Fondssparing i tider med frykt og uro i markedene

Jeg skrev denne artikkelen første gang i februar 2020 og hovedinnholdet er fortsatt det samme. Noen uker senere falt verdens børser grunnet trusselen fra Korona-viruset. Verdens aksjemarkeder blir også i disse dager påvirket av frykt og negative framtidsutsikter. Det virker skjørt! Nå er det nye varianter av viruset, problemer med vaksinasjonsgraden i USA og Asia, bekymringer for inflasjon, et historisk høyt priset aksjemarked, teknouro i Kina og man venter på den overraskende hendelsen ("Black Swan"), som kan skape et markedsfall. Og uro i verdensøkonomien, og da spesielt i land som USA og Kina, vil slå ut i aksjemarkedene og påvirke din sparing og kapital. Store sykdomsutbrudd, som sars-utbruddet i Kina i 2002 og korona-viruset i 2020, slår kraftig ut i aksjemarkedene. Terrorangrepene i september 2001 i USA sendte aksjekursen rett ned både i Norge og i resten av verden. På bare 2 uker falt hovedindeksen på Oslo Børs 15 prosent. Hva som ligger foran oss av overraskende hendelser som kan påvirke markedene nå, vet vi lite om. Og det er heller ikke poenget med denne artikkelen å prøve og si noe om det.

Hvordan oppfører man seg som fondssparer i slike urolige tider? De fleste økonomiske eksperter vil si at du skal sitte "stille i båten". Det er ikke mulig å time markedet. Selger du deg ut når det er urolig og negativt, er det helt umulig å vite når det er mest gunstig å kjøpe seg inn igjen. I verste fall kommer du deg ikke inn igjen, og går dermed glipp av den oppturen som gjerne følger etter en nedtur. Så la oss med en gang slå fast at månedlig fondssparing over år er den eneste fornuftige måten å agere på, hvis du ikke skal bruke dine oppsparte midler i nær framtid. 

Investing should be more like watching paint dry or watching grass grow. If you want excitement, take $800 and go to Las Vegas. (Paul Samuelson)

Her er noen enkle råd til fondssparere flest når markedene er urolige og skaper frykt.

Hold deg til planen!

Minn deg selv om hva som var årsaken til at du begynte å spare i fond. Kanskje var det til din framtidige pensjon? Kanskje var det tenkt som startkapital for barns eller barnebarns boligkjøp? Kanskje var det for å ha mer økonomisk frihet om 15-20-30 år? Dette var ofte beslutninger tatt uten for store følelser involvert og du hadde helt sikkert bestemt deg for en investeringshorisont. Hold deg til den! Det er lett å ta forhastede beslutninger når markedene faller, basert på innfall og følelser. Trenger du ikke pengene nå, vil det å minne deg selv på planen eller grunnlaget for at du startet sparingen, være en trygg havn i urolige tider. Da må du også tåle at oppsparte midler kan falle i verdi, selv om det er vondt å se på. Svingninger er rett og slett en del av det å investere i fond, så hold deg til planen!

The stock market is designed to transfer money from the active to the patient (Warren Buffett)

Noen synes også det er et triks å ignorere finansnyheter og ikke se for ofte på fondsporteføljen. Dette kan være gode råd, så lenge du ikke glemmer at du også bør gjøre jevnlig vedlikehold av den porteføljen du har. Det gjør du gjennom eksempelvis å selge de fond som over tid enten er for dyre eller går dårlig (ikke etter få uker eller måneder, men over lenger tid), og holde deg oppdatert på aksjefond som kan representere nye muligheter. Dette må ikke forveksles med å selge unna med en gang ting går dårlig eller når markedet svinger, men å utføre en personlig porteføljeforvaltning, som over tid kan sikre deg best mulig avkastning.

La oss vise et eksempel på hvor kraftfull månedlig sparing i aksjefond kan være. Dette er "the power of a langsiktig spareavtale!" 💪 Vi skal til se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 10 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år.

Er ikke dette fantastisk?!

For å bli millionær på 10 % avkastning (aksjefond) må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

Compound interest is the eighth wonder of the world. He who understands it, earns it. He who doesn’t, pays it. (Albert Einstein)

Jeg vil minne om en viktig ting, som uttrykkes presist av spareøkonom i Odinfondene, Victoria Terjesen: "På lang sikt er tid i aksjemarkedet viktigere enn når du kjøpte. Men kan du få med deg noen billige fondsandeler på veien, skal du selvsagt gjøre det. I løpet av januar og februar 2016 falt Oslo Børs rundt 20 prosent. Det viste seg å være en kjøpsmulighet for fondssparere".

