Morningstars europeiske barometer for aktive og passive fond 2022

Morningstars barometer "European Active/Passive Barometer Year-End 2022" ser nærmere på de store trendene som preger fondsmarkedet, og blir hvert år publisert i en egen rapport. Barometeret er en halvårlig rapport som måler ytelsen til aktive fond mot passive konkurrenter i deres respektive Europa/Asia/Afrika med flere Morningstar-kategorier, for å se på i hvilken grad den aktive forvalter lykkes.

Rapporten er på 86 sider og er fritt tilgjengelig for alle som vil laste den ned og studere den i detalj. Det er mye tabeller med data og grafer i rapporten, som er underlaget for de konklusjoner som blir dratt. Jeg vil i denne artikkelen helt kortfattet oppsummere forutsetninger og konklusjoner som framkommer, og som jeg tror har en viss interesse for de fleste som sparer i aksjefond. Mange lurer jo på: Skal jeg velge aktive eller passive (indeks) fond for min fondsportefølje?

Denne rapporten gir i alle fall tydelige innspill på hvilken fondsstrategi du bør velge, noe du vil finne oppsummert mot slutten av artikkelen.

Kilde for bilder og innhold i artikkelen: 

Morningstar's European Active/Passive Barometer Year-End 2022

Lesetid artikkel: 6 minutt.

Forutsetningene for barometeret

Følgende forutsetninger er redegjort for i rapporten om barometeret:

• Det vurderer aktive fond mot en sammensatt indeks av faktiske passive fond - ikke mot en kostnadsfri indeks. På denne måten gjenspeiler referanseindeksen den faktiske nettoavkastningen til passive fond som er tilgjengelig for investorer.
• Det vurderer aktive fond basert på deres klassifisering ved begynnelsen av perioden for å bedre simulere fondene en investor ville ha valgt på det tidspunktet.
• Det tar hensyn til hvordan gjennomsnittlig enhet av valuta investert i ulike typer aktive fond har klart seg i forhold til gjennomsnittlig enhet av valuta i passive fond.
• Aktiv/Passiv Barometeret omfatter nesten 26 000 unike aktive og passive fond.

Alt i alt er Aktiv/Passiv Barometeret et nyttig verktøy som kan hjelpe investorer med å beregne sjansene for å lykkes med aktive fond i ulike områder basert på nylige trender og langsiktig historikk. Historiske suksessrater for aktive fond er inkludert i analysen. Dette gir verdifull innsikt i hvordan aktive forvaltere har navigert gjennom markedshendelser i fortiden, og hvordan dette påvirket deres kortsiktige og langsiktige ytelse.

Noen glimt fra datamaterialet

La oss starte med å se en oversikt over aktive fonds ytelse over tid, inkludert hvor mange av fondene som faktisk blir lagt ned, eller sammen slått med andre fond. Det er rimelig overraskende at du kan regne med at over 70 % av de aktive fondene ikke finnes om 20 år.

Og ikke bare det, men etter 5 år er det kun ca 20 % av de aktive fondene som faktisk slår de passive fondene, noe som etter 15 og 20 år ender på i overkant av 10 %. Det er et deprimerende resultat.

Så det første problemet når du skal finne de fondene som faktisk går bedre enn passive fond, er hvordan i all verden du skal greie å finne akkurat disse? Det er dette Jack Bogle kaller å forsøke "å finne nålen i høystakken".

Denne undersøkelsen tar for seg svært mange land og regioner, og det er interessant å se at Norge (som også andre undersøkelser har vist) skiller seg ut.* Her er det større suksessrate for aktivt forvaltede fond, gjennom både bedre avkastning og lenger levetid enn i andre regioner, sett i forhold til passive fond. Da snakker vi om fond som investerer i norske aksjer. Det er nok allikevel slik at forskjellene i avkastning over 10 og 15 år er rimelig marginale, selv om disse dataene viser at de er i aktive norske fonds favør.

* Forbrukerrådets undersøkelse om aktive fond i 2020: "Resultatene fra den forrige undersøkelsen (2018) ga nedslående resultater for de aktive fondene for samtlige kategorier med unntak av Norge-fondene, dvs. aksjefond som investerer på Oslo børs. Aktive globale fond, Europa-fond og Norden-fond tapte med god margin mot indeksfondene, uansett hvordan man regnet på det. Som eneste unntak viste Norge-fondene god kvalitet gjennom bedre avkastning enn indeksfondene. Norske forvaltere viste seg å være dyktige på hjemmebane. Problemet oppsto når de plukket aksjer utenfor Norge. Man kan litt folkelig si at forvalterne vant NM, men falt igjennom i VM."

