Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond med beslektede navn kan altså utvikle seg svært forskjellig.
Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det er en nyttig påminnelse: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene.
Samtidig er det stor forskjell på å vinne det siste året og å levere godt gjennom en lang spareperiode. Noen fond topper årets liste, men ligger bak et enkelt indeksfond over fem eller ti år. Andre har svakere kortsiktige tall, men en mer overbevisende langsiktig historikk. Det er nettopp denne forskjellen vi skal se nærmere på.
I denne rapporten ser vi nærmere på avkastningen i over 130 fond fordelt på 11 kategorier, og bruker tall fra tredje kvartal til å trekke frem viktige trender og innsikter – alt for å gi et bedre grunnlag for beslutninger som fondsinvestor.
Lesetid: ca. 10–15 minutter – Avkastningsdata er hentet fra Morningstar pr 30.09.26.
Artikkelen er skrevet med støtte fra ChatGPT (PRO-versjon). Analysene som presenteres er i stor grad gjort med kunstig intelligens. Artikkel-bildene er generert av CoPilot (full versjon) og Gemini (fri versjon). Claude (fri versjon) er som alltid også konsultert.
📋 Innhold i rapporten
- Markedsindeksene i 3. kvartal 2026
- Om fondsoversiktene
- Fondsoversikter: globale fond, indeksfond, faktorfond, bransjefond, Europafond, fremvoksende markeder, Nordenfond, Norgefond, kombinasjonsfond, høyrentefond, obligasjons- og likviditetsfond
- Seks fondsporteføljer
- Trender og lærdommer dette kvartalet
- Oppsummering og enkle tommelfingerregler
📈 Markedsindeksene i 3. kvartal 2026
🏦 MSCI World Index – Inkluderer kun utviklede markeder (f.eks. USA, Europa, Japan)
🚀 MSCI Emerging Markets Index – Inkluderer kun fremvoksende markeder (f.eks. Kina, Brasil)
🧺 Om fondsoversiktene
Utvalget består av over 130 fond fordelt på 11 kategorier: globale fond, globale indeksfond, faktorfond, globale bransjefond, Europafond, fremvoksende markeder, Nordenfond, Norgefond, kombinasjonsfond, høyrentefond og obligasjons- og likviditetsfond. Dette er i stor grad fondene flest nordmenn faktisk har i porteføljene sine.
Kriterier for utvalg:
- Tilgjengelig på bredere plattformer (DNB, Sbanken, Nordnet, Kron m.fl.)
- Minimum 5 års historikk, med unntak for globale indeksfond
- Basert på markedsstatistikk fra Verdipapirfondenes forening (VFF) for 2025
Slik leser du tabellene:
- Aktuelt indeksfond for regionen er alltid inkludert som referanse
- Alle avkastningsdata er lastet ned fra Morningstar per 30.09.26
- Tabellene er hentet ned til Excel – klikk for større versjon
- Fondene er sortert på avkastning siste 12 måneder, MEN
- For langsiktige investorer er 5–10 år viktigst!
🔍 Fondsoversikter
🌍 Globale fond
De globale fondene viser stor spredning. Eika Global topper siste tolv måneder med 29,82 %, foran SpareBank 1 Verden Verdi med 28,59 % og SKAGEN Vekst med 25,32 %. DNB Global Indeks, som referanse i oversikten, har levert 11,11 %. De beste aktive fondene har altså gitt betydelig meravkastning det siste året.
Alfred Berg Gambak Global skiller seg særlig ut over tre og fem år, med 25,87 % og 18,68 % årlig avkastning. PLUSS Utland Aksje har levert 16,19 % årlig over fem år og 15,58 % over ti år. Begge ligger foran DNB Global Indeks i disse periodene.
En høy plassering siste år betyr ikke automatisk det beste resultatet for en langsiktig sparer. Eika Global topper ettårslisten, men har gitt 12,41 % årlig over ti år, mot 14,55 % for DNB Global Indeks.
Hva betyr forskjellen i kroner? Med de oppgitte avkastningstallene ville 100 000 kroner satt inn for ti år siden ha vokst til omtrent 322 000 kroner i Eika Global og 389 000 kroner i DNB Global Indeks. Forskjellen er rundt 67 000 kroner, uten nye innskudd og før skatt og eventuelle plattformgebyrer.
Det viser hvorfor noen få prosentpoeng i årlig avkastning betyr mye over tid. Beregningen illustrerer historikken og er ingen prognose. SKAGEN Vekst ligger også bak referansen over fem og ti år, til tross for et sterkt siste år.
I den svake enden finner vi Pareto Global med −8,00 %, FIRST Global Focus med −5,56 % og Holberg Global med −4,22 % siste år. SKAGEN Global ligger omtrent flatt med −0,15 %, og har levert 4,96 % årlig over fem år. ODIN Global har gitt 3,89 % siste år og 4,69 % årlig over fem år, klart bak indeksreferansen.
Konklusjon: Aktiv forvaltning har gitt gode resultater i deler av utvalget, men forskjellene er store. Vurder både meravkastningen, kostnadene og hvor lenge resultatene har vart. En topplassering siste år er ikke nok alene.
📊 Globale indeksfond
De vanlige globale indeksfondene ligger tett samlet. DNB Global Indeks, KLP AksjeGlobal Indeks, Kron Indeks Global, Nordnet Global Indeks og Storebrand Global Indeks har gitt omtrent 5,8–6,0 % hittil i år og 11,0–11,1 % siste år. Små forskjeller i disse tallene bør ikke overskygge kostnader og hvilken indeks fondet faktisk følger.
KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret skiller seg ut med 13,17 % hittil i år og 17,72 % siste år. Det er betydelig høyere enn den usikrede varianten. Fondet med valutasikring har gitt høyere avkastning i periodene vi sammenligner her. Valutasikring skal redusere virkningen av at utenlandske valutaer stiger eller faller mot norske kroner. Men vi kan ikke si at hele forskjellen skyldes valutasikringen. Vi sammenligner også fondsvarianter som kan ha ulike gebyrer, og dette påvirker avkastningen.
Fond som inkluderer fremvoksende markeder, ligger litt foran standardfondene. KLP AksjeVerden Indeks har gitt 12,59 % siste år, og Storebrand Indeks – Alle Markeder 12,34 %. Dette passer med at fremvoksende markeder har levert bedre enn de vanlige globale indeksfondene i eksportene.
KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks har gitt 11,82 % siste år, men 8,85 % årlig over fem år. Småselskaper har dermed ikke vært noen automatisk kilde til meravkastning i denne perioden. Nordnet Global Indeks 125 har levert 13,17 % siste år, men må vurderes som et fond med høyere eksponering og risiko enn et vanlig indeksfond.
Konklusjon: Et bredt globalt indeksfond er fortsatt et enkelt utgangspunkt for langsiktig sparing. Velg bevisst mellom utviklede markeder og alle markeder, og la kostnader og ønsket eksponering veie tyngre enn små forskjeller siste år.
🔩 Faktorfond
Storebrand Global Multifaktor Valutasikret topper denne oversikten med 20,47 % hittil i år og 25,00 % siste år. KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor følger med 23,91 % siste år, mens Storebrand Global Value har levert 21,65 %.
Storebrand Global Multifactor uten valutasikring har gitt 18,25 % siste år. Forskjellen til den valutasikrede varianten er 6,75 prosentpoeng. Hos KLP har den valutasikrede globale flerfaktorvarianten gitt 18,04 %, mot 11,08 % uten sikring. Tallene viser at valutavalget kan gjøre en merkbar forskjell for en norsk sparer.
På lengre sikt er bildet mer sammensatt. Storebrand Global Value har gitt 14,46 % årlig over fem år, litt foran DNB Global Indeks med 13,79 %, men ligger bak over ti år. KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor har levert 13,91 % årlig over fem år, mot 10,59 % for KLPs indeksfond i fremvoksende markeder.
KLP AksjeGlobal Flerfaktor har gitt 13,75 % årlig over tre år og 12,90 % over fem år, begge under DNB Global Indeks. Faktorfondene har altså ikke levert meravkastning som én samlet gruppe.
Konklusjon: Faktorstrategier må vurderes hver for seg og mot en relevant referanse. En strategi som fungerer godt i ett marked eller én periode, kan henge etter i en annen.
🏭 Globale bransjefond
Teknologifondene ligger høyt i oversikten. Alfred Berg Teknologi har levert 26,75 % siste år, DNB Disruptive Opportunities 24,13 %, og DNB Teknologi 23,11 %. Hittil i år leder Disruptive Opportunities med 22,91 %.
Disruptive Opportunities viser hvor viktig starttidspunktet er. Fondet har gitt 42,40 % årlig de siste tre årene, men 13,96 % årlig over fem år. Setter vi tallene sammen, tilsvarer det et samlet fall på omtrent 33 % i de to første årene av femårsperioden, før den sterke treårsoppgangen.
For en som satte inn 100 000 kroner for fem år siden, tilsvarer hele perioden omtrent 192 000 kroner, mot 191 000 kroner i DNB Global Indeks, før skatt og eventuelle plattformgebyrer. Det imponerende treårstallet må derfor ses sammen med det som skjedde før oppgangen.
DNB Teknologi har gitt 22,19 % årlig over fem år og 22,17 % over ti år, mens Alfred Berg Teknologi har gitt 17,82 % og 22,55 %.
Helsefondene viser et annet mønster. DNB Health Care og Fondsfinans Global Helse har gitt henholdsvis 17,79 % og 17,48 % siste år. Hittil i år er tallene derimot −1,16 % og 3,75 %. Et godt siste tolvmånedersresultat er dermed ikke det samme som et godt kalenderår.
Storebrand Renewable Energy har levert 15,08 % siste år, men fortsatt −1,92 % årlig over fem år. ODIN Eiendom ligger nederst med −22,19 % siste år og −10,96 % årlig over fem år. SKAGEN m2 har også negativ femårsavkastning.
Konklusjon: Bransjefond kan gi store utslag i begge retninger. Vurder dem som et begrenset tillegg til en bred portefølje, og husk at du allerede kan eie mange av de samme selskapene gjennom globalfondet ditt.
🏛️ Europafond
SpareBank 1 Utbytte topper oversikten med 23,82 % siste år og 16,37 % hittil i år. SKAGEN Focus følger med 20,43 % siste år og 15,65 % hittil i år. Referansen KLP AksjeEuropa Indeks har gitt 9,48 % siste år og 1,07 % hittil i år.
På fem års sikt har SpareBank 1 Utbytte gitt 15,74 % årlig, mot indeksreferansens 11,67 %. SKAGEN Focus har derimot gitt 7,88 %, og ligger dermed bak denne referansen over fem år selv om siste år har vært sterkt.
Nordea European Sustainable Stars har gitt 12,11 % siste år og 10,21 % årlig over fem år. Sissener Canopus har levert 10,40 % og 9,22 % i de samme periodene.
Fondene i utvalget må ikke behandles som fem like, rene Europafond, selv om overskriften kan tyde på det. Mandat, geografisk eksponering og bruk av sikring kan variere. KLP AksjeEuropa Indeks er en regional sammenligning, ikke nødvendigvis riktig målestokk for hvert fond.
Konklusjon: Flere fond har slått Europa-referansen siste år, men langtidstallene og investeringsmandatene gir et mer nyansert bilde. Det er for tidlig å trekke en generell konklusjon om aktiv forvaltning i Europa ut fra dette utvalget.
🌏 Fremvoksende markeder
Fremvoksende markeder har gitt sterk avkastning i de oppgitte periodene. Nordea Emerging Market Equities topper siste år med 42,27 %, foran DNB Asian Mid Cap med 34,31 % og SKAGEN Kon-Tiki med 28,53 %. Hittil i år leder DNB Asian Mid Cap med 27,65 %, tett fulgt av Nordea med 26,73 %.
De brede indeksfondene ligger samlet rundt 24,7–25,0 % siste år og 16,4–16,5 % hittil i år. Det er vesentlig høyere enn vanlige globale indeksfond i oversikten. Nordea Emerging Market Equities har også et sterkt treårstall på 26,22 % årlig og et femårstall på 14,50 %.
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor har gitt 23,91 % siste år, litt under KLPs indeksfond, men ligger foran over fem år med 13,91 % mot 10,59 %. SKAGEN Kon-Tiki viser motsatt hvor viktig måleperioden er: sterke 28,53 % siste år, men 5,68 % årlig over fem år.
Holberg Vekstmarkeder ligger klart nederst med −2,02 % siste år og 1,50 % årlig over fem år. DNB Asian Mid Cap er dessuten et mer avgrenset fond enn et bredt fond for fremvoksende markeder, og bør vurderes med det i bakhodet.
Konklusjon: Fremvoksende markeder har bidratt positivt til porteføljer med slik eksponering. Velg en andel som passer planen din, fremfor å øke kraftig fordi de siste tallene ser gode ut.
🌲 Nordenfond
Norden er en kategori med store forskjeller. DNB Norden topper siste år med 10,47 %, tett foran DNB Norden Indeks med 10,39 %. KLP AksjeNorden Indeks har gitt 6,85 %. Selv mellom indeksfondene er forskjellen betydelig, og vi bør derfor se nærmere på indeks og eksponering før vi sammenligner aktive fond med «Norden-indeksen».
Hittil i år ligger mange fond i minus. DNB Nordic Small Cap har derimot gitt 5,34 %, og Alfred Berg Gambak Nordic 2,58 %. DNB Norden Indeks ligger omtrent flatt med 0,06 %, mens KLP AksjeNorden Indeks er ned 0,98 %.
Over fem år har Alfred Berg Gambak Nordic gitt 10,06 % årlig og Fondsfinans Norden Utbytte 8,49 %, mot KLP-referansens 6,26 %. DNB Nordic Small Cap har et sterkt treårstall på 15,12 %, men et svakere femårstall på 4,61 %.
ODIN Small Cap og FIRST Veritas ligger nederst siste år med −12,65 % og −14,33 %. ODIN Small Cap har også negativ annualisert femårsavkastning. Det svake resultatet for dette fondet betyr likevel ikke at alle nordiske småselskapsfond har utviklet seg likt.
Konklusjon: Norden gir et godt eksempel på hvorfor både referanseindeks, fondstype og tidshorisont må være med i vurderingen. Kategorien har ikke én felles historie.
🛢️ Norgefond
Norgefondene står sterkt i oversikten ved utgangen av tredje kvartal. KLP AksjeNorge Indeks har gitt 23,93 % hittil i år, høyest i utvalget. Storebrand Verdi følger med 22,38 %, mens KLP AksjeNorge Aktiv har levert 19,10 %.
Siste tolv måneder er det nesten dødt løp mellom Storebrand Verdi med 25,76 % og KLP AksjeNorge Indeks med 25,72 %. Nordea Norge Verdi følger med 25,48 %. Indeksfondet ligger dermed helt i toppen også i Norge; aktiv forvaltning har ikke vært en forutsetning for god avkastning i disse periodene.
Over lengre tid har flere aktive fond likevel levert mer enn indeksreferansen. Nordea Norge Verdi har gitt 23,17 % årlig over tre år. SpareBank 1 Norge Verdi har gitt 17,98 % årlig over fem år, og Fondsfinans Utbytte 16,75 %, mot indeksfondets 12,53 %.
Eika Egenkapitalbevis har særlig sterke langtidstall: 25,79 % årlig over tre år, 18,53 % over fem år og 18,24 % over ti år. Dette er imidlertid en særskilt eksponering, og fondet bør ikke sidestilles med et bredt Norgefond uten å vurdere konsentrasjonen innenfor finans.
Arctic Norwegian Value Creation ligger nederst siste år med 9,72 %. Delphi Norge har gitt 6,24 % årlig over fem år, klart under indeksreferansen, selv om årets avkastning er positiv.
Konklusjon: Norge har gitt god avkastning, og både indeksfond og flere aktive fond har levert. Men høy avkastning hjemme er ingen grunn til å glemme global spredning.
⚖️ Kombinasjonsfond
DNB Aktiv 80 leder med 13,47 % siste år og 7,80 % hittil i år. Storebrand Fremtid 80 og KLP Lang Horisont følger med 10,81 % og 10,51 % siste år. Fondsfinans Aktiv 60/40 ligger tett bak med 10,34 %.
Fondene med lavere aksjeandel viser lavere avkastning i disse periodene. DNB Aktiv 50 har gitt 8,95 % siste år, Storebrand Fremtid 50 8,27 %, og DNB Spare 30 5,43 %.
Over fem år har DNB Aktiv 80 og Storebrand Fremtid 80 gitt omtrent 10 % årlig, mens de to 50-fondene har gitt rundt 6,9–7,5 %. Dette er i tråd med at en høyere aksjeandel kan gi høyere avkastning over tid, men også større tap når aksjemarkedene faller.
Konklusjon: Kombinasjonsfond kan gjøre det enkelt å holde en valgt fordeling mellom aksjer og renter. Velg aksjeandel ut fra tidshorisont og hvor store fall du tåler, og vurder kostnaden opp mot å sette sammen fondene selv.
💰 Høyrentefond
Fondsfinans High Yield topper siste år med 8,71 % og hittil i år med 7,09 %. Holberg Kreditt følger med 8,14 % siste år og 6,33 % hittil i år. Storebrand Nordic High Yield har gitt 6,98 % siste år.
Heimdal Høyrente har levert 6,44 % siste år, men leder over tre og fem år med 11,49 % og 10,65 % årlig. Fondsfinans High Yield har gitt 10,18 % årlig over fem år. Handelsbanken Høyrente ligger nederst siste år med 5,51 %, og har gitt 5,32 % årlig over fem år.
Tallene viser en positiv avkastningshistorikk i de oppgitte periodene, men sier ikke hvor store svingninger eller midlertidige tap investorene har opplevd. Høyrentefond tar kredittrisiko og kan falle når markedet blir urolig.
Konklusjon: Høyrentefond kan være et supplement i en sammensatt portefølje. De må vurderes som investeringer med risiko, og kan ikke erstatte en kontantbuffer uten videre.
💴 Obligasjons- og likviditetsfond
Landkreditt Høyrente og Storebrand Kreditt ligger øverst siste år med 5,99 % og 5,83 %. DNB Likviditet har gitt 4,83 %, og KLP Likviditet 4,58 %. Hittil i år har de to likviditetsfondene gitt 3,50 % og 3,34 %.
Obligasjonsfondene viser at rentefond ikke er én ensartet gruppe. DNB Obligasjon har gitt 1,87 % siste år, Handelsbanken Obligasjon −0,02 %, og KLP Obligasjon Global −1,10 %. Sistnevnte har også negativ annualisert avkastning over fem år, med −0,73 %.
ODIN Kreditt har gitt 8,31 % årlig over tre år, men 3,40 % siste år. Storebrand Kreditt har gitt 7,37 % årlig over tre år og 5,71 % over fem år. Forskjellene kan ikke vurderes ut fra avkastning alene; løpetid, kredittrisiko og mandat er også sentrale.
Konklusjon: Likviditets- og obligasjonsfond kan brukes til ulike formål. Penger som skal brukes snart, krever en annen risikovurdering enn langsiktig kapital. Velg fond etter behovet, fremfor å velge hele kategorien etter hvem som har gitt mest siste år.
🗂️ Seks fondsporteføljer
De seks porteføljene er praktiske illustrasjoner på ulike måter å sette sammen fond, fra rene indeksporteføljer til kombinasjoner av aktive fond og rentefond. Vi følger de samme sammensetningene som i rapportserien.
Slik leser du tallene: En portefølje er en samling fond. Når vi regner ut avkastningen, teller fondene etter hvor stor del av pengene de har. Et fond som inneholder halvparten av pengene, teller derfor mer enn et fond som inneholder en tidel.
Tallene for hittil i år og siste år viser hva resultatet ville vært dersom pengene var fordelt som vist ved starten av hver periode. Vi forutsetter at du ikke satte inn penger, tok ut penger eller flyttet penger mellom fondene underveis. Alle fondene må være målt til samme dato og i samme valuta.
For tre, fem og ti år viser tallene et gjennomsnitt av fondenes årlige avkastning, der de største andelene teller mest. Dette er nyttige sammenligningstall, men de viser ikke nøyaktig hva hele porteføljen ville gitt. For å beregne det må vi følge fondenes utvikling gjennom perioden og bestemme når pengene eventuelt skal fordeles på nytt.
*Vektede gjennomsnitt av fondenes annualiserte avkastning, ikke beregnet historisk porteføljeavkastning.
Portefølje 1 – Indeks Globalt
Det vektede resultatet er 7,52 % hittil i år og 13,19 % siste år. Fremvoksende markeder løfter avkastningen sammenlignet med DNB Global Indeks alene. En enkel kombinasjon av to brede indeksfond gir dermed eksponering mot både utviklede og fremvoksende markeder.
Portefølje 2 – Indeks Globalt, med Europa og Norden
60 % DNB Global Indeks, 15 % DNB Europa Indeks, 15 % Storebrand Indeks – Nye Markeder og 10 % KLP AksjeNorden Indeks.
Det vektede resultatet er 6,10 % hittil i år og 12,56 % siste år. Europa og Norden har gitt lavere avkastning enn DNB Global Indeks i disse periodene, og porteføljen ligger derfor bak portefølje 1. Flere fond innebærer her først og fremst en annen regional vekting, siden Europa og Norden allerede inngår i globalfondet.
Portefølje 3 – Indeks og aktivt forvaltet Globalt
40 % DNB Global Indeks, 20 % DNB Teknologi og 10 % hver i DNB Finans, Holberg Norden, Storebrand Indeks – Nye Markeder og Fondsfinans Global Helse.
Det vektede resultatet er 7,20 % hittil i år og 14,44 % siste år, høyest av de seks siste år. Teknologi, fremvoksende markeder og helse har levert mer enn globalindeksfondet siste år, mens Holberg Norden trekker ned. Bransjefondene gir tydeligere sektorvalg, og muligheten for overlapp med globalfondet må tas med i vurderingen.
Teknologifondets sterke historikk veier opp for svakere femårstall i flere av de andre tilleggene og er utvilsomt en driver for avkastningen. Flere fond har altså ikke automatisk gitt et bedre langsiktig sammenligningstall. Tilleggene bør også ha en tydelig rolle i fordelingen mellom markeder og bransjer.
Portefølje 4 – Indeks og aktivt forvaltet Europa
60 % DNB Europa Indeks og 10 % hver i FIRST Global Focus, SpareBank 1 Norge Verdi, DNB Telecom og Holberg Norden.
Det vektede resultatet er 0,60 % hittil i år og 7,90 % siste år, lavest av de seks i begge periodene. SpareBank 1 Norge Verdi bidrar positivt, mens FIRST Global Focus og Holberg Norden trekker ned årets resultat. Porteføljen er fortsatt en ren aksjefondsportefølje; Europa-vekting gjør den ikke automatisk defensiv. Navnet er videreført, men FIRST Global Focus gir også global eksponering.
Portefølje 5 – Indeks, aktivt forvaltet og rentefond
50 % DNB Global Indeks, 20 % DNB Teknologi, 10 % Storebrand Indeks – Nye Markeder og 20 % Heimdal Høyrente.
Det vektede resultatet er 8,65 % hittil i år, høyest av de seks, og 13,96 % siste år. Teknologi og fremvoksende markeder bidrar mye. At en portefølje med 20 % rentefond topper årets liste, viser at resultatet bestemmes av hele sammensetningen, ikke bare aksjeandelen. Regnearket inneholder ikke data som dokumenterer hvor mye risikoen er redusert.
Portefølje 6 – Indeks, aktivt forvaltet og rentefond
40 % DNB Global Indeks og 20 % hver i DNB Teknologi, Heimdal Høyrente og Storebrand Kreditt.
Det vektede resultatet er 7,25 % hittil i år og 11,52 % siste år. Porteføljen har lavest aksjefondsandel, med 60 %, men kredittrisikoen i rentefondene og den store teknologiandelen må også vurderes. Den lavere aksjeandelen er ikke i seg selv dokumentasjon på størrelsen på svingningene.
Ingen portefølje passer alle. Bruk eksemplene til å forstå hvordan valg av regioner, sektorer og renter påvirker sammensetningen. For langsiktige investorer bør vurderingen også omfatte kostnader, overlapp og hvordan porteføljen kan fungere gjennom et kraftig børsfall.
🧩 Trender og lærdommer – 3. kvartal 2026
Oversiktene ved utgangen av tredje kvartal viser flere tydelige mønstre. Hovedvekten ligger på hittil i år og de lange periodene, men supplerer vi med data fra de siste 3 måneder gir det noen nyttige påminnelser om hvor raskt resultatbildet kan skifte.
Kvartalets viktigste påminnelse: Ledelsen kan skifte raskt. Alle de tjue Norgefondene i utvalget har positiv tremånedersavkastning, fra 2,95 % til 11,54 %. Vanlige globale indeksfond har ligget nær null, mens brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt omtrent 3 %, til tross for et sterkt år så langt. DNB Teknologi har steget 11,43 %, mens DNB Disruptive Opportunities har falt 5,98 % og Storebrand Renewable Energy 11,82 %. Dette er ikke et signal om å jage kvartalets vinnere. Det er en påminnelse om hvorfor en langsiktig plan må tåle at ulike deler av porteføljen trekker i forskjellige retninger.
- Norge og fremvoksende markeder ligger foran global indeks hittil i år. KLP AksjeNorge Indeks har gitt 23,93 %, og Storebrand Indeks – Nye Markeder 16,51 %, mot DNB Global Indeks med 5,93 %. Det viser verdien av å forstå hvilke markeder du eier. Det betyr ikke at neste periodes vinnere blir de samme.
- Valutavalget gir tydelige utslag. KLPs valutasikrede globale indeksfond ligger 7,28 prosentpoeng foran den usikrede varianten hittil i år. Også de valutasikrede flerfaktorfondene ligger foran sine usikrede varianter. Valutarisiko bør være et bevisst, langsiktig valg, fremfor noe du justerer etter hvert kvartals resultatliste.
Langtidstallene gir et annet bilde enn siste års resultatliste. Hvor mange av fondene i oversikten har egentlig gitt mer enn indeksfondet vi sammenligner med?
I globaloversikten ligger bare Alfred Berg Gambak Global og PLUSS Utland Aksje foran DNB Global Indeks over ti år. I Norgeoversikten har langt flere fond slått indeksreferansen over de lange periodene, selv om indeksfondet ligger nesten øverst siste år.
Dette gjelder utvalget i denne rapporten, og fondene har forskjellige investeringsmandater. Tallene er derfor ingen generell fasit om aktiv forvaltning. Færre fond inngår i tiårssammenligningen fordi noen mangler så lang historikk.
- Teknologi er sterkt representert blant vinnerne, men sektorvalget betyr noe. Teknologifondene har gitt over 23 % siste år. Eiendomsfondene viser et helt annet bilde. Fond med forskjellige navn kan investere i de samme bransjene og selskapene. Har du for eksempel både et globalt indeksfond og et teknologifond, kan teknologi få større plass i sparingen din enn du tror. Se derfor på hva fondene eier, ikke bare hvor mange fond du har.
- Siste år og hittil i år kan fortelle ulike historier. DNB Health Care har gitt 17,79 % siste år, men −1,16 % hittil i år. Når vi snakker om avkastning, må vi alltid si hvilken periode tallet gjelder. «Siste år» betyr de siste tolv månedene. Ved hver ny kvartalsrapport faller tre gamle måneder ut av beregningen, og tre nye kommer inn. Derfor kan avkastningen siste år bli lavere selv om fondet har steget i det siste kvartalet – de nye månedene kan ha gitt mindre oppgang enn månedene som falt ut.
