Indeksfond som investeringsstrategi

Sparing i aksjefond har jeg drevet med i noen år og jeg har etter hvert erkjent at det er viktig å ha en plan og følge denne. Jeg har egentlig alltid spart i større og mindre grad i indeksfond, men andelen disse har hatt av porteføljen har variert noe. I 2020 endret jeg litt strategi og gikk "all in" med hoveddelen av kapitalen i en del aktivt forvaltede region- og bransjefond. Da ble andelen i indeksfond betydelig redusert. Og de fleste av de aktivt forvaltede fondene jeg hadde i porteføljen i 2020 og et godt stykke inn i 2021, har levert solid avkastning. Spesielt har dette vært tilfelle for teknologi- og bærekrafts-fondene. I midten av 1. kvartal begynte disse fondene å svinge mye i verdi; hovedsakelig i negativ retning. Med stor oppside er det alltid også en stor nedside. Det ble snakket mye om sektorrotasjon fra vekst til verdi. Og jeg må erkjenne at strategien er blitt noe endret i løpet av våren! Årsaken til dette prøver jeg å svare på i denne artikkelen.

For egen del begynte jeg å flytte kapital og avkastning over i globale indeksfond tidlig i 2021. Disse har noe lavere risiko og kursene svinger mindre. Dette har jeg også redegjort for i mine månedsrapporter, spesielt for mars og april. Det har vært dager da avkastningen i bransjefondene har gått 3-4 % i minus. Når dette går over flere uker, så blir det selvsagt noe mange merker som negativt for sine porteføljer. Og man ser og hører at mange er både presset og stresset. Det er viktig å ikke agere i panikk og gjøre den tradisjonelle feilen med "å kjøpe på topp og selge på bunn". Kjøper man aksjefond, så skal man og må man være langsiktig. Avkastningen kan svinge. Over tid og år vil det sannsynligvis gi bra gevinst; ikke minst hvis man lar rentes-rente-effekten få jobbe med porteføljen. All statistikk taler for dette! Det at vi lar oss styre av våre følelser, er vårt største problem, da disse ofte har meget kortsiktig horisont.

På samme tid har jeg hele tiden her på bloggen og overfor de jeg har hatt kontakt med, vært nøye med å anbefale globale indeksfond som fundament i en fondsportefølje. Indeksfond er ofte nevnt og det er skrevet egne artikler om disse. Nå går jeg selv også litt "back to the basics" og har det siste halvåret flyttet en del avkastning og innskutt kapital over til indeksfond. Da går jeg for så vidt over til indeksfond som hovedstrategi for mine investeringer igjen, noe jeg skal forklare nøyere årsaken til i denne artikkelen. På sikt vil dette sannsynligvis utgjøre 60-70 % av min fondsportefølje. Jeg skal komme mer konkret tilbake til hvilke praktiske konsekvenser dette har, på slutten av artikkelen.

Tidligere artikler om indeksfond:

• Hvorfor du bør spare i globale indeksfond (bloggen, 19.12.19)
• Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP (bloggen, 16.02.20)
• Det er fortsatt smart å spare i brede globale indeksfond! (bloggen, 31.05.20)

Hva er indeksfond?

La oss starte helt fundamentalt. Dette er "Fondsbloggen for folk flest", og da kan og må vi ta oss tid til å forklare litt underveis. Et aksjefond består av et utvalg aksjer som en forvalter typisk har valgt å investere i. Det kan bestå av eksempelvis 20, 50 eller 70 selskaper. Kjøper du dette aksjefondet vil avkastningen til fondet være lik hvordan det går med disse selskapene på børs. Et indeksfond er derimot passivt og består ikke av et visst utvalg av aksjer, men av alle aksjene i en gitt indeks. En indeks kan bestå av de 500 største selskapene i USA. Kjøper du fondet som følger denne indeksen investerer du typisk i de 500 største selskapene i USA. Målet til fondet er ikke å slå indeksen, noe aktivt forvaltede fond typisk prøver på, men å levere avkastning tilsvarende aktuell indeks, som kan være Oslo Børs, børser i USA eller børser i Asia. Avkastningen fra indeksfond er derfor lik børsens avkastning minus (de svært lave) gebyrene, verken mer eller mindre.

