Gå til hovedinnhold

Hva er årsaken til den svake utviklingen for europeiske aksjefond?

Kanskje du synes tittelen på artikkelen er litt vel konkluderende, da det jo alltid er forbundet med opp- og nedturer å investere i aksjefond. Og vi vet at det er mange spennende og gode selskaper i Europa. Samtidig er det et faktum at gjeninnhentingen i det amerikanske aksjemarkedet har vært sterk siden det kraftige markedsfallet i mars 2020, uten at vi har sett tilsvarende utvikling for de europeiske aksjeindeksene. I USA har teknologiselskaper, som Microsoft, Apple, Google og Netflix, bidratt til en sterk opptur så langt i 2020. Det samme kan ikke sies om Europa, der blant annet banksektoren har slitt tungt på børsen. Dette har vi også sett i Norge. Bankene er ikke tilbake på samme kursnivå som før Covid-19 brøt ut, selv om inntjeningen fortsatt har vært solid og god.  Bankindeksen er dermed fortsatt sterkt på minussiden siden nyttår. Og analytikere påpeker at årsaken til den svake utviklingen i de europeiske indeksene, er at sektorene er annerledes satt sammen i Europa enn i USA.

Den europeiske aksjeindeksen MSCI Europe Index dekker store og mellomstore selskaper i 15 utviklede markeder og land i Europa. Den består av 436 selskaper og indeksen dekker omtrent 85% av den total markedsverdien i Europa. Her ser vi tydelig den store forskjellen i utviklingen for den europeiske indeksen og verdensindeksen de siste 15 årene; signifikant svakere for Europa sett under ett.

De europeiske aksjeindeksene versus Verdensindeksen

Ser vi på status for september 2020 ligger verdensindeksen, som i stor grad preges av amerikanske selskaper, over 10 % foran den europeiske indeksen, MSCI Europe. Sammenligner vi indeksene over 5 og 10 år, har verdensindeksen stort sett gitt dobbelt så høy avkastning som den europeiske indeksen. På 5 år har en annen europeisk aksjeindeks, STOXX Europe 600, som består av de 600 største selskapene i Europa, stått nesten på stedet hvil. Den hadde klatret til et historisk høyt nivå rett før Covid-19 slo til i mars 2020, men har ikke greid å hente seg inn igjen. Indeksen var faktisk på et høyere nivå i starten av 2000, enn den er i dag 20 år senere. I den tilsvarende perioden har den teknologitunge amerikanske indeksen Nasdaq nesten tredoblet seg.

Hva er den underliggende forklaringen på dette forholdet? La oss først se på sektorfordelingen i den europeiske  indeksen - MSCI Europe. Her vil du se at Helse, Industri og Finans er de store sektorene.

Ser vi på verdensindeksen - MSCI World, som er sterkt preget av amerikansk økonomi, vil du se en noen annen sektorsammensetning. Her er Teknologi den største sektoren, med Helse og Finans som langt mindre sektorer på 2. og 3. plass.

Teknologi utgjør kun 7-8 % av den europeiske indeksen, noe som er bare en tredel av den tyngde denne sektoren utgjør av verdensindeksen. Det er nettopp teknologisektoren som har gjort det bra både i 2020 og i flere av de siste årene, og dette er nok forklaringen på den store forskjellen mellom indeksene. Oppgangen i verdensindeksen er drevet av teknologisektoren, og denne år ikke minst med seg innovasjon, sterke vekstselskaper og endringer i forbrukeratferd.

Det europeiske aksjemarkedet var i 2007 verdt fire ganger mer enn de amerikanske teknologiaksjene. I august 2020 ser dette helt annerledes ut. Da var den amerikanske teknologisektoren verdt 9100 milliarder dollar. Hele det europeiske aksjemarkedet, inkludert Storbritannia og Sveits, var på samme tid verdt 8900 milliarder dollar! Eksperter sier om det europeiske markedet tidlig høst 2020: "Markedet steg kraftig at coronauroen herjet i februar og mars, men er nå på samme nivå som i juni, i kontrast til børsene i USA som har fortsatt klatringen og er tilbake på rekordnivå". (E24 - 20.08.20). Graf under er hentet fra samme artikkel:

Er det på denne bakgrunn verdt å investere i europeiske aksjefond?

