Hva betyr det å være en langsiktig investor?

"Å være en langsiktig investor betyr å investere i verdipapirer eller eiendeler med en plan om å holde dem i en betydelig periode, vanligvis flere år eller enda tiår. Dette skiller seg fra kortsiktige investorer som kjøper og selger aksjer raskt i håp om å dra nytte av kortsiktige svingninger i markedet.

En langsiktig investor har som mål å maksimere avkastningen på investeringene sine over en lang periode, og aksepterer at det kan være kortsiktige nedganger eller volatilitet i markedet underveis. Langsiktige investorer søker ofte etter stabile selskaper med gode langsiktige vekstutsikter og solide fundamentale egenskaper, som for eksempel inntjening, kontantstrøm og balanse. Dette kan innebære å investere i aksjer, obligasjoner, eiendom eller andre eiendeler som har en historisk trend for å øke i verdi over tid."

Innledningen så langt er skrevet av ChatGPT og dette var slett ikke noe dumt svar på spørsmålet! Heretter overtar jeg og de kilder jeg kommer til å bruke i denne artikkelen. Prinsippene jeg her tar fram, er nesten utelukkende hentet fra artiklene "Principles for successful long-term investing" fra JP Morgan, "The 10 golden rules of investing" fra Bankrate og fra mine artikler om "Common Sense Investing" av John Bogle. John Bogle er ofte kalt for "indeksfondets far", da hans forvaltningsselskap Vanguard etablerte det første indeksfondet på 70-tallet. Noen illustrasjoner hentes også fra norske og egenproduserte kilder, for å gjøre poengene mer relevante.

Lesetid artikkel: 15 minutt.

Jeg samler hva det betyr å ha et langsiktig tankesett som investor i 8 enkle og praktiske punkt:

• Det betyr å starte så tidlig som mulig!
• Det betyr å forstå at avkastning og risiko henger sammen!
• Det betyr at en sørger for å ha en diversifisert portefølje!
• Det betyr at man oppfatter svingninger som normalt!
• Det betyr at tiden er din venn!
• Det betyr at impulsive handlinger er din fiende!
• Det betyr at kostnader påvirker din langsiktige avkastning!
• Det betyr å være investert og holde seg til planen!

Prinsippene er ikke avanserte, men i praksis krevende å praktisere konsekvent. Det er interessant å observere at de beste investorene ikke gjør noe ekstraordinært. Du trodde kanskje det? At de er enestående genier. Noen er nok det også, men veldig ofte handler det om hardt arbeid over lang tid. Utholdenhet. Å være tro mot en plan. Kanskje den best kjente langsiktige investoren er Warren Buffett. Det er ikke så veldig komplisert det han gjør. Enkelt sagt kjøper han gode selskap med attraktiv og gjerne lav verdsetting, og så eier han disse selskapene så lenge de forblir gode. Det er stort sett Warren Buffett sin investeringsstrategi i et nøtteskall. Det er selvsagt mer å legge til. Han er en ekstraordinær mann på mange måter, men på samme tid enkel og jordnær. Og så har han egentlig vært svært tålmodig og ikke endret så mye på denne filosofien. Dette er noe av nøkkelen til hans suksess. 

"The stock market is a device to transfer money from the impatient to the patient.” 
(Warren Buffett)

1. Det betyr å starte så tidlig som mulig!

La oss se på rentes-rente-effekten for noen sparebeløp der ulike tidsperioder er vist. 10 % avkastning er det Verdensindeksen har gitt i gjennomsnitt de siste 50 år, og derfor brukt som datagrunnlag for akkurat dette eksemplet.

Vi skal se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med 10 % avkastning over henholdsvis 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.

For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Dette siste eksempelet viser virkelig hvor kraftfull systematisk sparing i aksjefond kan være, basert på en historisk avkastning på i snitt 10 % pr år, og som resultat av den fabelaktige rentes-rente-effekten.

Det er derfor smart å starte tidlig og investere med disiplin over mange år!

"Compound interest is the eighth wonder of the world.
He who understands it, earns it. He who doesn’t, pays it"
(Albert Einstein)

2. Det betyr å forstå at avkastning og risiko henger sammen!

Forbrukerrådet har i Finansportalen laget en fin illustrasjon av hvilke sparemuligheter du har, gitt hvilken risiko du vil ta og hvilken tidshorisont du har.