Dette illustrerer egenskapene ved et indeksfond på en fin måte:

Kilde: What Is an Index Fund and Why Should I Invest in One?

Et indeksfond forvaltes dermed ikke aktivt, men følger børsindeksens utvikling automatisk. Målet er å gjenspeile utviklingen i en markedsindeks fremfor å slå markedet eller plukke ut vinnere på børsen. En aksje- eller markedsindeks er en samling av en rekke forskjellige aksjer som samlet skal representere et marked, en bransje eller en region. Aksjene vil dermed være tilstrekkelig diversifiserte til at indeksen samlet beveger seg i takt med markedet eller bransjen indeksen skal følge. Mange synes dette virker kjedelig og lite ambisiøst, men det er ikke enkelt å slå denne indeksen. Det er et faktum, som vi kommer tilbake til i neste avsnitt, at det ikke er enkelt for fondsforvaltere å slå indeksen. Muligheten finnes. Den sagnomsuste investoren Warren Buffett er et eksempel på en som har klart det gjennom sitt gigantselskap Berkshire Hathaway i en årrekke. Han har faktisk levert ca 20 % avkastning hvert år siden 1965 (!), men han er et av unntakene. 

Den samme Warren Buffett utfordret hvem som helst til å finne et hedgefond som kunne slå indeks over ti år. Mark Yusko tok utfordringen, men indeksen slo alle de fondene som Yusko valgte. Verdens beste investor mener altså det er umulig for fondsforvaltere å slå børsindeksen. Hvordan skal da andre klare det? Og hvordan skal du som småsparer eller hobbyinvestor klare det? Et sitat fra John Bogle (er regnet som indeksfondenes opphavsmann) kan være på sin plass:

"Investors should simply “buy the whole haystack” instead of looking for the needle"

og et annet bra sitat:

"History has shown that it’s extremely difficult to beat the passive market returns consistently year in and year out."

På slutten av 2019 passerte summen av penger i indeksfond summen som investeres i aksjemarkedet av aksjeplukkere eller aktive forvaltere. I følge data fra Morningstar fra mars 2020, var det plassert 3,79 billioner dollar i indeksfond, sammenlignet med 3,53 billioner dollar fra aktivt forvaltede fond.

Hvorfor velge indeksfond som investeringsstrategi?

Jeg har allerede sagt litt innledningsvis om hva som er bakgrunnen for at jeg har vært nødt til å revurdere min sparestrategi. Diskusjonen, både i podcaster, på Twitter, i en del blogger og i ulike Facebook-grupper, går ofte på hvorvidt det er smart å spare i indeksfond eller i aktivt forvaltede fond. Frontene kan tidvis være litt steile, og det er jo fordi det ikke finnes noen absolutt fasit. Vi vet imidlertid noe fra den forskning og de analyser som finnes på området, og jeg vil nå dele en liten oppsummering av dette. 

Det ble nokså store oppslag i finanspressen i 2018 da Forbrukerrådet kom med sin store fondsundersøkelse, som analyserer aktivt forvaltede fond over en 20 års-periode. Rapporten fra Forbrukerrådet viste enkelt sagt at på kort og mellomlang sikt vil det alltid finnes aktive fond som vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Denne innsikten er imidlertid til liten nytte for kunden hvis det er tilnærmet umulig å vite hvilke fond dette er på forhånd. Forbrukerrådets rapport indikerer at flaksen er større enn dyktigheten. 

Fond som har gjort det bra i en periode viser ikke høyere sannsynlighet for å slå indeksen i neste periode enn fond som gjorde det dårlig.

Det er også referert til professor Ola Kvaløy i rapporten, som har forsket på 33 Norge-aksjefond (2008). «Det er ikke spor av at en forvalter som er flink i ett år, vil være det over tid. Det er som et terningkast», konkluderte han. I Forbrukerrådets undersøkelse er det kun fond som investerer på Oslo Børs, som over 20 år skiller seg ut og gir meravkastning. Oversikten ser slik ut:

(Kilde: Forbrukerrådet: Ny undersøkelse – billigst er best i fondsmarkedet)

Forbrukerrådets klare råd på denne bakgrunn er at "globale indeksfond er mest lønnsomt over tid. Disse fondene har lave gebyrer, noe som betyr at du beholder mer av avkastningen selv". 

