Gå til hovedinnhold

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere. Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet).

Lesetid artikkel: 6 minutt.

Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft

Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen. Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på 200 000 kroner. I undersøkelsen inngår 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond."

Og fortsetter: "Den dyreste tilbyderen har et gjennomsnittlig prisnivå som er nær dobbelt så høyt som hos den billigste. Største observerte prisforskjell for et fond viser en pris som er fire ganger høyere hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Kunnskap om prisforskjellene er viktig for at kunden skal kunne ta informerte investeringsvalg."

Hvordan er undersøkelsen gjennomført?

Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Ved utvalg av fond er det også lagt vekt på å oppnå bred representativitet på tvers av fondstilbydere. 

Oppgitte priser er den prisen kundene må betale for å få tilgang til et fond gjennom salgsplattformen til den konkrete tilbyderen, for en kunde med 200 000 kroner i innskudd. Undersøkelsen måler den årlige totale prisen kunden betaler. 

Totalprisen består noe forenklet av:
  • Summen av forvaltningsgodtgjørelsen, som belastes fondet løpende
  • Eventuelt plattformgebyr. 
Innhentede priser er per 01.02.24, men slik at der fondstilbyderne har opplyst om vedtatte prisendringer, er disse hensyntatt.

Hva er ikke hensyntatt?
  • Eventuelt resultatbasert honorar er ikke inkludert i undersøkelsen. Resultatbasert honorar vil gi samme utslag på tvers av fondstilbyderne.
  • Noen fondstilbydere krever et årlig kontogebyr for Aksjesparekonto (ASK) og/eller VPS-konto. Dette er ikke med i undersøkelsen.
Det betyr at prisforskjellene i praksis kan være enda større enn undersøkelsen viser.

Hva er hovedfunnene i undersøkelsen?

Dette er Finanstilsynets egen oppsummering:
  • Det er store prisforskjeller på ett og samme verdipapirfond. Samme verdipapirfond kan koste mer enn det dobbelte hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Ved langsiktig sparing kan effekten av forskjellen i pris for ett og samme fond gjøre at kunder som tegner seg hos dyreste fondstilbyder vil kunne forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om fondet ble kjøpt gjennom den billigste tilbyder.
  • For en tenkt kunde som tegner seg for 200 000 kroner i fond, har Sparebanken Vest de høyeste prisene i undersøkelsen. Deretter følger Sparebanken Sør, Danske Bank, Nordea og Eika-bankene.
  • KLP har laveste priser av samtlige tilbydere, men selger ikke andre fond enn sine egne.
  • Blant tilbydere med bredt fondsutvalg har Skagen, Storebrand og Sbanken i gjennomsnitt de laveste prisene, tett fulgt av Kron og Nordnet.
  • Verdipapirfond forvaltet av Nordea Funds, Danske Invest Asset Management, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning har høyere priser i egne eller tilknyttede salgskanaler, enn det prisen er hos flere konkurrerende tilbydere av de samme fondene.
  • Nordea og Danske Bank er de eneste fondstilbyderne i undersøkelsen som ikke har erstattet tidligere prismodell med returprovisjon fra forvaltningsselskapet med direktebetaling fra kundene. Prisene for egen-forvaltede fond er noe høyere hos disse tilbyderne, enn hos flere av konkurrentene. Prisene inkluderer her definerte "verdiøkende tjenester", men som kundene ikke kan velge bort (eksempelvis rådgivning, analyser av markedsutsikter og webinarer). Det er viktig at kundene vurderer behovet og prisen for disse tjenestene.
Det er forholdsvis oppsiktsvekkende (om ikke nytt) at fond fra Nordea Funds, Danske Invest Asset Management, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning, er billigere på andre plattformer enn deres egne. Logisk er det jo ikke!

Hvordan slår dette ut for prisen til deg som kunde?

Tabellen under viser effekten av prisforskjellen i Verdipapirfondet Odin Global, målt i kroner ved et engangs-innskudd på 200 000 kroner hos dyreste og billigste fondstilbyder. Finanstilsynet har lagt til grunn en årlig annualisert avkastning på 6 %. Dette er moderat, da vi vet at gjennomsnittlig avkastning for Verdensindeksen de siste 50 år har vært på ca 10 %. Det ville økt forskjellen mellom dyreste og billigste tilbyder enda mer. 

Illustrasjon av effekten av prisforskjeller for samme fond (i kroner)

"Som illustrasjon på effekten vil en 35-åring med 200 000 kroner investert i et aktivt forvaltet globalt aksjefond fra den dyreste tilbyderen, som 65-åring forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om tilsvarende fond ble kjøpt gjennom den billigste tilbyderen" (sitat fra undersøkelsen).