Kilde: https://www.finansportalen.no/plassere-penger/risiko-og-avkastning/

Vi skal forenkle dette litt og nevne 4 ulike sparemuligheter:

1. Banksparing

Dette er typisk sparemuligheten hvis du skal bruke kapitalen om kort tid, og ikke vil ta risiko. Da kan du plassere pengene på en sparekonto, selv om det gir beskjeden avkastning. Sparehorisonten er da typisk ikke så mye mer enn 1 år, hvis vi ikke snakker om en bufferkonto. Som alle bør ha!

2. Rentefond
Rentefond er fond som investerer i lånepapirer slik som bankinnskudd og obligasjoner, noe som betyr at fondene investerer i det offentliges (stat og kommuner) eller selskapenes gjeld. Når du kjøper en aksje blir du deleier av et selskap. Når du kjøper en obligasjon låner du ut penger til en stat (statsobligasjon) eller et selskap (kredittobligasjon). 

Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond. Dette er fondstypen med minst risiko og er aktuell hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vil være er et godt alternativ til å ha kapital på sparekonto.

3. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond. Kombinasjonsfond kan passe for den som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.

4. Aksjefond

Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond. Risikoen ved å spare i aksjefond vil være noe lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og passer for den som har en sparehorisont på minst 5-10 år.

På min blogg skriver jeg hovedsakelig om aksjefond. Det er selvsagt ingen garantert avkastning for aksjefond. Verden er for usikker til det, men man kan med enkel matematikk se hva som er trender over perioder og år. Erlend Fredriksen, porteføljeforvalter i DNB, tok for seg den faktiske utviklingen på Oslo Børs fra 1983 og fram til 1. mars i 2020. Han studerte hvor sannsynlig det var med gevinst om du sparte ett tilfeldig år, to tilfeldige sammenhengende år, tre tilfeldige sammenhengende år og så videre, helt opp til tilfeldige tiårsperioder. Konklusjonen var:

"Lar du sparepengene stå i 8 år, er risikoen ekstremt lav, sier han. Og går du opp til 10 år, skal du vite at den årlige gjennomsnittsavkastningen har vært nesten 10 prosent i alle tiårsperiodene, med lite variasjon"

  

Så "tiden er din venn" for igjen å sitere DNB, og den ovenfor nevnte analysen ga denne grafikken:

(Sannsynlig avkastning for hhv. 1-, 2-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7-, 8-, 9- og 10-års perioder på Oslo Børs. Foto: Graf utarbeidet av DNB Asset Management)

Har du et langsiktig perspektiv og lang sparehorisont, er det mest naturlig å være investert i aksjefond. Vil du ta ned risikoen, kan du også vurdere andre typer fond, som vi kommer tilbake til i neste punkt.

"Risk comes from not knowing what you're doing"

(Warren Buffett)

3. Det betyr at en sørger for å ha en diversifisert portefølje!

Ved å diversifisere porteføljen din reduserer du risiko. Hvis du kun eier noen få aksjer, vil din portefølje i større grad både være utsatt for større svingninger og tap. Den aller enkleste måten å diversifisere en portefølje på, er å spare i et bredt globalt indeksfond, som vanligvis dekker 50 markeder i hele verden og i overkant av 2000 selskaper. Dette finner du i flere billige indeksfond. Jeg tar med et av de beste eksemplene her:

Storebrand Indeks - Alle Markeder

Setter du opp en månedlig spareavtale på dette fondet, så trenger du egentlig ikke å tenke mer på det. Du får i prinsippet markeds-avkastningen år for år av Verdensindeksen, inkludert fremvoksende markeder til en lav kostnad. Hos Morningstar vil du se at din investeringene dine da er fordelt 

slik på ulike verdensregioner:

og slik på ulike sektorer:

Å diversifisere en fondsportefølje, som er temaet på denne bloggen, kan også innebære å investere i ulike så kalte aktivaklasser, som rente-, obligasjons- og kombinasjonsfond, i tillegg til aksjefond. 

"First, get diversified. Come up with a portfolio that covers a lot of asset classes. Second, keep your fees low. That means avoiding the most hyped but expensive funds.
Third, invest for the long term. Just invest in index funds" 

(Jack R. Meyer, former president of Harvard)

4. Det betyr at man oppfatter svingninger som normalt!

Børsnedganger kan føles smertefulle og skape stor usikkerhet, men det er en del av reisen mot den langsiktige avkastningen du får som investor. Som investorer bør du derfor se på kortsiktige svingninger (eller volatilitet, som det heter) som den prisen du må betale for å være i aksjemarkedet, og for at du på lang sikt skal få del i en avkastning på din investering. Ser vi på statistikken for den amerikanske hovedbørsen S&P 500 siden 1970, så har den i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Svingninger er normalt, men aksjemarkedet pleier å hente seg inn igjen og deretter nå nye all time highs.