For noen år siden undersøkte KLP Kapitalforvaltning hva som skjer hvis du konsekvent velger de fondene som historisk har prestert bra. Det viste seg ikke å være noen god strategi. Snarere tvert i mot så viser ulike undersøkelser at: De norske aksjefond som har gjort det dårligst i en periode, er de som gjør det best i neste periode (sitat Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet). På Odin-bloggen har de også skrevet en artikkel om "4 grunner for ikke å kjøpe fondene som gikk best i fjor". 

Undersøkelsen til Forbrukerrådet ble publisert første gang i 2018 og oppdatert sommeren 2020 og her sies det blant annet. "Oppdateringen av tallmaterialet viser nedslående resultater for de aktive globale aksjefondene. Målt mot sine respektive referanseindekser har de aktive globale aksjefondene samlet sett gitt -1,43 % (negativ) årlig differanseavkastning siste 20 hele kalenderår samt første kvartal 2020. Dette er en forverring i forhold til den forrige undersøkelsen som viste -0,89 %. Nesten hele forverringen kan forklares med at de aktive fondene tapte betydelig mot sine referanseindekser i både 2018 og 2019." (les hele rapporten her - oppsummert på 13 sider - pdf-dokument).

Dette støttes også av undersøkelser i andre markeder. Forskning fra USA på 15 års-perioden 2001 til 2016 og 3 av indeksene knyttet til S&P 500, viste at mer enn 90 % av fondsforvalterne ikke slo den indeks de målte seg i mot. Det er derfor langt mer trygt å få markedsavkastningen, enn å satse på aktivt forvaltede fond, som over tid står i fare for å levere svakere enn dette. Ikke misforstå; det finnes svært gode aktivt forvaltede fond som har gitt god avkastning utover indeks over tid, men det er dessverre ikke hovedtendensen. 

Ser man på vinnerfondene i 2020 var dette primært aksjefond innen teknologi og bærekraft. Hva skjedde allerede i 1. kvartal 2021? Nettopp disse fondene har hatt korreksjoner og prestert svakt. Helt andre aksjefond, som presterte svakt i 2020, har svinget seg opp, blant annet innen Finans og Energi. Uten å generalisere på et alt for svakt datagrunnlag, må vi kunne si at Jorge B. Jensen kan ha hatt et godt poeng.

Tidligere analytiker Thomas Furuseth i Morningstar pekte i en analyse i oktober 2018 på at bare 11,5 prosent av de aktive globale aksjefondene har klart å oppnå suksess, definert som å klare å gi avkastning over globale indeksfond de siste 10 årene. Totalt undersøkte Morningstar 49 fondskategorier. De aktive Norge-fondene var de eneste av de 49 fondskategoriene med en suksessrate over 50 prosent. 59,6 prosent av Norge-fondene slo børsen. Dette korrelerer godt med Forbrukerrådets funn.

I en masteroppgave fra 2008 ved Universitetet i Tromsø ble samtlige norske aksjefond som har eksistert, analysert for tidsperioden 1983-2008. Noe av konklusjonen i denne masteroppgaven var at det er vanskelig å forklare hvorfor aktiv fondsforvaltning er blitt så populært blant småsparere, men aggressiv markedsføring og mye publisitet i media kan være deler av årsaken. Det kan også være uvitenhet, mange er ikke klar over at de kan investere direkte i for eksempel en markedsindeks, i stedet for å benytte kostbare profesjonelle fondsforvaltere, som i følge denne undersøkelsen i gjennomsnitt likevel ikke klarer å gi meravkastning på investeringen. 

Enkelte aksjefond vil selvfølgelig fra tid til annen utkonkurrere markedet på kort sikt, men investorer har likevel større sannsynlighet til å oppnå høyere avkastning på lang sikt ved å ta en passiv indeksstrategi, enn ved å velge aktiv aksjefondsforvaltning.