Grafen under viser Oslo Børs og Verdensindeksen over de siste ti-årene. Et bilde sier her langt mer enn 1000 ord, når det gjelder fondssparing over tid. Du ser svingningene i løpet av disse årene, med blant annet en markant nedgang under Finanskrisen i 2008. De som solgte seg ut av aksjefond på dette tidspunktet gikk på store tap og har i etterkant gått glipp av eventyrlig gevinst. Og det på tross av det dramatiske fallet i 2008-2009. Det lønte seg "å stå han av". De siste 35 år har Oslo Børs gått 25 gangen og Verdensindeksen 50 gangen (informasjon og graf er fra Sparebank 1 Nord Norge).

Du kan lese mer i denne bloggartikkelen: En enkel investeringsstrategi for folk flest og Sparing og den fabelaktige rentes-rente-effekten!

Spar systematisk og glem timing av markedet!

Noen eksperter på sparing sier jevnlig: "Det er i dårlige tider du legger grunnlaget for de gode". Det er presist og fornuftig uttrykt. Du kan bare glemme å time markedet. Selv ikke verdens fremste og beste investorer forsøker det, selv om det av og til kan virke slik. Virker det slik, så ligger det hardt arbeid med omfattende analyser og vurderinger bak. Det er noe helt annet enn flaks. Noen har flaks i aksjemarkedet. De oppnår på kort tid store gevinster basert på råd fra andre eller tilfeldigheter. I neste investering er det ikke sjeldent at disse investorene taper alt. Så skal du utnytte de dårlige tidene og nedturene, så må du spare systematisk og jevnlig i fond med en lang tidshorisont. Dårlige tider er ypperlige tidspunkt å kjøpe fondsandeler på. Da vil potensialet for framtidig avkastning øke.

Du skal ikke selge aksjefond annet en når du har oppnådd målet med sparingen din eller skal gjøre rebalansering av porteføljen din. Rebalansering innebærer flere ting, men i denne konteksten kan det være å selge aksjefond som over tid har gått dårlig og satse på andre som du har mer tro på. Ikke minst aktivt forvaltede fond bør du ha et ekstra øye med. Du gjør dette innenfor en aksjesparekonto, slik at du slipper å realisere gevinst og dermed må skatte for denne.

For langsiktige småsparere er en fast spareavtale den aller enkleste og tryggeste måten å få med seg maksimal avkastning gjennom opp- og nedturer i aksjemarkedet. Da trekkes et fast beløp hver måned fra din konto og settes i aksjefond. Da sparer du jevnt og trutt. Det er egentlig den enkle nøkkelen til suksess i fondssparing, og du reduserer risikoen for å være uheldig med kjøp andeler i aksjefond over tid.

Nordea Wealth Management tok for seg en del påstander om aksjemarkedet og gransket disse nøyere. Ved å studere Verdensindeksen de seneste 50 årene, er det tre spesifikke myter de har sett nærmere på om stemmer:

1. Myten om timing. Dette er troen på at du kan gjøre det bedre enn markedet ved å treffe med det riktige tidspunktet når du kjøper eller selger aksjer, eller aksjefond for den del. Hva fant de ikke overraskende ut? "Hvis du har en tidshorisont på ett år, har det historisk vært 77 prosent sannsynlighet for å komme ut med positiv avkastning. Øker du tidshorisonten til tre år, øker sannsynligheten til 82 prosent. Skjæringspunktet går ved tolv år. Da har selv ikke den aller mest uheldige investoren hatt negativ avkastning. De fleste periodene på 10-15 år har gitt til dels ekstrem avkastning i aksjemarkedet."
   
   
2. Myten om hvordan du skal gå inn i markedet. Myten sier at det er fornuftig å dele opp investeringene fremfor å investere alt på en gang, hvis du skal investere et større engangsbeløp. Dette må derfor ikke forveksles med effekten eller det smarte i å ha en spareavtale som gir deg månedlig sparing. Hva fant Nordea ut om investering av større engangsbeløp? "Jo lengre tid investorer har brukt på å komme seg inn i markedet, desto mer avkastning har de gått glipp av i gjennomsnitt. Det endrer seg ikke ved å endre tidshorisonten. Bare ved å spre investeringer over to måneder istedenfor en måned, har investorer i gjennomsnitt gått glipp av avkastning."
   