En måte å "oppdage" dette på, er å se på hvordan avkastningen har vært de siste 90 år for den amerikanske børsen S&P 500. Det er overveldende "grønt" eller på plussiden, men jevnlige svingninger også med år i minus. Dette er helt normalt, som du ser, og S&P 500 leverer historisk positiv avkastning i snitt 2 av 3 år.

S&P 500 Historical Annual Returns

Og vi ser det samme for europeiske aksjer: Hele 32 av 43 år ga positiv avkastning fra 1980 til 2022, i følge indeksen MSCI Europe, her hentet fra artikkelen hos J.P. Morgan.

"Avkastningen i aksjemarkedet kommer til en pris, og den er svingninger. Det er derfor vi kan si at børsfall er like naturlig som kvikk-lunsj på skitur" (Odin-bloggen).

"The true investor welcomes volatility ... a wildly fluctuating market means that irrationally low prices will periodically be attached to solid businesses" 
(Warren Buffett)

5. Det betyr at tiden er din venn!

Som langsiktig investor er det ikke "timing av markedet" som gjelder, men "tid i markedet". La oss nok en gang bruke verdens beste investor, Warren Buffett, som eksempel. Det meste av Warren Buffett sin formue ble skapt etter at han fylte 50 år. Ja, du leste riktig! Da hadde han allerede holdt på siden tidlig barndom og kjøpt sine første aksjer under 2. verdenskrig. 107 av milliardene, eller mer enn 90 prosent av hans personlige formue, kom faktisk etter at han nådde vanlig pensjonsalder (Kilde: Odin Bloggen).

Kilde: Odin-bloggen

Si du investerer 2 000 kroner hver måned i et indeksfond og oppnår 5,75 prosent årlig gjennomsnittlig avkastning, som er avkastningen du kan forvente i aksjefond. Etter fem år har du investert til sammen 120 000 kroner og pengene har vokst til rundt 139 000 kroner. 19 000 kroner i gevinst er kanskje ikke mye å skryte av, tenker du kanskje? Men etter ti-tolv år skjer det noe. Da begynner avkastningen å bidra ordentlig.

Strekk perioden til 20 år og du har 891 000 kroner etter å ha investert 480 000 kroner. Etter 30 år har du 1,9 millioner kroner etter å ha investert 720 000 kroner. Etter 40 år har du 3,65 millioner etter å ha investert 960 000 kroner. Hold på like lenge som Warren Buffett, i rundt 70 år, og du ville hatt 21,66 millioner kroner etter å ha investert 1,68 millioner, og etter 75 år ville du hatt 28,85 millioner etter å ha investert 1,8 millioner. Da utgjør beløpet du investerte knapt seks prosent av sluttsummen. (Kilde: Odin-bloggen)

Jeg har også lyst til å nevne en matematisk fun fact som kalles 72-regelen. Det hevdes at det var Albert Einstein som også oppdaget denne. Enkelt sagt går det på at hvis du deler 72 på årlig avkastning, får du det antall år du må spare for å doble pengene dine. Er avkastningen 5 %, tar det 14, 4 (72/5) år å doble spart beløp. Er avkastningen 10 %, tar det 7, 2 (72/10) år før du har dobbelt så stort sparebeløp som du startet med.

"If you want to do better as an investor, the single most powerful thing you can do
is to increase your time horizon"

(Morgan Housel)

"Compounding is a miracle. So, even the modest investments made in one's early 20s are likely to grow into staggering amounts over the course of an investment lifetime"

(John Bogle)

6. Det betyr at impulsive handlinger er din fiende!

Det er lett å la seg forstyrre av støy som investor. Det kan påvirke deg til å gjøre lite gjennomtenkte og impulsive beslutninger, som i neste runde over tid kan redusere din avkastning. Paradoksalt nok er dette faktorer du ikke kan kontrollere. Og vi opplever støy i mange kanaler, slik som fra både nettmedia og sosiale media. Og man kan lett la seg rive med. Studier av investor atferd viser at private investorer har en tendens til å selge billig og kjøpe dyrt.

Illustrasjon lånt fra Storebrand

Hva er det egentlig du kan kontrollere?

• Hvilken risiko du tar.
• De kostnadene du betaler.
• Hvor lenge du er investert.
• Hvor mye du investerer.
• Din atferd.

Hva er det egentlig du ikke kan kontrollere?

• Din avkastning.

Ofte har investorer utelukkende fokus på dette siste - det man ikke kan kontrollere!