Jeg må med en gang skynde meg å si at jeg ikke har noen aksjefond i min portefølje, som kun har Europa som investeringsunivers. Porteføljen inneholder globale fond, fond fra Norden og fremvoksende markeder, men Europa har jeg ikke funnet interessant nok. Årsaken ligger i det jeg har redegjort for innledningsvis. Sammenligner vi indekser for Europa med Verdensindeksen over 5 og 10 år, har verdensindeksen stort sett gitt dobbelt så høy avkastning, sammenlignet med utviklingen for Europa. Det sier det meste!

Vi har allikevel funnet noen (få) aksjefond du kan vurdere, hvis du vil at Europa skal være direkte representert i din fondsportefølje. For å plukke ut disse fondene har vi rangert de basert på Sharpe RatioFinansleksikonet sier at Sharpe Ratio er "et mål på risikojustert avkastning. Den sier hvor stor avkastning et fond har gitt i forhold til risikoen. Jo høyere Sharpe-indeks, desto bedre. Sharpe Ratio er basert på differanser mellom risikofri rente (obligasjonsindeksen ST1X) og fond, delt på standardavviket for de periodene Sharpe beregnes for." Kort fortalt er det fondets meravkastning delt på risiko i form av svingninger. Jo høyere tall her, desto høyere er den risikojusterte avkastningen. Nye fond vil typisk ha verdien null eller lav verdi, så i disse tilfellene må du legge vekt på andre ting. Sharpe Ratio bygger på at du har data om fondet over tid. 

For å finne Sharpe Ratio søker du opp fondet hos Morningstar, velger “Rating og Risiko” og ser under “Risikomål”.

Mer om dette:

Basert på en slik rangering og en vurdering av hvilke fond som har gitt best avkastning i 2020, har vi tatt med 4 aksjefond det kan være aktuelt å se på. De fleste bransjefond er ekskludert ut av oversikten, med unntak av et teknologifond, som vi synes må være med. Det fjerde fondet vi tar med er et indeksfond. Du vil finne dette litt lenger ned på fondslisten over Europa på din plattform, men i denne sammenheng er dette det indeksfondet som har høyest Sharpe Ratio. Sbankens fondsliste er benyttet for å finne fondene. Den detaljerte informasjon om fondene er hentet fra Sbanken og Morningstar.

Aktuelle europeiske aksjefond

1. Morgan Stanley Investment Funds - Europe Opportunity Fund A 

Fondet søker å maksimere kapitalveksten ved først og fremst å investere i etablerte og nye selskaper i Europa av høy kvalitet, som investeringsteamet mener er undervurdert på kjøpstidspunktet. For å oppnå sitt mål velger investeringsteamet vanligvis selskaper de mener har bærekraftige konkurransefordeler, som kan tjene penger gjennom vekst. Investeringsprosessen integrerer analyse av bærekraft med henblikk på disrupsjon, finansiell styrke, samt miljømessige, sosiale og styringsmessige egenskaper (ESG).

Forvaltningsavgift: 1,74 %
Indeks: MSCI Europe


2. JPMorgan Funds - Europe Dynamic Technologies Fund A 


Fondet investerer i mindre teknologiselskaper med aktiviteter som involverer, er avledet av eller tilhører den amerikanske teknologi sektoren (bl.a. produksjon, vedlikehold, forskning og support tjenester for hardware og software, IT, kommunikasjon og medisinsk teknologi), og som er notert eller handlet på utvalgte markeder i USA, eller som er aktive i USA, men er registrerte på utvalgte markeder utenfor USA.

Forvaltningsavgift: 1,75 %
Indeks: MSCI Europe/Info Tech 10-40 



Fondet investerer minst 70 % av forvaltningskapitalen i aksjepapirer i selskaper hjemmehørende i, eller utøver den overveiende delen av sin økonomiske aktivitet i Europa unntatt Storbritannia. Fondet investerer normalt i verdipapirer som, etter investeringsrådgiverens mening, viser enten vekst eller verdiinvesteringskarakteristikker, og legger vekt som markedsutsiktene tilsier.