I en fersk artikkel fra Morningstar, om de 2 største norske globale indeksfondene, finner du følgende om diversifisering:

Mange finanseksperter nikker nok samtykkende hvis man hevder at brede globale indeksfond er en ypperlig hovedingrediens i de fleste aksjefondsporteføljer. Årsaken er at globale indeksfond gir en god diversifisering til en rimelig kostnad. De to desidert største norskregistrerte globale indeksfondene er KLP AksjeGlobal Indeks og DNB Global Indeks – begge fondene følger MSCI World indeksen som sin valgte referanseindeks. MSCI World indeksen inneholder 1583 store- og mellomstore selskaper i 23 utviklede land og dekker cirka 85% av friflyt-justert markedsverdi i hvert av de 23 landene. Man får altså en veldig god diversifisering ved å investere i et globalt indeksfond som følger MSCI World indeksen eller tilsvarende indekser.

Verdens fremste investor anbefaler indeksfond

Den berømte Warren Buffett har i løpet av korona-krisen igjen vært tydelig i sitt syn på indeksfond:

“In my view, for most people, the best thing to do is to own the S&P 500 index fund.” 

Warren Buffet er en eldre mann på over 90 år. Han skal visstnok ha inngått en avtale med sin kone om at hvis han faller fra før henne, så skal hun sette det meste av formuen i et indeksfond som følger S&P 500 (den amerikanske aksjeindeksen). 

Og hva er argumentene fra den godeste Warren Buffett for å velge indeksfond?

• S&P 500 har i snitt levert nesten 10 % avkastning siden 90-tallet.
• Du investerer bredt i aksjer uten å måtte være ekspert.
• Det er SVÆRT vanskelig å slå markedet!
• Det er enkelt å investere i indeksfond.
• Det er billig å investere i indeksfond.

Her er en fersk uttalelse fra Buffett i forbindelse med årets generalforsamling i Berkshire Hathaway:

Kilde: The best moments from Warren Buffett at Berkshire Hathaway’s annual meeting

John Bogle, forfatter av «The Little Book of Common Sense Investing» og indeksfondenes "far" sier:

Investing is all about common sense. Owning a diversified portfolio of stocks and holding it for the long term is a winner's game. Trying to beat the stock market is theoretically a zero-sum game (for every winner, there must be a loser), but after the substantial costs of investing are deducted, it becomes a loser's game. Common sense tells us--and history confirms--that the simplest and most efficient investment strategy is to buy and hold all of the nation's publicly held businesses at very low cost. The classic index fund that owns this market portfolio is the only investment that guarantees you with your fair share of stock market returns. 

Hva investerer du i når du velger et globalt indeksfond?

Her må vi være helt konkret. De to største norske globale indeksfondene er KLP AksjeGlobal Indeks V og DNB Global Indeks følger begge, som tidligere nevnt, MSCI World indeksen som referanseindeks. MSCI World indeksen inneholder 1583 store- og mellomstore selskaper i 23 utviklede land og dekker cirka 85% av markedsverdien i hvert av disse 23 landene. Du får altså en veldig god diversifisering ved å investere i et globalt indeksfond som følger MSCI World indeksen.

La oss se i praksis hvordan du investerer når du sparer i KLP AksjeGlobal Indeks V. Detaljene hentes fra Morningstar, men de vises med best grensesnitt hos i "KLP-innpakning".

Ved å investere i et globalt indeksfond kjøper du de største og mest verdifulle selskapene i verden. Du fordeler investeringene dine på alle de store utviklede økonomiene, med unntak av fremvoksende markeder (store deler av Asia). Du får også en solid sektorfordeling. Du kan også se nøyere på de mer enn 1500 selskapene listet direkte hos KLP.

Du får også en god fordeling mellom såkalte vekst- og verdiaksjer i et globalt indeksfond.

Hvis du vil studere nøyere de 2 mest populære globale indeksfondene, så kan du lese denne artikkelen fra Morningstar: Hva er forskjellen mellom DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks?

Kan indeksfond gi en mer stabil fondsportefølje?

Ja, det tror jeg. Det må imidlertid begrunnes. Det er flere indikatorer vi kan se på for å forstå dette. Igjen er det viktig å være konkret. Vi skal begynne med å se på risikoprofilen til et fond. Dette er alltid oppgitt i fondets nøkkelinformasjon. La oss fortsette å se på KLP AksjeGlobal Indeks V. 