Oslo Børs har gitt rundt 11,5 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning siden 1982. Men avkastningen har ikke vært en jevn stigende linje – langt derifra. I løpet av de 25 siste årene har Hovedindeksen på Oslo Børs steget 10 prosent eller mer på en dag to ganger, og steget eller falt 5 prosent eller mer 61 ganger (Kilde: Odin-bloggen - med tall fram til og med 2020).

Charlie Bilello skriver en blogg med masse statistikk og data om selskaper og børser. Anbefales. En av hans oversikter er over antall dager med fall på S&P500 fra 1928 til 2023. Bare i 2023, som på mange måter har startet positivt for investorer i brede globale aksjefond, har det vært 11 børsfall på mer enn 1 %. Det illustrerer hvor viktig det er å se det store bildet, som vi har påvist tidligere, og ikke agere på kortsiktige svingninger i aksjemarkedet som langsiktig investor i aksjefond.

The Week in Charts (3/14/23)

Peter Lynch forvaltet det legendariske fondet Magellan Fund hos den gigantiske forvalteren Fidelity i USA. Han forvaltet fondet fra 1977 til 1990 med en årlig avkastning på 29,2 %. Da burde jo bare kundene "seilet med" Lynch og fått denne fantastiske avkastningen, tenker man naturlig, men det skjedde ikke. 

I løpet av denne perioden på 13 år falt fondet:

• 10 % 15 ganger
• 15 % 6 ganger
• 20 % 4 ganger
• 35 % 1 gang

I følge Fidelity Investments tapte den gjennomsnittlige Magellan Fund-investoren penger under Lynchs tid som forvalter. Hvordan kunne dette skje? Jo, investorene solgte seg i løpet av denne perioden jevnlig ut og kjøpte seg inn igjen i fondet, og avkastningen Peter Lynch leverte til investorene disse 13 årene, ble ødelagt. Investorer kan derfor ødelegge egen avkastning gjennom sin atferd.

Det er forsket mye på dette og du kan blant annet finne mye interessant i artikkelen: "Småinvestorenes psykologi: Hvorfor blir ikke avkastning på aksjer som forventet?" (Magma). Vi skal ta med et lite sitat fra denne artikkelen, som henviser til aktuell forskning på området: "De Bondt (1993) undersøkte 38 000 prediksjoner av aksjekursenes utvikling blant 125 småsparere i USA i perioden 1987–1992. Han fant at småsparere typisk forventet at trender skulle fortsette, og at deres forventninger ble mest påvirket at utviklingen de 100 forutgående handelsdagene. Småsparerne var optimister når aksjekursene var stigende, og pessimister når aksjekursene falt. I tillegg undervurderte de fleste graden av prisvariasjon i markedet. De Bondt undersøkte også forventningsdannelsen til profesjonelle investorer, og fant at disse oppførte seg motsatt av småsparerne: Dersom kursene hadde gått opp, forventet de en negativ fremtidig kursutvikling. Denne forskjellen i forventningsdannelsen kan være en viktig forklaring på forskjellen i gjennomsnittlig avkastning for henholdsvis småsparere og profesjonelle meglere."

"The investor's chief problem — and even his worst enemy — is likely to be himself."
(Benjamin Graham)

7. Det betyr at kostnader påvirker din langsiktige avkastning!

Det er viktig å velge fond med lave kostnader. Dette er nok underkommunisert av fondsbransjen, som har en viktig inntektskilde gjennom de honorar de tar. Flere plattformer og banker har heldigvis utfordret dette de siste år, og kostnadene for mange fond er derfor gått ned.  KLP er et av de fondsselskapene som tilbyr fond, hovedsakelig indeksfond, med de laveste kostnadene. De presenterer en interessant og enkel beregning, som forklarer kostnadenes betydning for din avkastning på en tydelig måte:

La oss anta at aksjemarkedet i gjennomsnitt gir 3,75 prosent årlig realavkastning (avkastning etter at prisstigning er trukket fra). Dette er Finans Norges avkastningsprognose fra 2021 og dette er jo kun ment som en illustrasjon:

• KLP AksjeGlobal Indeks V koster 0,18 prosent i årlig forvaltningshonorar. Årlig realavkastning etter kostnader blir omtrent 3,57 prosent.
  