   
3. Myten om at du bør vente med å investere til aksjemarkedet faller, fordi da blir aksjene billigere. Her fant Nordea ut følgende: "De som de seneste 50 årene har ventet på et fall på minimum 20 prosent før man investerer, har i gjennomsnitt gått glipp av nesten 90 prosent avkastning." Nordea sier om at dette at det skyldes at markedet stiger i en periode hvor investor sitter utenfor og venter på at det skal falle. «Rabatten» ved å vente er ikke stor nok til å kompensere for stigningen når han ikke var i markedet.

Far more money has been lost by investors trying to anticipate corrections,
than lost in the corrections themselves. (Peter Lynch)

Avkastningen fra Verdensindeksen de siste 50 år - her fra Holberggrafene - illustrerer på en ypperlig måte hvorfor langsiktig sparing er hemmeligheten til suksess, og at det er helt meningsløst å forsøke å time markedet. Når skal du gå ut? Når skal du gå inn? Veldig mange ender med å kjøpe "på topp" (til høyest pris) og "selge på bunn" (til lavest pris). 

By investing over time, investors are basically diversifying the timing risk in regards to the market – i.e. not buying at the top before a huge market crash or bad earnings announcement by a company, and they are likely to win in the long run, be it rain or shine.

(Illustrasjon hentet fra Holberggrafene)

Investing, like many things, often involves taking the thorns with the roses. Over dozens of years and through all investment literature there is one golden thread–the evidence clearly favours time in the market over timing the market (Morningstar)

Du kan lese mer i denne bloggartikkelen: Hvorfor er langsiktighet viktig når man sparer i aksjefond?

Spre investeringene dine!

Du reduserer risikoen i din sparing gjennom å spare i ulike typer aksjefond (indeksfond, bransjefond, faktorfond mv) og gjerne også i kombinasjonsfond og rentefond. Dette kalles også for diversifisering og gjør at du reduserer sårbarheten i din portefølje og tar ned risikoen over tid. Å investere i aksjefond er i seg selv en viss risikoreduksjon; sammenlignet med å investere i enkeltaksjer. Når du velger å investere i et aksjefond består dette av mange aksjer, gjerne i flere bransjer og markeder. Disse følger en gitt indeks (indeksfond) eller er valgt ut av en profesjonell forvalter (aktivt forvaltede fond). Det kan også være en kombinasjon av disse to, som kalles for faktorfond. Det er rimelig trygt å investere i aksjefond.

Jeg mener også at å investere i globale indeksfond, er både diversifiserende og risikoreduserende. Forskning fra USA på 15 års-perioden 2001 til 2016 og 3 av indeksene knyttet til S&P 500, viste at mer enn 90 % av fondsforvalterne ikke slo den indeks de målte seg i mot. Det er derfor langt mer trygt å få markedsavkastningen, enn å satse på aktivt forvaltede fond, som over tid står i fare for å levere svakere enn dette. Ikke misforstå; det finnes svært gode aktivt forvaltede fond som har gitt god avkastning utover indeks over tid, men det er dessverre ikke hovedtendensen. 

Den berømte Warren Buffett har i løpet av korona-krisen igjen vært tydelig i sitt syn på indeksfond:

In my view, for most people, the best thing to do is to own the S&P 500 index fund.

Du må sikre at du har en balansert portefølje, som også tåler svingninger. Det er eksempelvis en dårlig ide å investere i aksjefond som kun investerer i det norske eller det nordiske markedet, da dette er en forsvinnende liten del av det totale antallet selskaper som finnes i verden. Da blir porteføljen din veldig sårbar og kan også over tid gi svakere avkastning. Her ser du typisk hvordan et globalt indeksfond (KLP AksjeGlobal Indeks V) har spredd investeringene utover flere titalls markeder i hele verden:

Er du veldig usikker på hvordan du skal gjøre dette, så kan typisk den fondsplattformen du benytter, tilby deg ferdige sparepakker som tar hensyn til din sparehorisont, risikoprofil og livssituasjon. Det er allerede nevnt at å investere i et globalt indeksfond, vil gi deg markedsavkastningen for de fleste viktige markeder i verden. En høy aksjeandel (aksjefond) passer best for den som har lang tidshorisont og en viss risikovilje, og større andel i rentefond for den som har kortere sparehorisont og vil ta noe mindre risiko.