Ser vi på Norden som region, fremstår det da, som også er allerede kommentert inn fra andre undersøkelser, et noe annet bilde, der du over perioder på både 3, 5, 10 og 15 år har bedre avkastning for passive fond, enn for aktive fond.

Ser vi på store selskaper for Europa totalt, er ytelsen for de aktive fondene ikke mye å skryte av. Det finnes knapt noen perioder - annet enn over svært korte tidshorisonter - der aktive fond gir bedre avkastning enn passive.

En observasjon i dette tallmaterialet er at du kan lykkes med aktive fond versus passive fond, når du ser på enkeltår, men det er svært vanskelig å velge riktige aktive fond som slår passive fond, over lengre tidsperioder. 

Hva er konklusjonen for barometeret til Morningstar?

Jeg vil gjengi konklusjonen fra Morningstar på rapporten i en svært forenklet versjon. Det er en del vanskelig språk som brukes og da blir dette derfor en tilpasset versjon.

Morningstar påpeker at 2022 ga den perfekte muligheten for aktive fondsforvaltere til å bevise sin berettigelse. De fleste forvaltere i denne kategorien har imidlertid underprestert også dette året. 2022 var et tøft år for investorer. Den russiske invasjonen av Ukraina førte til alvorlige spenninger i energimarkedene, og dette forverret inflasjonspresset. Store sentralbanker avsluttet en tiårsperiode med ekstremt stimulerende politikk og begynte å heve rentene. Dette skapte svært utfordrende forhold for aksje- og obligasjonsmarkedene.

På denne bakgrunn oppsummeres funnene i datagrunnlaget slik:

• Dette var en type miljø der aktive aksjeforvaltere kunne forventes å slå passive konkurrenter mer lett, siden sistnevnte vanligvis inkluderer hele nedgangen i markedet i verdivurderingene. Imidlertid imponerte ikke suksessraten til aktive forvaltere i de fleste aksjekategoriene i ettårsperioden frem til slutten av 2022. I gjennomsnitt overlevde og presterte 30,5% av aktive fond i de 43 aksjekategoriene som ble analysert, og slo sine passive konkurrenter i ettårsperioden frem til utgangen av desember 2022. Bare tre aksjekategorier viste en suksessrate for aktive forvaltere på eller over 50,0% i denne perioden.
  
  
• Resultatet for aktive obligasjonsforvaltere i 2022 var mer positivt. Den gjennomsnittlige suksessraten for aktive obligasjonsforvaltere i de 23 kategoriene vi analyserte var 46% i løpet av de 12 månedene som endte i desember 2022. Ni kategorier viste en suksessrate på ett år på eller over 50%.
  
  
• Langsiktige suksessrater for aktive forvaltere forblir generelt lave. Den gjennomsnittlige suksessraten for aktive aksjeforvaltere de siste 10 årene frem til desember 2022 var 23%, mens den gjennomsnittlige suksessraten for aktive obligasjonsforvaltere var 19%.
  
  
• De siste ti årene har bare tre aksjekategorier oppnådd en suksessrate for aktive forvaltere på over 50%. Her er en nøkkelfaktor for suksessen investeringer innen energi kombinert med selskaper fra forbruksvarer, kommunikasjonstjenester og innen teknologi.
  
  
• Andelen av aktive forvaltere som både overlevde og presterte bedre på tvers av flere markeder, som globalt og Europa, var henholdsvis 5,4% og 10,4%. Aktive forvaltere i fremvoksende markeder gjorde det bedre, med suksessrater på nær 25%.
  
  
• Den største årsaken til at aktive fond legges ned, skyldes ofte middelmådig ytelse. Dette kan forklares av en blanding av feil aksjevalg, og de sammensatte negative effektene av høyere gebyrer i forhold til deres lavkostnads passive konkurrenter.
  
  
• Passive fond har hatt bedre sjanser for å overleve på lang sikt. Morningstars analyse viser at den tiårige overlevelsesraten for aktive fond i den aggregerte gruppen av aksjekategorier i gjennomsnitt var 50% fra februar 2014 til nå. I samme periode var den gjennomsnittlige 10-års overlevelsesraten for passive fond 64%.
  

Enkelt sagt viser Aktiv/Passiv Barometeret at sjansene for å lykkes med aktive fond i ulike sektorer basert på ferske trender og langsiktig historikk, er små, sett i forhold til de passive alternativene. Disse passive alternativene er billige indeksfond. Aktivt forvaltede norske fond skiller seg imidlertid fra disse trendene, og har prestert marginalt bedre enn sine passive motparter.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!