Du trenger ikke å gjøre avanserte analyser for å kunne forstå risikoen med å investere i et fond. Dette er en standardisert skala fra 1-7, som er forståelig for folk flest. Det dette viser er sammenhengen mellom risiko og mulig avkastning ved investering i fondet. Et høyt tall betyr høy risiko for kurssvingninger. Hva betyr så dette i praksis? De fleste aksjefond ligger mellom 5 og 7. Plassering på skalaen bestemmes av hvor store svingninger fondet har hatt de siste 5 årene, og for aksjefond vil det si:

5 = 10 % til 15 %

6 = 15 % til 25 %

7 = mer enn 25 %

Er fondet rangert til 5, som det globale indeksfondet er, betyr dette at svingningene i 68 % av utslagene har vært på pluss/minus 10 og 15 prosent.

Ser vi på et aktivt forvaltet bransjefond som First Global Focus, så ser risikoprofilen slik ut:

Det betyr større risiko for større svingninger i kursverdi, enn for et globalt indeksfond. Er fondet rangert til 6, som det dette aktivt forvaltede aksjefondet er, betyr dette at svingningene i 68 % av utslagene har vært på pluss/minus 15 og 25 prosent. Dette kan oppleves som rimelig store utslag!

Jeg vil nevne et forhold til og det er fondets standardavvik. Det beskriver hvor stor spredningen har vært i avkastningsresultatene sammenlignet med gjennomsnittet. Har standardavviket et høyere tall tilsier det større svingninger, og er det lavere, har du motsatt situasjon. 

Standardavvik for KLP AksjeGlobal Indeks V: 11,71 %
Standardavvik for First Global Focus: 30,46 %

Ut i fra dette kan vi antyde at du vil få mindre svingninger i din portefølje når du investerer i indeksfond, enn typisk hvis du utelukkende eller hovedsakelig investerer i aktivt forvaltede bransjefond. Det må også nevnes at mange aktivt forvaltede fond har samme risiko-klassifisering som indeksfond, men det er kanskje ikke disse som blir "hauset opp" grunnet periodevis kraftig stigning, eller som figurerer på "mest-kjøpt-listen" til Nordnet og Sbanken. Akkurat nå i mai 2021 gjør typisk First Global Focus det svært bra. På samme tid gjør en del av fondene med tilsvarende risikoklassifisering, slik som Storebrand Fornybar Energi, det svært dårlig så langt i 2021. Dette fondet gjorde det svært skarpt i 2020. Med andre ord ser vi store kurssvingninger i praksis.

La meg allikevel presisere at en investering i et indeksfond fortsatt ligger i risikokategori 5 og er slett ikke uten risiko. Selv fond i kategori 1 har tapsrisiko. Dette er det viktig å huske på. Endrer tidene seg, kan også avkastningen i et indeksfond bli negativ. 

Jeg vil igjen forsøke å være helt konkret på dette siste også. Jeg har hentet ned Verdensindeksen til et regneark og sett litt på utviklingen siden 1970. Globale indeksfond styrer typisk etter Verdensindeksen (MSCI World).

Verdensindeksen siden 1970

Det var en periode mellom 2000 (etter dotcom-krasjet) og fram til 2006 der det var svært svak global børsutvikling. Totalt sett har imidlertid Verdensindeksen steget med mer enn 7000 % de siste 50 år!

Hvordan kan en slik indeksportefølje med aksjefond se ut?

Jeg vil avslutte med å foreslå 2 ulike porteføljeoppsett i lys av denne artikkelens innhold og erkjennelser. Ta alltid dine egne valg, men kanskje du kan finne noen praktiske tips her.

For den passive (og kanskje mest suksessrike) investoren: En ren indeksportefølje

Denne porteføljen vil bestå av 100 % indeksfond. Du kan sette opp en spareavtale med et fast månedlig beløp, og deretter legge den i skuffen. Du vil alltid få markedsavkastningen. Og kan sjekke innom hvert kvartal eller hvert halvår for å se hvordan porteføljen utvikler seg.

Porteføljen kan eksempelvis se slik ut og fanger opp det aller meste av indekser:

1. KLP AksjeGlobal Indeks V - 40 %
2. KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II - 20 %
3. KLP AksjeEuropa Indeks III - 15 %
4. KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II - 15 %
5. KLP AksjeNorden Indeks - 10 %

Her rører du ikke fond 1-5, men lar en spareavtale skyte inn månedlige beløp. Har du av og til mulighet til å spare litt ekstra, så skyter du det inn i spareavtalen din. Fordeling mellom fondene kan du selvsagt endre på underveis.

