Lær av de beste og lag en enkel investeringsstrategi!

Det er interessant å observere at de beste investorene ikke gjør noe ekstraordinært. Du trodde kanskje det. At de er enestående genier. Noen er nok det også, men veldig ofte handler det om hardt arbeid over lang tid. Utholdenhet. Å være tro mot en plan. Mange ser opp til han som er kalt for verdens beste investor: Warren Buffett. Det er ikke så veldig komplisert det han gjør. Enkelt sagt kjøper han gode selskap med attraktiv og gjerne lav verdsetting, og så eier han disse selskapene så lenge de forblir gode. Det er stort sett Warren Buffett sin investeringsstrategi i et nøtteskall. Det er selvsagt mer å legge til. Han er en ekstraordinær mann på mange måter, men på samme tid enkel og jordnær. Og så har han egentlig vært svært tålmodig og ikke endret så mye på denne filosofien. Dette er noe av nøkkelen til hans suksess. 

Warren Buffett eier investeringsselskapet Berkshire Hathaway, som han kjøpte i 1965, der markedsverdien pr juni 2022 er på ca 5900 milliarder norske kroner. Avkastningen har i snitt vært på i overkant av 20 % fra 1965 til 2021, mot 10,5 % i samme periode for S&P 500. Hvor mye kapital er egentlig dette? Bare for å forsøke å illustrere hvor mye dette er, så kunne dette "betalt ut" all privat gjeld i Norge, som pr i dag (06/22) er på ca 4000 milliarder. Etter at alle i Norge var blitt gjeldsfrie, ville Warren Buffett fortsatt satt på nesten 2000 milliarder norske kroner i verdier! 

The stock market is designed to transfer money from the active to the patient.

(Warren Buffett)

Jeg skal etter hvert komme med 5 enkle "statements", som kan danne grunnlag for en enkel investeringsstrategi for småsparere og folk flest. Det skal ikke så mye til, mer enn at du er deg bevisst noen aspekter ved sparingen din. Dette er den enkle oppsummeringen av det jeg for min del har lært, etter en del år i aksje- og fondsmarkedet, gjennom både opp- og nedturer. Jeg vil også si litt mer om hva de beste gjør og helt kortfattet introdusere deg for så kalt investorpsykologi, da du i mange tilfeller er din egen verste fiende. Markedet er jo din venn! Med det som bakgrunn kommer vi til slutt fram til en enkel investeringsstrategi for folk flest.

Warren Buffett

Warren Buffett er en amerikansk self-made milliardær, som vi allerede har nevnt og han eier det legendariske investeringsselskapet Berkshire Hathaway. Han kalles for "orakelet fra Omaha" og regnes som verdens beste investor. Det er ikke dumt å følge i hans fotspor når vi skal se litt på investeringsprinsipper og strategier. Warren Buffet har egentlig en veldig enkel filosofi:

• Ikke spekuler og ignorer daglige oppturer og nedturer.
• Vent på den rette muligheten og invester kun i kvalitetsselskaper.
• Ikke invester basert på følelser!
• Invester aldri i selskaper du ikke forstår.
• Vær langsiktig!
• Kontinuerlig læring!

En økonomiprofessor har sagt om Warren Buffet at han viser en fenomenal tålmodighet med å vente på investeringsmuligheter, men når disse dukker opp, da får han maksimalt ut av de. 

"To build wealth, investors should consistently buy an S&P 500 low-cost index fund.
Keep buying it through thick and thin, and especially through thin"
(Warren Buffett)

Charlie Munger

Charlie Munger er Warren Buffets våpendrager og høyre hånd. Han sitter i styret i Warren Buffets investeringsselskap, er kanskje ikke så kjent som Buffet, men vel så smart med tanke på investeringer. Begge er de disipler av Benjamin Graham - verdiinvesteringenes far, som har skrevet boken The Intelligent Investor. 

Hva er så Charlie Munger opptatt av? Dette er noen av de viktige poengene i hans sjekkliste, med de rådene som ikke direkte overlapper Warren Buffet:

• Gjør en vurdering av investeringens risiko.
• Gjør deg opp en egen mening og ikke "løp etter ekspertene".
• Still alltid spørsmålet "Hvorfor" og arbeid for innsikt og læring.
• Vær tålmodig og stå i mot den menneskelige trangen til å handle.
• "Vær redd når andre er grådige, og grådige når andre er redde".

