Gå til hovedinnhold

Hva er årsaken til den svake utviklingen for europeiske aksjefond?

Kanskje du synes tittelen på artikkelen er litt vel konkluderende, da det jo alltid er forbundet med opp- og nedturer å investere i aksjefond. Og vi vet at det er mange spennende og gode selskaper i Europa. Samtidig er det et faktum at gjeninnhentingen i det amerikanske aksjemarkedet har vært sterk siden det kraftige markedsfallet i mars 2020, uten at vi har sett tilsvarende utvikling for de europeiske aksjeindeksene. I USA har teknologiselskaper, som Microsoft, Apple, Google og Netflix, bidratt til en sterk opptur så langt i 2020. Det samme kan ikke sies om Europa, der blant annet banksektoren har slitt tungt på børsen. Dette har vi også sett i Norge. Bankene er ikke tilbake på samme kursnivå som før Covid-19 brøt ut, selv om inntjeningen fortsatt har vært solid og god.  Bankindeksen er dermed fortsatt sterkt på minussiden siden nyttår. Og analytikere påpeker at årsaken til den svake utviklingen i de europeiske indeksene, er at sektorene er annerledes satt sammen i Europa enn i USA.

Den europeiske aksjeindeksen MSCI Europe Index dekker store og mellomstore selskaper i 15 utviklede markeder og land i Europa. Den består av 436 selskaper og indeksen dekker omtrent 85% av den total markedsverdien i Europa. Her ser vi tydelig den store forskjellen i utviklingen for den europeiske indeksen og verdensindeksen de siste 15 årene; signifikant svakere for Europa sett under ett.

De europeiske aksjeindeksene versus Verdensindeksen

Ser vi på status for september 2020 ligger verdensindeksen, som i stor grad preges av amerikanske selskaper, over 10 % foran den europeiske indeksen, MSCI Europe. Sammenligner vi indeksene over 5 og 10 år, har verdensindeksen stort sett gitt dobbelt så høy avkastning som den europeiske indeksen. På 5 år har en annen europeisk aksjeindeks, STOXX Europe 600, som består av de 600 største selskapene i Europa, stått nesten på stedet hvil. Den hadde klatret til et historisk høyt nivå rett før Covid-19 slo til i mars 2020, men har ikke greid å hente seg inn igjen. Indeksen var faktisk på et høyere nivå i starten av 2000, enn den er i dag 20 år senere. I den tilsvarende perioden har den teknologitunge amerikanske indeksen Nasdaq nesten tredoblet seg.

Hva er den underliggende forklaringen på dette forholdet? La oss først se på sektorfordelingen i den europeiske  indeksen - MSCI Europe. Her vil du se at Helse, Industri og Finans er de store sektorene.

Ser vi på verdensindeksen - MSCI World, som er sterkt preget av amerikansk økonomi, vil du se en noen annen sektorsammensetning. Her er Teknologi den største sektoren, med Helse og Finans som langt mindre sektorer på 2. og 3. plass.

Teknologi utgjør kun 7-8 % av den europeiske indeksen, noe som er bare en tredel av den tyngde denne sektoren utgjør av verdensindeksen. Det er nettopp teknologisektoren som har gjort det bra både i 2020 og i flere av de siste årene, og dette er nok forklaringen på den store forskjellen mellom indeksene. Oppgangen i verdensindeksen er drevet av teknologisektoren, og denne år ikke minst med seg innovasjon, sterke vekstselskaper og endringer i forbrukeratferd.

Det europeiske aksjemarkedet var i 2007 verdt fire ganger mer enn de amerikanske teknologiaksjene. I august 2020 ser dette helt annerledes ut. Da var den amerikanske teknologisektoren verdt 9100 milliarder dollar. Hele det europeiske aksjemarkedet, inkludert Storbritannia og Sveits, var på samme tid verdt 8900 milliarder dollar! Eksperter sier om det europeiske markedet tidlig høst 2020: "Markedet steg kraftig at coronauroen herjet i februar og mars, men er nå på samme nivå som i juni, i kontrast til børsene i USA som har fortsatt klatringen og er tilbake på rekordnivå". (E24 - 20.08.20). Graf under er hentet fra samme artikkel:

Er det på denne bakgrunn verdt å investere i europeiske aksjefond?

Jeg må med en gang skynde meg å si at jeg ikke har noen aksjefond i min portefølje, som kun har Europa som investeringsunivers. Porteføljen inneholder globale fond, fond fra Norden og fremvoksende markeder, men Europa har jeg ikke funnet interessant nok. Årsaken ligger i det jeg har redegjort for innledningsvis. Sammenligner vi indekser for Europa med Verdensindeksen over 5 og 10 år, har verdensindeksen stort sett gitt dobbelt så høy avkastning, sammenlignet med utviklingen for Europa. Det sier det meste!

