Hvilken risiko tar du ved å spare i aksjefond?

Investeringer handler i stor grad om å ta risiko og oppnå avkastning som står i forhold til denne. Jo høyere risiko, jo høyere mulighet for både gevinst og tap. Naturlig nok vil du ta minst risiko gjennom å la sparepengene dine stå på en bankkonto, men da blir samtidig avkastningen i mange tilfeller i praksis  negativ. Potensiell rentegevinst blir spist opp av dagens lave renter og av prisstigning. Og slik har det vært i mange år. Da er ulike typer fondssparing et svært godt alternativ, som i de fleste tilfeller vil gi deg bedre avkastning enn en sparekonto. Hvilke fond og fondstyper man skal velge for sin sparing, styres av tidshorisonten og risiko-appetitten din. 

Under finanskrisen i 2008 og 2009 falt det norske aksjemarkedet med omtrent 60 % fra toppen, og brukte nesten 6 år på å hente seg inn igjen til samme nivå. 3 år senere lå markedet 30 % høyere. Det kan komme brå fall som reduserer verdien av et fond kraftig på kort sikt. Ingen vet med sikkerhet når slike fall kommer og hvor store de blir. Denne risikoen må du kunne forholde deg til når du skal spare i aksjefond.  

Artikkel oppdatert 05.06.21

Risiko er et mål som kombinerer sannsynlighet og konsekvens. Vi møter oftest begrepet når man skal beskrive negative eller farlige hendelser. Det kan være store fall i aksjemarkedet, naturkatastrofer og driftsforstyrrelser i kritisk infrastruktur. Vi sier vel ofte at man investerer sine penger "på egen risiko". Når du skal investere i aksjefond står du overfor mange typer risiko:

• Verdifallsrisiko
• Valutarisiko
• Forvalterrisiko
• Markedsrisiko

og vi kunne nok fortsatt. Det er ikke mulig å forsikre seg mot alle mulige utfall når man skal gjøre sine investeringer, men man må ha et forhold til risikoen. Du må forstå risikoen og den kan si deg noe om hvor mye fondets verdi kan svinge opp og ned. Det vil si at det er høyere risiko med å investere i aksjefond enn å ha pengene på en bankkonto. Det må du forstå og vite om! Og har du kort sparehorisont, bør du ta lavere risiko.

"Risiko er overalt, mange ulykker skjer hjemme, men ved å ta noen forhåndsregler, slik som sikkerhetsmargin, god spredning på aktiva og sikkerhetskonto, så har man et godt utgangspunkt, selv om man kan bli negativt overrasket over deler av porteføljen." (Thomas Furuseth, Morningstar)

"Å aldri ta en risk er den største risken du kan ta!" (Jahn Teigen)

På denne fondsbloggen skriver jeg stort sett om aksjefond. Dette er fond som kun består av aksjer. Et aksjefond vil ha høyere risiko enn en del andre fondstyper. Med risiko følger større mulighet for gevinst og tap, samt mulighet til å ta lavere risiko og dermed være mindre utsatt for svingninger på verdens børser. Dette kommer jeg tilbake til i slutten av artikkelen.

Hvilken risiko har mitt valgte fond?

Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta og den avkastning du vil oppnå. Og dette må du som småsparer også ta stilling til, hvis du tenker å investere i aksjefond. Velger du å ta høy risiko, må du også kunne tåle større svingninger over år og du er nødt til å tenke langsiktig og holde deg til spareplanen din. Som småsparer må du også tenke gjennom hvor i ditt "spareløp" du står, når du vurderer risiko. Er du typisk i 20- eller 30-årene, bør du være villig til å ta langt mer risiko og typisk gå inn med alt i aksjefond. Samtidig må du tenke gjennom at det ikke er smart å ta disse pengene ut igjen om få år, fordi du eksempelvis skal investere i bil eller bolig. Da kan du risikere å tape mulighet for god avkastning på lang sikt. Er du i slutten av 50-årene og har spart noen år, kan det i større grad være aktuelt å ta ned risikoen litt og sikre avkastningen i deler av din fondsportefølje. 