Noen eksempler fra undersøkelsen

Hele undersøkelsen kan lastes ned i Excel-format. Det er fra denne datakilden jeg har hentet og bearbeidet eksemplene, der jeg har tatt meg den frihet å plukke ut de fondene jeg vet mange har i sine porteføljer og som folk flest sparer i.

NB! Dette er en bearbeidet utgave av Finanstilsynets regneark, der jeg slettet de fondene som jeg oppfatter har mindre allmenn interesse. Det er for å slippe å ta med hele oversikten.

Kilde: Regneark på Finanstilsynets nettsider

Jeg skal ikke kommentere alle disse fondene, men la meg påpeke følgende:
  • De globale indeksfondene koster ca 0,20 % hos Sbanken, Kron og DNB, noe mer hos Skagen, Storebrand og Nordnet, og over det dobbelte (0,40-0,50) i flere av sparebankene. Vi ser det samme for indeksfond for Norge og Norden. 
  • Eksempel: Alfred Berg Indeks koster 0,19 % hos DNB og 0,79 % hos Sparebanken Vest.
  • DNB Teknologi koster mellom 1,07-1,17 % hos Skagen, Storebrand, Sbanken og DNB, men hele 1,75 % hos Sparebanken Sør.
  • Eika Egenkapitalbevis koster 0,95 % hos Skagen og Storebrand, men i DNB og Eika-bankene må du betale hele 1,50 %. De som forvalter fondet er altså i dette tilfellet langt dyrere enn distributørene!
  • Kombinasjonsfondet KLP Lang Horisont koster 0,22 hos både KLP, Sbanken og DNB, men nesten det dobbelte hos Nordnet.
  • Rentefondet Holberg Likviditet koster 0,19 % i Sbanken og hele 0,70 % i Sparebanken Vest.
Ta deg gjerne tid til å studere alle data i Finanstilsynets undersøkelse. Det kan bli lønnsomt!

Kostnadene du betaler for fond betyr noe!

Det jeg nå refererer er fra en artikkel av Finansnerden om "Dette gjør høye kostnader med avkastningen din i fond". Fondsnerden sier treffende: "Kostnader er penger som ikke tilfaller deg når du investerer i fond. Enda verre, det er penger som ikke vil kunne vokse seg store. I stedet går de til fondsforvaltere, rådgivere, banker og håndspåleggere."


Det er skremmende hvor mye kostnader slår ut i mindre-avkastning for deg som er langsiktig investor i fond. Dette gjelder også i høyeste grad for det vi ofte kaller for de "billige" globale indeksfondene, hvis vi se på funnene i Finanstilsynets undersøkelse!

Oppsummering

  • Det er store prisforskjeller på ett og samme fond mellom ulike tilbydere.
  • Den dyreste tilbyderen har et gjennomsnittlig prisnivå som er nær dobbelt så høyt, som hos den billigste.
  • Kostnader er penger som ikke tilfaller deg, men fondstilbyderen.
  • Du må være deg kostnadene bevisst når du sparer i fond og skal velge fondstilbyder.
Avsluttende kommentar:
Finanstilsynet planlegger en oppdatering av undersøkelsen i løpet av annet halvår 2024. På Finansportalen vil du til enhver tid finne prisene på ulike fond, men disse blir ikke noe annet enn veiledende, da de blant annet ikke inkluderer plattformavgifter hos de ulike tilbyderne.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

  1. Hei, takk for et veldig brainnlegg. Jeg lurer på hvorfor dere ikke investerer i ETF-er. Er de ikke rimeligere enn fond? :)

    SvarSlett
  2. Hei og takk for spørsmål! Denne bloggen er det kun jeg som står bak, så vi er ingen "oss" her, så valgene er mine. Jeg har ingenting mot ETF-er, men det er jo både kjøps- og salgsavgift på ETF-er i tillegg til forvaltningsavgift. Så du må ha et veldig bestemt langsiktig perspektiv, om det skal lønne seg. Noe som i seg selv er positivt.

    Tror også at ETF-er for folk flest framfor noe mer komplisert å ta stilling til, selv om produktet har sin styrke med å bla dekke mer smale segment. Som vanlige aksjefond gjerne ikke treffer. I tillegg er det mange plattformer som ikke tilbyr ETF-er.

    Og så handler denne bloggen om vanlige fond. Det er jeg nokså tydelig på. Kan ikke dekke alt og ETF-er har jeg i tillegg lite greie på.