Vi har allikevel funnet noen (få) aksjefond du kan vurdere, hvis du vil at Europa skal være direkte representert i din fondsportefølje. For å plukke ut disse fondene har vi rangert de basert på Sharpe Ratio. Finansleksikonet sier at Sharpe Ratio er "et mål på risikojustert avkastning. Den sier hvor stor avkastning et fond har gitt i forhold til risikoen. Jo høyere Sharpe-indeks, desto bedre. Sharpe Ratio er basert på differanser mellom risikofri rente (obligasjonsindeksen ST1X) og fond, delt på standardavviket for de periodene Sharpe beregnes for." Kort fortalt er det fondets meravkastning delt på risiko i form av svingninger. Jo høyere tall her, desto høyere er den risikojusterte avkastningen. Nye fond vil typisk ha verdien null eller lav verdi, så i disse tilfellene må du legge vekt på andre ting. Sharpe Ratio bygger på at du har data om fondet over tid. 

For å finne Sharpe Ratio søker du opp fondet hos Morningstar, velger “Rating og Risiko” og ser under “Risikomål”.

Mer om dette:

Basert på en slik rangering og en vurdering av hvilke fond som har gitt best avkastning i 2020, har vi tatt med 4 aksjefond det kan være aktuelt å se på. De fleste bransjefond er ekskludert ut av oversikten, med unntak av et teknologifond, som vi synes må være med. Det fjerde fondet vi tar med er et indeksfond. Du vil finne dette litt lenger ned på fondslisten over Europa på din plattform, men i denne sammenheng er dette det indeksfondet som har høyest Sharpe Ratio. Sbankens fondsliste er benyttet for å finne fondene. Den detaljerte informasjon om fondene er hentet fra Sbanken og Morningstar.

Aktuelle europeiske aksjefond

1. Morgan Stanley Investment Funds - Europe Opportunity Fund A 

Fondet søker å maksimere kapitalveksten ved først og fremst å investere i etablerte og nye selskaper i Europa av høy kvalitet, som investeringsteamet mener er undervurdert på kjøpstidspunktet. For å oppnå sitt mål velger investeringsteamet vanligvis selskaper de mener har bærekraftige konkurransefordeler, som kan tjene penger gjennom vekst. Investeringsprosessen integrerer analyse av bærekraft med henblikk på disrupsjon, finansiell styrke, samt miljømessige, sosiale og styringsmessige egenskaper (ESG).

Forvaltningsavgift: 1,74 %
Indeks: MSCI Europe


2. JPMorgan Funds - Europe Dynamic Technologies Fund A 


Fondet investerer i mindre teknologiselskaper med aktiviteter som involverer, er avledet av eller tilhører den amerikanske teknologi sektoren (bl.a. produksjon, vedlikehold, forskning og support tjenester for hardware og software, IT, kommunikasjon og medisinsk teknologi), og som er notert eller handlet på utvalgte markeder i USA, eller som er aktive i USA, men er registrerte på utvalgte markeder utenfor USA.

Forvaltningsavgift: 1,75 %
Indeks: MSCI Europe/Info Tech 10-40 



Fondet investerer minst 70 % av forvaltningskapitalen i aksjepapirer i selskaper hjemmehørende i, eller utøver den overveiende delen av sin økonomiske aktivitet i Europa unntatt Storbritannia. Fondet investerer normalt i verdipapirer som, etter investeringsrådgiverens mening, viser enten vekst eller verdiinvesteringskarakteristikker, og legger vekt som markedsutsiktene tilsier.

Forvaltningsavgift: 1,82 %
Indeks: FTSE All World Europe

4. Öhman Etisk Index Europa

Fondet er et aksjefond med sikte på å følge utviklingen i det europeiske aksjemarkedet. Fondet forvaltes nær indeksen og bærekraftig. Fondet består normalt av investeringer i 250 til 300 selskaper fordelt på forskjellige bransjer. Fondet har spesifikke og uttalte kriterier for valg av selskaper basert på miljømessige, sosiale og forretningsetiske spørsmål. Analyse av selskapenes bærekraftsarbeid er avgjørende for valg av selskaper i fondet. 

Forvaltningsavgift: 0,68 %
Indeks: MSCI Europe Index


Oppsummering

Vi har nå kortfattet presentert 4 aktuelle Europa-fond basert på Sharpe Ratio, avkastning de siste 5 år, investeringsmandat og de selskapene hvor fondene er investert. Aksjefondene er forholdsvis ulike, både hva gjelder selskaper de eier, sektorer de satser på og i hvilke europeiske land de er investert.
  • Morgan Stanley Investment Funds - Europe Opportunity Fund framstår som mest spennende og har hatt solid avkastning i år. Fondet er investert i mange land, er bredt sammensatt sektormessig og har fokus på både bærekraft og vekst. Dette aksjefondet rager et hode høyere enn de andre Europa-fondene, ikke minst fordi det virker å være rimelig diversifisert innenfor både industri, teknologi og konsument-områder.
  • Det finnes også et europeisk teknologifond! JPMorgan Funds - Europe Dynamic Technologies Fund er et teknologifond som har gjort det bra de siste 5 årene, men som kanskje virker noe traust. Det er investert i "gamle" software-selskap (SAP) og mer tradisjonelle telecom-leverandører (Ericsson og Nokia). Vil du ha et europeisk teknologifond i din portefølje, så er dette en kandidat. Du får ikke nødvendigvis med de spennende vekstselskapene på området, da disse for en stor del er lokalisert i USA.
  • Vi har tatt med et indeksfond, hvis du kun ønsker å følge den europeiske aksjeindeksens utvikling og vil ha det fondet som har prestert best i denne kategorien. Dette fondet har levert en del svakere enn de aktivt forvaltede fondene, som vi har tatt fram i denne oversikten. Indeksfondet Öhman Etisk Index Europa har sine største investeringer innenfor sektorene Helse og Teknologi, men er investert bredt i flere hundre europeiske selskaper.