Forvaltningsavgift: 1,82 %
Indeks: FTSE All World Europe

4. Öhman Etisk Index Europa

Fondet er et aksjefond med sikte på å følge utviklingen i det europeiske aksjemarkedet. Fondet forvaltes nær indeksen og bærekraftig. Fondet består normalt av investeringer i 250 til 300 selskaper fordelt på forskjellige bransjer. Fondet har spesifikke og uttalte kriterier for valg av selskaper basert på miljømessige, sosiale og forretningsetiske spørsmål. Analyse av selskapenes bærekraftsarbeid er avgjørende for valg av selskaper i fondet. 

Forvaltningsavgift: 0,68 %
Indeks: MSCI Europe Index


Oppsummering

Vi har nå kortfattet presentert 4 aktuelle Europa-fond basert på Sharpe Ratio, avkastning de siste 5 år, investeringsmandat og de selskapene hvor fondene er investert. Aksjefondene er forholdsvis ulike, både hva gjelder selskaper de eier, sektorer de satser på og i hvilke europeiske land de er investert.
  • Morgan Stanley Investment Funds - Europe Opportunity Fund framstår som mest spennende og har hatt solid avkastning i år. Fondet er investert i mange land, er bredt sammensatt sektormessig og har fokus på både bærekraft og vekst. Dette aksjefondet rager et hode høyere enn de andre Europa-fondene, ikke minst fordi det virker å være rimelig diversifisert innenfor både industri, teknologi og konsument-områder.
  • Det finnes også et europeisk teknologifond! JPMorgan Funds - Europe Dynamic Technologies Fund er et teknologifond som har gjort det bra de siste 5 årene, men som kanskje virker noe traust. Det er investert i "gamle" software-selskap (SAP) og mer tradisjonelle telecom-leverandører (Ericsson og Nokia). Vil du ha et europeisk teknologifond i din portefølje, så er dette en kandidat. Du får ikke nødvendigvis med de spennende vekstselskapene på området, da disse for en stor del er lokalisert i USA.
  • Vi har tatt med et indeksfond, hvis du kun ønsker å følge den europeiske aksjeindeksens utvikling og vil ha det fondet som har prestert best i denne kategorien. Dette fondet har levert en del svakere enn de aktivt forvaltede fondene, som vi har tatt fram i denne oversikten. Indeksfondet Öhman Etisk Index Europa har sine største investeringer innenfor sektorene Helse og Teknologi, men er investert bredt i flere hundre europeiske selskaper.

På denne bloggen har vi i løpet av dette året (2020) dekket aksjefond innenfor flere regioner og bransjer, som det kan være verdt å sette seg inn i. Nøkkelen til god avkastning over tid er blant annet å ha en diversifisert portefølje, som betyr å sørge for å spre investeringene på ulike regioner, sektorer, indekser og selskaper.

Investering i regioner

Investering i bransjer
Investering i indeksfond:
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:

Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

7 leksjoner fra 2024 for investorer flest!

Denne artikkelen er oversatt av og inspirert av Charlie Bilello, som har en flott blogg  med vanvittig mye fin og enkel statistikk om det amerikanske aksjemarkedet. Han publiserer daglig mange av sine undersøkelser, statistikker og resultater på X  gratis og fri for alle. Artikkelen drøfter aksjemarkedet og det gode året som nå snart ligger bak oss. Den tar for seg at det er viktig å ikke basere investeringsbeslutninger på spådommer og prognoser, og at det er viktig å ikke få panikk når markedet går ned. Som investor må du også dempe støyen rundt deg og sørge for å diversifisere porteføljen din. Avslutningsvis påpekes det at tid er viktigere enn penger. Charlie Bilello er sjefstrateg på markedsområdet hos Creative Planning, et nasjonalt anerkjent firma for formuesforvaltning i USA, med over 300 milliarder dollar under forvaltning og rådgivning. I denne rollen produserer han engasjerende innhold med mål om å hjelpe investorer med å oppnå bedre resultater. Charlie er en prisvin...

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere.  Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet). Lesetid artikkel: 6 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen . Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på...