Gå til hovedinnhold

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere. Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet).

Lesetid artikkel: 6 minutt.

Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft

Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen. Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på 200 000 kroner. I undersøkelsen inngår 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond."

Og fortsetter: "Den dyreste tilbyderen har et gjennomsnittlig prisnivå som er nær dobbelt så høyt som hos den billigste. Største observerte prisforskjell for et fond viser en pris som er fire ganger høyere hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Kunnskap om prisforskjellene er viktig for at kunden skal kunne ta informerte investeringsvalg."

Hvordan er undersøkelsen gjennomført?

Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Ved utvalg av fond er det også lagt vekt på å oppnå bred representativitet på tvers av fondstilbydere. 

Oppgitte priser er den prisen kundene må betale for å få tilgang til et fond gjennom salgsplattformen til den konkrete tilbyderen, for en kunde med 200 000 kroner i innskudd. Undersøkelsen måler den årlige totale prisen kunden betaler. 

Totalprisen består noe forenklet av:
  • Summen av forvaltningsgodtgjørelsen, som belastes fondet løpende
  • Eventuelt plattformgebyr. 
Innhentede priser er per 01.02.24, men slik at der fondstilbyderne har opplyst om vedtatte prisendringer, er disse hensyntatt.

Hva er ikke hensyntatt?
  • Eventuelt resultatbasert honorar er ikke inkludert i undersøkelsen. Resultatbasert honorar vil gi samme utslag på tvers av fondstilbyderne.
  • Noen fondstilbydere krever et årlig kontogebyr for Aksjesparekonto (ASK) og/eller VPS-konto. Dette er ikke med i undersøkelsen.
Det betyr at prisforskjellene i praksis kan være enda større enn undersøkelsen viser.

Hva er hovedfunnene i undersøkelsen?

Dette er Finanstilsynets egen oppsummering:
  • Det er store prisforskjeller på ett og samme verdipapirfond. Samme verdipapirfond kan koste mer enn det dobbelte hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Ved langsiktig sparing kan effekten av forskjellen i pris for ett og samme fond gjøre at kunder som tegner seg hos dyreste fondstilbyder vil kunne forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om fondet ble kjøpt gjennom den billigste tilbyder.
  • For en tenkt kunde som tegner seg for 200 000 kroner i fond, har Sparebanken Vest de høyeste prisene i undersøkelsen. Deretter følger Sparebanken Sør, Danske Bank, Nordea og Eika-bankene.
  • KLP har laveste priser av samtlige tilbydere, men selger ikke andre fond enn sine egne.
  • Blant tilbydere med bredt fondsutvalg har Skagen, Storebrand og Sbanken i gjennomsnitt de laveste prisene, tett fulgt av Kron og Nordnet.
  • Verdipapirfond forvaltet av Nordea Funds, Danske Invest Asset Management, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning har høyere priser i egne eller tilknyttede salgskanaler, enn det prisen er hos flere konkurrerende tilbydere av de samme fondene.
  • Nordea og Danske Bank er de eneste fondstilbyderne i undersøkelsen som ikke har erstattet tidligere prismodell med returprovisjon fra forvaltningsselskapet med direktebetaling fra kundene. Prisene for egen-forvaltede fond er noe høyere hos disse tilbyderne, enn hos flere av konkurrentene. Prisene inkluderer her definerte "verdiøkende tjenester", men som kundene ikke kan velge bort (eksempelvis rådgivning, analyser av markedsutsikter og webinarer). Det er viktig at kundene vurderer behovet og prisen for disse tjenestene.
Det er forholdsvis oppsiktsvekkende (om ikke nytt) at fond fra Nordea Funds, Danske Invest Asset Management, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning, er billigere på andre plattformer enn deres egne. Logisk er det jo ikke!

Hvordan slår dette ut for prisen til deg som kunde?

Tabellen under viser effekten av prisforskjellen i Verdipapirfondet Odin Global, målt i kroner ved et engangs-innskudd på 200 000 kroner hos dyreste og billigste fondstilbyder. Finanstilsynet har lagt til grunn en årlig annualisert avkastning på 6 %. Dette er moderat, da vi vet at gjennomsnittlig avkastning for Verdensindeksen de siste 50 år har vært på ca 10 %. Det ville økt forskjellen mellom dyreste og billigste tilbyder enda mer. 

Illustrasjon av effekten av prisforskjeller for samme fond (i kroner)

"Som illustrasjon på effekten vil en 35-åring med 200 000 kroner investert i et aktivt forvaltet globalt aksjefond fra den dyreste tilbyderen, som 65-åring forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om tilsvarende fond ble kjøpt gjennom den billigste tilbyderen" (sitat fra undersøkelsen).

Noen eksempler fra undersøkelsen

Hele undersøkelsen kan lastes ned i Excel-format. Det er fra denne datakilden jeg har hentet og bearbeidet eksemplene, der jeg har tatt meg den frihet å plukke ut de fondene jeg vet mange har i sine porteføljer og som folk flest sparer i.