På denne bloggen har vi i løpet av dette året (2020) dekket aksjefond innenfor flere regioner og bransjer, som det kan være verdt å sette seg inn i. Nøkkelen til god avkastning over tid er blant annet å ha en diversifisert portefølje, som betyr å sørge for å spre investeringene på ulike regioner, sektorer, indekser og selskaper.

Investering i regioner

Investering i bransjer
Investering i indeksfond:
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. 

Nyttige nettsteder, artikler og bøker om investeringer:

Finansportalen (uavhengige råd om fondskjøp)
Den lille fondshåndboken (Verdipapirfondenes Forening)
Guide til Aksjefond (Smarte Penger)
Fordeler og ulemper med fondssparing (Din Side Økonomi)
Kostnadskalkulator for fond (Smarte Penger)


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kjedelig, men det virker – fondssparing for folk flest!

  "We have a passion for keeping things simple. If something is too hard, we move on to something else." — Charlie Munger Fondsbloggen for folk flest har nå eksistert i nesten 7 år, med over 160 artikler om fondssparing, indeksfond, porteføljebygging og investorpsykologi. I denne artikkelen oppsummerer jeg det viktigste budskapet fra de siste 2 årene. To år med artikler gir et naturlig tidspunkt for å stoppe opp og spørre: Hva er det jeg egentlig har prøvd å formidle, gang på gang, uansett om jeg har skrevet om kvartalsrapporter, faktorfond, urolige markeder eller kunstig intelligens?Svaret er at det i bunn og grunn dreier seg om noen få, tidløse prinsipper – presentert på mange forskjellige måter. I denne artikkelen binder jeg sammen trådene og oppsummerer essensen. Dette er ingen ny analyse av fond eller markeder. Det er en tilbakeblikk-artikkel, ment som et slags "veikart" for deg som er ny leser, eller som ønsker en påminnelse om hvorfor jeg mener det jeg...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...
2 kommentarer
Les videre»

Fondsguiden for folk flest

Å spare langsiktig i fond er smart av en rekke ulike grunner. Det gir potensial for høyere avkastning over tid sammenlignet med mer konservative spareformer, som for eksempel å plassere pengene på en sparekonto. Fondssparing muliggjør også diversifisering, noe som reduserer risikoen ved at investeringene blir spredd over ulike verdipapirer, sektorer og selskaper. I tillegg kan du utnytte erfarne og profesjonelle forvaltere sin kunnskap og innsikt, gjennom at de velger de aksjene fondene du investerer i skal kjøpte. Det gir deg muligheten til å dra nytte av en ekspertise, som det kan være krevende for for småsparere å bygge selv. Det gir deg også en enkel og automatisert sparing, som kan være en praktisk måte å spare på, ikke minst fordi det gjør det lettere å opprettholde regelmessig sparing over tid. På samme tid skal du være klar over at å investere i fond innebærer risiko, og at den avkastning du får, er uløselig koblet til den risiko du er villig til å ta. Her til sier all erfaring...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...
35 kommentarer
Les videre»

Legg en plan – og la den jobbe for deg!

«If you fail to plan, you are planning to fail.» (Benjamin Franklin) På Fondsbloggen for folk flest har jeg skrevet mye om fond, spareavtaler, diversifisering og hvordan kunstig intelligens kan brukes gjennom spareløpet. En viktig forskjell mellom gode og dårlige sparevaner er ofte evnen til å legge en plan – og ha disiplinen til å følge den . I denne artikkelen skal jeg ikke skrive om hvilke fond du bør vurdere å eie eller hvordan du bør vekte dem. Det er noe hver enkelt må finne ut av selv, gjerne med hjelp fra en rådgiver eller – som jeg selv har skrevet mye om – med støtte fra KI-verktøy. I stedet handler denne artikkelen om noe mer grunnleggende: hvorfor selve det å ha en dokumentert plan, og disiplinen til å følge den, er kanskje det viktigste verktøyet du har som langsiktig sparer. Det er lurt å stille seg følgende spørsmål og ha en plan som svarer på dem: Hvorfor sparer jeg? Hvor lenge skal jeg spare? Hvor mye skal jeg spare? Hvor stor risiko skal jeg ta? Hva skal jeg ...
Legg inn en kommentar
Les videre»