Har du et ønske om å ha Norge med i indeksporteføljen, kan du vurdere å legge til Alfred Berg Indeks C, som er Norges billigste indeksfond. Noe mer enn 5 % av porteføljen bør ikke Norge få, da Oslo Børs kun utgjør 0,3 % av verdens aksjemarked. 

Hvorfor stort sett KLP? For min del er det 3 hovedårsaker til dette:

• KLP har et enestående bredt utvalg av indeksfond.
• KLP har de rimeligste indeksfondene. 
• KLP forvalter sine fond med et tydelig samfunnsansvar og investerer i stor grad med samme etikkgrunnlag som Oljefondet (Statens Pensjonfond Utland).

Ønsker du enda mer miljørettede fond, kan du erstatte det globale indeksfondet med KLP AksjeGlobal mer Samfunnsansvar, og det nordiske indeksfondet med KLP AksjeNorden Mer Samfunnsansvar.

For den litt mer aktive investoren: En indeksportefølje med innslag av aktive fond

Denne porteføljen anbefales å ha et fundament i indeksfond på mellom 60 og 80 %, der du velger aktivt forvaltede fond med 4-5 stjerner hos Morningstar for den resterende delen. Dette er fond som har levert god risikojustert avkastning over år. Stjernene gjenspeiler hvor stor tro Morningstar har på at fondet kommer til å slå indeks eller ikke, der tre stjerner er lik indeks. Flere enn tre stjerner tyder på at fondet kan komme til å slå indeks, men færre enn tre stjerner tyder på at fondet kommer til å gjøre det svakere enn indeks. Denne tilnærmingen kan ikke anvendes for enkeltår, men for 3, 5 og 10 års perioder.

Det er innenfor en slik strategi jeg selv befinner meg eller har beveget meg tilbake til i 2021.

Porteføljen kan eksempelvis se slik ut og vil også fange opp de mest sentrale indeksene:

1. KLP AksjeGlobal Indeks V - 35 %
2. KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II - 10 %
3. KLP AksjeEuropa Indeks III - 10 %
4. KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II - 10 %
5. KLP AksjeNorden Indeks - 10 %
6. Aktivt forvaltet fond I - 10 %
7. Aktivt forvaltet fond II - 10 %
8. Aktivt forvaltet fond III - 5 %

Her rører du ikke fond 1-5, men kan eksprimentere og endre litt for fond 6-8 (eventuelt et par til). Jeg pleier å si at flere enn 10 fond i en portefølje, bør de fleste ikke ha. Du lar også her en spareavtale skyte inn månedlige beløp for fond 1-8. Har du av og til mulighet til å spare litt ekstra, så skyter du det inn i spareavtalen din. Fordelingen mellom fondene kan du selvsagt endre på underveis, men det anbefales at du holder på total-andelen for indeksfondene.

Oppsummering

• Det er vanskelig å slå indeksen!
• Indeksfond følger og gir deg markedsindeksen over tid, og historisk har disse gitt god avkastning.
• Når indeksfond gir markedsindeks over tid, er det også lettere å vurdere forventet avkastning.
• Globale indeksfond gir en god diversifisering mot ulike bransjer og spredning på regioner.
• Indeksfond gir noe lavere risiko, da de rett og slett ikke forsøker å slå markedet.
• Indeksfond har lav forvaltningsavgift. 
• Det er mindre svingninger i et indeksfond enn i et aktivt forvaltet bransjefond, og indeksfond kan derfor ta ned totalrisikoen i porteføljen din.
• I et globalt indeksfond får du en bra balanse mellom vekst- og verdiaksjer.

Et siste råd er å gjenta et sitat fra tidligere i artikkelen:

Enkelte aksjefond vil selvfølgelig fra tid til annen utkonkurrere markedet på kort sikt, men investorer har likevel større sannsynlighet til å oppnå høyere avkastning på lang sikt ved å ta en passiv indeksstrategi, enn ved å velge aktiv aksjefondsforvaltning.

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!