NB! Dette er en bearbeidet utgave av Finanstilsynets regneark, der jeg slettet de fondene som jeg oppfatter har mindre allmenn interesse. Det er for å slippe å ta med hele oversikten.

Kilde: Regneark på Finanstilsynets nettsider

Jeg skal ikke kommentere alle disse fondene, men la meg påpeke følgende:
  • De globale indeksfondene koster ca 0,20 % hos Sbanken, Kron og DNB, noe mer hos Skagen, Storebrand og Nordnet, og over det dobbelte (0,40-0,50) i flere av sparebankene. Vi ser det samme for indeksfond for Norge og Norden. 
  • Eksempel: Alfred Berg Indeks koster 0,19 % hos DNB og 0,79 % hos Sparebanken Vest.
  • DNB Teknologi koster mellom 1,07-1,17 % hos Skagen, Storebrand, Sbanken og DNB, men hele 1,75 % hos Sparebanken Sør.
  • Eika Egenkapitalbevis koster 0,95 % hos Skagen og Storebrand, men i DNB og Eika-bankene må du betale hele 1,50 %. De som forvalter fondet er altså i dette tilfellet langt dyrere enn distributørene!
  • Kombinasjonsfondet KLP Lang Horisont koster 0,22 hos både KLP, Sbanken og DNB, men nesten det dobbelte hos Nordnet.
  • Rentefondet Holberg Likviditet koster 0,19 % i Sbanken og hele 0,70 % i Sparebanken Vest.
Ta deg gjerne tid til å studere alle data i Finanstilsynets undersøkelse. Det kan bli lønnsomt!

Kostnadene du betaler for fond betyr noe!

Det jeg nå refererer er fra en artikkel av Finansnerden om "Dette gjør høye kostnader med avkastningen din i fond". Fondsnerden sier treffende: "Kostnader er penger som ikke tilfaller deg når du investerer i fond. Enda verre, det er penger som ikke vil kunne vokse seg store. I stedet går de til fondsforvaltere, rådgivere, banker og håndspåleggere."


Det er skremmende hvor mye kostnader slår ut i mindre-avkastning for deg som er langsiktig investor i fond. Dette gjelder også i høyeste grad for det vi ofte kaller for de "billige" globale indeksfondene, hvis vi se på funnene i Finanstilsynets undersøkelse!

Oppsummering

  • Det er store prisforskjeller på ett og samme fond mellom ulike tilbydere.
  • Den dyreste tilbyderen har et gjennomsnittlig prisnivå som er nær dobbelt så høyt, som hos den billigste.
  • Kostnader er penger som ikke tilfaller deg, men fondstilbyderen.
  • Du må være deg kostnadene bevisst når du sparer i fond og skal velge fondstilbyder.
Avsluttende kommentar:
Finanstilsynet planlegger en oppdatering av undersøkelsen i løpet av annet halvår 2024. På Finansportalen vil du til enhver tid finne prisene på ulike fond, men disse blir ikke noe annet enn veiledende, da de blant annet ikke inkluderer plattformavgifter hos de ulike tilbyderne.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

  1. Hei, takk for et veldig brainnlegg. Jeg lurer på hvorfor dere ikke investerer i ETF-er. Er de ikke rimeligere enn fond? :)

    SvarSlett
  2. Hei og takk for spørsmål! Denne bloggen er det kun jeg som står bak, så vi er ingen "oss" her, så valgene er mine. Jeg har ingenting mot ETF-er, men det er jo både kjøps- og salgsavgift på ETF-er i tillegg til forvaltningsavgift. Så du må ha et veldig bestemt langsiktig perspektiv, om det skal lønne seg. Noe som i seg selv er positivt.

    Tror også at ETF-er for folk flest framfor noe mer komplisert å ta stilling til, selv om produktet har sin styrke med å bla dekke mer smale segment. Som vanlige aksjefond gjerne ikke treffer. I tillegg er det mange plattformer som ikke tilbyr ETF-er.

    Og så handler denne bloggen om vanlige fond. Det er jeg nokså tydelig på. Kan ikke dekke alt og ETF-er har jeg i tillegg lite greie på.

    Og prisundersøkelsen hadde nok knapt vært aktuell om den skulle vært gjort på ETF-er, tenker jeg. Det er ikke der "folk blir lurt".

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  3. Hei Svein, takk for en fantastisk blog!

    Nå er det slik at jeg er klar over at all informasjon rundt aksjer og fond er ferskvare. Men er det slik at prisen på Eika Egenkapitalbevis har blitt endret etter at dette ble publisert ? Eller er det bare jeg som ikke klarer å lete :D ... Hos Skagen så koster den 1,50% så vidt jeg kan se og jeg finner den ikke på listen til Storebrand. Jeg finner den derimot i Kron konseptet dems fortsatt til 1% som ser ut til å være det billigste alternativet.

    Uansett helt utrolig at man må lete rundt på konkurrerende plattformer for å finne de beste prisene.. Det burde jo være en no-brainer at man selger sine egne fond billigst hos seg selv ? Eller kanskje de har så mye kunder/penger at de ikke vil ha mer ? :D

    SvarSlett
  4. Hei og takk for hyggelig tilbakemelding!