Hvor kan jeg finne informasjon om aksjefondets risikoprofil? Du kan selvsagt finne alle detaljer hvis du går inn på fondets prospekt (nøkkelinformasjon), som du skal få tilgang til via din spareplattform eller eventuelt gjennom å søke deg fram til forvalterens hjemmesider. Det enkleste er imidlertid å bruke tjenestene til Morningstar, der du for hvert enkelt fond har et menyvalg som heter "Rating og risiko". Her eksemplifisert gjennom aksjefondet DNB SMB:

Legg også merke til fondets Standardavvik. Dette er et statistisk mål som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyt standardavvik indikerer at fondets kurssvingninger har vært høy. Standardavviket som vises i Morningstar angis på årsbasis basert på månedlig avkastning. For eksemplets skyld tar jeg med standardavviket for noen flere fond:

• KLP AksjeGlobal Indeks V (indeksfond) - Standardavvik 12,26 %
• KLP Lang Horisont (kombinasjonsfond) - Standardavvik 8,46 %
• KLP Obligasjon 3 år (obligasjonsfond) - Standardavvik 1,45 %
• KLP Pengemarked (rentefond) - Standardavvik 0,34 %

For ytterligere informasjon om fondets risikoprofil kan du velge "Dokumenter" fra samme meny og sjekke fondets nøkkelinformasjon. Aksjefond er regulert av UCITS, som står for «Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities», og henviser til et felles EU-reglementet for investeringsforeninger og ETFer. Disse stiller krav til spredning, risikostyring og eksponeringer i fondenes investeringer. Formålet er blant annet å øke din beskyttelse som investor. Her vil du for alle fond finne en skala der forholdet mellom risiko og avkastning er visualisert, for det aktuelle aksjefondet du ser på eller vurderer. Hensikten med risikoklassifiseringen er å gi deg et mål på kurssvingningene i fondet. Klassifiseringen 5 betyr at fondskursen har høye kurssvingninger. Derfor er risikoen for tap og forventet avkastning tilsvarende høy. Den laveste klassifiseringen er ikke det samme som risikofri.

Er det lavere risiko i et indeksfond eller et aktivt forvaltet fond? I begge tilfeller snakker vi om aksjefond. Et indeksfond er også et aksjefond. La oss ut i fra risiko- og avkastningsprofil se på noen eksempler, litt tilfeldig plukket, men vi snakker om både indeksfond, bransjefond og regionfond. Kilde er fondets nøkkelinformasjon.

• DNB Global Indeks - Risikoprofil: 5
• KLP AksjeGlobal Indeks V - Risikoprofil: 5
• DNB Teknologi - Risikoprofil: 6
• Handelsbanken USA Indeks - Risikoprofil: 6
• Handelsbanken Bærekraftig Energi - Risikoprofil: 6
• Nordea Far East - Risikoprofil: 6
• BGF Next Generation Technology A2 - Risikoprofil: 6

Av dette ser vi at det er så og si samme risiko i et indeksfond som i andre aksjefond som dekker regioner- eller bransjer. Vi aner kanskje en viss redusert risiko i et bredt globalt indeksfond, sammenlignet med et bransjefond, men i det store og det hele har de nokså lik risikoprofil. Alle disse fondene vil allikevel være utsatt for store svingninger og det er det denne risikoprofilen sier noe om. Du tar altså ikke nødvendigvis ned risikoen noe særlig gjennom å investere i et indeksfond, men det kan være andre gode grunner til å spare i et slikt fond. Det har jeg skrevet om i en egen artikkel:

• Det er fortsatt smart å spare i brede globale indeksfond! (bloggen, 31.05.20)

Morningstar framfører et veldig godt poeng om hvor viktig denne risiko-klassifiseringen er: 