Du kan lese mer i denne bloggartikkelen: Investere i aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond? og ikke minst i artikkelen Indeksfond som investeringsstrategi.

Sitt i ro - slik kvinnelige investorer gjør!

Dette synes du kanskje høres litt flåsete ut, men det viser seg at kvinner er smartere enn menn når de investerer. I en undersøkelse, utført av Fidelity Investments, kommer det fram at kvinner er bedre til å holde seg til planen for sine investeringer, og menn har en tendens til å "reinvestere bort" gevinsten. Undersøkelsen viser at kvinner også tar mindre risiko og rent praktisk er mer tålmodig, med tanke på kjøp og salg av aksjer. Sitt i ro og tenk langsiktig, sier investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagenfondene, og redegjør blant annet for funnene i den omtalte undersøkelsen. 

You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets. (Peter Lynch)

I et intervju med Dagens Næringsliv sier den samme investeringsdirektøren: "I et nervøst marked vil en typisk få store reaksjoner på all ny informasjon som kan tolkes negativt. Samtidig oppfordrer vi folk til å ikke la seg forstyrre av kortsiktige svingninger og sitte i ro". Dette kan suppleres med et råd fra Verdipapirfondenes forening: "Når kursene raser er det lett la seg rive med av den rådende frykten. Men det dummeste du kan gjøre er å selge i panikk. Det er nettopp ved å fortsette sparingen, også i urolige tider, at du kan forvente å få mer igjen for å sitte med penger i aksjemarkedet enn på bankkontoen".

If you have trouble imagining a 20% loss in the stock market, you shouldn’t be in stocks (John Bogle)

Noen blir frustrert når avkastningen et år i aksjefond blir negativ. Og vurderer av den grunn enten å skrote fondet eller ta en pause i sparingen. Det er år da avkastningen "butter i mot". I 2018 var Verdensindeksen nesten 10 % i minus. Andre blir frustrert når avkastningen "kun" er på 5-10 %, som egentlig er nært normalen. Jeg liker å se på Verdensindeksen som en indikasjon på hva man kan forvente å få som avkastning ved sparing over tid i brede globale aksjefond. Det er denne avkastningen du typisk får i globale indeksfond, som KLP AksjeGlobal Indeks V og DNB Global Indeks A.

Snittavkastning for Verdensindeksen fra 2007 til 2020, det vil si over 14 år, er på 8,3 %. Ser vi på fremvoksende markeder er tilsvarende avkastning for samme periode på 10,6 %. Den nordiske indeksen har i denne perioden steget i snitt 8,7 %. De siste 40 årene har gjennomsnittlig avkastning ligget på om lag 11 % på Oslo Børs. S&P 500-indeksen, som består av de 500 største selskapene i USA, har i snitt steget ca 10,5 % de siste 100 årene. Dette tror jeg er en god indikasjon på hva du kan forvente av avkastning i aksjefond. Den vaker rundt 10 % over tid. Du bør altså være godt fornøyd om du i snitt oppnår rundt 10 % avkastning. Man ser av og til at det raljeres over dette i sosiale medier, men dette er matematikkens og statistikkens tale. 

(Verdensindeksen - MSCI World Index)

Vil du lese en grundigere gjennomgang av dette, kan du lese bloggartikkelen Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Som en avslutning vil jeg sitere et edruelig og lesbart innlegg i Finansavisen 02.02.20 av Christian Lie i Danske Bank, der investeringer kommenteres i lys av det vi har satt fokus på i denne bloggartikkelen:

Med bakgrunn i at ingen kan vite med sikkerhet når børsfallene begynner og når de slutter, samt det faktum at noen av de beste børsdagene historisk har kommet i kjølvannet av de dårligste, viser flere studier at økt transaksjonshyppighet, gjerne utløst av frykt- og følelsesmessige reaksjoner, bidrar til å senke det langsiktige avkastningspotensialet.  Det er også en kjensgjerning at for de som har fem, ti, femten eller enda flere års tidshorisont, så er det situasjonen i markedene når man nærmer seg slutten på investeringshorisonten som er avgjørende for sluttresultatet, ikke situasjonen i dag. 

Kloke ord! Så derfor oppsummert:

1. Hold deg til planen!
2. Spar systematisk og jevnlig - helst i en månedlig automatisert spareavtale!
3. Spre investeringene dine!
4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.