• De aktivt forvaltede norske «folkefondene» koster fortsatt gjerne mellom 1,25 og 2 prosent i årlig forvaltningshonorar. På Finansportalen eller på din fondsplattform vil du få oversikt over hva de forskjellige fondene koster.
• I regneeksemplet antar vi at årlig forvaltningskostnad i det aktive fondet er 1,5 prosent, og at det aktive fondet gir 3,75 årlig realavkastning før kostnader – akkurat som markedet. Etter kostnader blir realavkastningen omtrent 2,25 prosent.
• La oss anta at du investerer 100.000 kroner i et aksjefond, og lar pengene stå i ro i 30 år.
• I KLP AksjeGlobal Indeks V har kapitalen vokst til omtrent 286.000 kroner. I det aktive fondet, som koster 1,5 prosent, har kapitalen bare vokst til omtrent 195.000 kroner. Vi ser at forskjellen i avkastning over en så lang periode er dramatisk.
• Du kan jo tenke deg hvordan dette vil slå ut om vi snakker om 1 eller 2 millioner investert, som slett ikke er en uvanlig kapital, hvis man har vært i markedet en del år.

Forvaltningsavgiften spiser rett og slett mye av din realavkastning som investor. Avgiften trekkes fra fondet hver dag, men kronebeløpet som er trukket i løpet av et år, blir sjelden tydeliggjort. Avgfiten oppgis oftest som for eksempel ”1,7 % per år”. En pris på 1,7 % høres kanskje lite ut, men det spiser fort 1/3 av ett års realavkastning etter skatt. Dyre aksjefond har dermed et avkastningshandikap i forhold til billige fond, hevder KLP, noe jeg må si meg enig i.

Kilde: KLP

Et annet relevant eksempel er en sammenligning mellom sparing i et billig globalt indeksfond og et aktivt forvaltet globalt aksjefond. La oss si at du sparer 2000 pr mnd i 30 år, og at vi legger til grunn snittavkastningen for globale aksjer de siste 50 år for begge fondene. Den har vært på ca 10 % pr år. Dette viser at hvis du betaler en eller en halv prosent for mye i kostnader, kan det over tid utgjøre svimlende beløp!

• Med et aktivt forvaltet aksjefond til en pris av 1,50 % pr år, vil du sitte igjen med
  kr 3 116 700 kroner etter 30 år.
• Med et indeksfond til en pris av kr 0,18 % pr år, vil du sitter igjen med
  kr 4 015 821 kroner etter 30 år.
  
  NB! Dette er ikke justert for verken inflasjon eller skatt.

En kort video fra Finansportalen viser betydningen av kostnader for en langsiktig fondsportefølje eller i dette konkrete tilfellet sparing til pensjon. Det tar 1 minutt å spille av den!

"Fund performance comes and goes. Costs go on forever"

(John Bogle)

8. Det betyr å være investert og holde seg til planen!

Det er smart å ha et mål og en plan for investeringene. Denne planen kan være noe så enkelt som å ha en fast spareavtale, som investerer et fast beløp månedlig i et globalt indeksfond gjennom tykt og tynt. Og deretter må du være tålmodig og stå imot den menneskelige trangen til å handle, som vi allerede har belyst en del tidligere i artikkelen. Veldig mange lar seg rive med av følelser i sine investeringer, noe som fører til dårlige og forhastede beslutninger. Slik sett er investoren selv, og ikke markedet, den største trusselen mot planen du har lagt og målet du ønsker å nå. Så hold deg til planen! Forbli investert! Om du ikke allerede har det, så bør du derfor legge en langsiktig plan for hvordan du skal forvalte pengene dine. Det vil også gjøre det enklere å stå gjennom urolige tider. Tidvis vil vel og merke den langsiktige og bevisste investoren, revidere planen sin og rebalansere porteføljen.

Hentet fra Holberggrafene

Skal sitere Christian Lie i Formue avslutningsvis: "Det essensielle for enhver investor må være et grunnleggende optimistisk syn på verden og menneskeheten. Tror man at verden vil bestå om fem, ti eller tjue år, at økonomien og finansmarkedene vil fungere og at man vil fortsette å få kompensasjon for risikoen ved å låne bort penger som egenkapital eller gjeld til virksomheter, så skal man investere og forbli investert."

De fleste investorer er som oftest tjent med å sitte helt i ro, og la stormen passere. Det å selge aksjer og aksjefond rett etter at de har falt er det siste man bør gjøre. Dårlige dager blir etterfulgt av gode dager. J.P. Morgan sin Guide to Retirement viser at dersom man gikk glipp av de 10 beste dagene til aksjeindeksen S&P 500 i perioden 1. januar 1998 til 29. desember 2017, ville avkastningen blitt mer enn halvert. Med mindre det er noe som har endret seg i din økonomiske situasjon, vil det som oftest være fornuftig å holde seg til din investeringsstrategi.

Den langsiktige investor gjør vel og merke tidvis en revisjon av planen, og en rebalansering av porteføljen. 

"The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market, but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline, that are likely to get you where you want to go."
(Benjamin Graham)

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!