Munger er mest kjent som Buffets kompanjong, men drev i flere tiår sin egen investeringsvirksomhet. 

"Waiting helps you as an investor and a lot of people just can’t stand to wait. If you didn’t get the deferred-gratification gene, you’ve got to work very hard to overcome that"
(Charlie Munger)

Oljefondet

La oss også vende blikket mot en annen suksesshistorie: Oljefondet. Hvilken investeringstrategi har Oljefondet? Det er mye å lære her, selv om fondets mandat er styrt av Storting og Regjering.

Oljefondet har investert i 3 hovedområder: Aksjer, rentepapirer og eiendom. Investeringene er spredt over hele verden i de aller fleste markeder, land og valutaer. Fondet er opptatt av å ha en bred eksponering mot global vekst og verdiskaping. Aksjeandelen er satt til 70 %, noe som er verdt å merke seg også for oss som driver med privat sparing. Rentepapirer står for den resterende delen, og eiendomsinvesteringene har en ramme på 7 % av fondets totalkapital. Oljefondet legger stor vekt på å ha innsikt i enkeltselskaper og i deres langsiktige forretningsmuligheter, som basis for beslutninger om hva man skal investere i. Fondet har en utstrakt dialog med mange selskaper og møter toppledelsen. Fondet investerer også i framvoksende markeder. Det er selvsagt også stort fokus på den risiko investeringsbeslutningene fører med seg.

Kilde: Oljefondet - https://www.nbim.no/no/

Du kan selv få møte, høre og lære om de største selskapene Oljefondet investerer i, gjennom Oljefondssjefen Nikolai Tangens podkast: In Good Company. Her snakker han med toppsjefene i de aller største selskapene i verden.

Investor psykologi

Peter Warren, som er en kjent norsk investor, har en gang sagt i et foredrag: "10 % av avkastningen skyldes en god evne til å analysere riktige selskaper, mens hele 90 % skyldes adferden i ettertid". Warren Buffett snakker ikke bare om å investere i gode selskaper som tjener penger, men at den viktigste investeringen er den du gjør i deg selv. Kunnskap. Innsikt. Erfaring. Warren Buffett hadde også en læremester. Det var Benjamin Graham. Han har skrevet den berømte boken: "The Intelligent Investor" og har sagt:

An investment in knowledge always pays the best interest.

(Benjamin Graham)

Jeg liker denne grafen, da den viser hele registeret både proffe investorer og vi som småsparere opplever. Meget nyttig illustrasjon og greit å ha i "bånn" når vi skal se på de ulike tankefellene vi kan bli fanget av, når vi forsøker å få mest mulig ut av sparepengene våre.

The 14 Stages Of Investing Psychology

Jeg skal ta med noen feller vi som hobbyinvestorer eller småsparere lett kan gå i. Det har en del med kunnskap å gjøre, mulighet for dedikasjon og selvsagt erfaring. Det blir litt hovmodig å tro at vi som privatinvestorer (ved siden av vanlig jobb og uten økonomiutdanning), skal kunne være dyktigere enn de som både gjennom utdanning og jobb har viet all sin tid på dette. Vi skal ta utgangspunkt i en artikkel i bladet Magma, som er et tidsskrift for Econa, men samtidig berike dette med noen perspektiver til. Fokuset i artikkelen er på kognitiv psykologi, som handler om mentale prosesser som oppmerksomhet, hukommelse, språk, persepsjon, sansning, bevissthet, beslutningstaking, problemløsning og kreativitet.

All-inn-fellen. Man er for snever i sine investeringer og gjør ikke tilstrekkelig diversifisering. Man satser alt på en aksje eller et aksjefond, og er prisgitt at det går bra med denne ene investeringen. Da tar man ofte for høy risiko.

Høy-pris-fellen. Undersøkelser viser at amerikanske privatinvestorer typisk går inn i aksjemarkedet etter store kursoppganger. Dette gjelder spesielt førstegangs kjøpere. 

Salgs-fellen. Det viser seg at småsparere ofte realiserer gevinster for fort og venter for lenge med å realisere tap. "Det er solide akademiske bevis på at investorer skader brutto- og nettoresultater ved å handle ofte, et symptom på høy selvsikkerhet når det gjelder egen evne til å velge vinneraksjer, obligasjoner eller fond – og selge dem til rett tid." (Morningstar)

Risiko-fellen. Mange nye privatinvestorer har en tendens til å spre risikoen for lite. 

"Nobelprisvinneren i økonomi, Herbert Simon (1955), påpekte at folk ikke alltid prøver å optimere, men at de satisfierer. Det vil si at en ikke alltid leter etter det beste alternativ, men velger det første man finner som er godt nok." (Magma) Dette kan eksempelvis forklare hvorfor folk ikke gidder å selge andeler i fond med dårlig avkastning, og reinvestere disse i fond med god avkastning. 

Selektiv-hukommelse-fellen. De fleste mennesker er selektive i sin informasjonsinnhenting. Med mye støy - fra alle kanter (media, eksperter mv) - kan det være vanskelig å skille det vesentlige fra det uvesentlige, og man kan risikere å overse noe viktig. Det er derfor lett for oss å bruke tommelfinger regler, for å forenkle beslutningene våre. Det kan lede til feil beslutninger. Magma nevner her et konkret eksempel: "Hvis et selskap nettopp har blitt omtalt i media, er det større sannsynlighet for at en investor husker selskapet og derfor vurderer aksjen. Dersom selskapet i tillegg har blitt omtalt som en suksess, er det også mer sannsynlig at investoren vil ha positive forventninger til aksjekursutviklingen." Dette er vel noe flere av oss kan kjenne oss igjen i!

Overmot-fellen. Vi hopper rett på konklusjoner uten å ha nok informasjon. Charlie Munger, som vi har nevnt tidligere i artikkelen, har brukt svært mye tid på å snakke om de psykologiske fallgruvene for investorer. Han sier at hvis vi får for mye informasjon og graver oss ned i detaljer, kan vi risikere å miste det store bildet. Samtidig sier han at vi også har en tendens til å ta forhastede beslutninger basert på for lite informasjon, grunnet alt for stor tro på våre egne evner som investorer. I disse tilfellene blir beslutningene basert på alt for tynt faktagrunnlag. Det er svært interessant at det viser seg at jo mindre du vet, jo mer selvsikker har du en tendens til å være, og motsatt. Folk har også en tendens til å være mer selvsikre når spørsmålene blir vanskeligere. 

Ekstrapolasjons-fellen. Hva er nå dette for noe? Jo, det er svært interessant og relevant i denne sammenhengen, der vi primært snakker om investeringsstrategi. Ekstrapolering av forventninger betyr at man forventer at utviklingen fremover vil være lik utviklingen man har observert i den nærmeste fortid – at historisk utvikling er representativ for fremtidig utvikling. Konsekvensen er at en er optimistisk i stigende markeder og pessimistisk i fallende markeder. Rent praktisk innebærer dette at en hele tiden bytter til det fondet eller den aksjen som har steget mest den siste tiden. Jo flere som følger strategien, jo bedre fungerer den. Forventingene blir som en selvoppfyllende profeti. Problemet med denne strategien er at man antakelig kjøper dyre aksjer eller fondsandeler, fordi en kjøper de som har steget mest. Kjøper en rett før forventingene til kursutviklingen snur, er risikoen stor for tap.

De Bondt (1993) undersøkte 38 000 prediksjoner av aksjekursenes utvikling blant 125 småsparere i USA i perioden 1987–1992. Han fant at småsparere typisk forventet at trender skulle fortsette, og at deres forventninger ble mest påvirket at utviklingen de 100 forutgående handelsdagene. Småsparerne var optimister når aksjekursene var stigende, og pessimister når aksjekursene falt.

(Magma)

Bekreftelses-fellen (confirmation bias). Dette går ut på at vi har en tendens til å søke informasjon som bekrefter de antakelser vi har. Tilsvarende kan man ha en antakelse om at en ser mønstre i aksjeprisenes utvikling, selv om prisenes utvikling er tilfeldig.

Støy-fellen. Dette er et stort problem for de fleste av oss i dag, med den tilgang til sosiale medier, apper, varslinger og nyhetsoppslag, som hele tiden plinger inn på smarttelefonen. Flere mener at vi burde, ikke minst når markedet butter i mot, holde oss litt unna nyhetsstormen som raser rundt oss. De latterlige oppslagene i tabloidavisene om store børsfall, når børsen så langt en dag har falt knappe 2 %. Dette påvirker oss. Til å ta feil og forhastede beslutninger. Finanspressen er tidvis ikke noe særlig bedre.

Dette er kun et lite innblikk i investorens mentale atferd og den påvirkning vi bevisst og ubevisst er utsatt for. Vi skal være oss dette bevisst, når vi legger vår egen investeringsstrategi. For konklusjonen i denne artikkelen vi nå har brukt som kilde er: "Dersom en vil investere pengene sine i aksjer, kan en bli en bedre beslutningstaker og investor ved å være oppmerksom på de ulike vurderingsskjevhetene en kan bli offer for, slik at en kan prøve å unngå dem." 

Så vær deg bevisst din investor-atferd!

Et av mine store poenger - i alt jeg skriver - er at du bør ha en realistisk holdning til din egen kunnskap om aksjemarkedet. Dersom du ikke har tid eller evne til å foreta grundige egne kunnskapsbaserte vurderinger, bør du eksempelvis vurdere å kun investere i billige globale indeksfond. På samme tid tyder data og undersøkelser på at disse fondene over tid gjør det bedre enn de fleste aktivt forvaltede fond.

En enkel investeringsstrategi for folk flest

Da har du litt bakgrunnsstoff. La oss nå se på en enkel investeringsstrategi for folk flest, der vi bygger på det disse eksemplene viser og som har vist seg å være solide tilnærminger over tid. De som leser artikler på min blogg vil nikke gjenkjennende til dette. Det er ikke noe nytt eller revolusjonerende jeg nå presenterer, men mer en sammenfatning av temaer jeg har skrevet om flere ganger før. 

Her kommer forslag til 5 prinsipper for din personlige investeringsstrategi og jeg forsøker i hvert punkt å gi deg litt praktisk hjelp for å komme i gang. Krydrer også med sitater fra kjente investorer, som jeg både har stor sans for og som nettopp har praktisert den filosofien som det her gis uttrykk for.

1. Sett deg et mål og hold deg til planen!

De fleste blir sterkt motivert av å ha et mål for sparingen. Det vil også styre tidshorisonten din og hvilke aktiva du skal spare i (konto, ulike fondstyper, aksjer). Det skal vi komme litt tilbake til. Begynner du tidlig med investeringer, kan både økonomisk frihet eller egen bolig være et mål. For andre kan en ny bil, en hytte eller en legendarisk ferietur, være sterkt motiverende. Mange velger i dag å spare langsiktig til pensjon, da vi vet at vi må ta mer ansvar for denne delen av vårt liv selv, basert på det vi typisk en gang får utbetalt fra stat og arbeidsgiver når så langt lir. Sett deg i alle fall et mål!

Og deretter må du være tålmodig og stå imot den menneskelige trangen til å handle. Veldig mange lar seg rive med av følelser i sine investeringer, noe som fører til dårlige og forhastede beslutninger. Slik sett er investoren selv, og ikke markedet, den største trusselen mot planen du har lagt og målet du ønsker å nå.

En kartlegging av unges sparevaner, utført av Odin Forvaltning, viste disse sparemålene:

Kilde: Kartlegging av unge sparevaner

Og husk dette, selv om målet er tydelig og planen kan være klar!

Klippet fra Holberggrafene

The trick is not to learn to trust your gut feelings, but rather to discipline yourself to ignore them. Stand by your stocks as long as the fundamental story of the company hasn't changed…People who succeed in the stock market also accept periodic losses, setbacks, and unexpected occurrences.

(Peter Lynch)

The most important quality for an investor is temperament, not intellect. You need a temperament that neither derives great pleasure from being with the crowd or against the crowd.
(Warren Buffett)

Les mer om dette: Hvorfor er det smart å ha en spareavtale i fond? (bloggen, 25.03.22)

2. Spar systematisk og jevnlig!

Rentes-rente-effekten er din beste venn og ble av Albert Einstein kalt for verdens 8. underverk. På lang sikt er tid i aksjemarkedet viktigere enn når du kjøpte. Tiden er altså din venn i aksjemarkedet! Dette kan ikke presiseres nok. Å opprette og opprettholde en månedlig spareavtale er en god måte å gjennomføre dette på. Sett den aldri på pause. Reduser heller beløpet ned mot minimum. Det kan være helt ned i 300 kroner pr måned. Det får du til. Og øk beløpet etter hvert som økonomien og inntekten blir bedre. Og sett inn ekstra kapital når du har litt til overs. Dette gir resultater!

La oss igjen se litt på Warren Buffett. Det meste av Warren Buffett sin formue ble skapt etter at han fylte 50 år. Da hadde han allerede holdt på siden tidlig barndom. 107 av milliardene, eller mer enn 90 prosent av hans personlige formue, kom faktisk etter at han nådde vanlig pensjonsalder (Kilde: Odin Bloggen).

Kilde: Odin-bloggen

Her ser du hvordan ulike sparebeløp investert i aksjefond (basert på et snitt på 10 % avkastning) utvikler seg over år:

Tabellen som gir denne grafen og som har detaljene, ser slik ut:

På denne bloggen skriver jeg om sparing i aksjefond. Mange sparer også gjennom å sette penger på konto i banken, og her står det milliarder av kroner i dag og i praksis over år, taper seg i verdi. Fondsfinans informerer om en studie gjennomført av Charles Schwab (basert på historikk for S&P500 i perioden 2000-2020), der man sammenlignet fem ulike strategier for å finne den best mulige måten å investere $2000 årlig i en periode på 20 år. Sluttresultatet av følgende 5 fremgangsmåter ble målt opp mot hverandre:

1. Perfekt markedstiming ved å investere $2,000 hvert år på det laveste nivået i løpet av året.
2. Investere $2,000 hvert år på årets første handelsdag.
3. Dele opp beløpet og investere i starten av hver måned.
4. Verst tenkelig markedstiming ved å investere $2,000 hvert år på det høyeste nivået.
5. Beholde beløpet i kontanter.

Det første alternativet er i prinsippet umulig. Alternativ 2 og 3 viser seg i praksis å falle ut nokså likt og peker på at å spare systematisk og jevnlig, er det som gir best resultat. Kontanter på bankkonto taper! Selv verst mulig markedstiming slår det å ha penger på bankkonto ned i støvlene. Merk deg det!

Artikkel fra Fondsfinans: Markedstiming – kjøpe nå eller vente?

Hvor mye sparer så den gjennomsnittlige nordmann i fond? Det kom i 2020 tall fra Verdipapirfondenes Forening på dette, og denne undersøkelsen viste at 40 prosent av alle nordmenn har penger plassert i verdipapirfond. Det tilsvarer ca. 1,7 millioner nordmenn over 18 år og er den høyeste andelen siden deres årlige måling startet i 2001. Når det gjaldt sparebeløp framkom følgende: "De fleste som har spareavtaler i aksjefond setter inn mellom 2000-5000 kroner per måned (27 prosent). 22 prosent sparer mellom 1000-2000 kroner mens 20 prosent sparer mellom 500-1000 kroner.14 prosent svarer at de sparer over 5000 kroner i måneden, og det er denne andelen som har økt mest det siste året."

Compound interest is the eighth wonder of the world.

He who understands it, earns it. He who doesn’t, pays it.
(Albert Einstein)

Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving!
(Warren Buffett)

The best way to measure your investing success is not by whether you’re beating the market but by whether you’ve put in place a financial plan and a behavioral discipline that are likely to get you where you want to go.
(Benjamin Graham)

Far more money has been lost by investors preparing for corrections or trying to anticipate corrections than has been lost in corrections themselves.
(Peter Lynch)

Les mer om dette: Sparing og den fabelaktige rentes-rente-effekten (bloggen, 18.01.20)

3. Spre investeringene dine! 

Diversifisering er en måte å spre risikoen ved å investere i forskjellige markeder som høyst sannsynlig ikke vil gå i samme retning. Det kan være at du velger å investere en liten andel i eiendom, noe i råvarer og valuta og resten i teknologi-aksjer. Da har du valgt å legge eggene i forskjellige kurver. Poenget er å finne investeringer som reagerer ulikt på like hendelser, men at du fortsatt opprettholder en god nok avkastning. Da har du oppnådd en balansert portefølje. Dette er noe du bygger over noe tid, samtidig som du skaffer deg erfaring med hvordan markedene fungerer og reagerer på ulike hendelser, både av økonomisk og geopolitisk art.

For å være helt konkret: Den enkleste investeringsstrategien er å velge et billig indeksfond som dekker 50 markeder i hele verden og i overkant av 2000 selskaper (se under). For øvrig er et globalt indeksfond en god start når du er nybegynner og skal sikre god spredning av den investerte kapitalen din, Siden jeg skriver primært om aksjefond, blir det slik eksempler på denne bloggen. Man kan selvsagt også bygge en bred portefølje bestående av både aksjer, fond, eiendom, folkefinansiering, kryptovaluta med mer. Poenget er at du sørge for å spre investeringene dine.

Eksempel på diversifisering: Storebrand Indeks - Alle Markeder

By investing over time, investors are basically diversifying the timing risk in regards to the market – i.e. not buying at the top before a huge market crash or bad earnings announcement by a company, and they are likely to win in the long run, be it rain or shine.

(Morningstar)

Les mer om dette: Hvordan bygge en diversifisert portefølje av aksjefond? (bloggen, 20.03.22)

4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!

Uro i verdensøkonomien, og da spesielt i land som USA og Kina, vil slå ut i aksjemarkedene og påvirke din sparing og kapital. Og du vil tidvis bli bekymret og bli fristet til å selge deg ut. Store sykdomsutbrudd, som sars-utbruddet i Kina i 2002 og korona-viruset i 2020, slår kraftig ut i aksjemarkedene. Terrorangrepene i september 2001 i USA sendte aksjekursen rett ned både i Norge og i resten av verden. På bare 2 uker falt hovedindeksen på Oslo Børs 15 prosent. Og krigen i Ukraina og en løpsk inflasjon, gjør at vi nå opplever historiske fall, ikke minst i det amerikanske aksjemarkedet. Hva som ligger foran oss av overraskende hendelser som kan påvirke markedene nå, vet vi lite om.

Holberggrafene -https://www.holberg.no/holberggrafene/

Da er det viktig å ha en holdning til dette! En grunninnstilling, vil jeg nesten kalle det. Avkastningen fra Verdensindeksen de siste 50 år - her fra Holberggrafene - illustrerer på en ypperlig måte hvorfor langsiktig sparing er hemmeligheten til suksess, og at det er helt meningsløst å forsøke å time markedet. Når skal du gå ut? Når skal du gå inn? Veldig mange ender med å kjøpe "på topp" (til høyest pris) og "selge på bunn" (til lavest pris). 

I et intervju med Dagens Næringsliv sier investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagenfondene: "I et nervøst marked vil en typisk få store reaksjoner på all ny informasjon som kan tolkes negativt. Samtidig oppfordrer vi folk til å ikke la seg forstyrre av kortsiktige svingninger og sitte i ro". Dette kan suppleres med et råd fra Verdipapirfondenes forening: "Når kursene raser er det lett la seg rive med av den rådende frykten. Men det dummeste du kan gjøre er å selge i panikk. Det er nettopp ved å fortsette sparingen, også i urolige tider, at du kan forvente å få mer igjen for å sitte med penger i aksjemarkedet enn på bankkontoen".

På Twitter la profilen "Investorlege" ut en liten tweet nå i slutten av juni, med et svært viktig poeng. Han påpeker at de beste dagene i aksjemarkedet kommer ofte i tider med store svingninger, slik som nå. Hvis du hadde investert 100.000 kr i S&P 500 den 1. januar 2002 ville du hatt 616.685 kr den 31. desember 2021. Om du misset bare på de 10 beste dagene, ville denne summen vært 282.600 kr.

