. Selv om indeksfondene typisk fortsatt skal utgjøre 50-70 % av din fondsportefølje, vil vi anbefale deg å vurdere å investere resten av porteføljen i slike fond.
Aksjefond som investerer i vekstselskaper, teknologi og disrupsjon
Framtidsrettet sparing i bærekraftige aksjefond
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar