Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig.
Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene.
Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å forstå hvorfor resultatene er forskjellige enn bare å se hvilket fond som ligger øverst.
I denne rapporten ser vi nærmere på over 130 fond fordelt på 11 kategorier og seks eksempelporteføljer. Målet er å bruke resultatene til å trekke frem forskjeller, trender og lærdommer som kan gjøre fondsoversiktene lettere å forstå.
Lesetid: ca. 10–15 minutter – Avkastningsdata er hentet fra Morningstar pr 30.09.26. Artikkelen er skrevet med støtte fra ChatGPT . Analysene som presenteres er i stor grad gjort med kunstig intelligens. Artikkel-bildene er generert av CoPilot og Gemini ). Claude er som alltid også konsultert.
📋 Innhold i rapporten
- Markedsindeksene i 3. kvartal 2026
- Om fondsoversiktene
- Fondsoversikter: globale fond, indeksfond, faktorfond, bransjefond, Europafond, fremvoksende markeder, Nordenfond, Norgefond, kombinasjonsfond, høyrentefond, obligasjons- og likviditetsfond
- Seks fondsporteføljer
- Trender og lærdommer dette kvartalet
- Oppsummering og enkle tommelfingerregler
📈 Markedsindeksene i 3. kvartal 2026
🏦 MSCI World Index – Inkluderer kun utviklede markeder (f.eks. USA, Europa, Japan)
🚀 MSCI Emerging Markets Index – Inkluderer kun fremvoksende markeder (f.eks. Kina, Brasil)
🧺 Om fondsoversiktene
Utvalget består av over 130 fond fordelt på 11 kategorier: globale fond, globale indeksfond, faktorfond, globale bransjefond, Europafond, fremvoksende markeder, Nordenfond, Norgefond, kombinasjonsfond, høyrentefond og obligasjons- og likviditetsfond. Dette er i stor grad fondene flest nordmenn faktisk har i porteføljene sine.
Kriterier for utvalg:
- Tilgjengelig på bredere plattformer (DNB, Sbanken, Nordnet, Kron m.fl.)
- Minimum 5 års historikk, med unntak for globale indeksfond
- Basert på markedsstatistikk fra Verdipapirfondenes forening (VFF) for 2025
Slik leser du tabellene:
- Aktuelt indeksfond for regionen er alltid inkludert som referanse
- Alle avkastningsdata er lastet ned fra Morningstar per 30.09.26
- Tabellene er hentet ned til Excel – klikk for større versjon
- Fondene er sortert på avkastning siste 12 måneder, MEN
- For langsiktige investorer er 5–10 år viktigst!
- Viktig å merke seg når du leser rapporten:
- Hittil i år: 1. januar til 30. september
- Siste år: de siste 12 månedene
- 3, 5 og 10 år: annualisert årlig avkastning
🔍 Fondsoversikter
🌍 Globale fond
De globale fondene viser stor spredning. Eika Global topper siste tolv måneder med 29,82 %, foran SpareBank 1 Verden Verdi med 28,59 % og SKAGEN Vekst med 25,32 %. Til sammenligning har DNB Global Indeks gitt 11,11 %. Flere aktive fond har altså slått indeks klart det siste året.
På lengre sikt endrer bildet seg. Alfred Berg Gambak Global og PLUSS Utland Aksje har levert sterk avkastning over flere år, mens enkelte av årets vinnere har svakere langtidstall. Eika Global har for eksempel gitt 12,41 % årlig over ti år, mot 14,55 % for DNB Global Indeks.
Forskjellen blir tydelig i kroner: 100 000 kroner investert for ti år siden ville, med disse avkastningstallene, ha vokst til omtrent 322 000 kroner i Eika Global og 389 000 kroner i DNB Global Indeks. Det er rundt 67 000 kroner i forskjell, før skatt og eventuelle plattformgebyrer. Beregningen illustrerer historikken og er ingen prognose.
I motsatt ende finner vi fond som har hatt et svakt siste år. Pareto Global har gitt −8,00 %, FIRST Global Focus −5,56 % og Holberg Global −4,22 %. Også over fem år er det betydelig spredning mellom fondene.
Observasjon: Ett års meravkastning sier lite alene. For en langsiktig sparer er det mer interessant om fondet har levert over tid, etter kostnader og sammenlignet med en relevant indeks.
📊 Globale indeksfond
De vanlige globale indeksfondene ligger tett samlet. DNB Global Indeks, KLP AksjeGlobal Indeks, Kron Indeks Global, Nordnet Global Indeks og Storebrand Global Indeks har gitt omtrent 5,8–6,0 % hittil i år og 11,0–11,1 % siste 12 måneder. Så små forskjeller bør ikke overskygge kostnader og hvilken indeks fondet faktisk følger.
Valutasikring har derimot gitt store utslag i perioden. KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret har gitt 17,72 % siste 12 måneder, betydelig mer enn de vanlige globale indeksfondene. Det betyr ikke at valutasikring generelt gir høyere avkastning. Den reduserer virkningen av endringer i utenlandske valutaer mot norske kroner, og resultatet kan slå begge veier.
Fond som også inkluderer fremvoksende markeder, har gjort det noe bedre det siste året. KLP AksjeVerden Indeks og Storebrand Indeks – Alle Markeder har gitt henholdsvis 12,59 % og 12,34 %.
Andre varianter illustrerer at et «globalt indeksfond» kan innebære ulik risiko og eksponering. KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks har gitt 8,85 % årlig over fem år, mens Nordnet Global Indeks 125 har høyere eksponering og risiko enn et ordinært indeksfond.
Observasjon: Et bredt globalt indeksfond er fortsatt et enkelt utgangspunkt for langsiktig sparing. Velg først hvilken eksponering du ønsker, og se deretter på kostnader. Små forskjeller i siste års avkastning bør veie mindre.
🔩 Faktorfond
Flere faktorfond har hatt et sterkt siste år. Storebrand Global Multifaktor Valutasikret topper med 25,00 %, fulgt av KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor med 23,91 % og Storebrand Global Value med 21,65 %.
Valutasikring har gitt store utslag også her. Storebrand Global Multifaktor Valutasikret har gitt 6,75 prosentpoeng mer enn den usikrede varianten siste 12 måneder. Hos KLP er forskjellen også betydelig. Dette viser at valutavalget kan påvirke resultatet mye i enkelte perioder, men ikke at valutasikring generelt gir høyere avkastning.
På lengre sikt er bildet mer blandet. Storebrand Global Value har slått DNB Global Indeks over fem år, men ligger bak over ti år. KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor har på sin side levert bedre enn KLPs indeksfond for fremvoksende markeder over fem år, mens KLP AksjeGlobal Flerfaktor ligger bak DNB Global Indeks.
Observasjon: Faktorfondene har ikke levert meravkastning som én samlet gruppe. Resultatene varierer mellom strategier, markeder og perioder, og fondene bør derfor vurderes enkeltvis mot en relevant indeks.
🏭 Globale bransjefond
Teknologifondene ligger høyt i oversikten. Alfred Berg Teknologi har gitt 26,75 % siste 12 måneder, foran DNB Disruptive Opportunities med 24,13 % og DNB Teknologi med 23,11 %.
DNB Disruptive Opportunities viser samtidig hvor mye starttidspunktet betyr. Fondet har gitt hele 42,40 % årlig de siste tre årene, men 13,96 % årlig over fem år. Det tilsvarer et samlet fall på omtrent 33 % i de to første årene av femårsperioden, før den sterke oppgangen.
For en som investerte 100 000 kroner for fem år siden, tilsvarer hele perioden omtrent 192 000 kroner, mot 191 000 kroner i DNB Global Indeks, før skatt og eventuelle plattformgebyrer. Det spektakulære treårstallet må derfor ses i sammenheng med utviklingen før oppgangen.
Andre bransjer viser hvor store forskjellene kan være. Helsefondene har hatt et godt siste år, mens Storebrand Renewable Energy fortsatt har negativ årlig avkastning over fem år. ODIN Eiendom ligger nederst med −22,19 % siste 12 måneder og −10,96 % årlig over fem år.
Observasjon: Bransjefond kan gi store utslag i begge retninger. De kan vurderes som et begrenset tillegg til en bred portefølje, men husk at mange av de samme selskapene allerede kan inngå i globalfondet ditt.
🏛️ Europafond
SpareBank 1 Utbytte topper oversikten med 23,82 % siste 12 måneder, foran SKAGEN Focus med 20,43 %. Til sammenligning har KLP AksjeEuropa Indeks gitt 9,48 %. Flere av fondene har dermed slått indeksreferansen klart det siste året.
På lengre sikt blir bildet mer nyansert. SpareBank 1 Utbytte har gitt 15,74 % årlig over fem år, mot 11,67 % for KLP AksjeEuropa Indeks. SKAGEN Focus har derimot gitt 7,88 %, og ligger bak referansen over samme periode til tross for det sterke siste året.
Sammenligningen har imidlertid en viktig begrensning: Fondene har ulike mandater og geografisk eksponering, og kan også bruke sikring forskjellig. KLP AksjeEuropa Indeks er derfor en nyttig regional referanse, men ikke nødvendigvis riktig målestokk for hvert enkelt fond.
Merknad: First Global Focus er nå flyttet til kategorien globale aksjefond.
Observasjon: Flere fond har slått Europa-referansen det siste året, men langtidstallene gir et mer sammensatt bilde. Fondene bør vurderes ut fra eget mandat og mot en relevant referanse, ikke bare etter plasseringen i denne oversikten.
🌏 Fremvoksende markeder
Fremvoksende markeder har gitt sterk avkastning i periodene vi sammenligner. Nordea Emerging Market Equities topper siste 12 måneder med 42,27 %, foran DNB Asian Mid Cap med 34,31 % og SKAGEN Kon-Tiki med 28,53 %. De brede indeksfondene ligger samlet rundt 24,7–25,0 %, vesentlig høyere enn vanlige globale indeksfond i oversikten.
På lengre sikt blir forskjellene tydeligere. Nordea Emerging Market Equities har gitt 14,50 % årlig over fem år og 12,46 % over ti år. SKAGEN Kon-Tiki illustrerer igjen hvor viktig måleperioden er: Fondet har gitt sterke 28,53 % siste 12 måneder, men bare 5,68 % årlig over fem år og 5,73 % over ti år.
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor viser et annet mønster. Fondet ligger litt bak KLPs indeksfond siste 12 måneder, men foran over fem år med 13,91 % mot 10,59 % årlig.
Spredningen er stor. Holberg Vekstmarkeder har gitt −2,02 % siste 12 måneder, samtidig som de brede indeksfondene har gitt rundt 25 %. DNB Asian Mid Cap har også et mer avgrenset mandat enn de brede fondene og bør ikke sammenlignes direkte med dem uten å ta hensyn til dette.
Observasjon: Fremvoksende markeder har vært sterke, men resultatene viser også store forskjeller mellom fond og perioder. Den siste oppgangen er derfor et svakt argument alene for å øke eksponeringen.
🌲 Nordenfond
Norden er en kategori med store forskjeller og framstår i år som den svakeste regionen. Snittet er −4,2 % hittil i år, 13 av 17 fond er negative, og 12 av 17 falt i kvartalet. DNB Norden topper siste år med 10,47 %, tett foran DNB Norden Indeks med 10,39 %. KLP AksjeNorden Indeks har gitt 6,85 %.
Forskjellen mellom indeksfondene er i seg selv verdt å merke seg. DNB Norden Indeks og KLP AksjeNorden Indeks har gitt henholdsvis 10,39 % og 6,85 % siste 12 måneder. Det viser hvorfor indeks og eksponering bør undersøkes før aktive Nordenfond sammenlignes mot «Norden-indeksen».
Hittil i år ligger mange fond i minus. DNB Nordic Small Cap har derimot gitt 5,34 %, og Alfred Berg Gambak Nordic 2,58 %. DNB Norden Indeks ligger omtrent flatt med 0,06 %, mens KLP AksjeNorden Indeks er ned 0,98 %.
Over fem år har Alfred Berg Gambak Nordic gitt 10,06 % årlig og Fondsfinans Norden Utbytte 8,49 %, mot KLP-referansens 6,26 %. DNB Nordic Small Cap har et sterkt treårstall på 15,12 %, men et svakere femårstall på 4,61 %.
ODIN Small Cap og FIRST Veritas ligger nederst siste år med −12,65 % og −14,33 %. ODIN Small Cap har også negativ annualisert femårsavkastning. Det svake resultatet for dette fondet betyr likevel ikke at alle nordiske småselskapsfond har utviklet seg likt.
Observasjon: Norden har ingen enkel felles historie. Forskjellene mellom fondene viser hvorfor både indeks, fondstype og tidshorisont må tas med når resultatene sammenlignes.
🛢️ Norgefond
Norgefondene står sterkt i oversikten ved utgangen av tredje kvartal. KLP AksjeNorge Indeks har gitt 23,93 % hittil i år, høyest i utvalget. Siste 12 måneder er det nesten dødt løp mellom Storebrand Verdi med 25,76 % og indeksfondet med 25,72 %. Aktiv forvaltning har altså ikke vært nødvendig for å ligge helt i toppen i disse periodene.
Siste tolv måneder er det nesten dødt løp mellom Storebrand Verdi med 25,76 % og KLP AksjeNorge Indeks med 25,72 %. Nordea Norge Verdi følger med 25,48 %. Indeksfondet ligger dermed helt i toppen også i Norge; aktiv forvaltning har ikke vært en forutsetning for god avkastning i disse periodene.
Over lengre tid har flere aktive fond likevel levert mer enn indeksreferansen. Nordea Norge Verdi har gitt 23,17 % årlig over tre år. SpareBank 1 Norge Verdi har gitt 17,98 % årlig over fem år, og Fondsfinans Utbytte 16,75 %, mot indeksfondets 12,53 %. 13 av 19 slår indeksfondet over 5 år, og 10 av 17 over 10 år.
Eika Egenkapitalbevis skiller seg særlig ut med 18,53 % årlig over fem år og 18,24 % over ti år. Fondet har imidlertid en mer konsentrert eksponering mot finans og bør derfor ikke sammenlignes direkte med et bredt Norgefond uten å ta hensyn til dette.
Arctic Norwegian Value Creation ligger nederst siste år med 9,72 %. Delphi Norge har gitt 6,24 % årlig over fem år, klart under indeksreferansen, selv om årets avkastning er positiv.
Observasjon: Norgefondene har levert sterk avkastning, både gjennom indeksfond og flere aktive fond. Langtidstallene for mange aktive fond er særlig interessante, men sterk historisk avkastning i Norge endrer ikke verdien av geografisk diversifisering.
⚖️ Kombinasjonsfond
DNB Aktiv 80 topper oversikten med 13,47 % siste 12 måneder, foran Storebrand Fremtid 80 med 10,81 % og KLP Lang Horisont med 10,51 %. Fondene med høy aksjeandel har generelt gitt høyere avkastning enn fondene med lavere aksjeandel i periodene som vises.
Forskjellen blir tydelig over fem år. DNB Aktiv 80 og Storebrand Fremtid 80 har gitt omtrent 10 % årlig, mens DNB Aktiv 50 og Storebrand Fremtid 50 har gitt rundt 7 %. DNB Spare 30 ligger lavest med 5,04 % årlig.
De tre fondene med rundt 80 % aksjer har samtidig gitt lavere avkastning enn DNB Global Indeks over tre år. Det er ikke nødvendigvis et tegn på svak forvaltning: Kombinasjonsfondene har også en renteandel som normalt vil dempe både oppgang og fall sammenlignet med et rent aksjefond.
Observasjon: Kombinasjonsfond gjør det enkelt å holde en bestemt fordeling mellom aksjer og renter. Aksjeandelen bør derfor være viktigere enn kortsiktige forskjeller mellom fondene når alternativene sammenlignes.
💰 Høyrentefond
Fondsfinans High Yield topper siste 12 måneder med 8,71 %, foran Holberg Kreditt med 8,14 % og Storebrand Nordic High Yield med 6,98 %.
På lengre sikt skiller Heimdal Høyrente seg ut. Fondet har gitt 11,49 % årlig over tre år og 10,65 % over fem år. Fondsfinans High Yield følger tett med 10,18 % årlig over fem år, mens Handelsbanken Høyrente ligger lavest med 5,32 %.
Tallene viser god historisk avkastning, men ikke hvor store svingninger eller midlertidige tap investorene har opplevd. Høyrentefond innebærer blant annet kredittrisiko og kan falle når kredittpåslagene øker.
Observasjon: Høyrentefond må vurderes ut fra både avkastning og risiko. Historiske avkastningstall alene er ikke nok til å sammenligne dem med lavrisiko rentefond eller banksparing.
💴 Obligasjons- og likviditetsfond
Rentefondene viser stor spredning. Landkreditt Høyrente og Storebrand Kreditt ligger øverst med 5,99 % og 5,83 % siste 12 måneder, mens DNB Likviditet og KLP Likviditet har gitt henholdsvis 4,83 % og 4,58 %.
Forskjellene illustrerer hvorfor rentefond ikke bør behandles som én ensartet gruppe. DNB Obligasjon har gitt 1,87 % siste 12 måneder, Handelsbanken Obligasjon −0,02 % og KLP Obligasjon Global −1,10 %. Sistnevnte har også negativ annualisert avkastning over fem år med −0,73 %.
ODIN Kreditt har gitt 8,31 % årlig over tre år, men 3,40 % siste år. Storebrand Kreditt har gitt 7,37 % årlig over tre år og 5,71 % over fem år. Forskjellene kan ikke vurderes ut fra avkastning alene; løpetid, kredittrisiko og mandat er også sentrale.
Avkastningen alene forteller imidlertid ikke hvilket fond som har vært «best». Likviditetsfond investerer i kortere rentepapirer, mens obligasjonsfond kan ha større kursrisiko som følge av renteendringer. I tillegg varierer kredittrisiko og mandat mellom fondene.
Observasjon: Rentefond med ulike mandater og risikoprofiler bør ikke rangeres etter avkastning alene. Løpetid, kredittrisiko og fondstype bør være en del av sammenligningen.
🗂️ Seks fondsporteføljer
De seks porteføljene illustrerer ulike måter å sette sammen fond på, fra enkle indeksporteføljer til kombinasjoner av indeksfond, aktive fond og rentefond. Vi følger de samme sammensetningene som tidligere i rapportserien.
Slik leser du tallene: Avkastningen for hittil i år og siste 12 måneder er beregnet ut fra fondenes andel i porteføljen ved starten av perioden, uten innskudd, uttak eller omfordeling underveis.
For tre, fem og ti år viser tabellene derimot vektede gjennomsnitt av fondenes annualiserte avkastning. Disse er nyttige som sammenligningstall, men er ikke beregnet historisk avkastning for hele porteføljen. En slik beregning krever at fondenes faktiske utvikling følges gjennom perioden, med en definert regel for eventuell rebalansering.
Langtidstallene bør derfor leses som sammenligningstall, ikke som faktisk historisk porteføljeavkastning.
Portefølje 1 – Indeks Globalt
Portefølje 2 – Indeks Globalt, med Europa og Norden
Det vektede resultatet er 6,10 % hittil i år og 12,56 % siste 12 måneder. Porteføljen ligger dermed bak portefølje 1 i begge periodene. Europa og Norden har trukket resultatet ned, og tilleggsfondene innebærer først og fremst en annen regional vekting siden markedene allerede inngår i globalfondet.
Portefølje 3 – Indeks og aktivt forvaltet Globalt
Det vektede resultatet er 7,20 % hittil i år og 14,44 % siste 12 måneder, høyest av de seks det siste året. Teknologi, fremvoksende markeder og helse har bidratt positivt, mens Holberg Norden har trukket ned.
Porteføljen har betydelig større sektor- og fondsvalg enn de rene indeksporteføljene. Det kan gi både meravkastning og større avvik fra globalindeksen, og enkelte selskaper kan finnes både i bransjefondene og globalfondet.
Portefølje 4 – Indeks og aktivt forvaltet Europa
Det vektede resultatet er 0,60 % hittil i år og 7,90 % siste 12 måneder, lavest av de seks i begge periodene. SpareBank 1 Norge Verdi har bidratt positivt, mens FIRST Global Focus og Holberg Norden har trukket ned.
Porteføljen er fortsatt en ren aksjefondsportefølje. Den høye Europa-andelen gjør den ikke i seg selv defensiv, og FIRST Global Focus tilfører også global eksponering til tross for porteføljens navn.
Portefølje 5 – Indeks, aktivt forvaltet og rentefond
Det vektede resultatet er 8,65 % hittil i år, høyest av de seks, og 13,96 % siste 12 måneder. Teknologi og fremvoksende markeder har bidratt mye til resultatet.
Porteføljen har samtidig 20 % i høyrentefond. At den topper hittil i år viser at kortsiktig avkastning bestemmes av hele sammensetningen, ikke av aksjeandelen alene. Tabellen dokumenterer imidlertid ikke hvor store svingninger porteføljen har hatt.
Portefølje 6 – Indeks, aktivt forvaltet og rentefond
Det vektede resultatet er 7,25 % hittil i år og 11,52 % siste 12 måneder. Porteføljen har lavest aksjefondsandel med 60 %, men 20 % ligger i høyrentefond og 20 % i kredittfond.
En lavere aksjeandel betyr ikke automatisk lav risiko. Kredittrisikoen i rentefondene og den betydelige teknologiandelen må også tas med når sammensetningen vurderes.
Ingen portefølje passer alle. Eksemplene viser hvordan valg av regioner, sektorer og rentefond endrer både eksponeringen og resultatet. Antall fond er mindre viktig enn hva fondene faktisk tilfører, og hvor mye de overlapper.
For en langsiktig portefølje er også kostnader, risiko og hvordan sammensetningen kan fungere gjennom ulike markedsperioder viktige vurderinger.
De seks porteføljene kan gi seks enkle lærdommer:
- P1: To fond kan være nok til svært bred geografisk eksponering.
- P2: Flere fond betyr ikke nødvendigvis mer diversifisering.
- P3: Sektorvalg skaper større avvik fra globalindeksen.
- P4: Regional vekting endrer eksponeringen, ikke nødvendigvis risikoen i ønsket retning.
- P5: Aksjeandel alene forklarer ikke kortsiktig avkastning.
- P6: Aksjeandel alene beskriver heller ikke hele risikoen.
🧩 Trender og lærdommer – 3. kvartal 2026
Oversiktene viser hvor forskjellig fondsavkastning kan se ut avhengig av marked, fondstype og måleperiode. Tremånedersdataene gir i tillegg en nyttig påminnelse om hvor raskt lederbildet kan endre seg.
Kvartalets viktigste påminnelse: Ledelsen kan skifte raskt. Alle de 20 Norgefondene i utvalget steg i tredje kvartal, mens vanlige globale indeksfond lå nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder falt rundt 3 %. Også innenfor samme sektor var forskjellene store: DNB Teknologi steg 11,43 %, mens DNB Disruptive Opportunities falt 5,98 %. Et sterkt eller svakt kvartal sier derfor lite alene om hva som blir den beste langsiktige investeringen.
- Norge og fremvoksende markeder ligger foran global indeks hittil i år.
KLP AksjeNorge Indeks har gitt 23,93 %, og Storebrand Indeks – Nye Markeder 16,51 %, mot DNB Global Indeks med 5,93 %. Det viser verdien av å forstå hvilke markeder du eier. Det betyr ikke at neste periodes vinnere blir de samme. - Valutavalget har gitt store utslag.
KLPs valutasikrede globale indeksfond ligger 7,28 prosentpoeng foran den usikrede varianten hittil i år. Også de valutasikrede flerfaktorfondene ligger foran sine usikrede varianter. Valutarisiko bør være et bevisst, langsiktig valg, fremfor noe du justerer etter hvert kvartals resultatliste. Langtidstallene gir et annet bilde enn siste års resultatliste.
I globaloversikten ligger bare Alfred Berg Gambak Global og PLUSS Utland Aksje foran DNB Global Indeks over ti år. I Norgeoversikten har derimot 10 av 17 fond med tilstrekkelig historikk slått indeksfondet over ti år. Fondene har ulike mandater, så dette er ikke en generell konklusjon om aktiv mot passiv forvaltning, men noe som er verdt å merke seg.- Flere fond betyr ikke nødvendigvis bedre spredning.
Teknologifondene har vært blant årets sterke fond, men mange av de samme selskapene kan allerede inngå i et globalt indeksfond. Tilleggsfond kan derfor øke eksponeringen mot bestemte sektorer eller regioner mer enn antallet fond alene antyder. Se på hva fondene faktisk tilfører porteføljen. - Måleperioden betyr mye.
DNB Health Care har gitt 17,79 % siste 12 måneder, men −1,16 % hittil i år. Norden viser et lignende poeng fra en annen vinkel: Regionen har vært svak hittil i år, samtidig som flere fond har positiv tolvmånedersavkastning. «Siste 12 måneder» og «hittil i år» må derfor ikke brukes som om de beskriver samme periode. Avkastningen forteller ikke hele historien om en portefølje.
Portefølje 5 har høyest beregnet resultat hittil i år, mens portefølje 3 ligger øverst siste 12 måneder. Rangeringen avhenger altså av perioden. Langtidstallene er dessuten vektede sammenligningstall, ikke beregnet historisk porteføljeavkastning. Avkastningstallene viser heller ikke hvor store svingninger eller midlertidige tap en investor ville ha opplevd underveis.Hovedlærdommen: Ikke la én resultatkolonne avgjøre hvordan et fond eller en portefølje vurderes. Tidshorisont, eksponering, kostnader, risiko og en relevant sammenligning er minst like viktige.
✅ Oppsummering og enkle tommelfingerregler
Tredje kvartal viser igjen hvor raskt resultatbildet kan skifte. Norgefondene har hatt et sterkt kvartal, mens fremvoksende markeder har tatt en pause etter tidligere oppgang. Samtidig har forskjellene vært store både mellom og innenfor fondskategoriene.
For en langsiktig sparer er hovedlærdommen enkel: Ikke la den siste resultatlisten styre fondsvalgene. Tidshorisont, kostnader, risiko og hva fondene faktisk investerer i, er viktigere enn hvem som ligger øverst akkurat nå.
Noen enkle tommelfingerregler å ta med seg:
- Start bredt. Et rimelig globalt indeksfond kan være et enkelt utgangspunkt. Sjekk hvilken indeks fondet følger, og om fremvoksende markeder er inkludert.
- Sammenlign like ting. Bruk samme periode og relevant referanse. Hittil i år, siste 12 måneder og siste kvartal forteller forskjellige historier.
- Se bak resultatlisten. Legg større vekt på lange perioder, kostnader og fondets mandat enn på siste års plassering.
- Vit hva tilleggene tilfører. Region-, faktor- og bransjefond endrer eksponeringen og kan samtidig overlappe fond du allerede eier.
- Tell eksponeringer, ikke fond. Flere fond betyr ikke nødvendigvis bedre spredning.
- Skill mellom ulike rentefond. Likviditets-, obligasjons- og høyrentefond har forskjellige mandater og risikoegenskaper.
- Tenk portefølje, ikke vinnere. En god sammensetning handler om hvordan delene fungerer sammen over tid, ikke om å eie fondene som nylig har gitt høyest avkastning.
🔚 Avslutning
Hittil i 2026 har norske aksjer, fremvoksende markeder og flere teknologifond levert godt. Samtidig viser forskjellene mellom fond, markeder og måleperioder hvor raskt ledertrøyen kan skifte eier.
Det viktigste er ikke å finne neste kvartals vinner, men å forstå hva du eier, hvorfor du eier det, og hvilken rolle det har i porteføljen. Kostnader, risiko og tidshorisont betyr mer enn plasseringen på den siste resultatlisten.
Vi følger de samme fondene og porteføljene videre i fjerde kvartal. Historikken for de seks porteføljene finner du i tidligere kvartalsrapporter på bloggen.
📌 Mine enkle råd for langsiktig fondssparing
- 🧭 Lag en plan – og skriv den ned.
- 💰 Spar regelmessig og automatiser sparingen.
- 🌍 Spre investeringene.
- ⏳ Gi investeringene tid.
- 🛡️ Bestem på forhånd hvor mye risiko du skal ta.
- 🧘 Ikke la kortsiktig markedsstøy styre langsiktige beslutninger.
Lykke til! 😊
Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse: På denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten å gi råd. Du må selv ta ansvar for dine valg når det gjelder investeringer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Datamaterialet bak denne artikkelen er ikke komplett og bør kvalitetssikres mot originalkildene før det siteres videre. Det kan forekomme feil i artiklene – jeg setter stor pris på tilbakemeldinger dersom du oppdager noe!
Kommentarer
Legg inn en kommentar