Er det alltid riktig å sitte stille i båten? Når det er uvær i markedene og bølgene tar deg opp og ned gjennom hyppige svingninger, og panikken har lett for rive oss med? Slik vi har opplevd så langt i 2022, der de amerikanske børsene har falt mellom 20 til 30 %? Nei, det er ikke det. På denne bloggen skriver jeg om aksjefond, der investeringshorisonten anbefales til minst 8-10 år. Har du et slikt perspektiv og så lang tid igjen før du skal ta ut kapitalen, så viser historiske data at det er riktig å forbli investert og følge planen. Så kalte bjørnemarkeder (Bear Market), som kjennetegnes av store svingninger, resesjon og renteøkninger, har historisk vart i ca 1 år i snitt.  Det har deretter tatt i snitt ca 2 år, før man har kommet tilbake til nivået før denne markedssituasjonen slo til. Skal du ta ut kapitalen om 4-5 år, må du ta stilling til hva du skal gjøre i en slik markedsituasjon. Dette skriver jeg mer konkret om under punkt 5 der det handler om risiko.

How Long Does it Take For Stocks to Bottom in a Bear Market?

Investing, like many things, often involves taking the thorns with the roses. Over dozens of years and through all investment literature there is one golden thread–the evidence clearly favours time in the market over timing the market.
(Morningstar)

Good investors sit on their ass and assets for a long time.

(Charlie Munger)

If you have trouble imagining a 20% loss in the stock market, you shouldn’t be in stocks.

(John Bogle)

Les mer om dette: Fondssparing i tider med frykt og uro i markedene (bloggen, 20.08.21)

5. Vurder og ta stilling til risikoen!

Her skal jeg ikke si så mye mer enn å henvise til en mer grundig artikkel om temaet, men en vurdering av risiko hører også med i fundamentet for en investeringsstrategi. Det innebærer at du må tenke gjennom hvordan du skal beskytte kapitalen din, når du nærmer deg sparemålet ditt og skal påbegynne uttak av kapitalen. Da kan det være aktuelt å redusere aksjeandelen (aksjefond) og over tid flytte kapitalen enten over i et kombinasjonsfond (aksjer og renter) eller et rente rentefond.

Kort oppsummert:

• Det vil alltid være en klar sammenheng mellom den risiko du er villig til å ta, og den avkastning du vil oppnå. 
• Du kan velge å investere i:
• Aksjefond (høy risiko - tidshorisont minimum 8-10 år).
• Kombinasjonsfond (middels risiko - tidshorisont minimum 4-5 år).
• Rentefond (lav risiko - tidshorisont fra 1-3 år).
• Fondets nøkkelinformasjon informerer deg om hvilken risikoklasse fondet er plassert i.
• Fondets standardavvik sier noe om hvor mye fondets avkastning har variert historisk og hva du dermed kan forvente av svingninger.
• Fondets Sharpe Ratio er et mål for risikojustert avkastning.
• Ingen fond er risikofrie, men noen svinger mindre enn andre.
• Sparehorisonten er det aller viktigste parameteret for valg av risikonivå for porteføljen.

Forholdet mellom risiko for tap og mulig avkastning, for ulike typer fond omtalt i denne oppsummeringen, er framstilt på en pedagogisk måte fra Forbrukerrådet slik:

Kilde: Finansportalen

Tar avslutningsvis med et sitat om risiko fra Morningstar, der du vil finne mye om temaet:

Risikoklassifiseringen kan alternativt tolkes som en klassifisering av nødvendig smerteterskel. Jo høyere risikoklasse fondet har, jo høyere smerteterskel må fondsinvestorene ha for å ta del i fondets avkastninger. Hvis man for eksempel fristes av de høye historiske avkastningene til et fond i risikoklasse 6 - og man selv har en smerteterskel tilsvarende risikoklasse 4 - er sannsynligheten stor for at man selger fondsandelene i panikk hvis fondet setter utfor en bratt skråning, og at man derfor ikke får ta del i oppturen som kanskje lurer rundt neste sving.

(Morningstar)

Les mer om dette: Hvilken risiko tar du ved å spare i aksjefond? (bloggen, 18.02.21)

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.