Et porteføljetall forteller ikke hele historien. Portefølje 5 har det høyeste beregnede resultatet hittil i år, mens portefølje 3 ligger øverst siste tolv måneder. Hvilken som kommer best ut, avhenger altså av perioden vi ser på.
Tallene for tre, fem og ti år er gjennomsnitt av fondenes årlige avkastning, der fond med en større andel av pengene teller mer. De er nyttige for å sammenligne sammensetningene, men viser ikke nøyaktig hva en investor ville ha tjent. Da måtte vi også ha fulgt utviklingen underveis og bestemt om og når pengene skulle fordeles på nytt mellom fondene.
Avkastningen alene forteller heller ikke hvor risikabel sparingen har vært. To porteføljer kan ende med samme avkastning, selv om den ene har hatt langt større fall underveis. For å vurdere risiko må vi derfor også undersøke hvor mye verdien har svingt, og hvor store tap en investor måtte tåle på veien.
✅ Oppsummering og enkle tommelfingerregler
Rapporten ved utgangen av tredje kvartal viser at ingen enkelt liste gir hele svaret. Norge har hatt et sterkt kvartal, mens fremvoksende markeder har tatt en pause etter tidligere oppgang. Og innenfor bransjefond har avstanden mellom vinnerne og taperne vært stor. For en langsiktig sparer er dette først og fremst en påminnelse om verdien av spredning og tålmodighet.
Regionen, sektoren, valutavalget og måleperioden kan endre konklusjonen betydelig. En gjennomtenkt sammensetning er derfor mer nyttig enn å stadig bytte til fondet som nettopp har klatret til toppen.
Noen enkle tommelfingerregler å ta med seg:
- Start bredt. Et rimelig globalt indeksfond kan være kjernen. Undersøk om det inkluderer fremvoksende markeder.
- Sammenlign like ting. Bruk samme periode, valuta og relevant referanse. Hittil i år, siste år og tredje kvartal er tre forskjellige perioder.
- Se bak resultatlisten. Vurder fem–ti år, kostnader og mandat før du endrer et langsiktig fondsvalg.
- La tilleggene ha en tydelig rolle. Norge, fremvoksende markeder, faktorer og bransjer bør ha en begrunnelse og en planlagt andel.
- Tell eksponeringer, ikke bare fond. Flere fond kan eie de samme selskapene og øke konsentrasjonen.
- Velg renter etter behovet. Likviditetsfond, obligasjonsfond og høyrentefond har ulike risikoegenskaper.
- Hold deg til planen. Bruk gjennomgangen til å kontrollere fordelingen, og rebalanser etter en regel du har bestemt på forhånd.
🔚 Avslutning
Hittil i 2026 har norske aksjer, fremvoksende markeder og flere teknologifond levert godt. Samtidig minner forskjellene mellom fondene oss om at en god sparestrategi må tåle at ledertrøyen skifter eier.
Det viktigste er ikke å finne neste kvartals vinner. Det er å eie en portefølje du forstår, med kostnader og risiko du kan leve med, og gi sparingen tid til å virke. Vi følger de samme fondene og porteføljene videre inn i fjerde kvartal.
📌 Mine enkle råd for langsiktig fondssparing
- 🧭 Lag en plan – og skriv den ned.
- 💰 Spar regelmessig og automatiser sparingen.
- 🌍 Spre investeringene.
- ⏳ Gi investeringene tid.
- 🛡️ Bestem på forhånd hvor mye risiko du skal ta.
- 🧘 Ikke la kortsiktig markedsstøy styre langsiktige beslutninger.
Lykke til! 😊
Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse: På denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten å gi råd. Du må selv ta ansvar for dine valg når det gjelder investeringer. Det kan forekomme feil i artiklene – jeg setter stor pris på tilbakemeldinger dersom du oppdag
Kommentarer
Legg inn en kommentar