Risikoklassifiseringen kan alternativt tolkes som en klassifisering av nødvendig smerteterskel. Jo høyere risikoklasse fondet har, jo høyere smerteterskel må fondsinvestorene ha for å ta del i fondets avkastninger. Hvis man for eksempel fristes av de høye historiske avkastningene til et fond i risikoklasse 6 - og man selv har en smerteterskel tilsvarende risikoklasse 4 - er sannsynligheten stor for at man selger fondsandelene i panikk hvis fondet setter utfor en bratt skråning, og at man derfor ikke får ta del i oppturen som kanskje lurer rundt neste sving (Morningstar, juni 2021)

Legg også merke til Fondets "Sharpe Ratio". Dette er et mål for risikojustert avkastning. Den sier hvor stor avkastning et fond har gitt i forhold til risikoen. Jo høyere Sharpe-indeks, desto bedre. Utviklet av nobelprisvinner William F. Sharpe. Nye fond vil typisk ha verdien null eller lav verdi, så i disse tilfellene må du legge vekt på andre ting. Sharpe Ratio bygger på at du har data om fondet over tid. 

Lær mer om Sharpe Ratio:

• Mer om Sharpe Ratio - Risikobasert avkastning - Odin-bloggen (juni 2019)

Du kan søke opp fondet hos Morningstar, velge “Rating og Risiko” og se under der det står “Risikomål”. Denne egenskapen vil også komme opp på fondet, hentet fra Morningstar, på din spareplattform eller i din nettbank. I Sbanken ser dette slik ut - i dette tilfellet er alle fond sortert på denne verdien - det vil si Sharpe Ratio:

Kan jeg tape alle pengene mine når jeg investerer i aksjefond?

Når man investerer i enkeltaksjer kan man typisk stå i fare for å tape alt man har investert. Nå nettopp ble det kjent at en markedsekspert i USA mener at Tesla-aksjen kan falle så mye som 90 % fra det nivået den er på i dag. Andre vil si at aksjen skal videre opp. Det kan være såkalt stor volatilitet i slike enkeltaksjer. De kan svinge voldsomt; tidvis fra dag til dag. 

Hva da med aksjefond? Er det like stor risiko for å tape investerte sparepenger her? Husk at selve poenget med aksjefond er å spre risiko og oppnå avkastning, gjennom at forvalter investerer i gjerne 15, 30 eller 45 selskaper. I et globalt indeksfond snakker vi om så mange som over 1500 aksjer. Sannsynligheten for å tape alt ved investering i et aksjefond er derfor svært liten, for da må nesten alle selskapene aksjefondet har investert i gå konkurs samtidig. Den teoretiske sjansen er der,  men det skjer neppe. Samtidig understreker dette betydningen av å spre investeringene og primært investere i brede globale aksjefond. Det ligger også en sikkerhet i, hvis selve forvaltningsselskapet går konkurs (de som forvalter aksjefondet), at det er du selv som står som juridisk eier av aksjeandelene på din ASK-konto. 

Det er svært liten risiko for at du kan tape alle dine penger når du investerer i aksjefond. 

Vær imidlertid klar over at dårlige fond som ikke leverer kan bli lagt ned. Det skjer fra tid til annen. Og da snakker vi oftest om aktivt forvaltede fond. I en undersøkelse av norske fond, utført av KLP Kapitalforvaltning, framkom følgende. "Gruppen av nedlagte aktive fond hadde en avkastning fra 2000 til 2017 som samlet sett var 21 prosentenheter dårligere enn Oslo Børs". Moralen er dermed at du må være bevisst i dine fondsvalg og følge med hvordan fondene presterer over tid. Kvitt deg med de som underpresterer (leverer svakere enn aktuell indeks) og bytt til fond som leverer. Over tid tar du på denne måten ned risikoen i porteføljen din og øker din avkastning.

Kilde: Dårlige aksjefond blir nedlagt (Aftenposten, 17.02.2019)

Hvilken risiko har ulike fondstyper?