    Og prisundersøkelsen hadde nok knapt vært aktuell om den skulle vært gjort på ETF-er, tenker jeg. Det er ikke der "folk blir lurt".

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  3. Hei Svein, takk for en fantastisk blog!

    Nå er det slik at jeg er klar over at all informasjon rundt aksjer og fond er ferskvare. Men er det slik at prisen på Eika Egenkapitalbevis har blitt endret etter at dette ble publisert ? Eller er det bare jeg som ikke klarer å lete :D ... Hos Skagen så koster den 1,50% så vidt jeg kan se og jeg finner den ikke på listen til Storebrand. Jeg finner den derimot i Kron konseptet dems fortsatt til 1% som ser ut til å være det billigste alternativet.

    Uansett helt utrolig at man må lete rundt på konkurrerende plattformer for å finne de beste prisene.. Det burde jo være en no-brainer at man selger sine egne fond billigst hos seg selv ? Eller kanskje de har så mye kunder/penger at de ikke vil ha mer ? :D

    SvarSlett
  4. Hei og takk for hyggelig tilbakemelding!

    Det er dessverre ingen gode tjenester som kan sammenligne priser på enkeltfond, og det er vel derfor Finanstilsynet og prisverdig nok også Dagens Næringsliv, har satt litt fokus på dette siste året. Dette er nok for å bevisstgjøre kunder på ulike plattformer, til å sjekke prisene på sine fond. Og du har helt rett - det varierer veldig. Hvis Kron tilbyr Eika Egenkapitalbevis til 1 %, så er nok det et av de billigste alternativene, vil jeg tro. Fondet finnes ikke på alle plattformer, og det som er interessant er jo at Storebrand eier både Skagen og Kron. Og lar plattformene operere med helt ulike priser.

    Så jeg ville nå gjort en totalvurdering av plattformen, priser og utvalg, før jeg bestemte meg her. Kron har vist seg konkurransedyktig, men med små nyanser til en del andre plattformer, bla slik undersøkelsen til Finanstilsynet viser. Hos Eika selv koster Eika Egenkapitalbevis 1,50 %. Dette er også prisen hos DNB. Kron sier at fondet koster 1,50 %, men har en utrekning der det ender med 1 % for deg (og det er jo det som teller).

    Når det gjelder å selge sine egne fond billigst hos seg selv, så følger jeg helt og holdent logikken. Det er imidlertid ikke slik. Storebrand sitt Storebrand Global Indeks koster 0,25 % hos Storebrand, og 0,20 % hos Kron (som er eid av Storebrand) og Sbanken/DNB.

    Ikke lett å forstå eller å holde oversikt over!

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  5. Reagerer på formuleringen "KLP har laveste priser av samtlige tilbydere" når Kron er billigst i Norge på sitt eget globale indeks. Jeg ser det er Finanstilsynet som har laget den formuleringen, og jeg synes det er oppsiktsvekkende at en "prisundersøkelse" ikke enkelt kan vise hvem som har lavest pris. Er ellers stor fan av nettsidene deres.

    SvarSlett
  6. Hei og takk for kommentar! Det tror jeg har med å gjøre at Kron sitt indeksfond tross alt kun kan kjøpes på deres plattform. KLP sine indeksfond er tilgjengelig på alle plattformer og derfor billigst for folk flest. Det er slik jeg forstår undersøkelsen.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

📊 Aktive eller passive fond? Morningstars fondsbarometer

Hva forteller Morningstars store fondsundersøkelse oss om aktiv forvaltning, indeksfond og langsiktig sparing? På Fondsbloggen for folk flest har jeg flere ganger skrevet om forskjellen mellom aktive fond og indeksfond. Er det verdt å betale ekstra for en forvalter som forsøker å slå markedet, eller er et rimelig indeksfond et bedre utgangspunkt? Dette er ikke en anbefaling om hvilke fond du skal kjøpe. Målet er å forstå hva forskningen sier om muligheten til å lykkes over tid – og hva det betyr for oss som sparer i fond. Morningstars ferske analyse viser at bare 11,9 prosent av aktive aksjefond både overlevde og slo passive konkurrenter over ti år. Det er et tankevekkende tall, men det betyr ikke at de øvrige fondene nødvendigvis tapte penger. 📖 Lesetid: ca. 6 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet ChatGPT. Bilder og illustrasjoner er generert av kunstig intelligens. 🔎 Hva har Morningstar undersøkt? Morningstars European Active/Passive Barometer fra 6. august ...

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...