    Det er dessverre ingen gode tjenester som kan sammenligne priser på enkeltfond, og det er vel derfor Finanstilsynet og prisverdig nok også Dagens Næringsliv, har satt litt fokus på dette siste året. Dette er nok for å bevisstgjøre kunder på ulike plattformer, til å sjekke prisene på sine fond. Og du har helt rett - det varierer veldig. Hvis Kron tilbyr Eika Egenkapitalbevis til 1 %, så er nok det et av de billigste alternativene, vil jeg tro. Fondet finnes ikke på alle plattformer, og det som er interessant er jo at Storebrand eier både Skagen og Kron. Og lar plattformene operere med helt ulike priser.

    Så jeg ville nå gjort en totalvurdering av plattformen, priser og utvalg, før jeg bestemte meg her. Kron har vist seg konkurransedyktig, men med små nyanser til en del andre plattformer, bla slik undersøkelsen til Finanstilsynet viser. Hos Eika selv koster Eika Egenkapitalbevis 1,50 %. Dette er også prisen hos DNB. Kron sier at fondet koster 1,50 %, men har en utrekning der det ender med 1 % for deg (og det er jo det som teller).

    Når det gjelder å selge sine egne fond billigst hos seg selv, så følger jeg helt og holdent logikken. Det er imidlertid ikke slik. Storebrand sitt Storebrand Global Indeks koster 0,25 % hos Storebrand, og 0,20 % hos Kron (som er eid av Storebrand) og Sbanken/DNB.

    Ikke lett å forstå eller å holde oversikt over!

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Blir India den nye vekstmotoren i fremvoksende markeder?

De siste 2 årene har jeg fulgt litt ekstra godt med i fremvoksende markeder. I starten av 2023 skrev jeg en artikkel, der jeg begrunnet hvorfor fremvoksende markeder bør ha en plass i en fondsportefølje. Selv har jeg hatt et indeksfond fra KLP i porteføljen i mange år, som nettopp dekker disse interessante vekstmarkedene i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Avkastningen har vært varierende og til tider mager.  For 1 år siden var optimismen litt tilbake. Etter pandemien skulle det nå komme vekst i Kina. Det gjorde det ikke, og Kina har mistet vekt i indeksen for fremvoksende markeder med nesten 4 % det siste året. Enkeltår har vært solide for indeksen, med et 2023 som endte på i underkant av 10 % mot Verdensindeksens 24,5 %. Denne negative forskjellen går imidlertid inn i et mønster, som nå har holdt seg i 10 år. Fremvoksende økonomier ga bedre avkastning enn det globale aksjemarkedet i periodene fra 1988-1994 og fra 2001-2010. Det begynner å bli en stund siden! Ser vi på annualisert avkastni

Kvartalsrapport for fondsporteføljen 1. kvartal 2024

 Kvartalsrapporten gir status for min fondsportefølje. Her gir jeg kortfattet informasjon om følgende: Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene. Endringer som er gjort i porteføljen siste kvartal og eventuelt planlagte justeringer. Den langsiktige planen og strategien for min portefølje, inkludert artikler fra bloggen som går i dybden på årsaken til mine valg.  Enkle guider til de fleste fondstyper og hva det innebærer å være en langsiktig investor. Oversikt over porteføljen med fordelingen på hvert enkelt fond. Avkastning så langt i år for porteføljen. Oversikt over hvordan porteføljen er satt sammen og diversifisert gjennom analyser i  Instant X-Ray  hos  Morningstar : Fordeling mellom aksjer/obligasjoner (aktiva allokering) Regioner Aksje- og rentesektorer Aksjestil (fordeling mellom vekst- og verdiaksjer) Topp 10 selskaper/aksjebeholdninger i porteføljen Aksjeoverlapp (ingen overlapp pr i dag i porteføljen) Aksje- og rentestatistikk  Noen generelle lese- og lyttetips for deg som

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje?

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje

Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Rentefond har vært litt i vinden de siste månedene. Det har vært noen medieoppslag, der analytikere har uttalt eksempelvis følgende: "Nå satser flere på alternativ til aksjer", "Bedre utsikter for renteplasseringer?" og "Rentene øker og børsene faller". Flere podcaster har også satt fokus på rentefond og hva man kan forvente av utvikling i disse, med stadig stigende renter. Noen vil også hevde at det er smart å ta ned risikoen i porteføljen og å sikre deler av kapitalen i rentefond. Det gjør de store pensjonsleverandørene. Med høy inflasjon vil i alle tilfelle penger på bankkonto tape seg i verdi. Er bankrenten på 1 % og inflasjonen på 5 %, så har du en negativ utvikling for kapitalen din på 4 %. Da vil rentefond i noen tilfeller være et godt alternativ til banksparing, for å oppnå noe mer avkastning, fortsatt med rimelig lav risiko. På denne bloggen skriver jeg stort sett om aksjefond, men jeg har fått noen spørsmål om rentefond og forsøker derfor å skriv