Forholdet mellom risiko for tap og mulig avkastning, for ulike typer fond omtalt i denne bloggartikkelen, er framstilt på en pedagogisk måte fra Forbrukerrådet slik:

Kilde: https://www.finansportalen.no/plassere-penger/risiko-og-avkastning/

Husk at ingen fond er risikofrie, men noen svinger mye mindre enn andre. I disse som svinger lite kan du selvsagt også investere med kort sparehorisont. Det kommer vi mer tilbake til. Et aksjefond består kun av aksjer og er derfor utsatt for svingninger. Et kombinasjonsfond har også en rentedel og denne demper svingningene. Et rentefond svinger neste ikke i det hele tatt. 

Det er i hovedsak 3 ulike fondstyper.

1. Aksjefond

Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond.

Risikoen ved å spare i aksjefond vil være lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 8-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing.

Gjennomsnittlig avkastning: 7-10 %.

I en egen artikkel har jeg sett nøyere på forventet avkastning for aksjefond:

• Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond? (blogg, 12.01.21)

Aksjefond kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto).

Innenfor kategorien aksjefond finner du også såkalte faktorfond. Et faktorfond er en blanding av et aktivt forvaltet fond og et indeksfond. Det har noe lavere forvaltningskostnader enn et aktivt forvaltet fond, og en noe høyere forvaltningskost enn et rent indeksfond. Faktorfond lar datamaskiner eller roboter, basert på algoritmer som er utviklet av forvaltere, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på en rekke faktorer ved selskapene (verdi, størrelse, svingninger i aksjen, lønnsomhet, utbytte mm). Forvalterens oppgave er deretter å tune disse algoritmene. Ser vi på et indeksfond, så vil det typisk investere i de selskapene som er fondets indeks (eksempelvis Oslo Børs). Et faktorfond vil analysere markedet og forsøke å plukke aksjer som skal gi bedre avkastning enn indeksen. Et slik fond kan derfor diversifisere en fondsportefølje, uten at forvaltningskostnadene blir så høye som i aktivt forvaltet fond.

2. Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.

Kombinasjonsfond kan ha et investeringsunivers innenfor det norske verdipapirmarkedet, internasjonalt eller som et livssyklusfond, der typisk aksjeandelen over tid trappes ned. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rente- og aksjedel i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning - og risiko.

Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant rente-andel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.

Det er også viktig å se på kostnadene i et slikt fond, da kombinasjonsfond som regel er aktivt forvaltet. De fleste kombinasjonsfond er dyre, med unntak av fond fra KLP, som har lav forvaltningsavgift. Kombinasjonsfond anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.

Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.

Kombinasjonsfond med minst 80 % aksjeandel kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto). Det gjør at de fleste kombinasjonsfond, som det gir mening å spare i, er utelukket fra ASK-ordningen.

3. Rentefond

Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.

Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital stående på en høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltningsavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, sett i forhold til den avkastningen fondene faktisk gir deg.

Ønsker du mer info om ulike typer fond, risiko og avkastning, så har Forbrukerrådet en meget bra oversikt over de ulike investerings-mulighetene du har, samt Morningstar mer informasjon om risiko-klassifisering:

• Alle plasseringer - Fordeler og ulemper (Finansportalen)
• Fondets risikoklassifisering er viktig (Morningstar)

Oppsummering

• Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta, og den avkastning du vil oppnå. 
• Du kan velge å investere i:
• Aksjefond (høy risiko)
• Kombinasjonsfond (middels risiko)
• Rentefond (lav risiko)
• Fondets nøkkelinformasjon informerer deg om hvilken risikoklasse fondet er plassert i.
• Fondets Sharpe Ratio er et mål for risikojustert avkastning.
• Fondets standardavvik sier noe om hvor mye fondets avkastning har variert historisk og hva du dermed kan forvente av svingninger.
• Ingen fond er risikofrie, men noen svinger mindre enn andre.
• Sparehorisonten er det aller viktigste parameteret for valg av risikonivå for porteføljen.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:
Morningstar (vurder, klassifiser og se avkastning for fond)
Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)